Tidsregning og kalender - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 13. jan. 2025 kl. 20:28

2025-01-13T20:28:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 20:28
Linje 51:		Linje 51:
	* Russland (Sovjetunionen): Gikk over til gregoriansk kalender 14. februar 1918.		* Russland (Sovjetunionen): Gikk over til gregoriansk kalender 14. februar 1918.
	* Spania: Gikk over i oktober 1582.		* Spania: Gikk over i oktober 1582.
	* Storbritannia med ~~kolonier~~: Gikk over til gregoriansk kalender i 1752. Dagen etter 2. september 1752 ble 14. september 1752, og tilsvarte dermed norsk datering. I en periode etter overgangen var det vanlig å merke dokumenter datert før 14. september 1752 med «O.S.» («Old Style») og de med gregorianske datoer med «N.S.» («New Style»). De aller fleste britisk-styrte områder gikk over i 1752, inkludert dagens USA, men Irland skifta først i 1782.		* Storbritannia med [[koloni]]er: Gikk over til gregoriansk kalender i 1752. Dagen etter 2. september 1752 ble 14. september 1752, og tilsvarte dermed norsk datering. I en periode etter overgangen var det vanlig å merke dokumenter datert før 14. september 1752 med «O.S.» («Old Style») og de med gregorianske datoer med «N.S.» («New Style»). De aller fleste britisk-styrte områder gikk over i 1752, inkludert dagens USA, men Irland skifta først i 1782.
	* Sveits: Kantonene styrte selv innføring av gregoriansk kalender, og prosessen strakk seg helt fra 1583 til 1812, med tidligst skifte i katolskdominerte områder.		* Sveits: Kantonene styrte selv innføring av gregoriansk kalender, og prosessen strakk seg helt fra 1583 til 1812, med tidligst skifte i katolskdominerte områder.
	* Tyskland: I de tyske fyrstedømmene ble ny stil innført til forskjellig tid. De protestantiske delene av Tyskland innførte den i 1700, på samme tid som Danmark-Norge, mens katolske områder gjorde det tidligere.		* Tyskland: I de tyske fyrstedømmene ble ny stil innført til forskjellig tid. De protestantiske delene av Tyskland innførte den i 1700, på samme tid som Danmark-Norge, mens katolske områder gjorde det tidligere.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:13:11Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:13
Linje 140:		Linje 140:
	* [https://snl.no/den_j%C3%B8diske_kalender Den jødiske kalender] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/den_j%C3%B8diske_kalender Den jødiske kalender] i ''Store norske leksikon''.
	* [[Leksikon:Kalender\|Kalender]] i ''Norsk historisk leksikon''.		* [[Leksikon:Kalender\|Kalender]] i ''Norsk historisk leksikon''.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kronologi]]		[[Kategori:Kronologi]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:35:28Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:35
Linje 141:		Linje 141:
	* [[Leksikon:Kalender\|Kalender]] i ''Norsk historisk leksikon''.		* [[Leksikon:Kalender\|Kalender]] i ''Norsk historisk leksikon''.

	[[~~kategori~~:Kronologi]]		[[Kategori:Kronologi]]

Kallrustad: Teksterstatting – «etter etter» til «etter»

2022-08-04T07:51:52Z

Teksterstatting – «etter etter» til «etter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 07:51
Linje 110:		Linje 110:
	Den jødiske kalenderen er en månekalender, til forskjell fra solkalenderen som romerne baserte seg på. Den er inndelt i tolv måneder på 29 eller 30 dager. Månedsnavnene er babylonske, og ble innført etter det babylonske eksil på 500-tallet f.Kr. Det jødiske året har 354 dager, det vil si elleve dager mindre enn et normalt solår. Problemet med dette er at årstidene følger solåret. Med elleve dager flytter ting seg fort, og man ender opp med å feire høsttakkefest på våren. For å justere for dette ble det innført en skuddmåned, en trettende måned som legges til sju ganger i hver nittårsperiode.		Den jødiske kalenderen er en månekalender, til forskjell fra solkalenderen som romerne baserte seg på. Den er inndelt i tolv måneder på 29 eller 30 dager. Månedsnavnene er babylonske, og ble innført etter det babylonske eksil på 500-tallet f.Kr. Det jødiske året har 354 dager, det vil si elleve dager mindre enn et normalt solår. Problemet med dette er at årstidene følger solåret. Med elleve dager flytter ting seg fort, og man ender opp med å feire høsttakkefest på våren. For å justere for dette ble det innført en skuddmåned, en trettende måned som legges til sju ganger i hver nittårsperiode.

	På grunn av at månekalenderen avviker fra solkalenderen vil dermed jødiske fester havne på forskjellige datoer ~~etter~~ etter gregoriansk angivelse, men skuddmåneden sørger for at dette justerer seg over tid.		På grunn av at månekalenderen avviker fra solkalenderen vil dermed jødiske fester havne på forskjellige datoer etter gregoriansk angivelse, men skuddmåneden sørger for at dette justerer seg over tid.

	Vi har en rest av jødisk kalender i den kirkelige kalenderen, nemlig utregninga av påsken. Den baserer seg på månesykluser, og selv om den ikke stemmer helt overens med den jødiske [[pesach]] er det samme tankegang som ligger bak.		Vi har en rest av jødisk kalender i den kirkelige kalenderen, nemlig utregninga av påsken. Den baserer seg på månesykluser, og selv om den ikke stemmer helt overens med den jødiske [[pesach]] er det samme tankegang som ligger bak.

Cnyborg: /* Sverige og Finland */

2018-01-11T07:49:35Z

Sverige og Finland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2018 kl. 07:49
Linje 35:		Linje 35:
	Vi kan se på to konkrete eksempler:		Vi kan se på to konkrete eksempler:

	* Slaget ved Klissow sto etter gregoriansk datering (norsk dato) onsdag 19. juli 1702. Etter juliansk kalender sto det onsdag 8. juli (minus elleve dager), og etter svensk datering sto det onsdag 9. juli.		* Slaget ved Klissow sto etter gregoriansk datering (norsk dato) onsdag 19. juli 1702. Etter standard juliansk kalender sto det onsdag 8. juli (minus elleve dager), og etter svensk datering sto det onsdag 9. juli.
	* Karl XII døde som nevnt i innledninga den 11. desember 1718 etter gregoriansk kalender, og 30. november 1718 etter juliansk kalender.		* Karl XII døde som nevnt i innledninga den 11. desember 1718 etter gregoriansk kalender (norsk dato), og 30. november 1718 etter juliansk kalender (svensk dato).

	===Andre land===		===Andre land===

Cnyborg på 11. jan. 2018 kl. 07:48

2018-01-11T07:48:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2018 kl. 07:48
Linje 122:		Linje 122:
	Den islamske tidsregninga tar utgangspunkt i profeten Muhammeds ''hijra'', utvandringa fra Mekka til Medina i det som er år 1 i kalenderen og 622 e.Kr. i kristen tidsregning. Den ble tatt i bruk allerede påp 600-tallet under kalif Umar ibn al-Khattab, som døde i 644.		Den islamske tidsregninga tar utgangspunkt i profeten Muhammeds ''hijra'', utvandringa fra Mekka til Medina i det som er år 1 i kalenderen og 622 e.Kr. i kristen tidsregning. Den ble tatt i bruk allerede påp 600-tallet under kalif Umar ibn al-Khattab, som døde i 644.

	Kalenderen er basert på et måneår. Det deles i tolv måneder på 29 eller 30 dager, som går fra nymåne til nymåne. Fordi dagene varer fra solnedgang til solnedgang ender man med et normalår som har 354 dager, 8 timer og 4,8 minutter.		Kalenderen er basert på et måneår. Det deles i tolv måneder på 29 eller 30 dager, som går fra nymåne til nymåne. Fordi dagene varer fra solnedgang til solnedgang ender man med et normalår som har 354 dager, 8 timer og 4,8 minutter.

	Året er dermed omkring elleve dager kortere enn et solår. I motsetning til i den jødiske kalenderen brukes ikke skuddager eller skuddmåned. Dermed vil islamske høytider alltid komme ti eller elleve dager før fjoråets feiring. For ikke-muslimer merkes dette blant annet ved at fastemåneden [[ramadan]] kommer på forskjellig tidspunkt hvert år, og forskyves med mer enn en måned i løpet av bare tre år.		Året er dermed omkring elleve dager kortere enn et solår. I motsetning til i den jødiske kalenderen brukes ikke skuddager eller skuddmåned. Dermed vil islamske høytider alltid komme ti eller elleve dager før fjoråets feiring. For ikke-muslimer merkes dette blant annet ved at fastemåneden [[ramadan]] kommer på forskjellig tidspunkt hvert år, og forskyves med mer enn en måned i løpet av bare tre år.

	At måneåret er kortere enn solåret fører også til at man ikke uten videre kan regnes seg fram til hvilket år det er etter islamsk tidsregning. I løpet av en periode på rundt 35 år vil man få et helt års forskjell.		At måneåret er kortere enn solåret fører også til at man ikke uten videre kan regnes seg fram til hvilket år det er etter islamsk tidsregning. I løpet av en periode på rundt 35 år vil man få et helt års forskjell.

			At dagene regnes fra solnedgang til solnedgang fører til problemer i Norge, fordi vi har svært varierende lengde på dagene. Dette påvirker bønnetider, og det er problematisk under ramadan, når man forventes å faste mens sola er oppe. Dette løses ved å enten bruke fastsatte tidspunkter, for eksempel tidspunktene for soloppgang og -nedgang i den hellige byen Mekka.

	==Se også==		==Se også==

Cnyborg: /* Jødisk tidsregning */

2018-01-11T07:46:06Z

Jødisk tidsregning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2018 kl. 07:46
Linje 102:		Linje 102:
	==Jødisk tidsregning==		==Jødisk tidsregning==

	{{utdypende artikkel\|Jødisk tidsregning}}		{{utdypende artikkel\|Jødisk tidsregning og kalender}}

	Vi har i avsnittet om kristen tidsregning vært inne på hvordan en del jøder forholder seg til angivelser av den kristne æraen. Men det finnes også en egen jødisk tidsregning og kalender.		Vi har i avsnittet om kristen tidsregning vært inne på hvordan en del jøder forholder seg til angivelser av den kristne æraen. Men det finnes også en egen jødisk tidsregning og kalender.
Linje 114:		Linje 114:
	Vi har en rest av jødisk kalender i den kirkelige kalenderen, nemlig utregninga av påsken. Den baserer seg på månesykluser, og selv om den ikke stemmer helt overens med den jødiske [[pesach]] er det samme tankegang som ligger bak.		Vi har en rest av jødisk kalender i den kirkelige kalenderen, nemlig utregninga av påsken. Den baserer seg på månesykluser, og selv om den ikke stemmer helt overens med den jødiske [[pesach]] er det samme tankegang som ligger bak.

	Dagene regnes fra solnedgang til solnedgang. Sabatten begynner dermed ved solnedgang fredag og varer til solnedgang lørdag. I områder med sterke variasjoner i dagens lengde, som her i Norge, justerer man dette enten ved å bruke tidspunktene fra et gitt sted eller ved å sette faste tider. I Nord-Norge ville det ellers vært umulig å bestemme start og slutt i mørketida og mens man har midnattssol.		Dagene regnes fra solnedgang til solnedgang. Sabatten begynner dermed ved solnedgang fredag og varer til solnedgang lørdag. I områder med sterke variasjoner i dagens lengde, som her i Norge, justerer man dette enten ved å bruke tidspunktene fra et gitt sted eller ved å sette faste tider. I Nord-Norge ville det ellers vært umulig å bestemme start og slutt i mørketida og mens man har midnattssol.

	==Islamsk tidsregning==		==Islamsk tidsregning==

Cnyborg: /* Islamsk tidsregning */

2018-01-11T07:45:58Z

Islamsk tidsregning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2018 kl. 07:45
Linje 117:		Linje 117:

	==Islamsk tidsregning==		==Islamsk tidsregning==

			{{utdypende artikkel\|Islamsk tidsregning og kalender}}

	Den islamske tidsregninga tar utgangspunkt i profeten Muhammeds ''hijra'', utvandringa fra Mekka til Medina i det som er år 1 i kalenderen og 622 e.Kr. i kristen tidsregning. Den ble tatt i bruk allerede påp 600-tallet under kalif Umar ibn al-Khattab, som døde i 644.		Den islamske tidsregninga tar utgangspunkt i profeten Muhammeds ''hijra'', utvandringa fra Mekka til Medina i det som er år 1 i kalenderen og 622 e.Kr. i kristen tidsregning. Den ble tatt i bruk allerede påp 600-tallet under kalif Umar ibn al-Khattab, som døde i 644.
Linje 124:		Linje 126:
	Året er dermed omkring elleve dager kortere enn et solår. I motsetning til i den jødiske kalenderen brukes ikke skuddager eller skuddmåned. Dermed vil islamske høytider alltid komme ti eller elleve dager før fjoråets feiring. For ikke-muslimer merkes dette blant annet ved at fastemåneden [[ramadan]] kommer på forskjellig tidspunkt hvert år, og forskyves med mer enn en måned i løpet av bare tre år.		Året er dermed omkring elleve dager kortere enn et solår. I motsetning til i den jødiske kalenderen brukes ikke skuddager eller skuddmåned. Dermed vil islamske høytider alltid komme ti eller elleve dager før fjoråets feiring. For ikke-muslimer merkes dette blant annet ved at fastemåneden [[ramadan]] kommer på forskjellig tidspunkt hvert år, og forskyves med mer enn en måned i løpet av bare tre år.

	At måneåret er kortere enn solåret fører også til at man ikke uten videre kan regnes seg fram til hvilket år det er etter islamsk tidsregning. I løpet av en periode på rundt 35 år vil man få et helt års forskjell.		At måneåret er kortere enn solåret fører også til at man ikke uten videre kan regnes seg fram til hvilket år det er etter islamsk tidsregning. I løpet av en periode på rundt 35 år vil man få et helt års forskjell.

	==Se også==		==Se også==

Cnyborg: /* Æraer */

2018-01-10T14:57:53Z

Æraer

@@ Linje 69: / Linje 69: @@
 Kalenderen markerer dagenes gang i året, men også årenes gang. For å holde orden på disse bruker vi æraer, og i Norge er det den kristne æra om er offisiell tidsregning.
-I forbindelse med innføring av den julianske kalender i 46 f.Kr. har vi vært inne på at romerne gjerne brukte ''ab urbe condita'', det vil si «fra byens [Romas] grunnleggelse». Den daterte de til det vi kaller 753 f.Kr. I tillegg brukte de gjerne embetsåret til konsulene, republikkens høyeste embetsmenn, og etter hvert embetsåret til keiserne. En slik [[relativ datering]], altså ikke et årstall, men telling fra et kjent punkt, er også brukt i norsk sammenheng. Vi kjenner den for eksempel fra runeinnskrifta på [[Kulisteinen]], som er datert slik: «Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge». En kan også finne referanser til hvor lenge en konge hadde vært ved makta i norske kilder.
+I forbindelse med innføring av den julianske kalender i 46 f.Kr. har vi vært inne på at romerne gjerne brukte ''ab urbe condita'', det vil si «fra byens [Romas] grunnleggelse». Den daterte de til det vi kaller 753 f.Kr.
 ==Kristen tidsregning==

Cnyborg på 10. jan. 2018 kl. 14:34

2018-01-10T14:34:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2018 kl. 14:34
Linje 38:		Linje 38:
	* Karl XII døde som nevnt i innledninga den 11. desember 1718 etter gregoriansk kalender, og 30. november 1718 etter juliansk kalender.		* Karl XII døde som nevnt i innledninga den 11. desember 1718 etter gregoriansk kalender, og 30. november 1718 etter juliansk kalender.

	==Andre land==		===Andre land===

	Det kan også være viktig å ha oversikt over når andre land innførte gregoriansk kalender. Et eksempel på dette er dersom man skal sammenholde norske og britiske kilder i perioden 1700–1752, da Norge hadde innført ny stil mens britene fortsatt brukte gammel stil. Skal man for eksempel følge et skip i norske og britiske toll- eller havnelister, er det viktig å huske å legge til tolv dager (elleve datoer som bortfalt) på den britiske datoen; ellers ser det ut til at skip kom fra før de dro, eller brukte urimelig lang tid på overfarten. Dette er også et problem i tida før innføringa av gregoriansk kalender i Norge, da flere katolske land allerede hadde innført den.		Det kan også være viktig å ha oversikt over når andre land innførte gregoriansk kalender. Et eksempel på dette er dersom man skal sammenholde norske og britiske kilder i perioden 1700–1752, da Norge hadde innført ny stil mens britene fortsatt brukte gammel stil. Skal man for eksempel følge et skip i norske og britiske toll- eller havnelister, er det viktig å huske å legge til tolv dager (elleve datoer som bortfalt) på den britiske datoen; ellers ser det ut til at skip kom fra før de dro, eller brukte urimelig lang tid på overfarten. Dette er også et problem i tida før innføringa av gregoriansk kalender i Norge, da flere katolske land allerede hadde innført den.