Thunes mekaniske verksted - Sideversjonshistorikk

Rool: I forhold til!

2026-04-20T19:32:40Z

I forhold til!

Rool: Lagt til bilde.

2026-04-20T16:00:36Z

Lagt til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2026 kl. 16:00
Linje 71:		Linje 71:

	=== Produksjonen ===		=== Produksjonen ===
			{{thumb\|Lokomotiv el 13 på Nordagutu_RO-1987-13-03.jpg\|Thune leverte 37 lokomotiver av type el 13 til NSB 1957–1966.\|Roy Olsen\|1987}}
	Produksjonen kom i gang på Skøyen i 1901 og anlegget var ferdig året etter. Ved åpningen på Skøyen hadde bedriften rundt 300 ansatte og produserte lokomotiver, dampkjeler, dampmaskiner og maskiner til blant annet papir- og celluloseindustrien.		Produksjonen kom i gang på Skøyen i 1901 og anlegget var ferdig året etter. Ved åpningen på Skøyen hadde bedriften rundt 300 ansatte og produserte lokomotiver, dampkjeler, dampmaskiner og maskiner til blant annet papir- og celluloseindustrien.

PaulVIF: /* Arbeidskonflikter */

2023-08-12T11:05:44Z

Arbeidskonflikter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 11:05
Linje 91:		Linje 91:
	Andreas Lauritz Thunes nesten femti år lange direktørtid bar preg av den tiden han var et barn av, og skapte en bedriftskultur med en patriakalsk ledelse, med direktøren som en vennlig og respektert leder, men også den som selv tok alle endelige beslutninger. Det var også et tydelig klasseskille mellom ledelsen/ingeniørene og arbeiderne. Men også omsorgsdelen som er en del av den patriarkalske lederstilen var også en del av Thunes lederstil, og var tidlig ut med abeidstidsbestemmelser og sykekasser.		Andreas Lauritz Thunes nesten femti år lange direktørtid bar preg av den tiden han var et barn av, og skapte en bedriftskultur med en patriakalsk ledelse, med direktøren som en vennlig og respektert leder, men også den som selv tok alle endelige beslutninger. Det var også et tydelig klasseskille mellom ledelsen/ingeniørene og arbeiderne. Men også omsorgsdelen som er en del av den patriarkalske lederstilen var også en del av Thunes lederstil, og var tidlig ut med abeidstidsbestemmelser og sykekasser.

	De vanskeligere økonomiske tidene utover på 1920- og 30 tallet med førte at arbeidslivet mer politisert, polarisert og frontene hardere, ikke minst gjennom den store og langvarige [[storstreiken i 1921]] etter at arbeidsgiverne krevde lønnsreduksjoner på opp mot 33 prosent, og som endte en måneds streik med lønnsnedslag på 17 prosent. Det sammen gjentok seg i 1927 da tariffavtalene gikk ut og nytt lønnsnedslag på 15 prosent. Kommunistfrykten satt dypt i de borgerlige kretsene og [[arbeiderbevegelsen]] arbeidet målrettet for å styrke arbeidstakeres arbeidsmessige og sosiale kår, og et rett til medbestemmelse og et verdig liv.		De vanskeligere økonomiske tidene utover på 1920- og 30 tallet med førte at arbeidslivet mer politisert, polarisert og frontene hardere, ikke minst gjennom den store og langvarige [[Storstreiken 1921\|storstreiken i 1921]] etter at arbeidsgiverne krevde lønnsreduksjoner på opp mot 33 prosent, og som endte en måneds streik med lønnsnedslag på 17 prosent. Det sammen gjentok seg i 1927 da tariffavtalene gikk ut og nytt lønnsnedslag på 15 prosent. Kommunistfrykten satt dypt i de borgerlige kretsene og [[arbeiderbevegelsen]] arbeidet målrettet for å styrke arbeidstakeres arbeidsmessige og sosiale kår, og et rett til medbestemmelse og et verdig liv.

	I denne situasjonen ble ikke enkeltbedrifter som kanskje hadde bedre forhold enn andre forskånet, både partenes landsomfattende organisasjoner og solidaritet førte til landsomfattende konflikter. Konfliktene mellom [[Landsorganisasjonen\|LO]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening\|NAF]] rammet også Thune direkte og indirekte gjennom solidariske mobiliseringer og at bestillinger fra streikerammede bedrifter ble kansellert.		I denne situasjonen ble ikke enkeltbedrifter som kanskje hadde bedre forhold enn andre forskånet, både partenes landsomfattende organisasjoner og solidaritet førte til landsomfattende konflikter. Konfliktene mellom [[Landsorganisasjonen\|LO]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening\|NAF]] rammet også Thune direkte og indirekte gjennom solidariske mobiliseringer og at bestillinger fra streikerammede bedrifter ble kansellert.

PaulVIF: /* Arbeidskonflikter */

2023-08-12T10:48:56Z

Arbeidskonflikter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 10:48
Linje 91:		Linje 91:
	Andreas Lauritz Thunes nesten femti år lange direktørtid bar preg av den tiden han var et barn av, og skapte en bedriftskultur med en patriakalsk ledelse, med direktøren som en vennlig og respektert leder, men også den som selv tok alle endelige beslutninger. Det var også et tydelig klasseskille mellom ledelsen/ingeniørene og arbeiderne. Men også omsorgsdelen som er en del av den patriarkalske lederstilen var også en del av Thunes lederstil, og var tidlig ut med abeidstidsbestemmelser og sykekasser.		Andreas Lauritz Thunes nesten femti år lange direktørtid bar preg av den tiden han var et barn av, og skapte en bedriftskultur med en patriakalsk ledelse, med direktøren som en vennlig og respektert leder, men også den som selv tok alle endelige beslutninger. Det var også et tydelig klasseskille mellom ledelsen/ingeniørene og arbeiderne. Men også omsorgsdelen som er en del av den patriarkalske lederstilen var også en del av Thunes lederstil, og var tidlig ut med abeidstidsbestemmelser og sykekasser.

	De vanskeligere økonomiske tidene utover på 1920- og 30 tallet med førte at arbeidslivet mer politisert, polarisert og frontene hardere, ikke minst gjennom den store og langvarige ~~streiken~~ i 1921 etter at arbeidsgiverne krevde lønnsreduksjoner på opp mot 33 prosent, og som endte en måneds streik med lønnsnedslag på 17 prosent. Det sammen gjentok seg i 1927 da tariffavtalene gikk ut og nytt lønnsnedslag på 15 prosent. Kommunistfrykten satt dypt i de borgerlige kretsene og [[arbeiderbevegelsen]] arbeidet målrettet for å styrke arbeidstakeres arbeidsmessige og sosiale kår, og et rett til medbestemmelse og et verdig liv.		De vanskeligere økonomiske tidene utover på 1920- og 30 tallet med førte at arbeidslivet mer politisert, polarisert og frontene hardere, ikke minst gjennom den store og langvarige [[storstreiken i 1921]] etter at arbeidsgiverne krevde lønnsreduksjoner på opp mot 33 prosent, og som endte en måneds streik med lønnsnedslag på 17 prosent. Det sammen gjentok seg i 1927 da tariffavtalene gikk ut og nytt lønnsnedslag på 15 prosent. Kommunistfrykten satt dypt i de borgerlige kretsene og [[arbeiderbevegelsen]] arbeidet målrettet for å styrke arbeidstakeres arbeidsmessige og sosiale kår, og et rett til medbestemmelse og et verdig liv.

	I denne situasjonen ble ikke enkeltbedrifter som kanskje hadde bedre forhold enn andre forskånet, både partenes landsomfattende organisasjoner og solidaritet førte til landsomfattende konflikter. Konfliktene mellom [[Landsorganisasjonen\|LO]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening\|NAF]] rammet også Thune direkte og indirekte gjennom solidariske mobiliseringer og at bestillinger fra streikerammede bedrifter ble kansellert.		I denne situasjonen ble ikke enkeltbedrifter som kanskje hadde bedre forhold enn andre forskånet, både partenes landsomfattende organisasjoner og solidaritet førte til landsomfattende konflikter. Konfliktene mellom [[Landsorganisasjonen\|LO]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening\|NAF]] rammet også Thune direkte og indirekte gjennom solidariske mobiliseringer og at bestillinger fra streikerammede bedrifter ble kansellert.

PaulVIF: /* Rosenkrantz' gate */ typo

2023-08-05T11:01:15Z

Rosenkrantz' gate: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2023 kl. 11:01
Linje 20:		Linje 20:

	=== Tilbakeslag ===		=== Tilbakeslag ===
	Bankkrisen i 1862 kom samtidig med at de store investeringene i ~~industribytgging~~ og bryggerier var gjennomført. Bedriften måtte finne nye produkter og kunder, men det tok litt tid før bedriften klarte overgangen og de teknologiske investeringene over til dampkjeler og leveranser til den mer teknologiavanserte treforedlingsindustrien som vokste ~~frem~~ etter at treindustrien ble sluppet fri i 1860.		Bankkrisen i 1862 kom samtidig med at de store investeringene i industribygging og bryggerier var gjennomført. Bedriften måtte finne nye produkter og kunder, men det tok litt tid før bedriften klarte overgangen og de teknologiske investeringene over til dampkjeler og leveranser til den mer teknologiavanserte treforedlingsindustrien som vokste fram etter at treindustrien ble sluppet fri i 1860.

	== Pipervika ==		== Pipervika ==

PaulVIF: /* De første årene */

2023-07-23T07:25:35Z

De første årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2023 kl. 07:25
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>Bedriften ble startet i 1852 av [[Halvor Thune (1818–1870)\|Halvor Thune]] etter å ha gått i lære hos sin far [[Anders Paulsen Thune (1789–1870)\|Anders Paulsen Thune]], opprinnelig fra [[Luster]], og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og [[Andreas Lauritz Thune (1848-1920)\|Andreas Lauritz Thune]] (1848–1920), som skapte selve industribedriften.		<onlyinclude>Bedriften ble startet i 1852 av [[Halvor Thune (1818–1870)\|Halvor Thune]] etter å ha gått i lære hos sin far [[Anders Paulsen Thune (1789–1870)\|Anders Paulsen Thune]], opprinnelig fra [[Luster]], og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og [[Andreas Lauritz Thune (1848-1920)\|Andreas Lauritz Thune]] (1848–1920), som skapte selve industribedriften.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	En annen av Anders Thunes sønner var Nilius Martinius Thune (1831–1890), gullsmed som startet gullsmed og urmakervirksomheten N.M. Thune.		En annen av Anders Thunes sønner var Nilius Martinius Thune (1831–1890), gullsmed som startet gullsmed- og urmakervirksomheten N.M. Thune.

	Halvor Thune flyttet smien til Christiania i juni 1851, først i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]], men flyttet høsten 1853 til Falks Gaard i [[Smalgangen (Oslo sentrum)\|Smalgangen]].		Halvor Thune flyttet smien til Christiania i juni 1851, først i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]], men flyttet høsten 1853 til Falks Gaard i [[Smalgangen (Oslo sentrum)\|Smalgangen]].

PaulVIF: /* Pipervika */

2023-07-23T06:50:36Z

Pipervika

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2023 kl. 06:50
Linje 28:		Linje 28:
	Halvor Thune døde 24. april 1870 og verkstedet i Christiania ble bestyrt av hans eldste sønn [[Andreas Lauritz Thune (1848-1920)\|Andreas Lauritz Thune]] (fornavnet oppgis også som ''Anders''), på vegne av sin mor under firmanavnet ''H. Thunes enke''.		Halvor Thune døde 24. april 1870 og verkstedet i Christiania ble bestyrt av hans eldste sønn [[Andreas Lauritz Thune (1848-1920)\|Andreas Lauritz Thune]] (fornavnet oppgis også som ''Anders''), på vegne av sin mor under firmanavnet ''H. Thunes enke''.

	Han overtok firmaet bare 23 år gammel 25. april 1871. Han hadde gått i lære i bedriften og hadde i realiten drevet bedriften en tid på grunn av farens sykdom. Han hadde også gått på Arnesens tegneskole og hadde eksamen fra [[Horten tekniske skole]] i 1868, på det tidspunktet landets eneste tekniske skole. 23 år gammel var han klar for videre ekspansjon og modernisering. Lokalene i Rosenkrantz' gate var blitt for små og trengte modernisering og naboene kjøpte ut den bråkete industribedriften.		Han overtok firmaet bare 23 år gammel 25. april 1871. Han hadde gått i lære i bedriften og hadde i realiten drevet bedriften en tid på grunn av farens sykdom. Han hadde også gått på Arnesens tegneskole og hadde eksamen fra [[Horten tekniske skole]] i 1868, på det tidspunktet landets eneste tekniske skole. 23 år gammel var han klar for videre ekspansjon og modernisering. Lokalene i Rosenkrantz' gate var blitt for små og trengte modernisering og naboene kjøpte ut den bråkete industribedriften, særlig for [[Nissens latin- og realskole]] som lå i nabobygningen.

	=== Lokalene ===		=== Lokalene ===

PaulVIF: /* De første årene */

2023-07-22T11:51:11Z

De første årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2023 kl. 11:51
Linje 8:		Linje 8:
	En annen av Anders Thunes sønner var Nilius Martinius Thune (1831–1890), gullsmed som startet gullsmed og urmakervirksomheten N.M. Thune.		En annen av Anders Thunes sønner var Nilius Martinius Thune (1831–1890), gullsmed som startet gullsmed og urmakervirksomheten N.M. Thune.

	Halvor Thune flyttet smien til Christiania i juni 1851, først i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]], men flyttet høsten 1853 til [[Smalgangen (Oslo sentrum)\|Smalgangen]].		Halvor Thune flyttet smien til Christiania i juni 1851, først i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]], men flyttet høsten 1853 til Falks Gaard i [[Smalgangen (Oslo sentrum)\|Smalgangen]].

	== Rosenkrantz' gate ==		== Rosenkrantz' gate ==

PaulVIF: /* De første årene */

2023-07-22T11:17:56Z

De første årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2023 kl. 11:17
Linje 8:		Linje 8:
	En annen av Anders Thunes sønner var Nilius Martinius Thune (1831–1890), gullsmed som startet gullsmed og urmakervirksomheten N.M. Thune.		En annen av Anders Thunes sønner var Nilius Martinius Thune (1831–1890), gullsmed som startet gullsmed og urmakervirksomheten N.M. Thune.

	Halvor Thune flyttet smien til Christiania i juni 1851, først i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]], men ~~snart i~~ [[Smalgangen (Oslo sentrum)\|Smalgangen]].		Halvor Thune flyttet smien til Christiania i juni 1851, først i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]], men flyttet høsten 1853 til [[Smalgangen (Oslo sentrum)\|Smalgangen]].

	== Rosenkrantz' gate ==		== Rosenkrantz' gate ==

PaulVIF: /* De første årene */

2023-07-22T11:15:34Z

De første årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2023 kl. 11:15
Linje 8:		Linje 8:
	En annen av Anders Thunes sønner var Nilius Martinius Thune (1831–1890), gullsmed som startet gullsmed og urmakervirksomheten N.M. Thune.		En annen av Anders Thunes sønner var Nilius Martinius Thune (1831–1890), gullsmed som startet gullsmed og urmakervirksomheten N.M. Thune.

	Halvor Thune flyttet smien til Christiania i 1851, først i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]], men snart i [[Smalgangen (Oslo sentrum)\|Smalgangen]].		Halvor Thune flyttet smien til Christiania i juni 1851, først i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]], men snart i [[Smalgangen (Oslo sentrum)\|Smalgangen]].

	== Rosenkrantz' gate ==		== Rosenkrantz' gate ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2026 kl. 19:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Andreas L. Thune.jpg\|Maleri av [[Andreas Lauritz Thune (~~1848-1920~~)\|Andreas Lauritz Thune]] (1848–1920) som utviklet bedriften fra en håndverksbedrift til en stor industribedrift.\|maler=[[Eyolf Soot]] ([[Oslo Museum]])}}		<onlyinclude>{{thumb\|Andreas L. Thune.jpg\|Maleri av [[Andreas Lauritz Thune (1848–1920)\|Andreas Lauritz Thune]] (1848–1920) som utviklet bedriften fra en håndverksbedrift til en stor industribedrift.\|maler=[[Eyolf Soot]] ([[Oslo Museum]])}}
	'''[[Thunes mekaniske verksted]]''' var en stor industribedrift som blant annet produserte landbruksmaskiner, turbiner og lokomotiver. Bedriften utviklet seg fra et smedverksted i [[Drammen]] og gjennom tre generasjoner til en stor industribedrift i [[Oslo]] med rundt 600 ansatte. Fra 1901 holdt bedriften til på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] og det gamle bedriftsområdet og området omkring har navn etter den.		'''[[Thunes mekaniske verksted]]''' var en stor industribedrift som blant annet produserte landbruksmaskiner, turbiner og lokomotiver. Bedriften utviklet seg fra et smedverksted i [[Drammen]] og gjennom tre generasjoner til en stor industribedrift i [[Oslo]] med rundt 600 ansatte. Fra 1901 holdt bedriften til på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] og det gamle bedriftsområdet og området omkring har navn etter den.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== De første årene ==		== De første årene ==
	<onlyinclude>Bedriften ble startet i 1852 av [[Halvor Thune (1818–1870)\|Halvor Thune]] etter å ha gått i lære hos sin far [[Anders Paulsen Thune (1789–1870)\|Anders Paulsen Thune]], opprinnelig fra [[Luster]], og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og [[Andreas Lauritz Thune (~~1848-1920~~)\|Andreas Lauritz Thune]] (1848–1920), som skapte selve industribedriften.		<onlyinclude>Bedriften ble startet i 1852 av [[Halvor Thune (1818–1870)\|Halvor Thune]] etter å ha gått i lære hos sin far [[Anders Paulsen Thune (1789–1870)\|Anders Paulsen Thune]], opprinnelig fra [[Luster]], og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og [[Andreas Lauritz Thune (1848–1920)\|Andreas Lauritz Thune]] (1848–1920), som skapte selve industribedriften.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	En annen av Anders Thunes sønner var Nilius Martinius Thune (1831–1890), gullsmed som startet gullsmed- og urmakervirksomheten N.M. Thune.		En annen av Anders Thunes sønner var Nilius Martinius Thune (1831–1890), gullsmed som startet gullsmed- og urmakervirksomheten N.M. Thune.
Linje 24:		Linje 24:
	== Pipervika ==		== Pipervika ==
	{{thumb\|Victoria terrasse Munkedamsveien.jpg\|Thune mek. verksteds tidligere lokaler i [[Munkedamsveien]], med [[Victoria terrasse]] i bakgrunnen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|februar 1932}}		{{thumb\|Victoria terrasse Munkedamsveien.jpg\|Thune mek. verksteds tidligere lokaler i [[Munkedamsveien]], med [[Victoria terrasse]] i bakgrunnen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|februar 1932}}
	{{thumb\|Triangelplassen.jpg\|Bygningene sett fra [[7. juni plass\|Triangelplassen]].\|[[Oslo byarkiv]]\|mellom ~~1936-1957~~}}		{{thumb\|Triangelplassen.jpg\|Bygningene sett fra [[7. juni plass\|Triangelplassen]].\|[[Oslo byarkiv]]\|mellom 1936–1957}}
	{{Utdypende artikkel\|Andreas Lauritz Thune (~~1848-1920~~)}}		{{Utdypende artikkel\|Andreas Lauritz Thune (1848–1920)}}
	Halvor Thune døde 24. april 1870 og verkstedet i Christiania ble bestyrt av hans eldste sønn [[Andreas Lauritz Thune (~~1848-1920~~)\|Andreas Lauritz Thune]] (fornavnet oppgis også som ''Anders''), på vegne av sin mor under firmanavnet ''H. Thunes enke''.		Halvor Thune døde 24. april 1870 og verkstedet i Christiania ble bestyrt av hans eldste sønn [[Andreas Lauritz Thune (1848–1920)\|Andreas Lauritz Thune]] (fornavnet oppgis også som ''Anders''), på vegne av sin mor under firmanavnet ''H. Thunes enke''.

	Han overtok firmaet bare 23 år gammel 25. april 1871. Han hadde gått i lære i bedriften og hadde i realiten drevet bedriften en tid på grunn av farens sykdom. Han hadde også gått på Arnesens tegneskole og hadde eksamen fra [[Horten tekniske skole]] i 1868, på det tidspunktet landets eneste tekniske skole. 23 år gammel var han klar for videre ekspansjon og modernisering. Lokalene i Rosenkrantz' gate var blitt for små og trengte modernisering og naboene kjøpte ut den bråkete industribedriften, særlig for [[Nissens latin- og realskole]] som lå i nabobygningen.		Han overtok firmaet bare 23 år gammel 25. april 1871. Han hadde gått i lære i bedriften og hadde i realiten drevet bedriften en tid på grunn av farens sykdom. Han hadde også gått på Arnesens tegneskole og hadde eksamen fra [[Horten tekniske skole]] i 1868, på det tidspunktet landets eneste tekniske skole. 23 år gammel var han klar for videre ekspansjon og modernisering. Lokalene i Rosenkrantz' gate var blitt for små og trengte modernisering og naboene kjøpte ut den bråkete industribedriften, særlig for [[Nissens latin- og realskole]] som lå i nabobygningen.
Linje 92:		Linje 92:
	Andreas Lauritz Thunes nesten femti år lange direktørtid bar preg av den tiden han var et barn av, og skapte en bedriftskultur med en patriakalsk ledelse, med direktøren som en vennlig og respektert leder, men også den som selv tok alle endelige beslutninger. Det var også et tydelig klasseskille mellom ledelsen/ingeniørene og arbeiderne. Men også omsorgsdelen som er en del av den patriarkalske lederstilen var også en del av Thunes lederstil, og var tidlig ut med abeidstidsbestemmelser og sykekasser.		Andreas Lauritz Thunes nesten femti år lange direktørtid bar preg av den tiden han var et barn av, og skapte en bedriftskultur med en patriakalsk ledelse, med direktøren som en vennlig og respektert leder, men også den som selv tok alle endelige beslutninger. Det var også et tydelig klasseskille mellom ledelsen/ingeniørene og arbeiderne. Men også omsorgsdelen som er en del av den patriarkalske lederstilen var også en del av Thunes lederstil, og var tidlig ut med abeidstidsbestemmelser og sykekasser.

	De vanskeligere økonomiske tidene utover på 1920- og 30 tallet med førte at arbeidslivet mer politisert, polarisert og frontene hardere, ikke minst gjennom den store og langvarige [[Storstreiken 1921\|storstreiken i 1921]] etter at arbeidsgiverne krevde lønnsreduksjoner på opp mot 33 prosent, og som endte en måneds streik med lønnsnedslag på 17 prosent. Det sammen gjentok seg i 1927 da tariffavtalene gikk ut og nytt lønnsnedslag på 15 prosent. Kommunistfrykten satt dypt i de borgerlige kretsene og [[arbeiderbevegelsen]] arbeidet målrettet for å styrke arbeidstakeres arbeidsmessige og sosiale kår, og et rett til medbestemmelse og et verdig liv.		De vanskeligere økonomiske tidene utover på 1920- og 1930-tallet med førte at arbeidslivet mer politisert, polarisert og frontene hardere, ikke minst gjennom den store og langvarige [[Storstreiken 1921\|storstreiken i 1921]] etter at arbeidsgiverne krevde lønnsreduksjoner på opp mot 33 prosent, og som endte en måneds streik med lønnsnedslag på 17 prosent. Det sammen gjentok seg i 1927 da tariffavtalene gikk ut og nytt lønnsnedslag på 15 prosent. Kommunistfrykten satt dypt i de borgerlige kretsene og [[arbeiderbevegelsen]] arbeidet målrettet for å styrke arbeidstakeres arbeidsmessige og sosiale kår, og et rett til medbestemmelse og et verdig liv.

	I denne situasjonen ble ikke enkeltbedrifter som kanskje hadde bedre forhold enn andre forskånet, både partenes landsomfattende organisasjoner og solidaritet førte til landsomfattende konflikter. Konfliktene mellom [[Landsorganisasjonen\|LO]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening\|NAF]] rammet også Thune direkte og indirekte gjennom solidariske mobiliseringer og at bestillinger fra streikerammede bedrifter ble kansellert.		I denne situasjonen ble ikke enkeltbedrifter som kanskje hadde bedre forhold enn andre forskånet, både partenes landsomfattende organisasjoner og solidaritet førte til landsomfattende konflikter. Konfliktene mellom [[Landsorganisasjonen\|LO]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening\|NAF]] rammet også Thune direkte og indirekte gjennom solidariske mobiliseringer og at bestillinger fra streikerammede bedrifter ble kansellert.
Linje 110:		Linje 110:
	Konsernsamarbeidet med Myrens og Kværner førte til større spesialisering og rasjonell produksjon.		Konsernsamarbeidet med Myrens og Kværner førte til større spesialisering og rasjonell produksjon.

	Utviklingen utover på 1960-tallet gjorde at skipsutstyrs- og pumpeprodusenten [[Eureka mekaniske verksted\|Eureka]] i [[Hoffsveien]] 1 i nabolaget hadde også et produksjonsprogram som passet med Thune, og i 1969 fusjonerte de to selskapene til Thune - Eureka.		Utviklingen utover på 1960-tallet gjorde at skipsutstyrs- og pumpeprodusenten [[Eureka mekaniske verksted\|Eureka]] i [[Hoffsveien]] 1 i nabolaget hadde også et produksjonsprogram som passet med Thune, og i 1969 fusjonerte de to selskapene til Thune Eureka.

	== Ny oppgang ==		== Ny oppgang ==
	Dette hadde også sammenheng med at de store etterspørselen som uteble etter første verdenskrig, kom for fullt etter andre. Og det var meget stor etterspørsel etter produkter som var innenfor Thunes kjerneområde, som dampkjeler, supplert med oljekjeler, og særlig nye lokomotiver som følge av elektrifiseringen av jernbanenettet. Lokomotivene ble bygd av Thune, og levert med elektromotorer fra naboen NEBB. Og produkter fra mellomkrigstiden, som vaskemaskiner oppevde meget stor etterspørsel.		Dette hadde også sammenheng med at de store etterspørselen som uteble etter første verdenskrig, kom for fullt etter andre. Og det var meget stor etterspørsel etter produkter som var innenfor Thunes kjerneområde, som dampkjeler, supplert med oljekjeler, og særlig nye lokomotiver som følge av elektrifiseringen av jernbanenettet. Lokomotivene ble bygd av Thune, og levert med elektromotorer fra naboen NEBB. Og produkter fra mellomkrigstiden, som vaskemaskiner oppevde meget stor etterspørsel.

	Sysselsettingen på Skøyen var snart tilbake på det tidligere nivået på rundt ~~500-600~~ mann. Bedriften startet en egen bedriftsskole for å skaffe nok faglært arbeidskraft, og måttre i en by med [[Bolignøden i Oslo\|bolignød]] satse på boligbygging i stor stil for å kunne tiltrekke seg og holde på arbeidskraften.		Sysselsettingen på Skøyen var snart tilbake på det tidligere nivået på rundt 500–600 mann. Bedriften startet en egen bedriftsskole for å skaffe nok faglært arbeidskraft, og måttre i en by med [[Bolignøden i Oslo\|bolignød]] satse på boligbygging i stor stil for å kunne tiltrekke seg og holde på arbeidskraften.

	I tiden etter andre verdenskrig gjorde etterspørselen at anlegget på Skøyen ble modernisert og fikk mer moderne og rasjonelle maskiner.		I tiden etter andre verdenskrig gjorde etterspørselen at anlegget på Skøyen ble modernisert og fikk mer moderne og rasjonelle maskiner.
Linje 122:		Linje 122:
	Allerede ved fusjonen med Eureka på 1960-tallet hadde Eureka besluttet å flytte fra sine utdaterte lokaler på Skøyen til nye lokaler i Tranby i [[Lier]].		Allerede ved fusjonen med Eureka på 1960-tallet hadde Eureka besluttet å flytte fra sine utdaterte lokaler på Skøyen til nye lokaler i Tranby i [[Lier]].

	Thune hadde imidlertid bedre lokaler på Skøyen enn Eurekas utdaterte lokaler og disse var dessuten mer moderne og hadde flere muligheter. Men ~~i forhold til~~ framtiden var de ikke moderne og rasjonelle nok. I tillegg var de eiendommene bedriften satt på ikke lenger så langt fra byen, men hadde blitt svært verdifulle og det var lite hensiktsmessige økonomisk sett at tungindustrien skulle beslaglegge så attraktive tomter som dette etter hvert hadde blitt i sin beliggenhet i det som hdde blitt et av byens mest ettertraktede strøk.		Thune hadde imidlertid bedre lokaler på Skøyen enn Eurekas utdaterte lokaler og disse var dessuten mer moderne og hadde flere muligheter. Men for framtiden var de ikke moderne og rasjonelle nok. I tillegg var de eiendommene bedriften satt på ikke lenger så langt fra byen, men hadde blitt svært verdifulle og det var lite hensiktsmessige økonomisk sett at tungindustrien skulle beslaglegge så attraktive tomter som dette etter hvert hadde blitt i sin beliggenhet i det som hdde blitt et av byens mest ettertraktede strøk.

	Det lå derfor i kortene at Thune skulle bli med til Lier, denne flyttingen startet sommeren 1974, og i løpet av 1975 var all produksjon samlet der.		Det lå derfor i kortene at Thune skulle bli med til Lier, denne flyttingen startet sommeren 1974, og i løpet av 1975 var all produksjon samlet der.