Tjirufabrikken - Sideversjonshistorikk

Rool: Ifølge

2025-12-01T23:19:07Z

Ifølge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2025 kl. 23:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tjirufabrikken2.jpg\|Rester av den gamle Tjirufabrikken i Hervik.\|Terje Stensrud (2024).}}		{{thumb\|Tjirufabrikken2.jpg\|Rester av den gamle Tjirufabrikken i Hervik.\|Terje Stensrud (2024).}}
	Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved [[Hervik (vei i Krødsherad)\|Hervik]] i [[Krødsherad kommune]]. ~~I følge~~ [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad skreiv [[Anders Mehlum]] i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra [[Holmestrand]] sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.		Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved [[Hervik (vei i Krødsherad)\|Hervik]] i [[Krødsherad kommune]]. Ifølge [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad skreiv [[Anders Mehlum]] i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra [[Holmestrand]] sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.

	Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved [[Tæreelva]] like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken (Krødsherad)\|Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra [[Krøderfjordveien]].		Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved [[Tæreelva]] like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken (Krødsherad)\|Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra [[Krøderfjordveien]].

Aslak Kittelsen på 1. des. 2025 kl. 14:16

2025-12-01T14:16:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2025 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tjirufabrikken2.jpg\|Rester av den gamle Tjirufabrikken i Hervik.\|Terje Stensrud (2024).}}		{{thumb\|Tjirufabrikken2.jpg\|Rester av den gamle Tjirufabrikken i Hervik.\|Terje Stensrud (2024).}}
	Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved [[Hervik (vei i Krødsherad)\|Hervik]] i [[Krødsherad kommune]]. I følge ~~Mørchs~~ bygdebøker om Krødsherad skreiv [[Anders Mehlum]] i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra [[Holmestrand]] sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.		Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved [[Hervik (vei i Krødsherad)\|Hervik]] i [[Krødsherad kommune]]. I følge [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad skreiv [[Anders Mehlum]] i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra [[Holmestrand]] sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.

	Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved [[Tæreelva]] like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken (Krødsherad)\|Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra [[Krøderfjordveien]].		Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved [[Tæreelva]] like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken (Krødsherad)\|Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra [[Krøderfjordveien]].

	Tjirufabrikken var i virksomhet i noen få år, og ~~i følge [[~~Andreas Mørch]] var det lite tjærebrenning i kommunen, grunnet mangel på de rette «råvarene», men det fantes noen tjærebrennerier spredt rundt i bygda fra gammelt av. Tjærebrenning var avhengig av god tilgang på furu. Det blei derfor ingen storproduksjon av tjære her i kommunen, hvor gran og lauvskog dominerte, og furua stod på for godt lende til å gi store mengder tyri til brenninga.		Tjirufabrikken var i virksomhet i noen få år, og ifølge Andreas Mørch var det lite tjærebrenning i kommunen, grunnet mangel på de rette «råvarene», men det fantes noen tjærebrennerier spredt rundt i bygda fra gammelt av. Tjærebrenning var avhengig av god tilgang på furu. Det blei derfor ingen storproduksjon av tjære her i kommunen, hvor gran og lauvskog dominerte, og furua stod på for godt lende til å gi store mengder tyri til brenninga.
	Tjirufabrikken og Tyrihjellen, nevnt som et delepunkt ved [[Glessjøen]], er de eneste to kjente navna i Krødsherad som har tilknytning til tjærebrenning.		Tjirufabrikken og Tyrihjellen, nevnt som et delepunkt ved [[Glessjøen]], er de eneste to kjente navna i Krødsherad som har tilknytning til tjærebrenning.

Linje 12:		Linje 12:

	==Kilder==		==Kilder==
	*Mørch, Andreas. ''Krødsherad''. Utg. Krødsherad kommune. Noresund. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307070}}.		* Mørch, Andreas. ''Krødsherad''. Utg. Krødsherad kommune. Noresund. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307070}}.
	*Samtale med Terje Stensrud på fb-~~gruppa«Stedsnavn~~ i Krødsherad»		* Samtale med Terje Stensrud på fb-gruppa «Stedsnavn i Krødsherad».
	*''Norsk etymologisk ordbok''. Utg. Kagge. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019031505013}}.		* ''Norsk etymologisk ordbok''. Utg. Kagge. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019031505013}}.

	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Krødsherad kommune]]		[[Kategori:Krødsherad kommune]]
	[[Kategori:Tjærebrenning]]		[[Kategori:Tjærebrenning]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Aslak Kittelsen på 1. des. 2025 kl. 14:15

2025-12-01T14:15:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2025 kl. 14:15
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Tjirufabrikken2.jpg\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Tjirufabrikken2.jpg\|Rester av den gamle Tjirufabrikken i Hervik.\|Terje Stensrud (2024).}}
	Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved [[Hervik (vei i Krødsherad)\|Hervik]] i [[Krødsherad kommune]]. I følge ~~Mørch sine~~ bygdebøker om Krødsherad skreiv [[Anders Mehlum]] i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra [[Holmestrand]] sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.		Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved [[Hervik (vei i Krødsherad)\|Hervik]] i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørchs bygdebøker om Krødsherad skreiv [[Anders Mehlum]] i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra [[Holmestrand]] sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.

	Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved [[Tæreelva]] like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken (Krødsherad)\|Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra [[Krøderfjordveien]].		Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved [[Tæreelva]] like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken (Krødsherad)\|Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra [[Krøderfjordveien]].

Siri Iversen: lenker

2025-12-01T08:50:44Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2025 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Tjirufabrikken2.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Tjirufabrikken2.jpg\|miniatyr]]
	Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved Hervik i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.		Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved [[Hervik (vei i Krødsherad)\|Hervik]] i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv [[Anders Mehlum]] i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra [[Holmestrand]] sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.

	Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved Tæreelva like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra Krøderfjordveien.		Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved [[Tæreelva]] like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken (Krødsherad)\|Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra [[Krøderfjordveien]].

	Tjirufabrikken var i virksomhet i noen få år, og i følge Andreas Mørch var det lite tjærebrenning i kommunen, grunnet mangel på de rette «råvarene», men det fantes noen tjærebrennerier spredt rundt i bygda fra gammelt av. Tjærebrenning var avhengig av god tilgang på furu. Det blei derfor ingen storproduksjon av tjære her i kommunen, hvor gran og lauvskog dominerte, og furua stod på for godt lende til å gi store mengder tyri til brenninga.		Tjirufabrikken var i virksomhet i noen få år, og i følge [[Andreas Mørch]] var det lite tjærebrenning i kommunen, grunnet mangel på de rette «råvarene», men det fantes noen tjærebrennerier spredt rundt i bygda fra gammelt av. Tjærebrenning var avhengig av god tilgang på furu. Det blei derfor ingen storproduksjon av tjære her i kommunen, hvor gran og lauvskog dominerte, og furua stod på for godt lende til å gi store mengder tyri til brenninga.
	Tjirufabrikken og Tyrihjellen, nevnt som et delepunkt ved Glessjøen, er de eneste to kjente navna i Krødsherad som har tilknytning til tjærebrenning.		Tjirufabrikken og Tyrihjellen, nevnt som et delepunkt ved [[Glessjøen]], er de eneste to kjente navna i Krødsherad som har tilknytning til tjærebrenning.

	Tjære blei i tidligere tider brukt til impregnering av hus, båter, tauverk og fiskegarn. For sjølve utvinninga var det utvikla flere teknikker, blant annet tjæremiler, tjæregraver, tjæreovner, myrmiler og gryter. Tjæremiler var i bruk allerede på 1100-tallet, tjæreovner er kjent først fra 1600-tallet		Tjære blei i tidligere tider brukt til impregnering av hus, båter, tauverk og fiskegarn. For sjølve utvinninga var det utvikla flere teknikker, blant annet tjæremiler, tjæregraver, tjæreovner, myrmiler og gryter. Tjæremiler var i bruk allerede på 1100-tallet, tjæreovner er kjent først fra 1600-tallet

Siri Iversen: kategorier og fet skrift/lenke på tittelordet

2025-12-01T08:45:01Z

kategorier og fet skrift/lenke på tittelordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2025 kl. 08:45
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Tjirufabrikken2.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Tjirufabrikken2.jpg\|miniatyr]]
	Den gamle Tjirufabrikken ligger ved Hervik i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.		Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved Hervik i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.

	Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved Tæreelva like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra Krøderfjordveien.		Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved Tæreelva like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra Krøderfjordveien.
Linje 16:		Linje 16:
	*''Norsk etymologisk ordbok''. Utg. Kagge. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019031505013}}.		*''Norsk etymologisk ordbok''. Utg. Kagge. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019031505013}}.
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Krødsherad kommune]]
			[[Kategori:Tjærebrenning]]
			[[Kategori:Næringsliv]]

Benode på 30. nov. 2025 kl. 19:04

2025-11-30T19:04:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2025 kl. 19:04
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		[[Fil:Tjirufabrikken2.jpg\|miniatyr]]
	Den gamle Tjirufabrikken ligger ved Hervik i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.		Den gamle Tjirufabrikken ligger ved Hervik i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.

Linje 14:		Linje 14:
	*Mørch, Andreas. ''Krødsherad''. Utg. Krødsherad kommune. Noresund. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307070}}.		*Mørch, Andreas. ''Krødsherad''. Utg. Krødsherad kommune. Noresund. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307070}}.
	*Samtale med Terje Stensrud på fb-gruppa«Stedsnavn i Krødsherad»		*Samtale med Terje Stensrud på fb-gruppa«Stedsnavn i Krødsherad»
			*''Norsk etymologisk ordbok''. Utg. Kagge. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019031505013}}.
			{{bm}}

Benode på 30. nov. 2025 kl. 18:52

2025-11-30T18:52:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2025 kl. 18:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	~~I dag er det kun rester igjen av den~~ gamle Tjirufabrikken ved Hervik i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.		Den gamle Tjirufabrikken ligger ved Hervik i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.

	Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved Tæreelva like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra Krøderfjordveien.		Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved Tæreelva like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra Krøderfjordveien.

	Tjirufabrikken var i virksomhet i noen få år, og i følge Andreas Mørch var det lite tjærebrenning i kommunen, grunnet mangel på de rette «råvarene», men det fantes noen tjærebrennerier spredt rundt i bygda fra gammelt av. Tjærebrenning var avhengig av god tilgang på furu. Det blei derfor ingen storproduksjon av tjære her i kommunen, hvor gran og lauvskog dominerte, og furua stod på for godt lende til å gi store mengder tyri til brenninga.		Tjirufabrikken var i virksomhet i noen få år, og i følge Andreas Mørch var det lite tjærebrenning i kommunen, grunnet mangel på de rette «råvarene», men det fantes noen tjærebrennerier spredt rundt i bygda fra gammelt av. Tjærebrenning var avhengig av god tilgang på furu. Det blei derfor ingen storproduksjon av tjære her i kommunen, hvor gran og lauvskog dominerte, og furua stod på for godt lende til å gi store mengder tyri til brenninga.
			Tjirufabrikken og Tyrihjellen, nevnt som et delepunkt ved Glessjøen, er de eneste to kjente navna i Krødsherad som har tilknytning til tjærebrenning.

	Tjære blei i tidligere tider brukt til impregnering av hus, båter, tauverk og fiskegarn. For sjølve utvinninga var det utvikla flere teknikker, blant annet tjæremiler, tjæregraver, tjæreovner, myrmiler og gryter. Tjæremiler var i bruk allerede på 1100-tallet, tjæreovner er kjent først fra 1600-tallet		Tjære blei i tidligere tider brukt til impregnering av hus, båter, tauverk og fiskegarn. For sjølve utvinninga var det utvikla flere teknikker, blant annet tjæremiler, tjæregraver, tjæreovner, myrmiler og gryter. Tjæremiler var i bruk allerede på 1100-tallet, tjæreovner er kjent først fra 1600-tallet

	«Tjirufabrikken» er et sammensatt kulturnavn av førsteleddet ''tjiru''— og andreleddet —''fabrikken''. Ordet «tjære» kommer av norrønt ''tjara'', avleda av germansk ''terwon'' som bygger på ''trewa'', ''tre''. ''Tjære'' betyr egentlig «det som stammer fra tre». Ordet «tjære »blir til «tjiru» i eldre kryllingdialekt.		«Tjirufabrikken» er et sammensatt kulturnavn av førsteleddet ''tjiru''— og andreleddet —''fabrikken''. Ordet «tjære» kommer av norrønt ''tjara'', avleda av germansk ''terwon'' som bygger på ''trewa'', ''tre''. ''Tjære'' betyr egentlig «det som stammer fra tre». Ordet «tjære »blir til «tjiru» i eldre kryllingdialekt.

			==Kilder==
			*Mørch, Andreas. ''Krødsherad''. Utg. Krødsherad kommune. Noresund. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307070}}.
			*Samtale med Terje Stensrud på fb-gruppa«Stedsnavn i Krødsherad»

Benode på 24. nov. 2025 kl. 22:29

2025-11-24T22:29:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2025 kl. 22:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	I dag er det kun rester igjen av den gamle Tjirufabrikken i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.		I dag er det kun rester igjen av den gamle Tjirufabrikken ved Hervik i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.

	Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved Tæreelva like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra Krøderfjordveien.		Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved Tæreelva like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra Krøderfjordveien.

Benode: Ny side: {{under arbeid}} I dag er det kun rester igjen av den gamle Tjirufabrikken i Krødsherad kommune. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag. Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved Tæreelva like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter len…

2025-11-23T19:06:17Z

Ny side: {{under arbeid}} I dag er det kun rester igjen av den gamle Tjirufabrikken i Krødsherad kommune. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag. Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved Tæreelva like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter len…

Ny side

{{under arbeid}}
I dag er det kun rester igjen av den gamle Tjirufabrikken i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.

Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved Tæreelva like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra Krøderfjordveien.

Tjirufabrikken var i virksomhet i noen få år, og i følge Andreas Mørch var det lite tjærebrenning i kommunen, grunnet mangel på de rette «råvarene», men det fantes noen tjærebrennerier spredt rundt i bygda fra gammelt av. Tjærebrenning var avhengig av god tilgang på furu. Det blei derfor ingen storproduksjon av tjære her i kommunen, hvor gran og lauvskog dominerte, og furua stod på for godt lende til å gi store mengder tyri til brenninga.

Tjære blei i tidligere tider brukt til impregnering av hus, båter, tauverk og fiskegarn. For sjølve utvinninga var det utvikla flere teknikker, blant annet tjæremiler, tjæregraver, tjæreovner, myrmiler og gryter. Tjæremiler var i bruk allerede på 1100-tallet, tjæreovner er kjent først fra 1600-tallet

«Tjirufabrikken» er et sammensatt kulturnavn av førsteleddet ''tjiru''— og andreleddet —''fabrikken''. Ordet «tjære» kommer av norrønt ''tjara'', avleda av germansk *''terwon'' som bygger på *''trewa'', ''tre''. ''Tjære'' betyr egentlig «det som stammer fra tre». Ordet «tjære »blir til «tjiru» i eldre kryllingdialekt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2025 kl. 23:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tjirufabrikken2.jpg\|Rester av den gamle Tjirufabrikken i Hervik.\|Terje Stensrud (2024).}}		{{thumb\|Tjirufabrikken2.jpg\|Rester av den gamle Tjirufabrikken i Hervik.\|Terje Stensrud (2024).}}
	Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved [[Hervik (vei i Krødsherad)\|Hervik]] i [[Krødsherad kommune]]. ~~I følge~~ [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad skreiv [[Anders Mehlum]] i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra [[Holmestrand]] sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.		Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved [[Hervik (vei i Krødsherad)\|Hervik]] i [[Krødsherad kommune]]. Ifølge [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad skreiv [[Anders Mehlum]] i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra [[Holmestrand]] sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.

	Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved [[Tæreelva]] like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken (Krødsherad)\|Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra [[Krøderfjordveien]].		Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved [[Tæreelva]] like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken (Krødsherad)\|Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra [[Krøderfjordveien]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2025 kl. 14:15
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Tjirufabrikken2.jpg\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Tjirufabrikken2.jpg\|Rester av den gamle Tjirufabrikken i Hervik.\|Terje Stensrud (2024).}}
	Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved [[Hervik (vei i Krødsherad)\|Hervik]] i [[Krødsherad kommune]]. I følge ~~Mørch sine~~ bygdebøker om Krødsherad skreiv [[Anders Mehlum]] i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra [[Holmestrand]] sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.		Den gamle '''[[Tjirufabrikken]]''' ligger ved [[Hervik (vei i Krødsherad)\|Hervik]] i [[Krødsherad kommune]]. I følge Mørchs bygdebøker om Krødsherad skreiv [[Anders Mehlum]] i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra [[Holmestrand]] sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.

	Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved [[Tæreelva]] like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken (Krødsherad)\|Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra [[Krøderfjordveien]].		Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved [[Tæreelva]] like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av [[Skalpeliveien]] på vei oppover mot [[Huken (Krødsherad)\|Huken]], på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra [[Krøderfjordveien]].