Thora Elisabeth Færden (1873–1956) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: lenker

2026-07-16T11:07:29Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2026 kl. 11:07
Linje 3:		Linje 3:

	==Familie og bosteder==		==Familie og bosteder==
	Foreldrene var Hermine Alida Georgine f. Wisbech (~~1837-1910~~) fra [[Bergen]] og Michael Johan Færden (~~1837-1912~~) fra Norderhov, Ringerike. Thora hadde en eldre og to yngre brødre. De to eldste barna ble født i Vang, der faren mellom 1867 og 1875 var personellkapellan hos prosten [[Paul Winsnes]], som var gift med [[Hanna Winsnes\|Hanna]]. De to yngste barna ble født i [[Oslo\|Kristiania]], der familien i 1875 bodde i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 31. Faren var prest ved Kristiania arbeidsanstalt til han ble forflyttet til Røyken i 1881. I 1890 ble han sogneprest og familien bodde da på [[Norderhov prestegård]].		Foreldrene var [[Hermine Alida Georgine Færden (1837–1910)\|Hermine Alida Georgine]] f. Wisbech (1837–1910) fra [[Bergen]] og [[Michael Johan Færden (1837–1912)\|Michael Johan Færden]] (1837–1912) fra Norderhov, Ringerike. Thora hadde en eldre og to yngre brødre. De to eldste barna ble født i Vang, der faren mellom 1867 og 1875 var personellkapellan hos prosten [[Paul Winsnes]], som var gift med [[Hanna Winsnes\|Hanna]]. De to yngste barna ble født i [[Oslo\|Kristiania]], der familien i 1875 bodde i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 31. Faren var prest ved Kristiania arbeidsanstalt til han ble forflyttet til Røyken i 1881. I 1890 ble han sogneprest og familien bodde da på [[Norderhov prestegård]].

	I folketellingene for 1891, 1900 og 1910 er Thora oppført som hjemmeværende datter med huslig gjerning på prestegården. I den kommunale folketellingen for 1914 bor hun i [[Storgata (Moss)\|Storgata]] 6 i Moss sammen med broren Alf og moren, som var blitt enke to år tidligere. Trolig flyttet mor og datter til Moss i 1912.<ref>''Decorah-posten 1912.12.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19121210_38_35_1\|side=4}}.</ref> I husstanden bodde også to piker: Thora Fredriksen fra Rygge og Helene Amalie Kjærstad fra Vestby. Også i 1920 er Thora Færden, nå oppført som rentenist, bosatt i Storgata i Moss. I husstanden bor også Urania Christoffersen, som er hushjelp for Thora og broren.		I folketellingene for 1891, 1900 og 1910 er Thora oppført som hjemmeværende datter med huslig gjerning på prestegården. I den kommunale folketellingen for 1914 bor hun i [[Storgata (Moss)\|Storgata]] 6 i Moss sammen med broren Alf og moren, som var blitt enke to år tidligere. Trolig flyttet mor og datter til Moss i 1912.<ref>''Decorah-posten 1912.12.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19121210_38_35_1\|side=4}}.</ref> I husstanden bodde også to piker: Thora Fredriksen fra Rygge og Helene Amalie Kjærstad fra Vestby. Også i 1920 er Thora Færden, nå oppført som rentenist, bosatt i Storgata i Moss. I husstanden bor også Urania Christoffersen, som er hushjelp for Thora og broren.

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T13:32:37Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 13:32
Linje 12:		Linje 12:

	== Ungdomslagsarbeid==		== Ungdomslagsarbeid==
	[[Norderhov ungdoms- og idrettslag]] ble stiftet 12. februar 1899 på Thora Færdens initiativ.<ref>Borgen, Per Otto. ''Ringerike''. Utg. Forlaget for by- og bygdehistorie. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090708132\|side=144}}.</ref> Hun var nestformann i det første styret og ble formann i 1907, "(...) en stilling, som denne begavede og initiativrike dame er særlig skikket for; hun har ogsaa helt siden lagets stiftelse været en del af bestyrelsen.", skrev Ringerikes blad.<ref>''Ringerikes Blad 1907.02.21''~~. 19070221~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19070221_63_22_1\|side=1}}.</ref>		[[Norderhov ungdoms- og idrettslag]] ble stiftet 12. februar 1899 på Thora Færdens initiativ.<ref>Borgen, Per Otto. ''Ringerike''. Utg. Forlaget for by- og bygdehistorie. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090708132\|side=144}}.</ref> Hun var nestformann i det første styret og ble formann i 1907, "(...) en stilling, som denne begavede og initiativrike dame er særlig skikket for; hun har ogsaa helt siden lagets stiftelse været en del af bestyrelsen.", skrev Ringerikes blad.<ref>''Ringerikes Blad 1907.02.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19070221_63_22_1\|side=1}}.</ref>

	Blant sakene hun tok opp mens hun satt i styret, var ombygging og tilbygg til gymsalen på Kirkeskolen, som laget i 1905 søkte herredsstyret om midler til.<ref>''Buskeruds Blad 1905.11.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19051123_23_323_1\|side=0}}.</ref> I hennes tid som formann ble det ofte arrangert tablåer, gjerne med utgangspunkt i norske folkeviser.<ref>''Ringerike''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022070883103_001\|side=14}}.</ref> Musikken skal ha vært et samlingspunkt også på prestegården, takket være den musikalske moren.		Blant sakene hun tok opp mens hun satt i styret, var ombygging og tilbygg til gymsalen på Kirkeskolen, som laget i 1905 søkte herredsstyret om midler til.<ref>''Buskeruds Blad 1905.11.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19051123_23_323_1\|side=0}}.</ref> I hennes tid som formann ble det ofte arrangert tablåer, gjerne med utgangspunkt i norske folkeviser.<ref>''Ringerike''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022070883103_001\|side=14}}.</ref> Musikken skal ha vært et samlingspunkt også på prestegården, takket være den musikalske moren.

Marianne Wiig: lenke

2024-02-10T06:27:49Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2024 kl. 06:27
Linje 22:		Linje 22:

	==Religiøst og kulturelt virke==		==Religiøst og kulturelt virke==
	Prestedatteren var også engasjert i det religiøse livet i lokalsamfunnene hun bodde. Både på Norderhov og i Moss bidro hun i menighetsarbeidet på ulike måter.<ref>''Buskeruds Blad 1907.01.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19070106_4_5_1\|side=0}}.</ref> Blant annet dro hun på besøk til syke og ensomme. Hun var også medlem av Kvinnelige misjonsarbeidere (KMA).<ref>''KMA-hilsen''. Nr. 4. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100983151_001\|side=11}}.</ref>		Prestedatteren var også engasjert i det religiøse livet i lokalsamfunnene hun bodde. Både på Norderhov og i Moss bidro hun i menighetsarbeidet på ulike måter.<ref>''Buskeruds Blad 1907.01.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19070106_4_5_1\|side=0}}.</ref> Blant annet dro hun på besøk til syke og ensomme. Hun var også medlem av [[Kvinnelige Misjonsarbeidere\|Kvinnelige misjonsarbeidere]] (KMA).<ref>''KMA-hilsen''. Nr. 4. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100983151_001\|side=11}}.</ref>

	Da faren arbeidet med det siste populærteologiske skriftet sitt, fungerte datteren som en slags sekretær. Han dikterte fra sykesenga, og hun skrev. "Da den siste setningen var diktert, gikk det et solstreif over ansiktet hans." kunne hun fortelle.<ref>Ringerike 1974: s. 24</ref>		Da faren arbeidet med det siste populærteologiske skriftet sitt, fungerte datteren som en slags sekretær. Han dikterte fra sykesenga, og hun skrev. "Da den siste setningen var diktert, gikk det et solstreif over ansiktet hans." kunne hun fortelle.<ref>Ringerike 1974: s. 24</ref>

Marianne Wiig: kat, maler

2023-11-09T20:02:30Z

kat, maler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 20:02
Linje 40:		Linje 40:
	* Mjør, Sigv.: To særpregede representanter fra Ringerike. I: ''Ringerike''. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881054_001\|side=23}}.		* Mjør, Sigv.: To særpregede representanter fra Ringerike. I: ''Ringerike''. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881054_001\|side=23}}.
	*{{Hbr1-1\|pf01073640007247\|Thora Færden}}		*{{Hbr1-1\|pf01073640007247\|Thora Færden}}
			{{DEFAULTSORT:Færden, Thora Elisabeth}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Organisasjonsfolk]]
			[[Kategori:Norderhov]]
			[[Kategori:Ringerike kommune]]
			[[Kategori:Moss kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1873]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
			{{bm}}
			{{KL}}

Marianne Wiig: Ny side: {{Thumb|Thora elisabeth faerden 1898.png|Thora Elisabeth Færden i midten. Til venstre svigerinnen, Othilie Wisbech f. Thiis. Til høyre Gudrun Birch-Reichenwald.|Adolf Johansen|1898}} '''Thora Elisabeth Færden''' (født 23. august 1873 i Vang, død 1956 i Moss) var organisasjonskvinne, som særlig engasjerte seg i ungomslaget, helse- og sosialomsorg og religiøst arbeid. ==Familie og bosteder== Foreldrene var Hermine…

2023-11-09T20:00:35Z

Ny side: {{Thumb|Thora elisabeth faerden 1898.png|Thora Elisabeth Færden i midten. Til venstre svigerinnen, Othilie Wisbech f. Thiis. Til høyre Gudrun Birch-Reichenwald.|Adolf Johansen|1898}} '''Thora Elisabeth Færden''' (født 23. august 1873 i Vang, død 1956 i Moss) var organisasjonskvinne, som særlig engasjerte seg i ungomslaget, helse- og sosialomsorg og religiøst arbeid. ==Familie og bosteder== Foreldrene var Hermine…

Ny side

{{Thumb|Thora elisabeth faerden 1898.png|Thora Elisabeth Færden i midten. Til venstre svigerinnen, Othilie Wisbech f. Thiis. Til høyre Gudrun Birch-Reichenwald.|Adolf Johansen|1898}}
'''[[Thora Elisabeth Færden (1873–1956)|Thora Elisabeth Færden]]''' (født 23. august 1873 i [[Vang i Hedmark|Vang]], død 1956 i Moss) var organisasjonskvinne, som særlig engasjerte seg i ungomslaget, helse- og sosialomsorg og religiøst arbeid.

==Familie og bosteder==
Foreldrene var Hermine Alida Georgine f. Wisbech (1837-1910) fra [[Bergen]] og Michael Johan Færden (1837-1912) fra Norderhov, Ringerike. Thora hadde en eldre og to yngre brødre. De to eldste barna ble født i Vang, der faren mellom 1867 og 1875 var personellkapellan hos prosten [[Paul Winsnes]], som var gift med [[Hanna Winsnes|Hanna]]. De to yngste barna ble født i [[Oslo|Kristiania]], der familien i 1875 bodde i [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 31. Faren var prest ved Kristiania arbeidsanstalt til han ble forflyttet til Røyken i 1881. I 1890 ble han sogneprest og familien bodde da på [[Norderhov prestegård]].

I folketellingene for 1891, 1900 og 1910 er Thora oppført som hjemmeværende datter med huslig gjerning på prestegården. I den kommunale folketellingen for 1914 bor hun i [[Storgata (Moss)|Storgata]] 6 i Moss sammen med broren Alf og moren, som var blitt enke to år tidligere. Trolig flyttet mor og datter til Moss i 1912.<ref>''Decorah-posten 1912.12.10''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19121210_38_35_1|side=4}}.</ref> I husstanden bodde også to piker: Thora Fredriksen fra Rygge og Helene Amalie Kjærstad fra Vestby. Også i 1920 er Thora Færden, nå oppført som rentenist, bosatt i Storgata i Moss. I husstanden bor også Urania Christoffersen, som er hushjelp for Thora og broren.

Avisen Hønefoss og Oplands Socialdemokrat kan 24. september 1921 fortelle at Thora Færden har fått hjemmelsbrev fra skifteretten på gnr 134/10, et bruk under Løken gård, Norderhov.<ref>''Hønefoss og Oplands Socialdemokrat 1921.09.24''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_hoenefossogoplandssocialdemokrat_null_null_19210924_9_110_1|side=2}}.</ref> I samme spalte kommer det fram at hennes tante, Gunda Marie Færden, har fått hjemmelen til Øvre Klekken, 102/3, som Thoras kusine, [[Else Hval (1877–1956)|Else Hval]], senere arvet.

Brødrene Christian Wisbech (1869-1922) og Michael Færden (1876-1929) ble begge ingeniører og bedriftsledere, mens Alf Færden (f. 1881) ble lege. Alle brødrene giftet seg, mens Thora levde som ugift.

== Ungdomslagsarbeid==
[[Norderhov ungdoms- og idrettslag]] ble stiftet 12. februar 1899 på Thora Færdens initiativ.<ref>Borgen, Per Otto. ''Ringerike''. Utg. Forlaget for by- og bygdehistorie. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090708132|side=144}}.</ref> Hun var nestformann i det første styret og ble formann i 1907, "(...) en stilling, som denne begavede og initiativrike dame er særlig skikket for; hun har ogsaa helt siden lagets stiftelse været en del af bestyrelsen.", skrev Ringerikes blad.<ref>''Ringerikes Blad 1907.02.21''. 19070221. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19070221_63_22_1|side=1}}.</ref>

Blant sakene hun tok opp mens hun satt i styret, var ombygging og tilbygg til gymsalen på Kirkeskolen, som laget i 1905 søkte herredsstyret om midler til.<ref>''Buskeruds Blad 1905.11.23''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19051123_23_323_1|side=0}}.</ref> I hennes tid som formann ble det ofte arrangert tablåer, gjerne med utgangspunkt i norske folkeviser.<ref>''Ringerike''. 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022070883103_001|side=14}}.</ref> Musikken skal ha vært et samlingspunkt også på prestegården, takket være den musikalske moren.

==Helse- og sosialomsorg ==
I 1903 ble det arrangert basar i lokalet Ringerike til inntekt for et innlandssanatorium for tuberkuløse barn. Blant arrangørene var tre blad Færden. Foruten Thora, var det frøknene Else og Helga Færden. De var trolig Thoras kusiner og døtrene til farbroren Haakon.<ref>''Ringerikes Blad 1903.10.22''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19031022_59_125_1|side=2}}.</ref> Samme år var Færden og ungdomslaget pådrivere for [[Norderhov sykepleierforening]], som ble stiftet 30. januar. Færden var formann fra starten og fram til 1913.<ref>''Norderhov kommune''. Utg. Norderhov kommune. no. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080825016|side=294}}.</ref> I 1908 ble hun også medlem av styret for Norderhov-Hønefoss Barnehjem, der hun gikk inn i stedet for kusinen Else, som var død året før.<ref>''Ringerikes Blad 1908.03.21''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19080321_1_34_1|side=1}}.</ref>

I Moss arrangerte Færden og to andre kvinner i 1918 basar til inntekt for Fondet for slitte husmødres ferieopphold og Diakonissernes ferieopphold.<ref>''Moss Aftenblad 1918.02.02''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mossaftenblad_null_null_19180202_15_14_1|side=1}}.</ref> Hun var ellers formann i Moss Sociale Klubb, fra den ble dannet i 1924 og til 1935. I 1940 skiftet denne lokale kretsen av [[Norges Røde Kors]] navn til Moss Røde Kors.<ref>''Moss Dagblad 1974.09.04''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mossdagblad_null_null_19740904_62_203_1|side=9}}.</ref>

==Religiøst og kulturelt virke==
Prestedatteren var også engasjert i det religiøse livet i lokalsamfunnene hun bodde. Både på Norderhov og i Moss bidro hun i menighetsarbeidet på ulike måter.<ref>''Buskeruds Blad 1907.01.06''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19070106_4_5_1|side=0}}.</ref> Blant annet dro hun på besøk til syke og ensomme. Hun var også medlem av Kvinnelige misjonsarbeidere (KMA).<ref>''KMA-hilsen''. Nr. 4. 1951. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100983151_001|side=11}}.</ref>

Da faren arbeidet med det siste populærteologiske skriftet sitt, fungerte datteren som en slags sekretær. Han dikterte fra sykesenga, og hun skrev. "Da den siste setningen var diktert, gikk det et solstreif over ansiktet hans." kunne hun fortelle.<ref>Ringerike 1974: s. 24</ref>

Thora Færden hadde også sans for kirkekunst. I 1910-12 dekorerte hun kirkeskipet og korbuen i [[Norderhov kirke]] med oldkristne fugle- og rankemotiver i brystningshøyde.<ref>Christie, Sigrid. ''Norges kirker''. Utg. Land og kirke. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032508051|side=141}}.</ref>

==Ettermæle==
Da hun døde i 1956, bodde Færden fortsatt hos broren i Moss. I et av minneordene om henne, minnes barndomsvennen Thorvald E. Solberg prestegården som svært gjestfritt "(...) for all den ungdom som datteren Thora og de tre sønnene kunne vinne over og føre med seg hjem". Videre at hun "Uendelig stillferdig, men helt naturlig var hun midtpunktet tross alt hva hun kunne finne på for å gjøre seg usynlig." Hun hadde også en medfødt humor: "Kilden holdt seg like sprudlende frisk til hennes siste dager, men den hadde ingen en bismak."<ref>''Moss Avis 1956.01.21''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19560121_82_18_1|side=1}}.</ref>

==Fotnoter==
<references />

== Kilder og litteratur==

*''Ringerikske slekter''. Utg. Grøndahl. 1930. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090948061|bm|side=79}}.
*''Moss Avis 1956.01.21''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19560121_82_18_1|side=1}}.
* Mjør, Sigv.: To særpregede representanter fra Ringerike. I: ''Ringerike''. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019021881054_001|side=23}}.
*{{Hbr1-1|pf01073640007247|Thora Færden}}