Thorvald Lammers - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Familie */ typo

2025-07-06T12:40:16Z

Familie: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2025 kl. 12:40
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil:Annonse fra Thorvald Lammers i Tromsø Amts Folkeblad 06.08. 1897.jpg\|miniatyr\|Konserten i bedehuset [[Bethel i Harstad]] ble annonsert i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 6. august 1897.]]		[[Fil:Annonse fra Thorvald Lammers i Tromsø Amts Folkeblad 06.08. 1897.jpg\|miniatyr\|Konserten i bedehuset [[Bethel i Harstad]] ble annonsert i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 6. august 1897.]]
	== Familie ==		== Familie ==
	~~Thorvals Lammer~~ var sønn av bergmester [[Amund Lammers]] (1804–1871) og Marie Pauline Schult (1816–1890), og ble gift i 1881 med sanger [[Mally Lammers\|Marie Cathrine («Mally») Sars]] (1850–1929), datter av professor [[Michael Sars]] (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven (1811–98). Han var svoger av [[Ernst Sars]] (1835–1917), [[Georg Ossian Sars]] (1837–1927) og [[Eva Nansen]] (1858–1907).		Thorvald Lammers var sønn av bergmester [[Amund Lammers]] (1804–1871) og Marie Pauline Schult (1816–1890), og ble gift i 1881 med sanger [[Mally Lammers\|Marie Cathrine («Mally») Sars]] (1850–1929), datter av professor [[Michael Sars]] (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven (1811–98). Han var svoger av [[Ernst Sars]] (1835–1917), [[Georg Ossian Sars]] (1837–1927) og [[Eva Nansen]] (1858–1907).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Janes: /* Liv og virke */

2025-07-06T10:16:00Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2025 kl. 10:16
Linje 16:		Linje 16:

	I 1879 etter at han var flyttet hjem for godt startet Lammers koret [[Cæciliaforeningen]] (opprinnelig kalt ''Korforeningen''), i [[Warmuthgården]], og er et kor som fortsatt eksisterer. Han var selv korets dirigent fram til 1910. I 1890-årene begynte Lammers å komponere, og særlig hans korkomposisjoner ble populære.		I 1879 etter at han var flyttet hjem for godt startet Lammers koret [[Cæciliaforeningen]] (opprinnelig kalt ''Korforeningen''), i [[Warmuthgården]], og er et kor som fortsatt eksisterer. Han var selv korets dirigent fram til 1910. I 1890-årene begynte Lammers å komponere, og særlig hans korkomposisjoner ble populære.

			På 1890-tallet begynte Lammers å arbeide for å gjøre norsk folkemusikk kjent, blant annet holdt han en rekke konserter sammen med kona Molly, som var hans tidligere sangelev. Lammers var venn med folkloristen [[Moltke Moe]], noe som forsterket Lammers interesse for dette feltet.

	Fra 1899 hadde Thorvald Lammers kunsterlønn. Han var ridder av [[St. Olavs Orden]].		Fra 1899 hadde Thorvald Lammers kunsterlønn. Han var ridder av [[St. Olavs Orden]].

	Lammers var blant landets viktigste tolkere av en rekke norske komponisters sanger, blant annet [[Edvard Grieg]], [[Halfdan Kjerulf]], [[Johan Selmer (1844–1910)\|Johan Selmer]], [[Christian Sinding]], [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Catharinus Elling]]. Griegs ''op. 49 Seks dikte'' er tilegnet ham.		Lammers var blant landets viktigste tolkere av en rekke norske komponisters sanger, blant annet [[Edvard Grieg]], [[Halfdan Kjerulf]], [[Johan Selmer (1844–1910)\|Johan Selmer]], [[Christian Sinding]], [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Catharinus Elling]]. Griegs ''op. 49 Seks dikte'' er tilegnet ham.

	På 1890-tallet begynte Lammers å arbeide for å gjøre norsk folkemusikk kjent, blant annet holdt han en rekke konserter sammen med kona Molly, som var hans tidligere sangelev. Lammers var venn med folkloristen [[Moltke Moe]], noe som forsterket Lammers interesse for dette feltet.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

Janes: /* Liv og virke */

2025-07-06T10:14:52Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2025 kl. 10:14
Linje 13:		Linje 13:
	Lammers fikk tidlig musikkundervisning, og som 10-åring spilte han både piano, fiolin og bratsj. Han tok [[examen artium]] i 1858, og studerte deretter jus ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]], hvor han ble cand.jur. 1865. Lammers arbeidet som advokatfullmektig 1865–1866 og sorenskriverfullmektig 1867–1870. Han satset etter hvert mer og mer på musikken. I 1870 studerte han sang med Fritz Arlberg i Stockholm, og 1871 med Francesco Lamperti i Milano.		Lammers fikk tidlig musikkundervisning, og som 10-åring spilte han både piano, fiolin og bratsj. Han tok [[examen artium]] i 1858, og studerte deretter jus ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]], hvor han ble cand.jur. 1865. Lammers arbeidet som advokatfullmektig 1865–1866 og sorenskriverfullmektig 1867–1870. Han satset etter hvert mer og mer på musikken. I 1870 studerte han sang med Fritz Arlberg i Stockholm, og 1871 med Francesco Lamperti i Milano.

	Lammers debuterte på [[Christiania Theater]] i 1873 som Oroveso i Bellinis opera ''Norma''. I 1874 ble han engasjert ved operaen i Modena. Etter oppholdet i Modena var Lammers ansatt ved Christiania Theater til 1877, da teateret brant. Etter et kort gjestespill i Stockholm studerte han romansesang og kirkemusikk i Berlin, Leipzig og London.		Lammers debuterte på [[Christiania Theater]] i 1873 som Oroveso i Bellinis opera ''Norma''. I 1874 ble han engasjert ved operaen i Modena. Etter oppholdet i Modena var Lammers ansatt ved Christiania Theater til 1877, da teateret brant. Etter et kort gjestespill i Stockholm studerte han romansesang og kirkemusikk i Berlin, Leipzig og London.

	~~På 1890-tallet begynte Lammers å arbeide for å gjøre norsk folkemusikk kjent, blant annet holdt~~ han ~~en rekke konserter sammen med kona Molly, som~~ var ~~hans tidligere sangelev.~~ Lammers ~~var venn med folkloristen~~ [[~~Moltke Moe~~]], ~~noe~~ som ~~forsterket~~ Lammers ~~interesse for dette feltet~~.		I 1879 etter at han var flyttet hjem for godt startet Lammers koret [[Cæciliaforeningen]] (opprinnelig kalt ''Korforeningen''), i [[Warmuthgården]], og er et kor som fortsatt eksisterer. Han var selv korets dirigent fram til 1910. I 1890-årene begynte Lammers å komponere, og særlig hans korkomposisjoner ble populære.

			Fra 1899 hadde Thorvald Lammers kunsterlønn. Han var ridder av [[St. Olavs Orden]].

	Lammers var blant landets viktigste tolkere av en rekke norske komponisters sanger, blant annet [[Edvard Grieg]], [[Halfdan Kjerulf]], [[Johan Selmer (1844–1910)\|Johan Selmer]], [[Christian Sinding]], [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Catharinus Elling]]. Griegs ''op. 49 Seks dikte'' er tilegnet ham.		Lammers var blant landets viktigste tolkere av en rekke norske komponisters sanger, blant annet [[Edvard Grieg]], [[Halfdan Kjerulf]], [[Johan Selmer (1844–1910)\|Johan Selmer]], [[Christian Sinding]], [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Catharinus Elling]]. Griegs ''op. 49 Seks dikte'' er tilegnet ham.

	~~I 1879 startet Lammers koret [[Cæciliaforeningen]] (opprinnelig kalt ''Korforeningen''), i [[Warmuthgården]], og er et kor som fortsatt eksisterer. Han var selv korets dirigent fram til 1910. I~~ 1890-~~årene~~ begynte Lammers å ~~komponere~~, ~~og særlig~~ hans ~~korkomposisjoner ble populære~~.		På 1890-tallet begynte Lammers å arbeide for å gjøre norsk folkemusikk kjent, blant annet holdt han en rekke konserter sammen med kona Molly, som var hans tidligere sangelev. Lammers var venn med folkloristen [[Moltke Moe]], noe som forsterket Lammers interesse for dette feltet.

	~~Fra 1899 hadde Thorvald~~ Lammers ~~kunsterlønn. Han~~ var ~~ridder av~~ [[~~St. Olavs Orden~~]].

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-13T13:27:24Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 13:27
Linje 51:		Linje 51:
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0163.html Hvem er Hvem 1912 om Thorvald Lammers]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0163.html Hvem er Hvem 1912 om Thorvald Lammers]
	* [http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0163.html Folketellingen for Christiania 1865]		* [http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0163.html Folketellingen for Christiania 1865]
	* [~~http~~://digitalarkivet.~~arkivverket.no/nn-~~no~~/ft/person~~/pf01052055030045 Folketellingen for Christiania 1875]		* [https://www.digitalarkivet.no/pf01052055030045 Folketellingen for Christiania 1875]
	* [~~http~~://digitalarkivet.~~arkivverket.no/nn-~~no~~/ft/person~~/pf01053257023847 Folketellingen for Kristiania 1885]		* [https://www.digitalarkivet.no/pf01053257023847 Folketellingen for Kristiania 1885]
	* [~~http~~://digitalarkivet.~~arkivverket.no/nn-~~no~~/ft/person~~/pf01037028015252 Folketellingen for Aker 1900]		* [https://www.digitalarkivet.no/pf01037028015252 Folketellingen for Aker 1900]
	* [~~http~~://digitalarkivet.~~arkivverket.no/nn-~~no~~/ft/person~~/pf01036372004384 Folketellingen for Aker 1910]. Merk at både Thorvald og Molly Lammers her er oppført med etternavnet ''Sommero'', noe som kan skyldes en feilavskriving.		* [https://www.digitalarkivet.no/pf01036372004384 Folketellingen for Aker 1910]. Merk at både Thorvald og Molly Lammers her er oppført med etternavnet ''Sommero'', noe som kan skyldes en feilavskriving.
	*{{hbr1-1\|pf01053257023847\|Thorvald Lammers}}.		*{{hbr1-1\|pf01053257023847\|Thorvald Lammers}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «Johan Selmer» til «Johan Selmer»

2025-01-08T12:22:42Z

Teksterstatting – «Johan Selmer» til «Johan Selmer»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 12:22
Linje 17:		Linje 17:
	På 1890-tallet begynte Lammers å arbeide for å gjøre norsk folkemusikk kjent, blant annet holdt han en rekke konserter sammen med kona Molly, som var hans tidligere sangelev. Lammers var venn med folkloristen [[Moltke Moe]], noe som forsterket Lammers interesse for dette feltet.		På 1890-tallet begynte Lammers å arbeide for å gjøre norsk folkemusikk kjent, blant annet holdt han en rekke konserter sammen med kona Molly, som var hans tidligere sangelev. Lammers var venn med folkloristen [[Moltke Moe]], noe som forsterket Lammers interesse for dette feltet.

	Lammers var blant landets viktigste tolkere av en rekke norske komponisters sanger, blant annet [[Edvard Grieg]], [[Halfdan Kjerulf]], [[Johan Selmer]], [[Christian Sinding]], [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Catharinus Elling]]. Griegs ''op. 49 Seks dikte'' er tilegnet ham.		Lammers var blant landets viktigste tolkere av en rekke norske komponisters sanger, blant annet [[Edvard Grieg]], [[Halfdan Kjerulf]], [[Johan Selmer (1844–1910)\|Johan Selmer]], [[Christian Sinding]], [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Catharinus Elling]]. Griegs ''op. 49 Seks dikte'' er tilegnet ham.

	I 1879 startet Lammers koret [[Cæciliaforeningen]] (opprinnelig kalt ''Korforeningen''), i [[Warmuthgården]], og er et kor som fortsatt eksisterer. Han var selv korets dirigent fram til 1910. I 1890-årene begynte Lammers å komponere, og særlig hans korkomposisjoner ble populære.		I 1879 startet Lammers koret [[Cæciliaforeningen]] (opprinnelig kalt ''Korforeningen''), i [[Warmuthgården]], og er et kor som fortsatt eksisterer. Han var selv korets dirigent fram til 1910. I 1890-årene begynte Lammers å komponere, og særlig hans korkomposisjoner ble populære.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:54:15Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:54
Linje 29:		Linje 29:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~\| Thorvald Lammers gravminne Oslo.jpg\| Thorald Lammers er gravlagt ved Æreslunden ved Vår Frelsers gravlund i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Thorvald Lammers gravminne Oslo.jpg\| Thorald Lammers er gravlagt ved Æreslunden ved Vår Frelsers gravlund i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	I en nekrolog trykket på Aftenpostens forside 9. februar 1922 skrev komponisten [[Hjalmar Borgstrøm]] blant annet:		I en nekrolog trykket på Aftenpostens forside 9. februar 1922 skrev komponisten [[Hjalmar Borgstrøm]] blant annet:

Linje 45:		Linje 45:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	{{~~thumb høyre~~\| Aftenposten nekrolog Thorvald Lammers 1922.JPG\|Faksimile fra Aftenpostens forside 9. februar 1922: utsnitt av nekrolog over Thorvald Lammers. }}		{{Thumb\| Aftenposten nekrolog Thorvald Lammers 1922.JPG\|Faksimile fra Aftenpostens forside 9. februar 1922: utsnitt av nekrolog over Thorvald Lammers.}}
	*Aftenpostens 9. februar 1922: nekrolog over Lammers av Hjalmar Borgstrøm		*Aftenpostens 9. februar 1922: nekrolog over Lammers av Hjalmar Borgstrøm
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39919/957/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1918]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39919/957/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1918]

PaulVIF på 29. des. 2023 kl. 21:51

2023-12-29T21:51:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 21:51
Linje 58:		Linje 58:

	{{DEFAULTSORT:Lammers,Thorvald}}		{{DEFAULTSORT:Lammers,Thorvald}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Sangere]]
			[[Kategori:Opera]]
			[[Kategori:Komponister]]
			[[Kategori:Dirigenter]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
Linje 63:		Linje 69:
	[[Kategori:Fødsler i 1841]]		[[Kategori:Fødsler i 1841]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1922]]		[[Kategori:Dødsfall i 1922]]
	~~[[Kategori:Sangere]]~~
	~~[[Kategori:Opera]]~~
	~~[[Kategori:Komponister]]~~
	~~[[Kategori:Dirigenter]]~~
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-12-29T21:49:43Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 21:49
Linje 11:		Linje 11:
	Thorvald Lammers tilbrakte sine første barneår på [[Modum blåfargeverk]], der faren var bestyrer. Som 9-åring flyttet familien til [[Kongsberg]], da faren ble bergmester og medlem av direksjonen ved [[Kongsberg sølvverk]].		Thorvald Lammers tilbrakte sine første barneår på [[Modum blåfargeverk]], der faren var bestyrer. Som 9-åring flyttet familien til [[Kongsberg]], da faren ble bergmester og medlem av direksjonen ved [[Kongsberg sølvverk]].

	Lammers fikk tidlig musikkundervisning, og som 10-åring spilte han både piano, fiolin og bratsj. Han tok examen artium i 1858, og studerte deretter jus ved universitetet i Christiania, hvor han ble cand.jur. 1865. Lammers arbeidet som advokatfullmektig 1865–1866 og sorenskriverfullmektig 1867–1870. Han satset etter hvert mer og mer på musikken. I 1870 studerte han sang med Fritz Arlberg i Stockholm, og 1871 med Francesco Lamperti i Milano.		Lammers fikk tidlig musikkundervisning, og som 10-åring spilte han både piano, fiolin og bratsj. Han tok [[examen artium]] i 1858, og studerte deretter jus ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Christiania]], hvor han ble cand.jur. 1865. Lammers arbeidet som advokatfullmektig 1865–1866 og sorenskriverfullmektig 1867–1870. Han satset etter hvert mer og mer på musikken. I 1870 studerte han sang med Fritz Arlberg i Stockholm, og 1871 med Francesco Lamperti i Milano.

	Lammers debuterte på [[Christiania Theater]] i 1873 som Oroveso i Bellinis opera Norma. I 1874 ble han engasjert ved operaen i Modena. Etter oppholdet i Modena var Lammers ansatt ved Christiania Theater til 1877, da teateret brant. Etter et kort gjestespill i Stockholm studerte han romansesang og kirkemusikk i Berlin, Leipzig og London.		Lammers debuterte på [[Christiania Theater]] i 1873 som Oroveso i Bellinis opera ''Norma''. I 1874 ble han engasjert ved operaen i Modena. Etter oppholdet i Modena var Lammers ansatt ved Christiania Theater til 1877, da teateret brant. Etter et kort gjestespill i Stockholm studerte han romansesang og kirkemusikk i Berlin, Leipzig og London.

	På 1890-tallet begynte Lammers å arbeide for å gjøre norsk folkemusikk kjent, blant annet holdt han en rekke konserter sammen med kona Molly, som var hans tidligere sangelev. Lammers var venn med folkloristen [[Moltke Moe]], noe som forsterket Lammers interesse for dette feltet.		På 1890-tallet begynte Lammers å arbeide for å gjøre norsk folkemusikk kjent, blant annet holdt han en rekke konserter sammen med kona Molly, som var hans tidligere sangelev. Lammers var venn med folkloristen [[Moltke Moe]], noe som forsterket Lammers interesse for dette feltet.
Linje 21:		Linje 21:
	I 1879 startet Lammers koret [[Cæciliaforeningen]] (opprinnelig kalt ''Korforeningen''), i [[Warmuthgården]], og er et kor som fortsatt eksisterer. Han var selv korets dirigent fram til 1910. I 1890-årene begynte Lammers å komponere, og særlig hans korkomposisjoner ble populære.		I 1879 startet Lammers koret [[Cæciliaforeningen]] (opprinnelig kalt ''Korforeningen''), i [[Warmuthgården]], og er et kor som fortsatt eksisterer. Han var selv korets dirigent fram til 1910. I 1890-årene begynte Lammers å komponere, og særlig hans korkomposisjoner ble populære.

	Fra 1899 hadde Thorvald Lammers kunsterlønn. Han var ridder av St. Olavs Orden.		Fra 1899 hadde Thorvald Lammers kunsterlønn. Han var ridder av [[St. Olavs Orden]].

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-12-20T12:47:56Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 12:47
Linje 19:		Linje 19:
	Lammers var blant landets viktigste tolkere av en rekke norske komponisters sanger, blant annet [[Edvard Grieg]], [[Halfdan Kjerulf]], [[Johan Selmer]], [[Christian Sinding]], [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Catharinus Elling]]. Griegs ''op. 49 Seks dikte'' er tilegnet ham.		Lammers var blant landets viktigste tolkere av en rekke norske komponisters sanger, blant annet [[Edvard Grieg]], [[Halfdan Kjerulf]], [[Johan Selmer]], [[Christian Sinding]], [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Catharinus Elling]]. Griegs ''op. 49 Seks dikte'' er tilegnet ham.

	I 1879 startet Lammers koret [[Cæciliaforeningen]] (opprinnelig kalt ''Korforeningen''), et kor som fortsatt eksisterer. Han var selv korets dirigent fram til 1910. I 1890-årene begynte Lammers å komponere, og særlig hans korkomposisjoner ble populære.		I 1879 startet Lammers koret [[Cæciliaforeningen]] (opprinnelig kalt ''Korforeningen''), i [[Warmuthgården]], og er et kor som fortsatt eksisterer. Han var selv korets dirigent fram til 1910. I 1890-årene begynte Lammers å komponere, og særlig hans korkomposisjoner ble populære.

	Fra 1899 hadde Thorvald Lammers kunsterlønn. Han var ridder av St. Olavs Orden.		Fra 1899 hadde Thorvald Lammers kunsterlønn. Han var ridder av St. Olavs Orden.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-10-29T12:38:54Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2020 kl. 12:38
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Thorvald Lammers\|Thorvald Amund Lammers]]''' (født 15. januar 1841 i [[Modum kommune\|Modum]], død 8. februar 1922 i [[Aker herred\|Aker]]) var sanger, kordirigent og komponist, en av landets fremste sanger på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, men var opprinnelig utdannet som jurist. Han spilte også en viktig rolle for å gjøre norsk folkemusikk kjent, og han gjorde seg bemerket som kordirigent i Kristiania i en årrekke.		'''[[Thorvald Lammers\|Thorvald Amund Lammers]]''' (født 15. januar 1841 i [[Modum kommune\|Modum]], død 8. februar 1922 i [[Aker herred\|Aker]]) var sanger, kordirigent og komponist, en av landets fremste sanger på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, men var opprinnelig utdannet som jurist. Han spilte også en viktig rolle for å gjøre norsk folkemusikk kjent, og han gjorde seg bemerket som kordirigent i Kristiania i en årrekke.

			[[Fil:Annonse fra Thorvald Lammers i Tromsø Amts Folkeblad 06.08. 1897.jpg\|miniatyr\|Konserten i bedehuset [[Bethel i Harstad]] ble annonsert i [[Tromsø Amts Folkeblad]] 6. august 1897.]]
	== Familie ==		== Familie ==
	Thorvals Lammer var sønn av bergmester [[Amund Lammers]] (1804–1871) og Marie Pauline Schult (1816–1890), og ble gift i 1881 med sanger [[Mally Lammers\|Marie Cathrine («Mally») Sars]] (1850–1929), datter av professor [[Michael Sars]] (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven (1811–98). Han var svoger av [[Ernst Sars]] (1835–1917), [[Georg Ossian Sars]] (1837–1927) og [[Eva Nansen]] (1858–1907).		Thorvals Lammer var sønn av bergmester [[Amund Lammers]] (1804–1871) og Marie Pauline Schult (1816–1890), og ble gift i 1881 med sanger [[Mally Lammers\|Marie Cathrine («Mally») Sars]] (1850–1929), datter av professor [[Michael Sars]] (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven (1811–98). Han var svoger av [[Ernst Sars]] (1835–1917), [[Georg Ossian Sars]] (1837–1927) og [[Eva Nansen]] (1858–1907).