Thorleif Boman - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. nov. 2024 kl. 18:53

2024-11-28T18:53:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 18:53
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Thorleif Boman startet sine teologistudier ved [[Universitetet i Oslo\|universtetet i Kristiania]] i 1915. Under studietiden var han en kort periode, i 1918, KFUM-sekretær blant krigsfanger i Tyskland. Han ble cand.theol. i 1923, og senere samme år tok han praktikum og ble ordinert til prest.		Thorleif Boman startet sine teologistudier ved [[Universitetet i Oslo\|universtetet i Kristiania]] i 1915. Under studietiden var han en kort periode, i 1918, KFUM-sekretær blant krigsfanger i Tyskland. Han ble cand.theol. i 1923, og senere samme år tok han praktikum og ble [[Ordinasjon\|ordinert]] til prest.

	Fra 1924 til 1930 var Boman sjømannsprest i Storbritannia og Tyskland. I 1930 ble han residerende kapellan i [[Biri]], hvor han var til 1934. Parallelt med prestetjenesten fortsatte han sine teologiske studier, og i 1933 kom han med avhandlingen ''Symbol og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse'', som ga ham Kongens gullmedalje.		Fra 1924 til 1930 var Boman sjømannsprest i Storbritannia og Tyskland. I 1930 ble han residerende kapellan i [[Biri]], hvor han var til 1934. Parallelt med prestetjenesten fortsatte han sine teologiske studier, og i 1933 kom han med avhandlingen ''Symbol og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse'', som ga ham Kongens gullmedalje.

Olve Utne: {{bm}}

2023-11-02T12:01:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 12:01
Linje 42:		Linje 42:

	{{DEFAULTSORT:Boman,Thorleif}}		{{DEFAULTSORT:Boman,Thorleif}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 50:		Linje 49:
	[[Kategori:Fødsler i 1894]]		[[Kategori:Fødsler i 1894]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1978]]		[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2018-01-16T11:54:04Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 11:54
Linje 39:		Linje 39:
	*{{folketelling\|pf01037045052259\|Thorleif Gustav Boman\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045052259\|Thorleif Gustav Boman\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036392137786\|Thorleif Boman\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036392137786\|Thorleif Boman\|1910\|Kristiania kjøpstad}}
			* {{hbr1-1\|pf01036392137786\|Thorleif Boman}}.

	{{DEFAULTSORT:Boman,Thorleif}}		{{DEFAULTSORT:Boman,Thorleif}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-01-05T00:22:34Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2016 kl. 00:22
Linje 14:		Linje 14:
	I 1952 forsvarte Boman avhandlingen ''Das hebräische Denken im Vergleich mit dem griechischen'' for den teologiske doktorgrad, som vakte interesse og debatt både i Norge og i utlandet. Den ble oversatt til engelsk og japansk, og utgitt i flere opplag. I årene som fulgte holdt han forelesninger og var sensor ved Det teologiske fakultet.		I 1952 forsvarte Boman avhandlingen ''Das hebräische Denken im Vergleich mit dem griechischen'' for den teologiske doktorgrad, som vakte interesse og debatt både i Norge og i utlandet. Den ble oversatt til engelsk og japansk, og utgitt i flere opplag. I årene som fulgte holdt han forelesninger og var sensor ved Det teologiske fakultet.

	Yrkeskarrieren ble avsluttet som forskningsstipendidat i Norges allmenvitenskapelige forskningsråd ~~(NAVF~~) 1961-1964. Som pensjonist ga han i 1967 ut den store avhandlingen ''Die Jesus-Überlieferung im Lichte der neueren Volkskunde'', hvor han skiller mellom to typer formidlere av det nytestamentlige materiale: forkynneren og fortelleren, og tok et oppgjør med samtidens såkalte formhistoriske forskning.		Yrkeskarrieren ble avsluttet som forskningsstipendidat (Norges allmenvitenskapelige forskningsråd) 1961-1964. Som pensjonist ga han i 1967 ut den store avhandlingen ''Die Jesus-Überlieferung im Lichte der neueren Volkskunde'', hvor han skiller mellom to typer formidlere av det nytestamentlige materiale: forkynneren og fortelleren, og tok et oppgjør med samtidens såkalte formhistoriske forskning.

	I tillegg til de store forskningsutgivelsene hadde Boman også et stort populærvitenskapelige forfatterskap, og drev omfattende skribentvirksomhet. Slik var han en aktiv og særegen samfunnsdebattant.		I tillegg til de store forskningsutgivelsene hadde Boman også et stort populærvitenskapelige forfatterskap, og drev omfattende skribentvirksomhet. Slik var han en aktiv og særegen samfunnsdebattant.

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-01-05T00:20:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2016 kl. 00:20
Linje 10:		Linje 10:
	Fra 1924 til 1930 var Boman sjømannsprest i Storbritannia og Tyskland. I 1930 ble han residerende kapellan i [[Biri]], hvor han var til 1934. Parallelt med prestetjenesten fortsatte han sine teologiske studier, og i 1933 kom han med avhandlingen ''Symbol og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse'', som ga ham Kongens gullmedalje.		Fra 1924 til 1930 var Boman sjømannsprest i Storbritannia og Tyskland. I 1930 ble han residerende kapellan i [[Biri]], hvor han var til 1934. Parallelt med prestetjenesten fortsatte han sine teologiske studier, og i 1933 kom han med avhandlingen ''Symbol og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse'', som ga ham Kongens gullmedalje.

	Fra 1934 til 1937 var Boman forstander ved Misjonsskolen i Stavanger, men vendte deretter tilbake til prestetjenesten. Han var residerende kapellan i [[Strømsø]] i [[Drammen]] 1937-1947, og var ~~han~~ deretter residerende kapellan (1947-1954) og sogneprest (1954-1961) i Paulus menighet i Oslo.		Fra 1934 til 1937 var Boman forstander ved Misjonsskolen i Stavanger, men vendte deretter tilbake til prestetjenesten. Han var residerende kapellan i [[Strømsø]] i [[Drammen]] 1937-1947, og var deretter residerende kapellan (1947-1954) og sogneprest (1954-1961) i Paulus menighet i Oslo.

	I 1952 forsvarte Boman avhandlingen ''Das hebräische Denken im Vergleich mit dem griechischen'' for den teologiske doktorgrad, som vakte interesse og debatt både i Norge og i utlandet. Den ble oversatt til engelsk og japansk, og utgitt i flere opplag. I årene som fulgte holdt han forelesninger og var sensor ved Det teologiske fakultet.		I 1952 forsvarte Boman avhandlingen ''Das hebräische Denken im Vergleich mit dem griechischen'' for den teologiske doktorgrad, som vakte interesse og debatt både i Norge og i utlandet. Den ble oversatt til engelsk og japansk, og utgitt i flere opplag. I årene som fulgte holdt han forelesninger og var sensor ved Det teologiske fakultet.

Stigrp på 5. jan. 2016 kl. 00:19

2016-01-05T00:19:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2016 kl. 00:19
Linje 8:		Linje 8:
	Thorleif Boman startet sine teologistudier ved [[Universitetet i Oslo\|universtetet i Kristiania]] i 1915. Under studietiden var han en kort periode, i 1918, KFUM-sekretær blant krigsfanger i Tyskland. Han ble cand.theol. i 1923, og senere samme år tok han praktikum og ble ordinert til prest.		Thorleif Boman startet sine teologistudier ved [[Universitetet i Oslo\|universtetet i Kristiania]] i 1915. Under studietiden var han en kort periode, i 1918, KFUM-sekretær blant krigsfanger i Tyskland. Han ble cand.theol. i 1923, og senere samme år tok han praktikum og ble ordinert til prest.

	Fra 1924 til 1930 var Boman sjømannsprest i Storbritannia og Tyskland. I 1930 ble han residerende kapellan i [[Biri]], hvor han var til 1934. Parallelt med prestetjenesten fortsatte han sine teologiske studier, og i 1933 kom han med avhandlingen ~~Symbol~~ ''og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse'', som ga ham Kongens gullmedalje.		Fra 1924 til 1930 var Boman sjømannsprest i Storbritannia og Tyskland. I 1930 ble han residerende kapellan i [[Biri]], hvor han var til 1934. Parallelt med prestetjenesten fortsatte han sine teologiske studier, og i 1933 kom han med avhandlingen ''Symbol og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse'', som ga ham Kongens gullmedalje.

	Fra 1934 til 1937 var Boman forstander ved Misjonsskolen i Stavanger, men vendte deretter tilbake til prestetjenesten. Han var residerende kapellan i [[Strømsø]] i [[Drammen]] 1937-1947, og var han deretter residerende kapellan (1947-1954) og sogneprest (1954-1961) i Paulus menighet i Oslo.		Fra 1934 til 1937 var Boman forstander ved Misjonsskolen i Stavanger, men vendte deretter tilbake til prestetjenesten. Han var residerende kapellan i [[Strømsø]] i [[Drammen]] 1937-1947, og var han deretter residerende kapellan (1947-1954) og sogneprest (1954-1961) i Paulus menighet i Oslo.

Stigrp: /* Enkelte bosteder */

2016-01-04T20:00:35Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2016 kl. 20:00
Linje 19:		Linje 19:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Thorleif Boman oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen [[~~Ebbels~~ gate]] 3. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført sammen med moren, som da var enke, og tre søsken, på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 19.		Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Thorleif Boman oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen [[Ebbells gate (Oslo)\|Ebbells gate]] 3. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført sammen med moren, som da var enke, og tre søsken, på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 19.

	I adresseboka for Oslo for 1948 er Boman oppført i [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] 53, og den samme adressen hadde han i adresseboka for 1960/61. I adresseboka for Oslo for 1975/76 er han oppført i [[Eckersbergs gate (Oslo)\|Eckersbergs gate]] 21.		I adresseboka for Oslo for 1948 er Boman oppført i [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] 53, og den samme adressen hadde han i adresseboka for 1960/61. I adresseboka for Oslo for 1975/76 er han oppført i [[Eckersbergs gate (Oslo)\|Eckersbergs gate]] 21.

Stigrp: /* Kilder */

2016-01-04T19:59:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2016 kl. 19:59
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Teologer]]		[[Kategori:Teologer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1894]]		[[Kategori:Fødsler i 1894]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1978]		[[Kategori:Dødsfall i 1978]]

Stigrp: /* Enkelte bosteder */

2016-01-04T19:59:16Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2016 kl. 19:59
Linje 21:		Linje 21:
	Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Thorleif Boman oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen [[Ebbels gate]] 3. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført sammen med moren, som da var enke, og tre søsken, på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 19.		Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Thorleif Boman oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen [[Ebbels gate]] 3. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført sammen med moren, som da var enke, og tre søsken, på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 19.

	I adresseboka for Oslo for 1948 er Boman oppført i [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] 53, og den samme adressen hadde han i adresseboka for 1960/61. I adresseboka for Oslo for 1975/76 er ~~Boman~~ oppført i [[Eckersbergs gate (Oslo)\|Eckersbergs gate]] 21.		I adresseboka for Oslo for 1948 er Boman oppført i [[Apalveien (Oslo)\|Apalveien]] 53, og den samme adressen hadde han i adresseboka for 1960/61. I adresseboka for Oslo for 1975/76 er han oppført i [[Eckersbergs gate (Oslo)\|Eckersbergs gate]] 21.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-01-04T19:58:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2016 kl. 19:58
Linje 8:		Linje 8:
	Thorleif Boman startet sine teologistudier ved [[Universitetet i Oslo\|universtetet i Kristiania]] i 1915. Under studietiden var han en kort periode, i 1918, KFUM-sekretær blant krigsfanger i Tyskland. Han ble cand.theol. i 1923, og senere samme år tok han praktikum og ble ordinert til prest.		Thorleif Boman startet sine teologistudier ved [[Universitetet i Oslo\|universtetet i Kristiania]] i 1915. Under studietiden var han en kort periode, i 1918, KFUM-sekretær blant krigsfanger i Tyskland. Han ble cand.theol. i 1923, og senere samme år tok han praktikum og ble ordinert til prest.

	Fra 1924 til 1930 var Boman sjømannsprest i Storbritannia og Tyskland. I 1930 ble han residerende kapellan i [[Biri]], hvor han var til 1934. Parallelt med prestetjenesten fortsatte han sine teologiske studier, og i 1933 kom han med avhandlingen Symbol og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse, som ga ham Kongens gullmedalje.		Fra 1924 til 1930 var Boman sjømannsprest i Storbritannia og Tyskland. I 1930 ble han residerende kapellan i [[Biri]], hvor han var til 1934. Parallelt med prestetjenesten fortsatte han sine teologiske studier, og i 1933 kom han med avhandlingen Symbol ''og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse'', som ga ham Kongens gullmedalje.

	Fra 1934 til 1937 var Boman forstander ved Misjonsskolen i Stavanger, men vendte deretter tilbake til prestetjenesten. Han var residerende kapellan i [[Strømsø]] i [[Drammen]] 1937-1947, og var han deretter residerende kapellan (1947-1954) og sogneprest (1954-1961) i Paulus menighet i Oslo.		Fra 1934 til 1937 var Boman forstander ved Misjonsskolen i Stavanger, men vendte deretter tilbake til prestetjenesten. Han var residerende kapellan i [[Strømsø]] i [[Drammen]] 1937-1947, og var han deretter residerende kapellan (1947-1954) og sogneprest (1954-1961) i Paulus menighet i Oslo.