Tingstua (Hokksund) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Rådhus med Rådhus og kommunehus

2024-05-30T12:13:26Z

Robot: Erstatter kategorien Rådhus med Rådhus og kommunehus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 12:13
Linje 19:		Linje 19:
	{{bm}}		{{bm}}

	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus og kommunehus]]
	[[Kategori:Ting]]		[[Kategori:Ting]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:41:28Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:41
Linje 15:		Linje 15:
	* [http://www.visiteiker.no/attraksjoner/tingstua.html Visit Eiker]		* [http://www.visiteiker.no/attraksjoner/tingstua.html Visit Eiker]
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	[[Kategori:Ting]]		[[Kategori:Ting]]

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Gamle-Hokksund]]		[[Kategori:Gamle-Hokksund]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1830-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1830-åra]]
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
	~~{{F1}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:34:35Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:34
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Ting]]		[[Kategori:Ting]]

	[[~~kategori~~:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Gamle-Hokksund]]		[[Kategori:Gamle-Hokksund]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1830-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1830-åra]]
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:43:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:43
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	[[Kategori:Ting]]		[[Kategori:Ting]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Gamle-Hokksund]]		[[Kategori:Gamle-Hokksund]]

Bent på 2. feb. 2020 kl. 07:58

2020-02-02T07:58:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2020 kl. 07:58
Linje 3:		Linje 3:
	Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].		Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].

	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Eiker ~~Sorenskrivergård~~\|Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Eiker sorenskrivergård\|Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

Bent på 2. feb. 2020 kl. 07:57

2020-02-02T07:57:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2020 kl. 07:57
Linje 3:		Linje 3:
	Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].		Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].

	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Eiker Sorenskrivergård\|Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

Bent på 7. mai 2019 kl. 14:26

2019-05-07T14:26:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2019 kl. 14:26
Linje 5:		Linje 5:
	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[[[Eva Beate Laugerud]]]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

	Med sin høye alder og sentrale plass i kommunens historie, er Tingstua et sentralt element av den verneverdige bebyggelsen i [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]]. Bortsett fra at inngangspartiet er fjernet og vinduene skiftet, framstår bygningen i omtrent samme skikkelse i dag som på de eldste fotografiene som finnes av den.		Med sin høye alder og sentrale plass i kommunens historie, er Tingstua et sentralt element av den verneverdige bebyggelsen i [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]]. Bortsett fra at inngangspartiet er fjernet og vinduene skiftet, framstår bygningen i omtrent samme skikkelse i dag som på de eldste fotografiene som finnes av den.

Thorbrat på 23. nov. 2018 kl. 11:51

2018-11-23T11:51:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 11:51
Linje 3:		Linje 3:
	Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].		Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].

	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk ~~dessuten~~ kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[[[Eva Beate Laugerud]]]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[[[Eva Beate Laugerud]]]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

Thorbrat på 2. mai 2017 kl. 12:50

2017-05-02T12:50:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2017 kl. 12:50
Linje 5:		Linje 5:
	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk dessuten kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk dessuten kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]], [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[[[Eva Beate Laugerud]]]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

	Med sin høye alder og sentrale plass i kommunens historie, er Tingstua et sentralt element av den verneverdige bebyggelsen i [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]]. Bortsett fra at inngangspartiet er fjernet og vinduene skiftet, framstår bygningen i omtrent samme skikkelse i dag som på de eldste fotografiene som finnes av den.		Med sin høye alder og sentrale plass i kommunens historie, er Tingstua et sentralt element av den verneverdige bebyggelsen i [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]]. Bortsett fra at inngangspartiet er fjernet og vinduene skiftet, framstår bygningen i omtrent samme skikkelse i dag som på de eldste fotografiene som finnes av den.

Thorbrat på 15. feb. 2017 kl. 10:38

2017-02-15T10:38:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2017 kl. 10:38
Linje 5:		Linje 5:
	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk dessuten kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk dessuten kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[~~1971~~]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]], [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]], [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

			Med sin høye alder og sentrale plass i kommunens historie, er Tingstua et sentralt element av den verneverdige bebyggelsen i [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]]. Bortsett fra at inngangspartiet er fjernet og vinduene skiftet, framstår bygningen i omtrent samme skikkelse i dag som på de eldste fotografiene som finnes av den.

	Med sin høye alder og sentrale plass i kommunens historie, er Tingstua et sentralt element den verneverdige bebyggelsen i [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]]. Bortsett fra at inngangspartiet er fjernet og vinduene skiftet, framstår bygningen i omtrent samme skikkelse i dag som på de eldste fotografiene som finnes av
	~~den.~~

	==Kilder==		==Kilder==