Tjeldsundbrua - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:39:52Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Tjeldsundbrua.jpg\|Tjeldsundbrua sett fra fastlandet mot [[Leikvikhamn]] på [[Hinnøya]].}}		{{Thumb\|Tjeldsundbrua.jpg\|Tjeldsundbrua sett fra fastlandet mot [[Leikvikhamn]] på [[Hinnøya]].}}
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Tjeldsundbrua 2009.jpg\| Tjeldsundbrua sett fra [[Hinnøya]].\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Tjeldsundbrua 2009.jpg\| Tjeldsundbrua sett fra [[Hinnøya]].\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}
	<noinclude>{{~~thumb høyre~~\|Tjeldsundbrua under bygging.jpg\|Tjeldsundbrua under bygging. Siv.ing. [[Reidar Bjørhovde]] (Harstad) utførte en test på østre tårn mens han var stipendiat ved institutt for stålkonstruksjoner på NTH. Testen ble gjennomført ved å trekke tårnet 60 cm til side og så slippe det. På forhånd var det limt ca. 15 cm lange «strekklapper» eller sensorer på betongen på siden av tårnet flere steder oppover. Disse sensorene var metalltråder med en gitt elektrisk motstand. Når tårnet svaiet, ville strekklappene trykkes sammen og strekkes i takt med tårnets svingninger. Denne lengdeendringen av strekklappene førte til endring i den elektriske motstanden. Ved å måle strømmen gjennom strekklappene, kunne en på et apparat få tegnet opp en kurve som viste svingningene på papir, og hvordan svingningene over tid ble dempet, nesten som en EKG-utskrift. Data som på denne måten ble hentet ut, var grunnlaget for kontroll av tårnets styrkeberegninger og evne til å tåle vibrasjoner. (Kilde: Ivar Toften.)\|Kjell Roar Kanebog.}}</noinclude>		<noinclude>{{Thumb\|Tjeldsundbrua under bygging.jpg\|Tjeldsundbrua under bygging. Siv.ing. [[Reidar Bjørhovde]] (Harstad) utførte en test på østre tårn mens han var stipendiat ved institutt for stålkonstruksjoner på NTH. Testen ble gjennomført ved å trekke tårnet 60 cm til side og så slippe det. På forhånd var det limt ca. 15 cm lange «strekklapper» eller sensorer på betongen på siden av tårnet flere steder oppover. Disse sensorene var metalltråder med en gitt elektrisk motstand. Når tårnet svaiet, ville strekklappene trykkes sammen og strekkes i takt med tårnets svingninger. Denne lengdeendringen av strekklappene førte til endring i den elektriske motstanden. Ved å måle strømmen gjennom strekklappene, kunne en på et apparat få tegnet opp en kurve som viste svingningene på papir, og hvordan svingningene over tid ble dempet, nesten som en EKG-utskrift. Data som på denne måten ble hentet ut, var grunnlaget for kontroll av tårnets styrkeberegninger og evne til å tåle vibrasjoner. (Kilde: Ivar Toften.)\|Kjell Roar Kanebog.}}</noinclude>
	'''[[Tjeldsundbrua]]''' stod ferdig [[22. oktober]] [[1967]] og erstattet [[Tjeldsundferga]] - fergeforbindelsen [[Steinsland]]-[[Lilleng]] som hadde sørget for fastlandsforbindelsen til [[Hinnøya]] siden [[1930]]. Brua strekker seg over [[Steinslandsstraumen]] fra [[Leikvikhamn]] i [[Harstad kommune]] på Hinnøya til Steinsland i [[Skånland kommune]] på fastlandet. </onlyinclude>		'''[[Tjeldsundbrua]]''' stod ferdig [[22. oktober]] [[1967]] og erstattet [[Tjeldsundferga]] - fergeforbindelsen [[Steinsland]]-[[Lilleng]] som hadde sørget for fastlandsforbindelsen til [[Hinnøya]] siden [[1930]]. Brua strekker seg over [[Steinslandsstraumen]] fra [[Leikvikhamn]] i [[Harstad kommune]] på Hinnøya til Steinsland i [[Skånland kommune]] på fastlandet. </onlyinclude>

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:17:11Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:17
Linje 28:		Linje 28:
	*[[Berg-Olsen, Jarl Ivar]]: «Han lanserte den første brutanken». ''[[Harstad Tidende]]'' 21. oktober 1967.		*[[Berg-Olsen, Jarl Ivar]]: «Han lanserte den første brutanken». ''[[Harstad Tidende]]'' 21. oktober 1967.
	*Toften, Ivar: Om byggeperioden. Samtale 2013.		*Toften, Ivar: Om byggeperioden. Samtale 2013.
	* {{kartverket\|179987}}

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:37:24Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:37
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]
	[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]		[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]
	[[~~kategori~~:Sør-Troms]]		[[Kategori:Sør-Troms]]
	{{artikkelkoord\|68.6282\|N\|16.57913\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.6282\|N\|16.57913\|Ø}}
	{{f2}}		{{f2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Lenker + litt rydding

2021-03-06T08:50:56Z

Lenker + litt rydding

Gunnar E. Kristiansen på 13. apr. 2020 kl. 16:41

2020-04-13T16:41:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua.jpg\|Tjeldsundbrua sett fra fastlandet.}}		{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua.jpg\|Tjeldsundbrua sett fra fastlandet mot [[Leikvikhamn]] på [[Hinnøya]].}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua 2009.jpg\| Tjeldsundbrua sett fra [[Hinnøya]].\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua 2009.jpg\| Tjeldsundbrua sett fra [[Hinnøya]].\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}
	<noinclude>{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua under bygging.jpg\|Tjeldsundbrua under bygging. Siv.ing. [[Reidar Bjørhovde]] (Harstad) utførte en test på østre tårn mens han var stipendiat ved institutt for stålkonstruksjoner på NTH. Testen ble gjennomført ved å trekke tårnet 60 cm til side og så slippe det. På forhånd var det limt ca. 15 cm lange «strekklapper» eller sensorer på betongen på siden av tårnet flere steder oppover. Disse sensorene var metalltråder med en gitt elektrisk motstand. Når tårnet svaiet, ville strekklappene trykkes sammen og strekkes i takt med tårnets svingninger. Denne lengdeendringen av strekklappene førte til endring i den elektriske motstanden. Ved å måle strømmen gjennom strekklappene, kunne en på et apparat få tegnet opp en kurve som viste svingningene på papir, og hvordan svingningene over tid ble dempet, nesten som en EKG-utskrift. Data som på denne måten ble hentet ut, var grunnlaget for kontroll av tårnets styrkeberegninger og evne til å tåle vibrasjoner. (Kilde: Ivar Toften.)\|Kjell Roar Kanebog.}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua under bygging.jpg\|Tjeldsundbrua under bygging. Siv.ing. [[Reidar Bjørhovde]] (Harstad) utførte en test på østre tårn mens han var stipendiat ved institutt for stålkonstruksjoner på NTH. Testen ble gjennomført ved å trekke tårnet 60 cm til side og så slippe det. På forhånd var det limt ca. 15 cm lange «strekklapper» eller sensorer på betongen på siden av tårnet flere steder oppover. Disse sensorene var metalltråder med en gitt elektrisk motstand. Når tårnet svaiet, ville strekklappene trykkes sammen og strekkes i takt med tårnets svingninger. Denne lengdeendringen av strekklappene førte til endring i den elektriske motstanden. Ved å måle strømmen gjennom strekklappene, kunne en på et apparat få tegnet opp en kurve som viste svingningene på papir, og hvordan svingningene over tid ble dempet, nesten som en EKG-utskrift. Data som på denne måten ble hentet ut, var grunnlaget for kontroll av tårnets styrkeberegninger og evne til å tåle vibrasjoner. (Kilde: Ivar Toften.)\|Kjell Roar Kanebog.}}</noinclude>

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-13T16:28:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 16:28
Linje 38:		Linje 38:
	{{artikkelkoord\|68.6282\|N\|16.57913\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.6282\|N\|16.57913\|Ø}}
	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Skånland kommune» til «Kategori:Skånland Kategori:Tjeldsund kommune»

2020-01-03T07:48:23Z

Teksterstatting – «Kategori:Skånland kommune» til «Kategori:Skånland Kategori:Tjeldsund kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:48
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Skånland kommune]]		[[Kategori:Skånland]]
			[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]
	[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]		[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]

Kallrustad: se også, med egen overskrift

2019-06-20T09:28:34Z

se også, med egen overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2019 kl. 09:28
Linje 20:		Linje 20:
	Tjeldsundbrua ble bygd i perioden 1965-1967. Statens Vegvesen sto som byggherre (tiltakshaver) mens hovedentreprenør for betongarbeidene var firmaet Eeg-Henriksen. Kablene som bærer brukonstruksjonene ble levert av British Ropes ltd. Stålkonstruksjonene henger i kablene og bærer selve kjørebanen av betong. Disse ble levert av entreprenør Høsveis og Bofa. Under hele byggeperioden hadde Statens Vegvesen en egen kontrollstab på stedet, ledet av siv.ing. Trygve Simonsen. Sammen med seg hadde han en til to assistenter. Assistent Peder Jensen var ansatt i hele byggeperioden. I varierende tidsrom deltok også Ole Magnus Strande (?), Ivar Toften og Kjell Roar Kanebog.		Tjeldsundbrua ble bygd i perioden 1965-1967. Statens Vegvesen sto som byggherre (tiltakshaver) mens hovedentreprenør for betongarbeidene var firmaet Eeg-Henriksen. Kablene som bærer brukonstruksjonene ble levert av British Ropes ltd. Stålkonstruksjonene henger i kablene og bærer selve kjørebanen av betong. Disse ble levert av entreprenør Høsveis og Bofa. Under hele byggeperioden hadde Statens Vegvesen en egen kontrollstab på stedet, ledet av siv.ing. Trygve Simonsen. Sammen med seg hadde han en til to assistenter. Assistent Peder Jensen var ansatt i hele byggeperioden. I varierende tidsrom deltok også Ole Magnus Strande (?), Ivar Toften og Kjell Roar Kanebog.

	~~'''~~Se ~~egen artikkel om'''~~ [[Tjeldsundbrua under bygging]]		== Se også ==

			[[Tjeldsundbrua under bygging]]

	==Kilder==		==Kilder==

Gunnar Reppen: /* Se egen artikkel om byggeperioden */

2014-10-07T20:07:54Z

Se egen artikkel om byggeperioden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2014 kl. 20:07
Linje 21:		Linje 21:

	'''Se egen artikkel om''' [[Tjeldsundbrua under bygging]]		'''Se egen artikkel om''' [[Tjeldsundbrua under bygging]]

	~~== Se egen artikkel om byggeperioden ==~~
	*[[Tjeldsundbrua under bygging]].

	==Kilder==		==Kilder==

Gunnar Reppen: /* Byggeperioden */

2014-10-07T20:07:17Z

Byggeperioden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2014 kl. 20:07
Linje 19:		Linje 19:
	== Byggeperioden ==		== Byggeperioden ==
	Tjeldsundbrua ble bygd i perioden 1965-1967. Statens Vegvesen sto som byggherre (tiltakshaver) mens hovedentreprenør for betongarbeidene var firmaet Eeg-Henriksen. Kablene som bærer brukonstruksjonene ble levert av British Ropes ltd. Stålkonstruksjonene henger i kablene og bærer selve kjørebanen av betong. Disse ble levert av entreprenør Høsveis og Bofa. Under hele byggeperioden hadde Statens Vegvesen en egen kontrollstab på stedet, ledet av siv.ing. Trygve Simonsen. Sammen med seg hadde han en til to assistenter. Assistent Peder Jensen var ansatt i hele byggeperioden. I varierende tidsrom deltok også Ole Magnus Strande (?), Ivar Toften og Kjell Roar Kanebog.		Tjeldsundbrua ble bygd i perioden 1965-1967. Statens Vegvesen sto som byggherre (tiltakshaver) mens hovedentreprenør for betongarbeidene var firmaet Eeg-Henriksen. Kablene som bærer brukonstruksjonene ble levert av British Ropes ltd. Stålkonstruksjonene henger i kablene og bærer selve kjørebanen av betong. Disse ble levert av entreprenør Høsveis og Bofa. Under hele byggeperioden hadde Statens Vegvesen en egen kontrollstab på stedet, ledet av siv.ing. Trygve Simonsen. Sammen med seg hadde han en til to assistenter. Assistent Peder Jensen var ansatt i hele byggeperioden. I varierende tidsrom deltok også Ole Magnus Strande (?), Ivar Toften og Kjell Roar Kanebog.

			'''Se egen artikkel om''' [[Tjeldsundbrua under bygging]]

	== Se egen artikkel om byggeperioden ==		== Se egen artikkel om byggeperioden ==
	*[[Tjeldsundbrua under bygging]].		*[[Tjeldsundbrua under bygging]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua.jpg\|Tjeldsundbrua sett fra fastlandet.}}		{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua.jpg\|Tjeldsundbrua sett fra fastlandet mot [[Leikvikhamn]] på [[Hinnøya]].}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua 2009.jpg\| Tjeldsundbrua sett fra [[Hinnøya]].\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua 2009.jpg\| Tjeldsundbrua sett fra [[Hinnøya]].\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}
	<noinclude>{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua under bygging.jpg\|Tjeldsundbrua under bygging. Siv.ing. [[Reidar Bjørhovde]] (Harstad) utførte en test på østre tårn mens han var stipendiat ved institutt for stålkonstruksjoner på NTH. Testen ble gjennomført ved å trekke tårnet 60 cm til side og så slippe det. På forhånd var det limt ca. 15 cm lange «strekklapper» eller sensorer på betongen på siden av tårnet flere steder oppover. Disse sensorene var metalltråder med en gitt elektrisk motstand. Når tårnet svaiet, ville strekklappene trykkes sammen og strekkes i takt med tårnets svingninger. Denne lengdeendringen av strekklappene førte til endring i den elektriske motstanden. Ved å måle strømmen gjennom strekklappene, kunne en på et apparat få tegnet opp en kurve som viste svingningene på papir, og hvordan svingningene over tid ble dempet, nesten som en EKG-utskrift. Data som på denne måten ble hentet ut, var grunnlaget for kontroll av tårnets styrkeberegninger og evne til å tåle vibrasjoner. (Kilde: Ivar Toften.)\|Kjell Roar Kanebog.}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua under bygging.jpg\|Tjeldsundbrua under bygging. Siv.ing. [[Reidar Bjørhovde]] (Harstad) utførte en test på østre tårn mens han var stipendiat ved institutt for stålkonstruksjoner på NTH. Testen ble gjennomført ved å trekke tårnet 60 cm til side og så slippe det. På forhånd var det limt ca. 15 cm lange «strekklapper» eller sensorer på betongen på siden av tårnet flere steder oppover. Disse sensorene var metalltråder med en gitt elektrisk motstand. Når tårnet svaiet, ville strekklappene trykkes sammen og strekkes i takt med tårnets svingninger. Denne lengdeendringen av strekklappene førte til endring i den elektriske motstanden. Ved å måle strømmen gjennom strekklappene, kunne en på et apparat få tegnet opp en kurve som viste svingningene på papir, og hvordan svingningene over tid ble dempet, nesten som en EKG-utskrift. Data som på denne måten ble hentet ut, var grunnlaget for kontroll av tårnets styrkeberegninger og evne til å tåle vibrasjoner. (Kilde: Ivar Toften.)\|Kjell Roar Kanebog.}}</noinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2021 kl. 08:50
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua 2009.jpg\| Tjeldsundbrua sett fra [[Hinnøya]].\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua 2009.jpg\| Tjeldsundbrua sett fra [[Hinnøya]].\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}
	<noinclude>{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua under bygging.jpg\|Tjeldsundbrua under bygging. Siv.ing. [[Reidar Bjørhovde]] (Harstad) utførte en test på østre tårn mens han var stipendiat ved institutt for stålkonstruksjoner på NTH. Testen ble gjennomført ved å trekke tårnet 60 cm til side og så slippe det. På forhånd var det limt ca. 15 cm lange «strekklapper» eller sensorer på betongen på siden av tårnet flere steder oppover. Disse sensorene var metalltråder med en gitt elektrisk motstand. Når tårnet svaiet, ville strekklappene trykkes sammen og strekkes i takt med tårnets svingninger. Denne lengdeendringen av strekklappene førte til endring i den elektriske motstanden. Ved å måle strømmen gjennom strekklappene, kunne en på et apparat få tegnet opp en kurve som viste svingningene på papir, og hvordan svingningene over tid ble dempet, nesten som en EKG-utskrift. Data som på denne måten ble hentet ut, var grunnlaget for kontroll av tårnets styrkeberegninger og evne til å tåle vibrasjoner. (Kilde: Ivar Toften.)\|Kjell Roar Kanebog.}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb høyre\|Tjeldsundbrua under bygging.jpg\|Tjeldsundbrua under bygging. Siv.ing. [[Reidar Bjørhovde]] (Harstad) utførte en test på østre tårn mens han var stipendiat ved institutt for stålkonstruksjoner på NTH. Testen ble gjennomført ved å trekke tårnet 60 cm til side og så slippe det. På forhånd var det limt ca. 15 cm lange «strekklapper» eller sensorer på betongen på siden av tårnet flere steder oppover. Disse sensorene var metalltråder med en gitt elektrisk motstand. Når tårnet svaiet, ville strekklappene trykkes sammen og strekkes i takt med tårnets svingninger. Denne lengdeendringen av strekklappene førte til endring i den elektriske motstanden. Ved å måle strømmen gjennom strekklappene, kunne en på et apparat få tegnet opp en kurve som viste svingningene på papir, og hvordan svingningene over tid ble dempet, nesten som en EKG-utskrift. Data som på denne måten ble hentet ut, var grunnlaget for kontroll av tårnets styrkeberegninger og evne til å tåle vibrasjoner. (Kilde: Ivar Toften.)\|Kjell Roar Kanebog.}}</noinclude>
	'''[[Tjeldsundbrua]]''' stod ferdig [[22. oktober]] [[1967]] og erstattet [[Tjeldsundferga]] - fergeforbindelsen [[Steinsland]]-[[Lilleng]] som hadde sørget for fastlandsforbindelsen siden [[1930]]. Brua strekker seg over [[Steinslandsstraumen]] fra [[Leikvikhamn]] i [[Harstad kommune]] på [[Hinnøya]] til Steinsland i [[Skånland kommune]] på fastlandet. </onlyinclude>		'''[[Tjeldsundbrua]]''' stod ferdig [[22. oktober]] [[1967]] og erstattet [[Tjeldsundferga]] - fergeforbindelsen [[Steinsland]]-[[Lilleng]] som hadde sørget for fastlandsforbindelsen til [[Hinnøya]] siden [[1930]]. Brua strekker seg over [[Steinslandsstraumen]] fra [[Leikvikhamn]] i [[Harstad kommune]] på Hinnøya til Steinsland i [[Skånland kommune]] på fastlandet. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Brua er 1007 meter lang og har i alt 32 spenn med hovedspenn på 290 meter. Seilingshøyden er 41 meter. </onlyinclude>		<onlyinclude>Brua er 1007 meter lang og har i alt 32 spenn med hovedspenn på 290 meter. Seilingshøyden er 41 meter. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Tanken om bru over Tjeldsundet for å knytte Hinnøya til fastlandet ble lansert i 1952 av kjøpmann Birger Trolie og agent Erling Andreasssen. Det ble nedsatt en selvbestaltet komité bestående av [[Birger Trolie]] (form.), Erling Andreassen (form. i arb.utvalget.), havnebetjent Thorvald Back, disponent i HORB Mads Nygård, veisjef O. Skagseth, generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] og rådmann [[Magnar Hellebust]]. Etter hvert som skepsisen til denne «utopiske» ideen la seg, ble det [[23. februar]] [[1953]] stiftet en offisiell komité for bru over Tjeldsundet. </onlyinclude> Primus motor i dette arbeidet ble rådmann [[Magnar Hellebust]]. Planleggingen tok imidlertid lang tid, ikke minst fordi det var strid om hvor stor seilingshøyde brua måtte ha. I [[1958]] godkjente havnedirektøren at brua kunne bygges med 40 meters seilingshøyde, men den etterfølgende havnedirektøren krevde i [[1963]] at høyden måtte være 50 meter. Tidlig året etter gikk havnedirektøren med på 41 meters høyde.</onlyinclude>		<onlyinclude>Tanken om bru over Tjeldsundet for å knytte Hinnøya til fastlandet ble lansert i 1952 av kjøpmann [[Birger Trolie]] og agent [[Erling Andreasssen]]. Det ble nedsatt en selvbestaltet komité bestående av Birger Trolie (form.), Erling Andreassen (form. i arb.utvalget.), havnebetjent [[Thorvald Back]], disponent i HORB [[Mads Nygård]], veisjef O. Skagseth, generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] og rådmann [[Magnar Hellebust]]. Etter hvert som skepsisen til denne «utopiske» ideen la seg, ble det [[23. februar]] [[1953]] stiftet en offisiell komité for bru over Tjeldsundet. </onlyinclude> Primus motor i dette arbeidet ble rådmann [[Magnar Hellebust]]. Planleggingen tok imidlertid lang tid, ikke minst fordi det var strid om hvor stor seilingshøyde brua måtte ha. I [[1958]] godkjente havnedirektøren at brua kunne bygges med 40 meters seilingshøyde, men den etterfølgende havnedirektøren krevde i [[1963]] at høyden måtte være 50 meter. Tidlig året etter gikk havnedirektøren med på 41 meters høyde.</onlyinclude>

	I [[1962]] ble selskapet Tjeldsundbrua A/S stiftet, og byggearbeidet begynte i april [[1965]]. Opprinnelig ble det beregnet at brua skulle stå ferdig høsten [[1968]], men arbeidet ble forsert slik at den kunne åpnes [[22. oktober]] [[1967]]. Brua ble betalt med [[bompenger]], og bompengeinnkrevingen opphørte [[30. juni]] [[1981]]. De siste årene var bruavgiften for en personbil 7 kroner.		I [[1962]] ble selskapet Tjeldsundbrua A/S stiftet, og byggearbeidet begynte i april [[1965]]. Opprinnelig ble det beregnet at brua skulle stå ferdig høsten [[1968]], men arbeidet ble forsert slik at den kunne åpnes [[22. oktober]] [[1967]]. Brua ble betalt med [[bompenger]], og bompengeinnkrevingen opphørte [[30. juni]] [[1981]]. De siste årene var bruavgiften for en personbil 7 kroner.
Linje 12:		Linje 12:
	I perioder med sterk vind kan brua bli stengt. Noen stormfulle vintre har det vært nødvendig med kolonnekjøring. Vindmålere er satt opp på hver side av brua.		I perioder med sterk vind kan brua bli stengt. Noen stormfulle vintre har det vært nødvendig med kolonnekjøring. Vindmålere er satt opp på hver side av brua.

	I Statens ~~vegvesens~~ «Samferdselsutredning for nordre [[Nordland]]/[[Sør-Troms]]» som ble fremlagt den 3. november 2006, foreslås det å legge ei fremtidig bru over Tjeldsundet fra [[Sandtorg]] i Harstad til [[Fjelldal]] i [[Tjeldsund kommune]], 10 km lenger sør.		I [[Statens vegvesen]]s «Samferdselsutredning for nordre [[Nordland]]/[[Sør-Troms]]» som ble fremlagt den 3. november 2006, foreslås det å legge ei fremtidig bru over Tjeldsundet fra [[Sandtorg]] i Harstad til [[Fjelldal]] i [[Tjeldsund kommune]], 10 km lenger sør.

	== Lån fra folket en del av finansieringen ==		== Lån fra folket en del av finansieringen ==
	Som en del av selvfinansieringen av bruprosjektet ble det i oktober 1962 satt i gang en uvanlig ordning med lånebevis som bedrifter og folk flest kunne kjøpe. Det var sørget for Finansdepartementets godkjenning for at lånebevisene var å betrakte som rentebærende ihendehaverobligasjoner. Renta lå godt over vanlig innskuddsrente i bank, og den store oppslutningen synliggjorde ~~dern~~ positive brubyggerstemning i distriktet. «Jeg har kjøpt ~~lånebvis~~ – har du?» sto det på plakater som bl trykt opp og plassert i bakvinduene på biler. Aksjonen var vellykket og det kom inn mer penger enn det brukomiteen hadde regnet med på forhånd.		Som en del av selvfinansieringen av bruprosjektet ble det i oktober 1962 satt i gang en uvanlig ordning med lånebevis som bedrifter og folk flest kunne kjøpe. Det var sørget for Finansdepartementets godkjenning for at lånebevisene var å betrakte som rentebærende ihendehaverobligasjoner. Renta lå godt over vanlig innskuddsrente i bank, og den store oppslutningen synliggjorde den positive brubyggerstemning i distriktet. «Jeg har kjøpt lånebevis – har du?» sto det på plakater som ble trykt opp og plassert i bakvinduene på biler. Aksjonen var vellykket og det kom inn mer penger enn det brukomiteen hadde regnet med på forhånd.

	== Byggeperioden ==		== Byggeperioden ==
	Tjeldsundbrua ble bygd i perioden 1965-1967. Statens Vegvesen sto som byggherre (tiltakshaver) mens hovedentreprenør for betongarbeidene var firmaet Eeg-Henriksen. Kablene som bærer brukonstruksjonene ble levert av British Ropes ltd. Stålkonstruksjonene henger i kablene og bærer selve kjørebanen av betong. Disse ble levert av entreprenør Høsveis og Bofa. Under hele byggeperioden hadde Statens Vegvesen en egen kontrollstab på stedet, ledet av ~~siv.ing.~~ Trygve Simonsen. Sammen med seg hadde han en til to assistenter. Assistent Peder Jensen var ansatt i hele byggeperioden. I varierende tidsrom deltok også Ole Magnus Strande (?), Ivar Toften og Kjell Roar Kanebog.		Tjeldsundbrua ble bygd i perioden 1965-1967. Statens Vegvesen sto som byggherre (tiltakshaver) mens hovedentreprenør for betongarbeidene var firmaet Eeg-Henriksen. Kablene som bærer brukonstruksjonene ble levert av British Ropes ltd. Stålkonstruksjonene henger i kablene og bærer selve kjørebanen av betong. Disse ble levert av entreprenør Høsveis og Bofa. Under hele byggeperioden hadde Statens Vegvesen en egen kontrollstab på stedet, ledet av sivilingeniør [[Trygve Simonsen]]. Sammen med seg hadde han en til to assistenter. Assistent [[Peder Jensen]] var ansatt i hele byggeperioden. I varierende tidsrom deltok også [[Ole Magnus Strande]] (?), [[Ivar Toften]] og [[Kjell Roar Kanebog]].

	== Se også ==		== Se også ==
Linje 25:		Linje 25:

	==Kilder==		==Kilder==
	*Forberg,Bjørn Tore: ''Tjeldsundbrua - porten til øyriket''. Tjeldsundbrua A/S 1983		*[[Forberg,Bjørn Tore]]: ''Tjeldsundbrua - porten til øyriket''. Tjeldsundbrua A/S 1983
	*Berg-Olsen, Jarl Ivar: «Han lanserte den første brutanken». ''[[Harstad Tidende]]'' 21. oktober 1967.		*[[Berg-Olsen, Jarl Ivar]]: «Han lanserte den første brutanken». ''[[Harstad Tidende]]'' 21. oktober 1967.
	*Toften, Ivar: Om byggeperioden. Samtale 2013.		*Toften, Ivar: Om byggeperioden. Samtale 2013.
	* {{kartverket\|179987}}		* {{kartverket\|179987}}