Tinn - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 19. feb. 2026 kl. 10:59

2026-02-19T10:59:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 10:59
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	{{nn}}		{{nn}}
			{{artikkelkoord\|59.9902759\|N\|8.74988\|Ø}}

Kallrustad: fletteforslag, jf. samtaleside

2024-05-16T12:24:54Z

fletteforslag, jf. samtaleside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2024 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
			{{Flett\|Tinn kommune}}
	:Sjå også: [[Forside:Tinn kommune]]		:Sjå også: [[Forside:Tinn kommune]]
	<onlyinclude>{{thumb\|Vemork.jpg\|[[Vemork kraftverk]], nå Norsk industriarbeidermuseum.\|Siri Iversen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vemork.jpg\|[[Vemork kraftverk]], nå Norsk industriarbeidermuseum.\|Siri Iversen}}

Stigrp på 7. aug. 2021 kl. 19:44

2021-08-07T19:44:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 19:44
Linje 26:		Linje 26:
	*[[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriveri]]/domssokn/tingrettsdistrikt: Øvre Telemark austfjellske, Aust-Telemark		*[[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriveri]]/domssokn/tingrettsdistrikt: Øvre Telemark austfjellske, Aust-Telemark
	*[[Leksikon:Tinglag\|Tinglag]] og lensmannsdistrikt: Tinn		*[[Leksikon:Tinglag\|Tinglag]] og lensmannsdistrikt: Tinn
	{{thumb\|Vegglifjell fylkesgrensen Buskerud Telemark 2007.jpg\|Tinn sett fra kommunegrensa mot Rollag.}}		{{thumb\|Vegglifjell fylkesgrensen Buskerud Telemark 2007.jpg\|Tinn sett fra kommunegrensa mot Rollag.\|Stig Rune Pedersen (2007)}}
	=== Utvandring ===		=== Utvandring ===
	På 1800-talet vart Tinn kjent for si tidlege og store utvandring til Amerika. Den mest kjende emigranten derifrå er Jon Torsteinsson Rue frå Austbygde ([[Snowshoe Thompson]] 1827-1876).		På 1800-talet vart Tinn kjent for si tidlege og store utvandring til Amerika. Den mest kjende emigranten derifrå er Jon Torsteinsson Rue frå Austbygde ([[Snowshoe Thompson]] 1827-1876).

Stigrp på 22. jul. 2021 kl. 20:46

2021-07-22T20:46:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2021 kl. 20:46
Linje 5:		Linje 5:
	Tinn kommune omfattar [[Rjukan]] by, industristad og kommunesentrum. Rjukan har ein eigen plass i historia om motstandsrørsla under andre verdskrigen, spesielt på grunn av [[Tungtvassaksjonen]], og fordi ei rad av dei fremste motstandsfolka kom frå Rjukan. Med sine ca. 3300 innbyggjarar (2012) har byen godt og vel halvparten av befolkninga i kommunen. Andre, mindre tettstader eller bygdesentra er [[Miland]], [[Atrå]], [[Austbygde]] og Hovin. Bygda Tinn forandra sterkt karakter da Rjukan-fossen vart utbygd og [[Norsk Hydro]] etablerte verksemd i [[Vestfjorddalen]] tidleg på 1900-talet. Framleis er det ein god del jordbruk og skogbruk i kommunen, og kommunen omfattar store høgfjellsområde, mellom anna med søraustre delen av [[Hardangervidda]]. [[Gaustatoppen]] (1883 moh) ligg i Tinn, rett opp for Rjukan. Før jordbruket vart mekanisert, var Tinn kjent for sine mange ljåsmedar. Bygda er elles kjend for folkekunst, særleg felespel og rosemåling.		Tinn kommune omfattar [[Rjukan]] by, industristad og kommunesentrum. Rjukan har ein eigen plass i historia om motstandsrørsla under andre verdskrigen, spesielt på grunn av [[Tungtvassaksjonen]], og fordi ei rad av dei fremste motstandsfolka kom frå Rjukan. Med sine ca. 3300 innbyggjarar (2012) har byen godt og vel halvparten av befolkninga i kommunen. Andre, mindre tettstader eller bygdesentra er [[Miland]], [[Atrå]], [[Austbygde]] og Hovin. Bygda Tinn forandra sterkt karakter da Rjukan-fossen vart utbygd og [[Norsk Hydro]] etablerte verksemd i [[Vestfjorddalen]] tidleg på 1900-talet. Framleis er det ein god del jordbruk og skogbruk i kommunen, og kommunen omfattar store høgfjellsområde, mellom anna med søraustre delen av [[Hardangervidda]]. [[Gaustatoppen]] (1883 moh) ligg i Tinn, rett opp for Rjukan. Før jordbruket vart mekanisert, var Tinn kjent for sine mange ljåsmedar. Bygda er elles kjend for folkekunst, særleg felespel og rosemåling.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	~~{{thumb\|0826 Tinn komm.png\|Kommunevåpenet for Tinn.}}~~

	== Geografi, ressursgrunnlag og næringsliv ==		== Geografi, ressursgrunnlag og næringsliv ==

Stigrp på 22. jul. 2021 kl. 20:45

2021-07-22T20:45:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2021 kl. 20:45
Linje 9:		Linje 9:

	== Geografi, ressursgrunnlag og næringsliv ==		== Geografi, ressursgrunnlag og næringsliv ==
	{{thumb\|Gaustatoppen 1971.JPG\|Gaustatoppen, 1883 moh, ~~rett opp for Rjukan~~.\|~~Stig Rune~~ Pedersen}}		{{thumb\|Gaustatoppen 1971.JPG\|Gaustatoppen, 1883 moh, fotografert i 1971.\|Magne Pedersen}}
	Kommunevåpenet symboliserer kor viktig vasskrafta har vore for kommunen, men dei fem vassdropane står samstundes for dei fem viktigaste elvane med dalføre som munnar ut i [[Tinnsjø]]: Skirva i Hovin, Tessungdalen med Tessung-/Austbygdåe, Gauset med Mår, Gjøystdal med Gjøyst og [[Vestfjorddalen]] med [[Måna (Tinn)\|Måna]].		Kommunevåpenet symboliserer kor viktig vasskrafta har vore for kommunen, men dei fem vassdropane står samstundes for dei fem viktigaste elvane med dalføre som munnar ut i [[Tinnsjø]]: Skirva i Hovin, Tessungdalen med Tessung-/Austbygdåe, Gauset med Mår, Gjøystdal med Gjøyst og [[Vestfjorddalen]] med [[Måna (Tinn)\|Måna]].

PaulVIF: /* Kjelder og litteratur */

2020-06-01T11:57:39Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2020 kl. 11:57
Linje 46:		Linje 46:
	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Haukaas, Jon: ''Eit Tinnsymbol''. Hefte om kommunevåpenet utgjeve av Tinn kommune. (1994?)		*Haukaas, Jon: ''Eit Tinnsymbol''. Hefte om kommunevåpenet utgjeve av Tinn kommune. (1994?)
	*Norsk allkunnebok. Fonna ~~forlag~~, Oslo 1964.		*Norsk allkunnebok. [[Fonna Forlag]], Oslo 1964.
	*[http://snl.no/Tinn Store norske leksikon]		*[http://snl.no/Tinn Store norske leksikon]
	*[http://www.tinn.kommune.no/nb-NO/Om%20kommunen.aspx Om kommunen på Tinn kommunes nettstad]		*[http://www.tinn.kommune.no/nb-NO/Om%20kommunen.aspx Om kommunen på Tinn kommunes nettstad]

PaulVIF på 1. apr. 2018 kl. 09:39

2018-04-01T09:39:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2018 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	:Sjå også: [[Forside:Tinn kommune]]		:Sjå også: [[Forside:Tinn kommune]]
	<onlyinclude>{{thumb\|Vemork.jpg\|Vemork ~~kraftstasjon~~, nå Norsk industriarbeidermuseum.\|Siri Iversen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vemork.jpg\|[[Vemork kraftverk]], nå Norsk industriarbeidermuseum.\|Siri Iversen}}
	[[Tinn]] er ei bygd, ein kommune, eit prestegjeld og lensmannsdistrikt i [[Telemark]]. Kommunen grensar i nord og aust mot [[Buskerud fylke]] (kommunane [[Nore og Uvdal kommune\|Nore og Uvdal]], [[Rollag kommune\|Rollag]] og [[Flesberg kommune\|Flesberg]]), i vest og sør mot telemarkskommunane [[Vinje]], [[Seljord]], [[Hjartdal]] og [[Notodden]]. Dagens kommune vart oppretta i 1964, da det tidlegare [[Hovin herad]] vart delt mellom Tinn og Notodden. Ein person frå Tinn blir kalla ein ''tinndøl''.		[[Tinn]] er ei bygd, ein kommune, eit prestegjeld og lensmannsdistrikt i [[Telemark]]. Kommunen grensar i nord og aust mot [[Buskerud fylke]] (kommunane [[Nore og Uvdal kommune\|Nore og Uvdal]], [[Rollag kommune\|Rollag]] og [[Flesberg kommune\|Flesberg]]), i vest og sør mot telemarkskommunane [[Vinje]], [[Seljord]], [[Hjartdal]] og [[Notodden]]. Dagens kommune vart oppretta i 1964, da det tidlegare [[Hovin herad]] vart delt mellom Tinn og Notodden. Ein person frå Tinn blir kalla ein ''tinndøl''.

PaulVIF på 1. apr. 2018 kl. 09:39

2018-04-01T09:39:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2018 kl. 09:39
Linje 3:		Linje 3:
	[[Tinn]] er ei bygd, ein kommune, eit prestegjeld og lensmannsdistrikt i [[Telemark]]. Kommunen grensar i nord og aust mot [[Buskerud fylke]] (kommunane [[Nore og Uvdal kommune\|Nore og Uvdal]], [[Rollag kommune\|Rollag]] og [[Flesberg kommune\|Flesberg]]), i vest og sør mot telemarkskommunane [[Vinje]], [[Seljord]], [[Hjartdal]] og [[Notodden]]. Dagens kommune vart oppretta i 1964, da det tidlegare [[Hovin herad]] vart delt mellom Tinn og Notodden. Ein person frå Tinn blir kalla ein ''tinndøl''.		[[Tinn]] er ei bygd, ein kommune, eit prestegjeld og lensmannsdistrikt i [[Telemark]]. Kommunen grensar i nord og aust mot [[Buskerud fylke]] (kommunane [[Nore og Uvdal kommune\|Nore og Uvdal]], [[Rollag kommune\|Rollag]] og [[Flesberg kommune\|Flesberg]]), i vest og sør mot telemarkskommunane [[Vinje]], [[Seljord]], [[Hjartdal]] og [[Notodden]]. Dagens kommune vart oppretta i 1964, da det tidlegare [[Hovin herad]] vart delt mellom Tinn og Notodden. Ein person frå Tinn blir kalla ein ''tinndøl''.

	Tinn kommune omfattar [[Rjukan]] by, industristad og kommunesentrum. Rjukan har ein eigen plass i historia om motstandsrørsla under andre verdskrigen, spesielt på grunn av [[~~Tungtvassaksjonane~~]], og fordi ei rad av dei fremste motstandsfolka kom frå Rjukan. Med sine ca. 3300 innbyggjarar (2012) har byen godt og vel halvparten av befolkninga i kommunen. Andre, mindre tettstader eller bygdesentra er [[Miland]], [[Atrå]], [[Austbygde]] og Hovin. Bygda Tinn forandra sterkt karakter da Rjukan-fossen vart utbygd og [[Norsk Hydro]] etablerte verksemd i [[Vestfjorddalen]] tidleg på 1900-talet. Framleis er det ein god del jordbruk og skogbruk i kommunen, og kommunen omfattar store høgfjellsområde, mellom anna med søraustre delen av [[Hardangervidda]]. [[Gaustatoppen]] (1883 moh) ligg i Tinn, rett opp for Rjukan. Før jordbruket vart mekanisert, var Tinn kjent for sine mange ljåsmedar. Bygda er elles kjend for folkekunst, særleg felespel og rosemåling.		Tinn kommune omfattar [[Rjukan]] by, industristad og kommunesentrum. Rjukan har ein eigen plass i historia om motstandsrørsla under andre verdskrigen, spesielt på grunn av [[Tungtvassaksjonen]], og fordi ei rad av dei fremste motstandsfolka kom frå Rjukan. Med sine ca. 3300 innbyggjarar (2012) har byen godt og vel halvparten av befolkninga i kommunen. Andre, mindre tettstader eller bygdesentra er [[Miland]], [[Atrå]], [[Austbygde]] og Hovin. Bygda Tinn forandra sterkt karakter da Rjukan-fossen vart utbygd og [[Norsk Hydro]] etablerte verksemd i [[Vestfjorddalen]] tidleg på 1900-talet. Framleis er det ein god del jordbruk og skogbruk i kommunen, og kommunen omfattar store høgfjellsområde, mellom anna med søraustre delen av [[Hardangervidda]]. [[Gaustatoppen]] (1883 moh) ligg i Tinn, rett opp for Rjukan. Før jordbruket vart mekanisert, var Tinn kjent for sine mange ljåsmedar. Bygda er elles kjend for folkekunst, særleg felespel og rosemåling.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF på 1. apr. 2018 kl. 09:38

2018-04-01T09:38:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2018 kl. 09:38
Linje 10:		Linje 10:
	== Geografi, ressursgrunnlag og næringsliv ==		== Geografi, ressursgrunnlag og næringsliv ==
	{{thumb\|Gaustatoppen 1971.JPG\|Gaustatoppen, 1883 moh, rett opp for Rjukan.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Gaustatoppen 1971.JPG\|Gaustatoppen, 1883 moh, rett opp for Rjukan.\|Stig Rune Pedersen}}
	Kommunevåpenet symboliserer kor viktig vasskrafta har vore for kommunen, men dei fem vassdropane står samstundes for dei fem viktigaste elvane med dalføre som munnar ut i ~~Tinnsjøen~~: Skirva i Hovin, Tessungdalen med Tessung-/Austbygdåe, Gauset med Mår, Gjøystdal med Gjøyst og Vestfjorddalen med [[Måna (Tinn)\|Måna]].		Kommunevåpenet symboliserer kor viktig vasskrafta har vore for kommunen, men dei fem vassdropane står samstundes for dei fem viktigaste elvane med dalføre som munnar ut i [[Tinnsjø]]: Skirva i Hovin, Tessungdalen med Tessung-/Austbygdåe, Gauset med Mår, Gjøystdal med Gjøyst og [[Vestfjorddalen]] med [[Måna (Tinn)\|Måna]].

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 33:		Linje 33:

	=== Andre verdskrigen ===		=== Andre verdskrigen ===
	Hendingar på Rjukan fekk verdshistorisk betydning under andre verdskrig i og med aksjonane mot den tyskkontrollerte produksjonen av tungtvatn ved Norsk Hydros fabrikkanlegg på Vemork i 1943 og 1944. Mange kjende motstandsfolk var fødd og oppvaksne på Rjukan og Tinn. Det gjeld til dømes [[Jens Anton Poulsson]], [[Knut Haugland]] og [[Claus Helberg]], som alle tre var med på tungtvassaksjonen. Vidare gjeld det [[Gunnar Sønsteby]], [[Einar Skinnarland]], [[Halvor Rivrud]], [[Olav Skogen]], [[Leif Nielsen]], [[Rolf Solem]], [[Torjus Aarnes]], [[Knut Berge]], [[Einar Nordgaaard]] og fleire til.		Hendingar på Rjukan fekk verdshistorisk betydning under andre verdskrig i og med aksjonane mot den tyskkontrollerte produksjonen av tungtvatn ved Norsk Hydros fabrikkanlegg på [[Vemork]] i 1943 og 1944. Mange kjende motstandsfolk var fødd og oppvaksne på Rjukan og Tinn. Det gjeld til dømes [[Jens Anton Poulsson]], [[Knut Haugland]] og [[Claus Helberg]], som alle tre var med på tungtvassaksjonen. Vidare gjeld det [[Gunnar Sønsteby]], [[Einar Skinnarland]], [[Halvor Rivrud]], [[Olav Skogen]], [[Leif Nielsen]], [[Rolf Solem]], [[Torjus Aarnes]], [[Knut Berge]], [[Einar Nordgaaard]] og fleire til.

	<!-- == Kunst og kultur ==		<!-- == Kunst og kultur ==

PaulVIF på 31. mar. 2018 kl. 13:57

2018-03-31T13:57:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2018 kl. 13:57
Linje 10:		Linje 10:
	== Geografi, ressursgrunnlag og næringsliv ==		== Geografi, ressursgrunnlag og næringsliv ==
	{{thumb\|Gaustatoppen 1971.JPG\|Gaustatoppen, 1883 moh, rett opp for Rjukan.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Gaustatoppen 1971.JPG\|Gaustatoppen, 1883 moh, rett opp for Rjukan.\|Stig Rune Pedersen}}
	Kommunevåpenet symboliserer kor viktig vasskrafta har vore for kommunen, men dei fem vassdropane står samstundes for dei fem viktigaste elvane med dalføre som munnar ut i Tinnsjøen: Skirva i Hovin, Tessungdalen med Tessung-/Austbygdåe, Gauset med Mår, Gjøystdal med Gjøyst og Vestfjorddalen med Måna.		Kommunevåpenet symboliserer kor viktig vasskrafta har vore for kommunen, men dei fem vassdropane står samstundes for dei fem viktigaste elvane med dalføre som munnar ut i Tinnsjøen: Skirva i Hovin, Tessungdalen med Tessung-/Austbygdåe, Gauset med Mår, Gjøystdal med Gjøyst og Vestfjorddalen med [[Måna (Tinn)\|Måna]].

	== Historie ==		== Historie ==