Thor H. Wraa - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:13:30Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:13
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Thor vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]], i [[Lundevallgrendi]] i Kviteseid. Etter at faren døydde, budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte, og ingen hadde ungar.		<onlyinclude>Thor vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]], i [[Lundevallgrendi]] i Kviteseid. Etter at faren døydde, budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte, og ingen hadde ungar.

	På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til [[Oslo]] for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.</onlyinclude><ref>Fortalt av [[Ingrid Bjørnson]] på nabogarden Espeland. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]]. </ref> <onlyinclude>På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg avvikla ~~omlag~~ då faren døydde i 1938.</onlyinclude>		På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til [[Oslo]] for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.</onlyinclude><ref>Fortalt av [[Ingrid Bjørnson]] på nabogarden Espeland. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]]. </ref> <onlyinclude>På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg avvikla om lag då faren døydde i 1938.</onlyinclude>

	Under krigen reiste tyskarane rundt på gardane for å beslaglegge hestar, men dette ville dei ikkje finne seg i på Gotuholt. Før tyskarane kom festa dei grima på ein slik måte at hesten blei oppjaga når ein drog i tømmane. Tyskarane kunne ikkje anna tru enn at hesten var ubrukeleg. Slik vart hesten verande på garden.<ref>Fortalt av Thor H. Wraa. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]].</ref>		Under krigen reiste tyskarane rundt på gardane for å beslaglegge hestar, men dette ville dei ikkje finne seg i på Gotuholt. Før tyskarane kom festa dei grima på ein slik måte at hesten blei oppjaga når ein drog i tømmane. Tyskarane kunne ikkje anna tru enn at hesten var ubrukeleg. Slik vart hesten verande på garden.<ref>Fortalt av Thor H. Wraa. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]].</ref>
Linje 21:		Linje 21:
	Attmed merkinga på flyfotoa skreiv Wraa lister over stadnamna som høyrde til dei forskjellige gards- og bruksnummer i kommunen. Han ynskte å kontakte kvar einaste eigar av jord og skog. Utan førarkort og med dårlege hofter reiste Wraa rundt i bygdene. Fyrst på sykkelen - sidan med dei lokale bussrutene og med privatbilistar når han fekk haik. Etter kvart fekk han lov til å sitje med registreringsarbeidet på kommunehuset i Kviteseid - "for det var ein stad som alle og ein kvar før eller seinar kom innom."<ref>Vest-Telemark Blad, 7. februar 1975.</ref>		Attmed merkinga på flyfotoa skreiv Wraa lister over stadnamna som høyrde til dei forskjellige gards- og bruksnummer i kommunen. Han ynskte å kontakte kvar einaste eigar av jord og skog. Utan førarkort og med dårlege hofter reiste Wraa rundt i bygdene. Fyrst på sykkelen - sidan med dei lokale bussrutene og med privatbilistar når han fekk haik. Etter kvart fekk han lov til å sitje med registreringsarbeidet på kommunehuset i Kviteseid - "for det var ein stad som alle og ein kvar før eller seinar kom innom."<ref>Vest-Telemark Blad, 7. februar 1975.</ref>

	Stadnamnlistene fylte seg snart opp. Attmed namna på gardane blei det registrert hustufter av ymse slag, kverner, badstoger, smier, vasskjelder, steindammar o.a. Då Wraa avslutta arbeidet ei gong på 1980-talet hadde han registrert ~~omlag~~ 10 000 stadnamn frå heile kommunen. Desse stod oppført på lister ordna etter gards- og bruksnummer med tilhøyrande avmerking på flyfoto. "Samfunnet skuldar deg fleire årsløner" uttala leiar av seksjon for namnegransking ved [[Universitetet i Oslo]], [[Bottolv Helleland]], då Thor Wraa vart heidra i 2003.<ref>Vest-Telemark Blad, 4. november 2003</ref>		Stadnamnlistene fylte seg snart opp. Attmed namna på gardane blei det registrert hustufter av ymse slag, kverner, badstoger, smier, vasskjelder, steindammar o.a. Då Wraa avslutta arbeidet ei gong på 1980-talet hadde han registrert om lag 10 000 stadnamn frå heile kommunen. Desse stod oppført på lister ordna etter gards- og bruksnummer med tilhøyrande avmerking på flyfoto. "Samfunnet skuldar deg fleire årsløner" uttala leiar av seksjon for namnegransking ved [[Universitetet i Oslo]], [[Bottolv Helleland]], då Thor Wraa vart heidra i 2003.<ref>Vest-Telemark Blad, 4. november 2003</ref>

	[[Kviteseid historielag]] samarbeider med [[Vest-Telemark Museum]] om å digitalisere materialet frå Thor Wraa sitt stadnamnregister. Resultatet vil etter kvart bli publisert i [[Språkrådet]] sitt digitale register over stadnamn i Noreg og kan studerast på denne [http://www.edd.uio.no/navneregistrering/aapen/hovedside.html?rGJvzMxQdHGrMYUxMSTW lenka].		[[Kviteseid historielag]] samarbeider med [[Vest-Telemark Museum]] om å digitalisere materialet frå Thor Wraa sitt stadnamnregister. Resultatet vil etter kvart bli publisert i [[Språkrådet]] sitt digitale register over stadnamn i Noreg og kan studerast på denne [http://www.edd.uio.no/navneregistrering/aapen/hovedside.html?rGJvzMxQdHGrMYUxMSTW lenka].

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2037676 av Kallrustad 4. januar 2024 08:50:38

2026-04-09T09:04:59Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2037676 av Kallrustad 4. januar 2024 08:50:38

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:04
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Thor vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]], i [[Lundevallgrendi]] i Kviteseid. Etter at faren døydde, budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte, og ingen hadde ungar.		<onlyinclude>Thor vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]], i [[Lundevallgrendi]] i Kviteseid. Etter at faren døydde, budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte, og ingen hadde ungar.

	På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til [[Oslo]] for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.</onlyinclude><ref>Fortalt av [[Ingrid Bjørnson]] på nabogarden Espeland. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]]. </ref> <onlyinclude>På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg ~~avviklaom lagdå~~ faren døydde i 1938.</onlyinclude>		På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til [[Oslo]] for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.</onlyinclude><ref>Fortalt av [[Ingrid Bjørnson]] på nabogarden Espeland. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]]. </ref> <onlyinclude>På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg avvikla omlag då faren døydde i 1938.</onlyinclude>

	Under krigen reiste tyskarane rundt på gardane for å beslaglegge hestar, men dette ville dei ikkje finne seg i på Gotuholt. Før tyskarane kom festa dei grima på ein slik måte at hesten blei oppjaga når ein drog i tømmane. Tyskarane kunne ikkje anna tru enn at hesten var ubrukeleg. Slik vart hesten verande på garden.<ref>Fortalt av Thor H. Wraa. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]].</ref>		Under krigen reiste tyskarane rundt på gardane for å beslaglegge hestar, men dette ville dei ikkje finne seg i på Gotuholt. Før tyskarane kom festa dei grima på ein slik måte at hesten blei oppjaga når ein drog i tømmane. Tyskarane kunne ikkje anna tru enn at hesten var ubrukeleg. Slik vart hesten verande på garden.<ref>Fortalt av Thor H. Wraa. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]].</ref>
Linje 21:		Linje 21:
	Attmed merkinga på flyfotoa skreiv Wraa lister over stadnamna som høyrde til dei forskjellige gards- og bruksnummer i kommunen. Han ynskte å kontakte kvar einaste eigar av jord og skog. Utan førarkort og med dårlege hofter reiste Wraa rundt i bygdene. Fyrst på sykkelen - sidan med dei lokale bussrutene og med privatbilistar når han fekk haik. Etter kvart fekk han lov til å sitje med registreringsarbeidet på kommunehuset i Kviteseid - "for det var ein stad som alle og ein kvar før eller seinar kom innom."<ref>Vest-Telemark Blad, 7. februar 1975.</ref>		Attmed merkinga på flyfotoa skreiv Wraa lister over stadnamna som høyrde til dei forskjellige gards- og bruksnummer i kommunen. Han ynskte å kontakte kvar einaste eigar av jord og skog. Utan førarkort og med dårlege hofter reiste Wraa rundt i bygdene. Fyrst på sykkelen - sidan med dei lokale bussrutene og med privatbilistar når han fekk haik. Etter kvart fekk han lov til å sitje med registreringsarbeidet på kommunehuset i Kviteseid - "for det var ein stad som alle og ein kvar før eller seinar kom innom."<ref>Vest-Telemark Blad, 7. februar 1975.</ref>

	Stadnamnlistene fylte seg snart opp. Attmed namna på gardane blei det registrert hustufter av ymse slag, kverner, badstoger, smier, vasskjelder, steindammar o.a. Då Wraa avslutta arbeidet ei gong på 1980-talet hadde han ~~registrertom lag10~~ 000 stadnamn frå heile kommunen. Desse stod oppført på lister ordna etter gards- og bruksnummer med tilhøyrande avmerking på flyfoto. "Samfunnet skuldar deg fleire årsløner" uttala leiar av seksjon for namnegransking ved [[Universitetet i Oslo]], [[Bottolv Helleland]], då Thor Wraa vart heidra i 2003.<ref>Vest-Telemark Blad, 4. november 2003</ref>		Stadnamnlistene fylte seg snart opp. Attmed namna på gardane blei det registrert hustufter av ymse slag, kverner, badstoger, smier, vasskjelder, steindammar o.a. Då Wraa avslutta arbeidet ei gong på 1980-talet hadde han registrert omlag 10 000 stadnamn frå heile kommunen. Desse stod oppført på lister ordna etter gards- og bruksnummer med tilhøyrande avmerking på flyfoto. "Samfunnet skuldar deg fleire årsløner" uttala leiar av seksjon for namnegransking ved [[Universitetet i Oslo]], [[Bottolv Helleland]], då Thor Wraa vart heidra i 2003.<ref>Vest-Telemark Blad, 4. november 2003</ref>

	[[Kviteseid historielag]] samarbeider med [[Vest-Telemark Museum]] om å digitalisere materialet frå Thor Wraa sitt stadnamnregister. Resultatet vil etter kvart bli publisert i [[Språkrådet]] sitt digitale register over stadnamn i Noreg og kan studerast på denne [http://www.edd.uio.no/navneregistrering/aapen/hovedside.html?rGJvzMxQdHGrMYUxMSTW lenka].		[[Kviteseid historielag]] samarbeider med [[Vest-Telemark Museum]] om å digitalisere materialet frå Thor Wraa sitt stadnamnregister. Resultatet vil etter kvart bli publisert i [[Språkrådet]] sitt digitale register over stadnamn i Noreg og kan studerast på denne [http://www.edd.uio.no/navneregistrering/aapen/hovedside.html?rGJvzMxQdHGrMYUxMSTW lenka].

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:58:12Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:58
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Thor vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]], i [[Lundevallgrendi]] i Kviteseid. Etter at faren døydde, budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte, og ingen hadde ungar.		<onlyinclude>Thor vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]], i [[Lundevallgrendi]] i Kviteseid. Etter at faren døydde, budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte, og ingen hadde ungar.

	På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til [[Oslo]] for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.</onlyinclude><ref>Fortalt av [[Ingrid Bjørnson]] på nabogarden Espeland. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]]. </ref> <onlyinclude>På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg ~~avvikla omlag då~~ faren døydde i 1938.</onlyinclude>		På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til [[Oslo]] for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.</onlyinclude><ref>Fortalt av [[Ingrid Bjørnson]] på nabogarden Espeland. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]]. </ref> <onlyinclude>På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg avviklaom lagdå faren døydde i 1938.</onlyinclude>

	Under krigen reiste tyskarane rundt på gardane for å beslaglegge hestar, men dette ville dei ikkje finne seg i på Gotuholt. Før tyskarane kom festa dei grima på ein slik måte at hesten blei oppjaga når ein drog i tømmane. Tyskarane kunne ikkje anna tru enn at hesten var ubrukeleg. Slik vart hesten verande på garden.<ref>Fortalt av Thor H. Wraa. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]].</ref>		Under krigen reiste tyskarane rundt på gardane for å beslaglegge hestar, men dette ville dei ikkje finne seg i på Gotuholt. Før tyskarane kom festa dei grima på ein slik måte at hesten blei oppjaga når ein drog i tømmane. Tyskarane kunne ikkje anna tru enn at hesten var ubrukeleg. Slik vart hesten verande på garden.<ref>Fortalt av Thor H. Wraa. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]].</ref>
Linje 21:		Linje 21:
	Attmed merkinga på flyfotoa skreiv Wraa lister over stadnamna som høyrde til dei forskjellige gards- og bruksnummer i kommunen. Han ynskte å kontakte kvar einaste eigar av jord og skog. Utan førarkort og med dårlege hofter reiste Wraa rundt i bygdene. Fyrst på sykkelen - sidan med dei lokale bussrutene og med privatbilistar når han fekk haik. Etter kvart fekk han lov til å sitje med registreringsarbeidet på kommunehuset i Kviteseid - "for det var ein stad som alle og ein kvar før eller seinar kom innom."<ref>Vest-Telemark Blad, 7. februar 1975.</ref>		Attmed merkinga på flyfotoa skreiv Wraa lister over stadnamna som høyrde til dei forskjellige gards- og bruksnummer i kommunen. Han ynskte å kontakte kvar einaste eigar av jord og skog. Utan førarkort og med dårlege hofter reiste Wraa rundt i bygdene. Fyrst på sykkelen - sidan med dei lokale bussrutene og med privatbilistar når han fekk haik. Etter kvart fekk han lov til å sitje med registreringsarbeidet på kommunehuset i Kviteseid - "for det var ein stad som alle og ein kvar før eller seinar kom innom."<ref>Vest-Telemark Blad, 7. februar 1975.</ref>

	Stadnamnlistene fylte seg snart opp. Attmed namna på gardane blei det registrert hustufter av ymse slag, kverner, badstoger, smier, vasskjelder, steindammar o.a. Då Wraa avslutta arbeidet ei gong på 1980-talet hadde han ~~registrert omlag 10~~ 000 stadnamn frå heile kommunen. Desse stod oppført på lister ordna etter gards- og bruksnummer med tilhøyrande avmerking på flyfoto. "Samfunnet skuldar deg fleire årsløner" uttala leiar av seksjon for namnegransking ved [[Universitetet i Oslo]], [[Bottolv Helleland]], då Thor Wraa vart heidra i 2003.<ref>Vest-Telemark Blad, 4. november 2003</ref>		Stadnamnlistene fylte seg snart opp. Attmed namna på gardane blei det registrert hustufter av ymse slag, kverner, badstoger, smier, vasskjelder, steindammar o.a. Då Wraa avslutta arbeidet ei gong på 1980-talet hadde han registrertom lag10 000 stadnamn frå heile kommunen. Desse stod oppført på lister ordna etter gards- og bruksnummer med tilhøyrande avmerking på flyfoto. "Samfunnet skuldar deg fleire årsløner" uttala leiar av seksjon for namnegransking ved [[Universitetet i Oslo]], [[Bottolv Helleland]], då Thor Wraa vart heidra i 2003.<ref>Vest-Telemark Blad, 4. november 2003</ref>

	[[Kviteseid historielag]] samarbeider med [[Vest-Telemark Museum]] om å digitalisere materialet frå Thor Wraa sitt stadnamnregister. Resultatet vil etter kvart bli publisert i [[Språkrådet]] sitt digitale register over stadnamn i Noreg og kan studerast på denne [http://www.edd.uio.no/navneregistrering/aapen/hovedside.html?rGJvzMxQdHGrMYUxMSTW lenka].		[[Kviteseid historielag]] samarbeider med [[Vest-Telemark Museum]] om å digitalisere materialet frå Thor Wraa sitt stadnamnregister. Resultatet vil etter kvart bli publisert i [[Språkrådet]] sitt digitale register over stadnamn i Noreg og kan studerast på denne [http://www.edd.uio.no/navneregistrering/aapen/hovedside.html?rGJvzMxQdHGrMYUxMSTW lenka].

Kallrustad: /* Liv og virke */

2024-01-04T08:50:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2024 kl. 08:50
Linje 3:		Linje 3:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	<onlyinclude>Thor vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]], i [[Lundevallgrendi]] i [[Kviteseid]]. Etter at faren døydde budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte og ingen hadde ungar.		<onlyinclude>Thor vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]], i [[Lundevallgrendi]] i Kviteseid. Etter at faren døydde, budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte, og ingen hadde ungar.

	På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til [[Oslo]] for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.</onlyinclude><ref>Fortalt av [[Ingrid Bjørnson]] på nabogarden Espeland. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]]. </ref> <onlyinclude>På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg avvikla omlag då faren døydde i 1938.</onlyinclude>		På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til [[Oslo]] for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.</onlyinclude><ref>Fortalt av [[Ingrid Bjørnson]] på nabogarden Espeland. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]]. </ref> <onlyinclude>På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg avvikla omlag då faren døydde i 1938.</onlyinclude>

Kallrustad på 4. jan. 2024 kl. 08:50

2024-01-04T08:50:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2024 kl. 08:50
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Thor H. Wraa\|Thor Hansson Wraa]]''' (fødd 2. august 1912 i [[Kviteseid]], død 13. oktober 2007 same stad) var gardbrukar. Han var son av [[Hans Torsson Wraa (1884-1938)\|Hans Torsson Wraa]] (1884-1938) og [[Tårånn Kristiansdotter Fjone (1884-1973)\|Tårånn Kristiansdotter Fjone]] (1884-1973). Thor hadde tre syskjen; [[Thor Hansson Wraa (1910-1911)\|Thor Hansson Wraa d.e.]] (1910-1911), [[Signe Marie Hansdotter Wraa (1916-1999)\|Signe Marie Hansdotter Wraa]] (1916-1999) og [[Kristian Johan Hansson Wraa (1918-2003)\|Kristian Johan Hansson Wraa]] (1918-2003). </onlyinclude>		'''[[Thor H. Wraa\|Thor Hansson Wraa]]''' (fødd 2. august 1912 i [[Kviteseid]], død 13. oktober 2007 same stad) var gardbrukar. Han var son av [[Hans Torsson Wraa (1884-1938)\|Hans Torsson Wraa]] (1884-1938) og [[Tårånn Kristiansdotter Fjone (1884-1973)\|Tårånn Kristiansdotter Fjone]] (1884-1973). Thor hadde tre syskjen; [[Thor Hansson Wraa (1910-1911)\|Thor Hansson Wraa d.e.]] (1910-1911), [[Signe Marie Hansdotter Wraa (1916-1999)\|Signe Marie Hansdotter Wraa]] (1916-1999) og [[Kristian Johan Hansson Wraa (1918-2003)\|Kristian Johan Hansson Wraa]] (1918-2003). </onlyinclude>

	==Liv og virke==<onlyinclude>		==Liv og virke==
	Thor vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]], i [[Lundevallgrendi]] i [[Kviteseid]]. Etter at faren døydde budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte og ingen hadde ungar.		<onlyinclude>Thor vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]], i [[Lundevallgrendi]] i [[Kviteseid]]. Etter at faren døydde budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte og ingen hadde ungar.

	På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til [[Oslo]] for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.</onlyinclude><ref>Fortalt av [[Ingrid Bjørnson]] på nabogarden Espeland. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]]. </ref> <onlyinclude>På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg avvikla omlag då faren døydde i 1938.</onlyinclude>		På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til [[Oslo]] for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.</onlyinclude><ref>Fortalt av [[Ingrid Bjørnson]] på nabogarden Espeland. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]]. </ref> <onlyinclude>På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg avvikla omlag då faren døydde i 1938.</onlyinclude>

Kallrustad: HBR, justering av ingressen

2024-01-04T08:49:41Z

HBR, justering av ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2024 kl. 08:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|KvH 03-004 Leikarring Kviteseid ungdomslag 1949, utsnitt.jpg\|Thor H. Wraa (1949).\|[[Kviteseid Historielag]].}}		<onlyinclude>{{thumb\|KvH 03-004 Leikarring Kviteseid ungdomslag 1949, utsnitt.jpg\|Thor H. Wraa (1949).\|[[Kviteseid Historielag]].}}
	'''[[Thor H. Wraa\|Thor Hansson Wraa]]''' ~~vart~~ fødd ~~på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr~~. ~~43/1)\|Gotuholt]] i [[Lundevallgrendi]]~~ i [[Kviteseid]] ~~den 2~~. ~~august 1912~~. Han var son av [[Hans Torsson Wraa (1884-1938)\|Hans Torsson Wraa]] (1884-1938) og [[Tårånn Kristiansdotter Fjone (1884-1973)\|Tårånn Kristiansdotter Fjone]] (1884-1973). Thor hadde tre syskjen; [[Thor Hansson Wraa (1910-1911)\|Thor Hansson Wraa d.e.]] (1910-1911), [[Signe Marie Hansdotter Wraa (1916-1999)\|Signe Marie Hansdotter Wraa]] (1916-1999) og [[Kristian Johan Hansson Wraa (1918-2003)\|Kristian Johan Hansson Wraa]] (1918-2003). </onlyinclude>		'''[[Thor H. Wraa\|Thor Hansson Wraa]]''' (fødd 2. august 1912 i [[Kviteseid]], død 13. oktober 2007 same stad) var gardbrukar. Han var son av [[Hans Torsson Wraa (1884-1938)\|Hans Torsson Wraa]] (1884-1938) og [[Tårånn Kristiansdotter Fjone (1884-1973)\|Tårånn Kristiansdotter Fjone]] (1884-1973). Thor hadde tre syskjen; [[Thor Hansson Wraa (1910-1911)\|Thor Hansson Wraa d.e.]] (1910-1911), [[Signe Marie Hansdotter Wraa (1916-1999)\|Signe Marie Hansdotter Wraa]] (1916-1999) og [[Kristian Johan Hansson Wraa (1918-2003)\|Kristian Johan Hansson Wraa]] (1918-2003). </onlyinclude>

	==Liv og virke==<onlyinclude>		==Liv og virke==<onlyinclude>
	Thor ~~var gardbrukar~~ på Gotuholt i ~~alle sine dagar~~. Etter at faren døydde budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte og ingen hadde ungar.		Thor vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]], i [[Lundevallgrendi]] i [[Kviteseid]]. Etter at faren døydde budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte og ingen hadde ungar.

	På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til [[Oslo]] for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.</onlyinclude><ref>Fortalt av [[Ingrid Bjørnson]] på nabogarden Espeland. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]]. </ref> <onlyinclude>På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg avvikla omlag då faren døydde i 1938.</onlyinclude>		På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til [[Oslo]] for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.</onlyinclude><ref>Fortalt av [[Ingrid Bjørnson]] på nabogarden Espeland. Attfortalt av [[Petter Olav Wraa]]. </ref> <onlyinclude>På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg avvikla omlag då faren døydde i 1938.</onlyinclude>
Linje 42:		Linje 42:
	*Nordskog, Anne, "Eit storvegs arbeid", i [[Vest-Telemark Blad]], 4. november 2003. [http://vtb.no/issue/4418955bf3/5?hl=0.113,0.0965,0.1456,0.1053;0.1496,0.0967,0.1856,0.1053;0.1782,0.2151,0.2016,0.2216;0.0397,0.2246,0.0658,0.2308;0.0932,0.2334,0.1192,0.2398;0.1313,0.2605,0.1578,0.2667;0.0641,0.2783,0.0875,0.2848;0.0772,0.3501,0.1009,0.3563;0.1038,0.3501,0.1298,0.3563;0.113,0.3858,0.139,0.392;0.2168,0.1885,0.2402,0.1947;0.2454,0.1885,0.2711,0.1949;0.2482,0.2691,0.2731,0.2755;0.2405,0.305,0.2637,0.3114;0.2471,0.3679,0.2725,0.374;0.5445,0.3142,0.5673,0.3207;0.6577,0.3232,0.6852,0.3295 Lenke] til digital utgåve på vtb.no.		*Nordskog, Anne, "Eit storvegs arbeid", i [[Vest-Telemark Blad]], 4. november 2003. [http://vtb.no/issue/4418955bf3/5?hl=0.113,0.0965,0.1456,0.1053;0.1496,0.0967,0.1856,0.1053;0.1782,0.2151,0.2016,0.2216;0.0397,0.2246,0.0658,0.2308;0.0932,0.2334,0.1192,0.2398;0.1313,0.2605,0.1578,0.2667;0.0641,0.2783,0.0875,0.2848;0.0772,0.3501,0.1009,0.3563;0.1038,0.3501,0.1298,0.3563;0.113,0.3858,0.139,0.392;0.2168,0.1885,0.2402,0.1947;0.2454,0.1885,0.2711,0.1949;0.2482,0.2691,0.2731,0.2755;0.2405,0.305,0.2637,0.3114;0.2471,0.3679,0.2725,0.374;0.5445,0.3142,0.5673,0.3207;0.6577,0.3232,0.6852,0.3295 Lenke] til digital utgåve på vtb.no.
	*[http://www.edd.uio.no/navneregistrering/aapen/hovedside.html?rGJvzMxQdHGrMYUxMSTW Språkrådet sitt register over stadnamn i Noreg].		*[http://www.edd.uio.no/navneregistrering/aapen/hovedside.html?rGJvzMxQdHGrMYUxMSTW Språkrådet sitt register over stadnamn i Noreg].
			*{{hbr1-1\|pc00000002478256\|Thor Wraa}}.
	*Wraa, Thor H., "Namneregister for Kviteseid", innleiing, [[Vest-Telemark Museum]] / [[Kviteseid Historielag]].		*Wraa, Thor H., "Namneregister for Kviteseid", innleiing, [[Vest-Telemark Museum]] / [[Kviteseid Historielag]].
	*Wraa, Thor, "Stadnamn i Kviteseid" i Vest-Telemark Blad, 7. februar 1975. [http://vtb.no/issue/7a104d46d3/2?hl=0.2534,0.5143,0.273,0.5186;0.277,0.5146,0.299,0.5186 Lenke] til digital utgåve på vtb.no.		*Wraa, Thor, "Stadnamn i Kviteseid" i Vest-Telemark Blad, 7. februar 1975. [http://vtb.no/issue/7a104d46d3/2?hl=0.2534,0.5143,0.273,0.5186;0.277,0.5146,0.299,0.5186 Lenke] til digital utgåve på vtb.no.

MortenHV: sortkey

2022-02-22T21:32:28Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2022 kl. 21:32
Linje 46:		Linje 46:
	*Ættesoga for Kviteseid. [http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I9548&ged=Kviteseid.GED Lenke] til digital utgåve.		*Ættesoga for Kviteseid. [http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I9548&ged=Kviteseid.GED Lenke] til digital utgåve.

	{{DEFAULTSORT:~~Wraa~~, Thor H.}}		{{DEFAULTSORT:Wrå, Thor H.}}
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Per Ormestøyl på 17. okt. 2018 kl. 11:30

2018-10-17T11:30:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 11:30
Linje 27:		Linje 27:
	==Arkiv==		==Arkiv==
	Stadnamnregisteret til Thor H. Wraa er ordna under namnet "Kviteseid stadnamnarkiv" ved [[IKA Kongsberg]]. [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-IKAK_arkiv000000100507 Lenke] til oppføring på [[arkivportalen]].		Stadnamnregisteret til Thor H. Wraa er ordna under namnet "Kviteseid stadnamnarkiv" ved [[IKA Kongsberg]]. [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-IKAK_arkiv000000100507 Lenke] til oppføring på [[arkivportalen]].

			==Galleri==
			<gallery>
			VTB. 23.3.1976.png\|Diktet "Svållofossen" skrivi av Thor H. Wraa. Trykt i [[Vest-Telemark Blad]] 23. mars 1976.
			</gallery>

	==Referansar==		==Referansar==

Cnyborg: kat

2018-08-29T07:40:55Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 07:40
Linje 43:		Linje 43:
	{{DEFAULTSORT:Wraa, Thor H.}}		{{DEFAULTSORT:Wraa, Thor H.}}
	{{F1}}		{{F1}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2007]]		[[Kategori:Dødsfall i 2007]]

Per Ormestøyl: Overskrift

2018-08-22T08:31:09Z

Overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2018 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|KvH 03-004 Leikarring Kviteseid ungdomslag 1949, utsnitt.jpg\|Thor H. Wraa (1949).\|[[Kviteseid Historielag]].}}		<onlyinclude>{{thumb\|KvH 03-004 Leikarring Kviteseid ungdomslag 1949, utsnitt.jpg\|Thor H. Wraa (1949).\|[[Kviteseid Historielag]].}}
	'''[[Thor H. Wraa\|Thor Hansson Wraa]]''' vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]] i [[Lundevallgrendi]] i [[Kviteseid]] den 2. august 1912. Han var son av [[Hans Torsson Wraa (1884-1938)\|Hans Torsson Wraa]] (1884-1938) og [[Tårånn Kristiansdotter Fjone (1884-1973)\|Tårånn Kristiansdotter Fjone]] (1884-1973). Thor hadde tre syskjen; [[Thor Hansson Wraa (1910-1911)\|Thor Hansson Wraa d.e.]] (1910-1911), [[Signe Marie Hansdotter Wraa (1916-1999)\|Signe Marie Hansdotter Wraa]] (1916-1999) og [[Kristian Johan Hansson Wraa (1918-2003)\|Kristian Johan Hansson Wraa]] (1918-2003).		'''[[Thor H. Wraa\|Thor Hansson Wraa]]''' vart fødd på [[Gotuholt (Kviteseid, gnr. 43/1)\|Gotuholt]] i [[Lundevallgrendi]] i [[Kviteseid]] den 2. august 1912. Han var son av [[Hans Torsson Wraa (1884-1938)\|Hans Torsson Wraa]] (1884-1938) og [[Tårånn Kristiansdotter Fjone (1884-1973)\|Tårånn Kristiansdotter Fjone]] (1884-1973). Thor hadde tre syskjen; [[Thor Hansson Wraa (1910-1911)\|Thor Hansson Wraa d.e.]] (1910-1911), [[Signe Marie Hansdotter Wraa (1916-1999)\|Signe Marie Hansdotter Wraa]] (1916-1999) og [[Kristian Johan Hansson Wraa (1918-2003)\|Kristian Johan Hansson Wraa]] (1918-2003). </onlyinclude>

			==Liv og virke==<onlyinclude>
	Thor var gardbrukar på Gotuholt i alle sine dagar. Etter at faren døydde budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte og ingen hadde ungar.		Thor var gardbrukar på Gotuholt i alle sine dagar. Etter at faren døydde budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte og ingen hadde ungar.