Tjerngras i Østfold - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Axel Blytt» til «Axel Blytt»

2024-09-12T10:37:07Z

Teksterstatting – «Axel Blytt» til «Axel Blytt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 10:37
Linje 21:		Linje 21:
	Tjerngras vokser på sand- og grunsholdig grunn på botn i tjern, sjøer og elver vokser<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.		Tjerngras vokser på sand- og grunsholdig grunn på botn i tjern, sjøer og elver vokser<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Tjerngras omtales først av [[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] under navnet Littorella lacutris<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|147\|side=3}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans Christian Printz]] i [[Rødenes kommune\|Rødenes]] i [[Marker kommune\|Marker]] 28. juli 1844<ref>Printz, Hans Christian, 1844. Herbarieark av tjernaks samlet i Marker. [https://www.gbif.org/occurrence/186818194 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Tjerngras omtales først av [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] under navnet Littorella lacutris<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|147\|side=3}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans Christian Printz]] i [[Rødenes kommune\|Rødenes]] i [[Marker kommune\|Marker]] 28. juli 1844<ref>Printz, Hans Christian, 1844. Herbarieark av tjernaks samlet i Marker. [https://www.gbif.org/occurrence/186818194 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Med få unntak er antall funn pr. år ganske få fram til 2016 da florakartlegging har gitt flere observasjoner. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt vid ocj frekvensen ökar österut'' og antall ruter med funn er ganske stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Med få unntak er antall funn pr. år ganske få fram til 2016 da florakartlegging har gitt flere observasjoner. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt vid ocj frekvensen ökar österut'' og antall ruter med funn er ganske stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-05-10T15:03:48Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2024 kl. 15:03
Linje 21:		Linje 21:
	Tjerngras vokser på sand- og grunsholdig grunn på botn i tjern, sjøer og elver vokser<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.		Tjerngras vokser på sand- og grunsholdig grunn på botn i tjern, sjøer og elver vokser<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Tjerngras omtales først av [[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] under navnet Littorella lacutris<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|147\|side=3}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans Christian Printz]] i [[Rødenes kommune\|Rødenes]] i [[Marker kommune\|Marker]] ~~og er datert den~~ 28.7.1844<ref>Printz, Hans Christian. Herbarieark av tjernaks samlet i Marker. [https://www.gbif.org/occurrence/186818194 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Tjerngras omtales først av [[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] under navnet Littorella lacutris<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|147\|side=3}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans Christian Printz]] i [[Rødenes kommune\|Rødenes]] i [[Marker kommune\|Marker]] 28. juli 1844<ref>Printz, Hans Christian, 1844. Herbarieark av tjernaks samlet i Marker. [https://www.gbif.org/occurrence/186818194 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Med få unntak er antall funn pr. år ganske få fram til 2016 da florakartlegging har gitt flere observasjoner. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt vid ocj frekvensen ökar österut'' og antall ruter med funn er ganske stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Med få unntak er antall funn pr. år ganske få fram til 2016 da florakartlegging har gitt flere observasjoner. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt vid ocj frekvensen ökar österut'' og antall ruter med funn er ganske stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:39:50Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:39
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar: /* Hyppighet og utbredelse */

2023-12-14T12:13:41Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 12:13
Linje 17:		Linje 17:
	\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Tjerngras i Østfold\|Tjerngras]]''' ''[[Tjerngras i Østfold\|Littorella uniflora]]'' er en art som vokser i ferskvann på bunn og i vasskanter i [[Østfold]].		\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Tjerngras i Østfold\|Tjerngras]]''' ''[[Tjerngras i Østfold\|Littorella uniflora]]'' er en art som vokser i ferskvann på bunn og i vasskanter i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Tjerngras er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|spredt - vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den vokser i sjøer og vassdrag i fylket, men savnes langs Glommavassdraget<ref>Stabbetorp, Odd. Tjerngras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Littorella_uniflora.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Tjerngras er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|spredt - vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den vokser i sjøer og vassdrag i fylket, men savnes langs [[Glomma\|Glommavassdraget]]<ref>Stabbetorp, Odd. Tjerngras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Littorella_uniflora.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Tjerngras vokser på sand- og grunsholdig grunn på botn i tjern, sjøer og elver vokser<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.		Tjerngras vokser på sand- og grunsholdig grunn på botn i tjern, sjøer og elver vokser<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.
Linje 23:		Linje 23:
	Tjerngras omtales først av [[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] under navnet Littorella lacutris<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|147\|side=3}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans Christian Printz]] i [[Rødenes kommune\|Rødenes]] i [[Marker kommune\|Marker]] og er datert den 28.7.1844<ref>Printz, Hans Christian. Herbarieark av tjernaks samlet i Marker. [https://www.gbif.org/occurrence/186818194 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Tjerngras omtales først av [[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] under navnet Littorella lacutris<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|147\|side=3}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans Christian Printz]] i [[Rødenes kommune\|Rødenes]] i [[Marker kommune\|Marker]] og er datert den 28.7.1844<ref>Printz, Hans Christian. Herbarieark av tjernaks samlet i Marker. [https://www.gbif.org/occurrence/186818194 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Med få unntak er antall funn pr. år ganske få fram til 2016 da florakartlegging har gitt flere observasjoner. I Bohuslän er den ''ganska sällsynt vid ocj frekvensen ökar österut'' og antall ruter med funn er ganske stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Med få unntak er antall funn pr. år ganske få fram til 2016 da florakartlegging har gitt flere observasjoner. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt vid ocj frekvensen ökar österut'' og antall ruter med funn er ganske stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av tjerngras ''Littorella uniflora'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31944 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av tjerngras ''Littorella uniflora'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31944 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar: Redigert punkter

2023-12-14T12:12:53Z

Redigert punkter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 12:12
Linje 23:		Linje 23:
	Tjerngras omtales først av [[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] under navnet Littorella lacutris<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|147\|side=3}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans Christian Printz]] i [[Rødenes kommune\|Rødenes]] i [[Marker kommune\|Marker]] og er datert den 28.7.1844<ref>Printz, Hans Christian. Herbarieark av tjernaks samlet i Marker. [https://www.gbif.org/occurrence/186818194 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Tjerngras omtales først av [[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] under navnet Littorella lacutris<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|147\|side=3}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans Christian Printz]] i [[Rødenes kommune\|Rødenes]] i [[Marker kommune\|Marker]] og er datert den 28.7.1844<ref>Printz, Hans Christian. Herbarieark av tjernaks samlet i Marker. [https://www.gbif.org/occurrence/186818194 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta,~~ er ~~det stort sett gamle~~ funn ~~i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt~~. ~~med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang,~~ få ~~endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f~~.~~eks. 1950-åra.~~		Med få unntak er antall funn pr. år ganske få fram til 2016 da florakartlegging har gitt flere observasjoner. I Bohuslän er den ''ganska sällsynt vid ocj frekvensen ökar österut'' og antall ruter med funn er ganske stabile fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser~~ og ~~betraktninger~~ fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950~~-åra~~ til ~~1980. Men har med materiale fra andre. Collett~~, ~~Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865~~, ~~se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827~~ (M.~~N. Blytt~~)~~, 1842 (H~~.C. ~~Printz) og 1865 (Collett)~~. ~~Uklart når Schübeler var på Hvaler.~~

	~~Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk~~ Artsdatabankens ~~nettsider~~. ~~Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status~~ for ~~Østfold isolert~~. ~~Sjekk artens status på~~ [~~http~~://~~www~~.~~ostfoldbotanikk.org~~/~~obfnet~~/~~startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.~~		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av tjerngras ''Littorella uniflora'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31944 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: /* Hyppighet og utbredelse */

2023-12-14T12:03:55Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 12:03
Linje 17:		Linje 17:
	\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Tjerngras i Østfold\|Tjerngras]]''' ''[[Tjerngras i Østfold\|Littorella uniflora]]'' er en art som vokser i ferskvann på bunn og i vasskanter i [[Østfold]].		\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Tjerngras i Østfold\|Tjerngras]]''' ''[[Tjerngras i Østfold\|Littorella uniflora]]'' er en art som vokser i ferskvann på bunn og i vasskanter i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http~~://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora~~/~~definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~.		Tjerngras er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|spredt - vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den vokser i sjøer og vassdrag i fylket, men savnes langs Glommavassdraget<ref>Stabbetorp, Odd. Tjerngras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Littorella_uniflora.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her?~~		Tjerngras vokser på sand- og grunsholdig grunn på botn i tjern, sjøer og elver vokser<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling~~ og ~~første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre~~. ~~Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni 1898, før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. ~~12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??~~		Tjerngras omtales først av [[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] under navnet Littorella lacutris<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|147\|side=3}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans Christian Printz]] i [[Rødenes kommune\|Rødenes]] i [[Marker kommune\|Marker]] og er datert den 28.7.1844<ref>Printz, Hans Christian. Herbarieark av tjernaks samlet i Marker. [https://www.gbif.org/occurrence/186818194 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https~~:~~//books.google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". ~~Liste med~~ eldste ~~litteratur~~ er ~~distribuert, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks.~~ Hans Christian Printz ~~1842~~ i ~~Robert Collett 1968 (1827 Blytt~~ og ~~1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde.~~

	~~Det~~ er ~~laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler~~. ~~Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år~~. ~~Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato~~, ~~eksempelvis 1842 har blitt 1~~.1.~~1842, juni 1842 har blitt 1~~. ~~juni 1842~~. ~~Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig~~. ~~Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres~~.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.		Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Haubar på 14. des. 2023 kl. 11:47

2023-12-14T11:47:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 11:47
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Kjempefamilien}}'''Tjerngras''' ''Littorella uniflora'' er en art som vokser i ferskvann på bunn og i vasskanter i [[Østfold]].		\|familie=Kjempefamilien}}'''[[Tjerngras i Østfold\|Tjerngras]]''' ''[[Tjerngras i Østfold\|Littorella uniflora]]'' er en art som vokser i ferskvann på bunn og i vasskanter i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.

Haubar på 14. des. 2023 kl. 11:47

2023-12-14T11:47:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 11:47
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Kjempefamilien}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak~~ er ~~evt. sammenligninger med andre områder.~~		\|familie=Kjempefamilien}}'''Tjerngras''' ''Littorella uniflora'' er en art som vokser i ferskvann på bunn og i vasskanter i [[Østfold]].

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.~~

	Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som ~~benytter permanente lenker.~~

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn~~ i ~~fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering~~ på ~~2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk~~ og ~~truethet. Ingen fotnoter~~ i ~~ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.

Haubar: Opprettet, infoboks mv

2023-12-14T11:44:19Z

Opprettet, infoboks mv

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Tjerngras
| latinsknavn =''Littorella uniflora'' (L.) Asch.
| bilde =Tjerngras_BH.JPG
| bildetekst =Strandkant i Hasledal, Marker. Dato: 30.6.2022
Foto: Bård Haugsrud
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =Littorella_uniflora.png
| ruter5x5 =58
| kart1x1 =Littorella_uniflora_1.png
| ruter1x1 =116
| ruter01a =134
| først =1844
| sist =2023
| graf =
|familie=Kjempefamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet. Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur er distribuert, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.

Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/tjerngras Tjerngras] hos Store norske leksikon
*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Littorella%20uniflora/102523 Tjerngras] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold]]