Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 4. jul. 2026 kl. 16:40

2026-07-04T16:40:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2026 kl. 16:40
Linje 7:		Linje 7:
	\| gnr = 4		\| gnr = 4
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|sokn=Vinger\|bruk=\|utskilt=1938\|bnr=4\|bilde=Tjernsby nordre gnr. 4 4 Nestby Kongsvinger kommune 1962.jpg\|bildetekst=Småbruket Tjernsby i Kongsvinger kommune.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}'''[[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)\|Tjernsby]]''' gnr. 4/4 er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en av to [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under [[Nesteby]] i tidligere [[Vinger kommune]] som på 1940-tallet endte opp som ett småbruk under navnet Tjernsby. Den andre husmannsplassen var [[Søndre Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/7)\|Søndre Tjernsby]].		\|sokn=Vinger\|bruk=\|utskilt=1938\|bnr=4\|bilde=Tjernsby nordre gnr. 4 4 Nestby Kongsvinger kommune 1962.jpg\|bildetekst=Småbruket Tjernsby i Kongsvinger kommune.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
			'''[[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)\|Tjernsby]]''' gnr. 4/4 er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en av to [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under [[Nesteby]] i tidligere [[Vinger kommune]] som på 1940-tallet endte opp som ett småbruk under navnet Tjernsby. Den andre husmannsplassen var [[Søndre Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/7)\|Søndre Tjernsby]].

	Plassene ble en tid kalt Kap, nordre og søndre, et navn de hadde etter to husmenn fra den skogfinske slekta Kaupinen. De kom hit fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Kap]] som var det opprinnelig navnet på husmannsplassen [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]]. Navnene Kap og Tjernsby ble lenge brukt om hverandre, men nå brukes bare det siste.		Plassene ble en tid kalt Kap, nordre og søndre, et navn de hadde etter to husmenn fra den skogfinske slekta Kaupinen. De kom hit fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Kap]] som var det opprinnelig navnet på husmannsplassen [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]]. Navnene Kap og Tjernsby ble lenge brukt om hverandre, men nå brukes bare det siste.

Per tore på 12. aug. 2025 kl. 14:03

2025-08-12T14:03:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Tjernsby		\| navn = Tjernsby
	\| altnavn = Kap ~~nordre~~, Kjernsbye, Nordre Tjernsby		\| altnavn = Nordre Kap, Kjernsbye, Nordre Tjernsby
	\| førstnevnt = 1801		\| førstnevnt = 1801
	\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]

Per tore på 10. mai 2025 kl. 07:51

2025-05-10T07:51:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 07:51
Linje 35:		Linje 35:
	Trygve giftet seg 1940 med Anna Hjalmarsdatter Stensby (1912–1994) fra [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]] og hadde barna Aslaug Tordis født 1941, Kjell Ottar i 1946, Reidar Harry 1949, Tor Helge i 1951 og Liv Randi i 1954.		Trygve giftet seg 1940 med Anna Hjalmarsdatter Stensby (1912–1994) fra [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]] og hadde barna Aslaug Tordis født 1941, Kjell Ottar i 1946, Reidar Harry 1949, Tor Helge i 1951 og Liv Randi i 1954.

	I 1947 kjøpte Trygve Tjernsby den gamle jordveien på den nedlagte naboeiendommen [[Tjernsby ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 4/7)\|Tjernsby ~~søndre~~ gnr. 4/7]], og dermed var Nordre og Søndre Tjernsby igjen samlet til ett bruk. Trygve Tjernsby døde i 1973.		I 1947 kjøpte Trygve Tjernsby den gamle jordveien på den nedlagte naboeiendommen [[Søndre Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/7)\|Søndre Tjernsby gnr. 4/7]], og dermed var Nordre og Søndre Tjernsby igjen samlet til ett bruk. Trygve Tjernsby døde i 1973.

	Eiendommen er i 2020 på 80 dekar dyrket jord, 22 dekar innmarksbeite, 40 dekar produktiv skog og 27 dekar annet areal.		Eiendommen er i 2020 på 80 dekar dyrket jord, 22 dekar innmarksbeite, 40 dekar produktiv skog og 27 dekar annet areal.

Per tore på 10. mai 2025 kl. 07:49

2025-05-10T07:49:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Tjernsby		\| navn = Tjernsby
	\| altnavn = Kap nordre, Kjernsbye, Tjernsby ~~nordre~~		\| altnavn = Kap nordre, Kjernsbye, Nordre Tjernsby
	\| førstnevnt = 1801		\| førstnevnt = 1801
	\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]

Per tore på 10. mai 2025 kl. 07:49

2025-05-10T07:49:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 07:49
Linje 7:		Linje 7:
	\| gnr = 4		\| gnr = 4
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|sokn=Vinger\|bruk=\|utskilt=1938\|bnr=4\|bilde=Tjernsby nordre gnr. 4 4 Nestby Kongsvinger kommune 1962.jpg\|bildetekst=Småbruket Tjernsby i Kongsvinger kommune.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}'''[[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)\|Tjernsby]]''' gnr. 4/4 er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en av to [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under [[Nesteby]] i tidligere [[Vinger kommune]] som på 1940-tallet endte opp som ett småbruk under navnet Tjernsby. Den andre husmannsplassen var [[Tjernsby ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 4/7)\|Tjernsby ~~søndre~~]].		\|sokn=Vinger\|bruk=\|utskilt=1938\|bnr=4\|bilde=Tjernsby nordre gnr. 4 4 Nestby Kongsvinger kommune 1962.jpg\|bildetekst=Småbruket Tjernsby i Kongsvinger kommune.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}'''[[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)\|Tjernsby]]''' gnr. 4/4 er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en av to [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under [[Nesteby]] i tidligere [[Vinger kommune]] som på 1940-tallet endte opp som ett småbruk under navnet Tjernsby. Den andre husmannsplassen var [[Søndre Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/7)\|Søndre Tjernsby]].

	Plassene ble en tid kalt Kap, nordre og søndre, et navn de hadde etter to husmenn fra den skogfinske slekta Kaupinen. De kom hit fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Kap]] som var det opprinnelig navnet på husmannsplassen [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]]. Navnene Kap og Tjernsby ble lenge brukt om hverandre, men nå brukes bare det siste.		Plassene ble en tid kalt Kap, nordre og søndre, et navn de hadde etter to husmenn fra den skogfinske slekta Kaupinen. De kom hit fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Kap]] som var det opprinnelig navnet på husmannsplassen [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]]. Navnene Kap og Tjernsby ble lenge brukt om hverandre, men nå brukes bare det siste.

Per tore på 10. mai 2025 kl. 07:38

2025-05-10T07:38:40Z

Per tore på 8. mai 2025 kl. 12:32

2025-05-08T12:32:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 12:32
Linje 21:		Linje 21:
	Anne ble enke i 1833, og giftet seg om året etter med enkemann Johannes Henriksen født 1799 fra Femoen. Det skulle bli et kortvarig ekteskap, for i mars 1835 gikk Johannes gjennom isen på [[Vingersjøen]] og druknet.		Anne ble enke i 1833, og giftet seg om året etter med enkemann Johannes Henriksen født 1799 fra Femoen. Det skulle bli et kortvarig ekteskap, for i mars 1835 gikk Johannes gjennom isen på [[Vingersjøen]] og druknet.

	Annes tredje ektemann var Peder Olsen Kaupinen født 1798 fra Enger under Gjøsegården. Han hadde vært gift tidligere og hadde fire barn fra dette ekteskapet, sønnene Ole, Peder og Martin født 1825, 1827 og 1830 og datteren Ragnhild i 1833. Eldste sønnen Ole overtok etter faren og stemoren på Tjernsby nordre, mens Peder flyttet til [[Rudsbakken under Nesteby\|Rudsbakken]].		Annes tredje ektemann var Peder Olsen Kaupinen født 1798 fra Enger under Gjøsegården. Han hadde vært gift tidligere og hadde fire barn fra dette ekteskapet, sønnene Ole, Peder og Martin født 1825, 1827 og 1830 og datteren Ragnhild i 1833. Eldste sønnen Ole overtok etter faren og stemoren på Tjernsby nordre, mens Peder flyttet til [[Rudsbakken under Nesteby (Kongsvinger gnr. 4)\|Rudsbakken under Nesteby]].

	Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter (1807–1876) fra Skullerudvangen på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] var barnløse, men ved tellingen i 1865 hadde de stedatteren Mari Andersdatter på atten år og Martes to år gamle datterdatter Anne Karlsdatter boende her. Her bor også Oles foreldre, Anne Pedersdatter og Peder Olsen Kaupinen som døde i henholdsvis 1870 og 1890.		Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter (1807–1876) fra Skullerudvangen på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] var barnløse, men ved tellingen i 1865 hadde de stedatteren Mari Andersdatter på atten år og Martes to år gamle datterdatter Anne Karlsdatter boende her. Her bor også Oles foreldre, Anne Pedersdatter og Peder Olsen Kaupinen som døde i henholdsvis 1870 og 1890.

Per tore på 1. mai 2025 kl. 06:50

2025-05-01T06:50:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 06:50
Linje 29:		Linje 29:
	Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter hadde ingen til å ta over etter seg på Tjernsby nordre, og i 1887 ble plassen festet bort til Kristian Pedersen født 1849 fra Bilitt på Hof Finnskog og den fem år yngre kona Berthe Eriksdatter fra [[Brandval Finnskog]].		Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter hadde ingen til å ta over etter seg på Tjernsby nordre, og i 1887 ble plassen festet bort til Kristian Pedersen født 1849 fra Bilitt på Hof Finnskog og den fem år yngre kona Berthe Eriksdatter fra [[Brandval Finnskog]].

	Ved folketellingen 1900 er plassen ubebodd, men rett etter århundreskiftet flyttet Theodor Martinsen (1853–1929) fra Brynn i [[Grue kommune\|Grue]] og hans familie til Tjernsby nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Fageråsen under Rustad ~~søndre~~\|Fageråsen]] og var i sitt første ekteskap gift med Olea Arnesdatter født 1857 fra [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|Rustadrønningen]][[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|n]]. Hun ble i en alder av 27 år stanget i hjel av ei ku og etterlot seg fire barn: August Minius født 1877, Anna Emilie i 1879, Torvald i 1881 og Laura i 1883.		Ved folketellingen 1900 er plassen ubebodd, men rett etter århundreskiftet flyttet Theodor Martinsen (1853–1929) fra Brynn i [[Grue kommune\|Grue]] og hans familie til Tjernsby nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Fageråsen under Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Fageråsen under Søndre Rustad]] og var i sitt første ekteskap gift med Olea Arnesdatter født 1857 fra [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|Rustadrønningen]][[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|n]]. Hun ble i en alder av 27 år stanget i hjel av ei ku og etterlot seg fire barn: August Minius født 1877, Anna Emilie i 1879, Torvald i 1881 og Laura i 1883.

	I 1886 hadde Theodor giftet seg på nytt, nå med Olea Olsdatter fra Brandval (1863–1950). Ekteparet fikk ti barn: Minda Otilie i 1886, Ragna i 1888, Karsten Olaf (1890–1896), Olga Amalie (1892 –1893), Oskar i 1894, Rolf i 1896, Betzy i 1898, Signe i 1901, Dagny i 1904 og Trygve i 1908. Den yngste av dem, Trygve Theodorsen Tjernsby, tok over etter foreldrene og kjøpte eiendommen i 1937.		I 1886 hadde Theodor giftet seg på nytt, nå med Olea Olsdatter fra Brandval (1863–1950). Ekteparet fikk ti barn: Minda Otilie i 1886, Ragna i 1888, Karsten Olaf (1890–1896), Olga Amalie (1892 –1893), Oskar i 1894, Rolf i 1896, Betzy i 1898, Signe i 1901, Dagny i 1904 og Trygve i 1908. Den yngste av dem, Trygve Theodorsen Tjernsby, tok over etter foreldrene og kjøpte eiendommen i 1937.

Per tore på 7. jan. 2025 kl. 17:22

2025-01-07T17:22:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 17:22
Linje 31:		Linje 31:
	Ved folketellingen 1900 er plassen ubebodd, men rett etter århundreskiftet flyttet Theodor Martinsen (1853–1929) fra Brynn i [[Grue kommune\|Grue]] og hans familie til Tjernsby nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Fageråsen under Rustad søndre\|Fageråsen]] og var i sitt første ekteskap gift med Olea Arnesdatter født 1857 fra [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|Rustadrønningen]][[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|n]]. Hun ble i en alder av 27 år stanget i hjel av ei ku og etterlot seg fire barn: August Minius født 1877, Anna Emilie i 1879, Torvald i 1881 og Laura i 1883.		Ved folketellingen 1900 er plassen ubebodd, men rett etter århundreskiftet flyttet Theodor Martinsen (1853–1929) fra Brynn i [[Grue kommune\|Grue]] og hans familie til Tjernsby nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Fageråsen under Rustad søndre\|Fageråsen]] og var i sitt første ekteskap gift med Olea Arnesdatter født 1857 fra [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|Rustadrønningen]][[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|n]]. Hun ble i en alder av 27 år stanget i hjel av ei ku og etterlot seg fire barn: August Minius født 1877, Anna Emilie i 1879, Torvald i 1881 og Laura i 1883.

	I 1886 hadde Theodor giftet seg på nytt, nå med Olea Olsdatter fra Brandval (1863–1950). Ekteparet fikk ti barn: Minda Otilie i 1886, Ragna i 1888, Karsten Olaf (1890–1896), Olga Amalie (1892 ~~–893~~), Oskar i 1894, Rolf i 1896, Betzy i 1898, Signe i 1901, Dagny i 1904 og Trygve i 1908. Den yngste av dem, Trygve Theodorsen Tjernsby, tok over etter foreldrene og kjøpte eiendommen i 1937.		I 1886 hadde Theodor giftet seg på nytt, nå med Olea Olsdatter fra Brandval (1863–1950). Ekteparet fikk ti barn: Minda Otilie i 1886, Ragna i 1888, Karsten Olaf (1890–1896), Olga Amalie (1892 –1893), Oskar i 1894, Rolf i 1896, Betzy i 1898, Signe i 1901, Dagny i 1904 og Trygve i 1908. Den yngste av dem, Trygve Theodorsen Tjernsby, tok over etter foreldrene og kjøpte eiendommen i 1937.

	Trygve giftet seg 1940 med Anna Hjalmarsdatter Stensby (1912–1994) fra [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]] og hadde barna Aslaug Tordis født 1941, Kjell Ottar i 1946, Reidar Harry 1949, Tor Helge i 1951 og Liv Randi i 1954.		Trygve giftet seg 1940 med Anna Hjalmarsdatter Stensby (1912–1994) fra [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]] og hadde barna Aslaug Tordis født 1941, Kjell Ottar i 1946, Reidar Harry 1949, Tor Helge i 1951 og Liv Randi i 1954.

Per tore på 7. jan. 2025 kl. 17:21

2025-01-07T17:21:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 07:38
Linje 11:		Linje 11:
	Plassene ble en tid kalt Kap, nordre og søndre, et navn de hadde etter to husmenn fra den skogfinske slekta Kaupinen. De kom hit fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Kap]] som var det opprinnelig navnet på husmannsplassen [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]]. Navnene Kap og Tjernsby ble lenge brukt om hverandre, men nå brukes bare det siste.		Plassene ble en tid kalt Kap, nordre og søndre, et navn de hadde etter to husmenn fra den skogfinske slekta Kaupinen. De kom hit fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Kap]] som var det opprinnelig navnet på husmannsplassen [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]]. Navnene Kap og Tjernsby ble lenge brukt om hverandre, men nå brukes bare det siste.

	I 1801 var det bare ''en'' plass under Nesteby med navnet Tjernsby, og da det ble to plasser her, ble den opprinnelige plassen kalt Tjernsby ~~nordre~~. De første vi vet om på Tjernsby, var Ole Torbjørnsen og Kari Hansdatter som begge var fra i [[Brandval kommune\|Brandval]] hvor de hadde giftet seg 1756. De var på Sormerud da de fikk barna Tosten i 1757 og Kirsten i 1761 mens tvillingene Hans og Jon ble født på Tjernsby i 1764.		I 1801 var det bare ''en'' plass under Nesteby med navnet Tjernsby, og da det ble to plasser her, ble den opprinnelige plassen kalt Nordre Tjernsby. De første vi vet om på Tjernsby, var Ole Torbjørnsen og Kari Hansdatter som begge var fra i [[Brandval kommune\|Brandval]] hvor de hadde giftet seg 1756. De var på Sormerud da de fikk barna Tosten i 1757 og Kirsten i 1761 mens tvillingene Hans og Jon ble født på Tjernsby i 1764.

	Ved folketellingen 1801 var plassbrukerne Peder Olsen Kaupinen (1752–1809) på Femoen på [[Brandval Finnskog]] og Lisbet Olsdatter Pennainen (1744–1818). De hadde giftet seg i Brandval i 1777 og fikk samme året sønnen Ole her på Tjernsby ~~nordre~~ og videre sønnene Peder i 1780, Anders i 1782 og Johan i 1784. Johan døde fem år gammel i 1789, samme året som datteren Anne ble født.		Ved folketellingen 1801 var plassbrukerne Peder Olsen Kaupinen (1752–1809) på Femoen på [[Brandval Finnskog]] og Lisbet Olsdatter Pennainen (1744–1818). De hadde giftet seg i Brandval i 1777 og fikk samme året sønnen Ole her på Nordre Tjernsby og videre sønnene Peder i 1780, Anders i 1782 og Johan i 1784. Johan døde fem år gammel i 1789, samme året som datteren Anne ble født.

	Peder Olsen er oppført som "''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og smeed''" ved folketellingen 1801, og barna Peder og Anne bor sammen med foreldrene på Tjernsby.		Peder Olsen er oppført som "''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og smeed''" ved folketellingen 1801, og barna Peder og Anne bor sammen med foreldrene på Tjernsby.

	Yngste barnet Anne Pedersdatter (1789–1870) giftet seg i 1807 med Lars Eriksen (1775–1833) fra [[Bolneset (Kongsvinger gnr. 148/3)\|Bolneset]] på Brandval Finnskog og ble på plassen så lenge hun levde. I årene som fulgte, ble det en stor barneflokk på Tjernsby ~~nordre~~. De fikk Mari i 1808 d. s. år, Lisbeth i 1810, Erik (1811–1813), Pernille i 1814, Erik i 1817, Anne i 1820, Marte (1823–1825), Marie i 1825 og Ole i 1828.		Yngste barnet Anne Pedersdatter (1789–1870) giftet seg i 1807 med Lars Eriksen (1775–1833) fra [[Bolneset (Kongsvinger gnr. 148/3)\|Bolneset]] på Brandval Finnskog og ble på plassen så lenge hun levde. I årene som fulgte, ble det en stor barneflokk på Nordre Tjernsby. De fikk Mari i 1808 d. s. år, Lisbeth i 1810, Erik (1811–1813), Pernille i 1814, Erik i 1817, Anne i 1820, Marte (1823–1825), Marie i 1825 og Ole i 1828.

	Anne ble enke i 1833, og giftet seg om året etter med enkemann Johannes Henriksen født 1799 fra Femoen. Det skulle bli et kortvarig ekteskap, for i mars 1835 gikk Johannes gjennom isen på [[Vingersjøen]] og druknet.		Anne ble enke i 1833, og giftet seg om året etter med enkemann Johannes Henriksen født 1799 fra Femoen. Det skulle bli et kortvarig ekteskap, for i mars 1835 gikk Johannes gjennom isen på [[Vingersjøen]] og druknet.

	Annes tredje ektemann var Peder Olsen Kaupinen født 1798 fra Enger under Gjøsegården. Han hadde vært gift tidligere og hadde fire barn fra dette ekteskapet, sønnene Ole, Peder og Martin født 1825, 1827 og 1830 og datteren Ragnhild i 1833. Eldste sønnen Ole overtok etter faren og stemoren på Tjernsby ~~nordre~~, mens Peder flyttet til [[Rudsbakken under Nesteby (Kongsvinger gnr. 4)\|Rudsbakken under Nesteby]].		Annes tredje ektemann var Peder Olsen Kaupinen født 1798 fra Enger under Gjøsegården. Han hadde vært gift tidligere og hadde fire barn fra dette ekteskapet, sønnene Ole, Peder og Martin født 1825, 1827 og 1830 og datteren Ragnhild i 1833. Eldste sønnen Ole overtok etter faren og stemoren på Nordre Tjernsby, mens Peder flyttet til [[Rudsbakken under Nesteby (Kongsvinger gnr. 4)\|Rudsbakken under Nesteby]].

	Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter (1807–1876) fra Skullerudvangen på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] var barnløse, men ved tellingen i 1865 hadde de stedatteren Mari Andersdatter på atten år og Martes to år gamle datterdatter Anne Karlsdatter boende her. Her bor også Oles foreldre, Anne Pedersdatter og Peder Olsen Kaupinen som døde i henholdsvis 1870 og 1890.		Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter (1807–1876) fra Skullerudvangen på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] var barnløse, men ved tellingen i 1865 hadde de stedatteren Mari Andersdatter på atten år og Martes to år gamle datterdatter Anne Karlsdatter boende her. Her bor også Oles foreldre, Anne Pedersdatter og Peder Olsen Kaupinen som døde i henholdsvis 1870 og 1890.
Linje 27:		Linje 27:
	På Tjernsby nordre kunne husmann Ole fø 2 kyr og 2 sauer og så omkring 1¾ [[tønne (hulmål)\|tønne]] ved folketellingene både i 1865 og 1875, mens potetavlingene økte fra en til to tønner i løpet av tiårsperioden.		På Tjernsby nordre kunne husmann Ole fø 2 kyr og 2 sauer og så omkring 1¾ [[tønne (hulmål)\|tønne]] ved folketellingene både i 1865 og 1875, mens potetavlingene økte fra en til to tønner i løpet av tiårsperioden.

	Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter hadde ingen til å ta over etter seg på Tjernsby ~~nordre~~, og i 1887 ble plassen festet bort til Kristian Pedersen født 1849 fra Bilitt på Hof Finnskog og den fem år yngre kona Berthe Eriksdatter fra [[Brandval Finnskog]].		Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter hadde ingen til å ta over etter seg på Nordre Tjernsby, og i 1887 ble plassen festet bort til Kristian Pedersen født 1849 fra Bilitt på [[Hof Finnskog]] og den fem år yngre kona Berthe Eriksdatter fra [[Brandval Finnskog]].

	Ved folketellingen 1900 er plassen ubebodd, men rett etter århundreskiftet flyttet Theodor Martinsen (1853–1929) fra Brynn i [[Grue kommune\|Grue]] og hans familie til Tjernsby nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Fageråsen under Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Fageråsen under Søndre Rustad]] og var i sitt første ekteskap gift med Olea Arnesdatter født 1857 fra [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|Rustadrønningen]][[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|n]]. Hun ble i en alder av 27 år stanget i hjel av ei ku og etterlot seg fire barn: August Minius født 1877, Anna Emilie i 1879, Torvald i 1881 og Laura i 1883.		Ved folketellingen 1900 er plassen ubebodd, men rett etter århundreskiftet flyttet Theodor Martinsen (1853–1929) fra Brynn i [[Grue kommune\|Grue]] og hans familie til Tjernsby nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Fageråsen under Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Fageråsen under Søndre Rustad]] og var i sitt første ekteskap gift med Olea Arnesdatter født 1857 fra [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|Rustadrønningen]][[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|n]]. Hun ble i en alder av 27 år stanget i hjel av ei ku og etterlot seg fire barn: August Minius født 1877, Anna Emilie i 1879, Torvald i 1881 og Laura i 1883.
Linje 35:		Linje 35:
	Trygve giftet seg 1940 med Anna Hjalmarsdatter Stensby (1912–1994) fra [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]] og hadde barna Aslaug Tordis født 1941, Kjell Ottar i 1946, Reidar Harry 1949, Tor Helge i 1951 og Liv Randi i 1954.		Trygve giftet seg 1940 med Anna Hjalmarsdatter Stensby (1912–1994) fra [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]] og hadde barna Aslaug Tordis født 1941, Kjell Ottar i 1946, Reidar Harry 1949, Tor Helge i 1951 og Liv Randi i 1954.

	I 1947 kjøpte Trygve Tjernsby den gamle jordveien på den nedlagte naboeiendommen [[Tjernsby søndre (Kongsvinger gnr. 4/7)\|Tjernsby søndre gnr. 4/7]], og dermed var ~~Tjensby nordre~~ og ~~søndre~~ igjen samlet til ett bruk. Trygve Tjernsby døde i 1973.		I 1947 kjøpte Trygve Tjernsby den gamle jordveien på den nedlagte naboeiendommen [[Tjernsby søndre (Kongsvinger gnr. 4/7)\|Tjernsby søndre gnr. 4/7]], og dermed var Nordre og Søndre Tjernsby igjen samlet til ett bruk. Trygve Tjernsby døde i 1973.

	Eiendommen er i 2020 på 80 dekar dyrket jord, 22 dekar innmarksbeite, 40 dekar produktiv skog og 27 dekar annet areal.		Eiendommen er i 2020 på 80 dekar dyrket jord, 22 dekar innmarksbeite, 40 dekar produktiv skog og 27 dekar annet areal.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 17:21
Linje 13:		Linje 13:
	I 1801 var det bare ''en'' plass under Nesteby med navnet Tjernsby, og da det ble to plasser her, ble den opprinnelige plassen kalt Tjernsby nordre. De første vi vet om på Tjernsby, var Ole Torbjørnsen og Kari Hansdatter som begge var fra i [[Brandval kommune\|Brandval]] hvor de hadde giftet seg 1756. De var på Sormerud da de fikk barna Tosten i 1757 og Kirsten i 1761 mens tvillingene Hans og Jon ble født på Tjernsby i 1764.		I 1801 var det bare ''en'' plass under Nesteby med navnet Tjernsby, og da det ble to plasser her, ble den opprinnelige plassen kalt Tjernsby nordre. De første vi vet om på Tjernsby, var Ole Torbjørnsen og Kari Hansdatter som begge var fra i [[Brandval kommune\|Brandval]] hvor de hadde giftet seg 1756. De var på Sormerud da de fikk barna Tosten i 1757 og Kirsten i 1761 mens tvillingene Hans og Jon ble født på Tjernsby i 1764.

	Ved folketellingen 1801 var plassbrukerne Peder Olsen Kaupinen (~~1752 – 1809~~) på Femoen på [[Brandval Finnskog]] og Lisbet Olsdatter Pennainen (~~1744 – 1818~~). De hadde giftet seg i Brandval i 1777 og fikk samme året sønnen Ole her på Tjernsby nordre og videre sønnene Peder i 1780, Anders i 1782 og Johan i 1784. Johan døde fem år gammel i 1789, samme året som datteren Anne ble født.		Ved folketellingen 1801 var plassbrukerne Peder Olsen Kaupinen (1752–1809) på Femoen på [[Brandval Finnskog]] og Lisbet Olsdatter Pennainen (1744–1818). De hadde giftet seg i Brandval i 1777 og fikk samme året sønnen Ole her på Tjernsby nordre og videre sønnene Peder i 1780, Anders i 1782 og Johan i 1784. Johan døde fem år gammel i 1789, samme året som datteren Anne ble født.

	Peder Olsen er oppført som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og smeed" ved folketellingen 1801, og barna Peder og Anne bor sammen med foreldrene på Tjernsby.		Peder Olsen er oppført som "''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og smeed''" ved folketellingen 1801, og barna Peder og Anne bor sammen med foreldrene på Tjernsby.

	Yngste barnet Anne Pedersdatter (~~1789 – 1870~~) giftet seg i 1807 med Lars Eriksen (~~1775 – 1833~~) fra [[Bolneset (Kongsvinger gnr. 148/3)\|Bolneset]] på Brandval Finnskog og ble på plassen så lenge hun levde. I årene som fulgte, ble det en stor barneflokk på Tjernsby nordre. De fikk Mari i 1808 d. s. år, Lisbeth i 1810, Erik (~~1811 – 1813~~), Pernille i 1814, Erik i 1817, Anne i 1820, Marte (~~1823 – 1825~~), Marie i 1825 og Ole i 1828.		Yngste barnet Anne Pedersdatter (1789–1870) giftet seg i 1807 med Lars Eriksen (1775–1833) fra [[Bolneset (Kongsvinger gnr. 148/3)\|Bolneset]] på Brandval Finnskog og ble på plassen så lenge hun levde. I årene som fulgte, ble det en stor barneflokk på Tjernsby nordre. De fikk Mari i 1808 d. s. år, Lisbeth i 1810, Erik (1811–1813), Pernille i 1814, Erik i 1817, Anne i 1820, Marte (1823–1825), Marie i 1825 og Ole i 1828.

	Anne ble enke i 1833, og giftet seg om året etter med enkemann Johannes Henriksen født 1799 fra Femoen. Det skulle bli et kortvarig ekteskap, for i mars 1835 gikk Johannes gjennom isen på [[Vingersjøen]] og druknet.		Anne ble enke i 1833, og giftet seg om året etter med enkemann Johannes Henriksen født 1799 fra Femoen. Det skulle bli et kortvarig ekteskap, for i mars 1835 gikk Johannes gjennom isen på [[Vingersjøen]] og druknet.
Linje 23:		Linje 23:
	Annes tredje ektemann var Peder Olsen Kaupinen født 1798 fra Enger under Gjøsegården. Han hadde vært gift tidligere og hadde fire barn fra dette ekteskapet, sønnene Ole, Peder og Martin født 1825, 1827 og 1830 og datteren Ragnhild i 1833. Eldste sønnen Ole overtok etter faren og stemoren på Tjernsby nordre, mens Peder flyttet til [[Rudsbakken under Nesteby\|Rudsbakken]].		Annes tredje ektemann var Peder Olsen Kaupinen født 1798 fra Enger under Gjøsegården. Han hadde vært gift tidligere og hadde fire barn fra dette ekteskapet, sønnene Ole, Peder og Martin født 1825, 1827 og 1830 og datteren Ragnhild i 1833. Eldste sønnen Ole overtok etter faren og stemoren på Tjernsby nordre, mens Peder flyttet til [[Rudsbakken under Nesteby\|Rudsbakken]].

	Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter (~~1807 – 1876~~) fra Skullerudvangen på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] var barnløse, men ved tellingen i 1865 hadde de stedatteren Mari Andersdatter på atten år og Martes to år gamle datterdatter Anne Karlsdatter boende her. Her bor også Oles foreldre, Anne Pedersdatter og Peder Olsen Kaupinen som døde i henholdsvis 1870 og 1890.		Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter (1807–1876) fra Skullerudvangen på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] var barnløse, men ved tellingen i 1865 hadde de stedatteren Mari Andersdatter på atten år og Martes to år gamle datterdatter Anne Karlsdatter boende her. Her bor også Oles foreldre, Anne Pedersdatter og Peder Olsen Kaupinen som døde i henholdsvis 1870 og 1890.

	På Tjernsby nordre kunne husmann Ole fø 2 kyr og 2 sauer og så omkring 1¾ [[tønne (hulmål)\|tønne]] ved folketellingene både i 1865 og 1875, mens potetavlingene økte fra en til to tønner i løpet av tiårsperioden.		På Tjernsby nordre kunne husmann Ole fø 2 kyr og 2 sauer og så omkring 1¾ [[tønne (hulmål)\|tønne]] ved folketellingene både i 1865 og 1875, mens potetavlingene økte fra en til to tønner i løpet av tiårsperioden.
Linje 29:		Linje 29:
	Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter hadde ingen til å ta over etter seg på Tjernsby nordre, og i 1887 ble plassen festet bort til Kristian Pedersen født 1849 fra Bilitt på Hof Finnskog og den fem år yngre kona Berthe Eriksdatter fra [[Brandval Finnskog]].		Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter hadde ingen til å ta over etter seg på Tjernsby nordre, og i 1887 ble plassen festet bort til Kristian Pedersen født 1849 fra Bilitt på Hof Finnskog og den fem år yngre kona Berthe Eriksdatter fra [[Brandval Finnskog]].

	Ved folketellingen 1900 er plassen ubebodd, men rett etter århundreskiftet flyttet Theodor Martinsen (~~1853 – 1929~~) fra Brynn i [[Grue kommune\|Grue]] og hans familie til Tjernsby nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Fageråsen under Rustad søndre\|Fageråsen]] og var i sitt første ekteskap gift med Olea Arnesdatter født 1857 fra [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|Rustadrønningen]][[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|n]]. Hun ble i en alder av 27 år stanget i hjel av ei ku og etterlot seg fire barn: August Minius født 1877, Anna Emilie i 1879, Torvald i 1881 og Laura i 1883.		Ved folketellingen 1900 er plassen ubebodd, men rett etter århundreskiftet flyttet Theodor Martinsen (1853–1929) fra Brynn i [[Grue kommune\|Grue]] og hans familie til Tjernsby nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Fageråsen under Rustad søndre\|Fageråsen]] og var i sitt første ekteskap gift med Olea Arnesdatter født 1857 fra [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|Rustadrønningen]][[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)\|n]]. Hun ble i en alder av 27 år stanget i hjel av ei ku og etterlot seg fire barn: August Minius født 1877, Anna Emilie i 1879, Torvald i 1881 og Laura i 1883.

	I 1886 hadde Theodor giftet seg på nytt, nå med Olea Olsdatter fra Brandval (~~1863 – 1950~~). Ekteparet fikk ti barn: Minda Otilie i 1886, Ragna i 1888, Karsten Olaf (~~1890 – 1896~~), Olga Amalie (1892 ~~– 1893~~), Oskar i 1894, Rolf i 1896, Betzy i 1898, Signe i 1901, Dagny i 1904 og Trygve i 1908. Den yngste av dem, Trygve Theodorsen Tjernsby, tok over etter foreldrene og kjøpte eiendommen i 1937.		I 1886 hadde Theodor giftet seg på nytt, nå med Olea Olsdatter fra Brandval (1863–1950). Ekteparet fikk ti barn: Minda Otilie i 1886, Ragna i 1888, Karsten Olaf (1890–1896), Olga Amalie (1892 –893), Oskar i 1894, Rolf i 1896, Betzy i 1898, Signe i 1901, Dagny i 1904 og Trygve i 1908. Den yngste av dem, Trygve Theodorsen Tjernsby, tok over etter foreldrene og kjøpte eiendommen i 1937.

	Trygve giftet seg 1940 med Anna Hjalmarsdatter Stensby (~~1912 – 1994~~) fra [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]] og hadde barna Aslaug Tordis født 1941, Kjell Ottar i 1946, Reidar Harry 1949, Tor Helge i 1951 og Liv Randi i 1954.		Trygve giftet seg 1940 med Anna Hjalmarsdatter Stensby (1912–1994) fra [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]] og hadde barna Aslaug Tordis født 1941, Kjell Ottar i 1946, Reidar Harry 1949, Tor Helge i 1951 og Liv Randi i 1954.

	I 1947 kjøpte Trygve Tjernsby den gamle jordveien på den nedlagte naboeiendommen [[Tjernsby søndre (Kongsvinger gnr. 4/7)\|Tjernsby søndre gnr. 4/7]], og dermed var Tjensby nordre og søndre igjen samlet til ett bruk. Trygve Tjernsby døde i 1973.		I 1947 kjøpte Trygve Tjernsby den gamle jordveien på den nedlagte naboeiendommen [[Tjernsby søndre (Kongsvinger gnr. 4/7)\|Tjernsby søndre gnr. 4/7]], og dermed var Tjensby nordre og søndre igjen samlet til ett bruk. Trygve Tjernsby døde i 1973.