Tjuvholmen og andre rettersteder i Harstad - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: småplukk, formatering

2025-11-05T09:36:50Z

småplukk, formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~		'''[[Tjuvholmen og andre rettersteder i Harstad]]'''
	'''[[Tjuvholmen og andre rettersteder i Harstad]].''' I [[Harstad kommune]] finnes tre lokale stedsnavn som avslører en ~~mørk,~~ brutal ~~og grotesk~~ del av vår fortid; [[Halshoggneset (Harstad)\|Halshoggneset]] på [[Åkerøya (Harstad)\|Åkerøya]], [[Steglholmen (Harstad)\|Steglholmen]] ved [[Grasholman (Harstad)\|Gressholman]] og [[Store og Lille Tjuvholmen (Harstad)\|Tjuvholmen]] utenfor [[Stangnes (Harstad)\|Stangnes]]. Alle tre stedene har det til felles er at de ligger sentralt til i leia, der folk ofte reiste forbi. Sjøen var hovedveien, og båten var framkomstmiddelet. Men det er også noe annet de har tilfelles. Alle tre har vært åsted for ~~brutal~~ tortur og drap av mennesker.
			I [[Harstad kommune]] finnes tre lokale stedsnavn som avslører en brutal del av vår fortid; [[Halshoggneset (Harstad)\|Halshoggneset]] på [[Åkerøya (Harstad)\|Åkerøya]], [[Steglholmen (Harstad)\|Steglholmen]] ved [[Grasholman (Harstad)\|Gressholman]] og [[Store og Lille Tjuvholmen (Harstad)\|Tjuvholmen]] utenfor [[Stangnes (Harstad)\|Stangnes]]. Alle tre stedene har det til felles er at de ligger sentralt til i leia, der folk ofte reiste forbi. Sjøen var hovedveien, og båten var framkomstmiddelet. Men det er også noe annet de har tilfelles. Alle tre har vært åsted for tortur og drap av mennesker.

	De som ble tatt livet av, var mennesker som var dømt til døden. Dømt for alvorlige forbrytelser – eller det som ble ansett som det. Det var gjerne en lokal rettsinstans som dømte, og lokale myndigheter som stod for avstraffelsene. Rettsapparatet bestod ofte av kongelige embedsmenn, representanter for Kirken, samt lokale tingmenn. Tingmennene var lokalsamfunnets beste menn.		De som ble tatt livet av, var mennesker som var dømt til døden. Dømt for alvorlige forbrytelser – eller det som ble ansett som det. Det var gjerne en lokal rettsinstans som dømte, og lokale myndigheter som stod for avstraffelsene. Rettsapparatet bestod ofte av kongelige embedsmenn, representanter for Kirken, samt lokale tingmenn. Tingmennene var lokalsamfunnets beste menn.

	~~'''~~Steglholmen – de tre dødsdømte fra Fauskevåg~~'''~~		== Steglholmen – de tre dødsdømte fra Fauskevåg ==

	Den yngste historia er den vi kjenner best. To samegutter forsvant like før jul i 1748. Guttene ble ikke funnet før våren etter, nedgravd i sandfjæra på Gressholman. Mistanken falt på tre beboere på [[Store Fauskevåg]]; to menn og ei ungjente. Det groteske hendelsesforløpet er beskrevet i justisprotokollen for Senjen<ref>Lysaker, Trygve 1958, s. 206. Se også; Mathisen, Stein R. 2011.</ref>. Avstraffelsen var ikke mindre grotesk. I 1750 ble alle tre henrettet. Ifølge dommen skulle de dødsdømte tortureres med glødende jern på åstedet for drapene, samt få sine høyre hender avhogd, før de ble halshugget på en av de små holmene på Gressholman. Deretter ble hodene satt på staker – eller steiler. Derav navnet Steglholmen.		Den yngste historia er den vi kjenner best. To samegutter forsvant like før jul i 1748. Guttene ble ikke funnet før våren etter, nedgravd i sandfjæra på Gressholman. Mistanken falt på tre beboere på [[Store Fauskevåg]]; to menn og ei ungjente. Det groteske hendelsesforløpet er beskrevet i justisprotokollen for Senjen<ref>Lysaker, Trygve 1958, s. 206. Se også; Mathisen, Stein R. 2011.</ref>. Avstraffelsen var ikke mindre grotesk. I 1750 ble alle tre henrettet. Ifølge dommen skulle de dødsdømte tortureres med glødende jern på åstedet for drapene, samt få sine høyre hender avhogd, før de ble halshugget på en av de små holmene på Gressholman. Deretter ble hodene satt på staker – eller steiler. Derav navnet Steglholmen.

	~~'''~~Halshoggneset på Åkerøya~~'''~~		== Halshoggneset på Åkerøya ==

	På Åkerøya mellom Sandsøy og Tjøtta er det et nes som stikker ut mot leia på vestsida. Neset heter Halshoggneset. Halshogging ble regnet som en ren og smertefri måte å bli henrettet. Det ble gjerne benyttet ved henrettelse av folk fra høyere samfunnslag som ble dømt for mord, landsforræderi eller hekseri<ref>Aukrust, Magnar 2024: ~~<nowiki>~~https://snl.no/halshugging~~</nowiki>~~</ref>. ~~Likevel~~ kunne det ofte hende at bøddelen fikk nerver og ikke traff skikkelig på første hogg, og måtte bruke flere hogg før hodet ble skilt fra kroppen.<ref>Helberg, Johan Sigfred 2018.</ref>		På Åkerøya mellom Sandsøy og Tjøtta er det et nes som stikker ut mot leia på vestsida. Neset heter Halshoggneset. Halshogging ble regnet som en ren og smertefri måte å bli henrettet. Det ble gjerne benyttet ved henrettelse av folk fra høyere samfunnslag som ble dømt for mord, landsforræderi eller hekseri<ref>Aukrust, Magnar 2024: [https://snl.no/halshugging Halshugging i Store norske leksikon]</ref>. Likevel kunne det ofte hende at bøddelen fikk nerver og ikke traff skikkelig på første hogg, og måtte bruke flere hogg før hodet ble skilt fra kroppen.<ref>Helberg, Johan Sigfred 2018.</ref>

	~~'''~~Tjuvholmen – henrettelser for allmuen~~'''~~		== Tjuvholmen – henrettelser for allmuen ==

	Så gjenstår Tjuvholmen. Som navnet antyder, er det snakk om en eller flere tyver. Henrettelser handlet ikke bare om å straffe en forbryter, men også om sosial kontroll og klasseforskjeller. Mens halshogging var for folk med status, var henging forbundet med skam og lav status. Tyveri var en foraktfull forbrytelse, og straffen skulle være vanærende.<ref>Rognum, Torleiv Ole og Miriam Tveit 2024; Kjus, Audun 2011, s. 107.</ref> Det er derfor grunn til å tro at Tjuvholmen var åsted for henging.		Så gjenstår Tjuvholmen. Som navnet antyder, er det snakk om en eller flere tyver. Henrettelser handlet ikke bare om å straffe en forbryter, men også om sosial kontroll og klasseforskjeller. Mens halshogging var for folk med status, var henging forbundet med skam og lav status. Tyveri var en foraktfull forbrytelse, og straffen skulle være vanærende.<ref>Rognum, Torleiv Ole og Miriam Tveit 2024; Kjus, Audun 2011, s. 107.</ref> Det er derfor grunn til å tro at Tjuvholmen var åsted for henging.

	Henrettelser samlet store menneskemengder, og både verdslige og geistlige myndigheter oppfordret folk til å møte opp. Mens «moderne» henging gjerne ble utført med fall-lem og høyt fall, slik at den dømte brakk nakken, ble den eldre måten gjort slik at den dømte langsomt ble kvalt.<ref>~~Rognum, Torleiv Ole og Miriam Tveit 2024:~~ https://snl.no/hengning</ref>		Henrettelser samlet store menneskemengder, og både verdslige og geistlige myndigheter oppfordret folk til å møte opp. Mens «moderne» henging gjerne ble utført med fall-lem og høyt fall, slik at den dømte brakk nakken, ble den eldre måten gjort slik at den dømte langsomt ble kvalt.<ref>[https://snl.no/hengning Store norske leksikon: hengning]</ref>

	~~'''~~Et makabert ritual~~'''~~		== Et makabert ritual ==

	Sannsynligvis har henrettelsen på Tjuvholmen funnet sted i middelalderen, eller neppe seinere enn 1600-tallet. Den fant nok sted på en kirkedag da hele allmuen var samlet i [[Trondenes kirke\|Trondeneskirka]], som også var pliktet til.		Sannsynligvis har henrettelsen på Tjuvholmen funnet sted i middelalderen, eller neppe seinere enn 1600-tallet. Den fant nok sted på en kirkedag da hele allmuen var samlet i [[Trondenes kirke\|Trondeneskirka]], som også var pliktet til.
Linje 26:		Linje 27:
	Det som skjer etterpå er et ritual, nøye iscenesatt av verdslige og geistlige myndigheter. Formålet var at det skulle være moralsk veiledende for kristne mennesker og samtidig ha en avskrekkende effekt.		Det som skjer etterpå er et ritual, nøye iscenesatt av verdslige og geistlige myndigheter. Formålet var at det skulle være moralsk veiledende for kristne mennesker og samtidig ha en avskrekkende effekt.

	~~'''~~Henrettelsen på Tjuvholmen~~'''~~		== Henrettelsen på Tjuvholmen ==

			Den dødsdømte blir fraktet i lensmannens båt, flankert av voktere som kjenner ham fra før. Presten, fogden og lagrettemennene kommer i egne båter og fjæra fylles med folk.

	~~Den~~ dødsdømte blir ~~fraktet~~ i ~~lensmannens båt~~, ~~flankert av voktere~~ som ~~kjenner ham~~ fra ~~før~~. ~~Presten~~, ~~fogden og lagrettemennene kommer~~ i ~~egne båter og fjæra fylles med folk~~.		Midt på holmen står galgen, synlig fra alle kanter. Tauet legges rundt halsen på den dødsdømte. Presten ber for ham mens bøddelen gir signal. Mennene begynner å dra i tauet. Det er en sakte død, hvor publikum blir vitne den dømtes kamp for livet. Når kroppen er blitt rolig, heises den opp, og tauet gjøres fast. Der blir den hengende ute i vær og vind, som en advarsel til forbipasserende på vei til og fra kirken, til det etter hvert faller ned. Siden ble liket trolig gravd ned i uvigslet jord på holmen. Den hengte skal begraves i flomålet, det sier i hvert fall [[Gulatingslova\|Gulatingsloven]].<ref>Kjus, Audun 2011, s. 122-123.</ref>

	~~Midt på~~ holmen står galgen, synlig fra alle kanter. Tauet legges rundt halsen på den dødsdømte. Presten ber for ham mens bøddelen gir signal. Mennene begynner å dra i tauet. Det er en sakte død, hvor publikum blir vitne den dømtes kamp for livet. Når kroppen er blitt rolig, heises den opp, og tauet gjøres fast. Der blir den hengende ute i vær og vind, som en advarsel til forbipasserende på vei til og fra kirken, til det etter hvert faller ned. Siden ble liket trolig gravd ned i uvigslet jord på holmen. Den hengte skal begraves i flomålet, det sier i hvert fall [[Gulatingslova\|Gulatingsloven]]. <ref>Kjus, Audun 2011, s. 122-123.~~</ref>~~		Siden den tid har holmen vært kjent som Tjuvholmen.

	~~Siden den tid har den vært kjent som Tjuvholmen. Bare navnet avslører dens makabre hemmelighet.~~		== Referanser ==

	<references />		<references />
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Rettersteder]]		[[Kategori:Rettersteder]]
			{{bm}}

Maren-A: Ryddet og omskrevet.

2025-11-05T09:21:36Z

Ryddet og omskrevet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 09:21
Linje 20:		Linje 20:
	'''Et makabert ritual'''		'''Et makabert ritual'''

	~~Vi kan se det for oss. Det er~~ i middelalderen, eller neppe seinere enn 1600-tallet. ~~Det er~~ en ~~helligdag. Hele~~ allmuen i Trondenes ~~er samlet i~~ Trondeneskirka, som ~~de jo er~~ pliktet til når det er helgepreken. Presten benytter selvsagt anledningen til å preke om det sjuende budet; «Du skal ikke stjele!». Det blir også gitt beskjed om at etter gudstjenesten skal en av sambygdingene – en som har forbrutt seg mot Gud og mennesker – henrettes. Kanskje har han stjålet fisk fra en hjell, eller enda verre; forsynt seg av sølvtøy fra en av de mer velbemidlede av bøndene i prestegjeldet.		Sannsynligvis har henrettelsen på Tjuvholmen funnet sted i middelalderen, eller neppe seinere enn 1600-tallet. Den fant nok sted på en kirkedag da hele allmuen var samlet i [[Trondenes kirke\|Trondeneskirka]], som også var pliktet til.

	Det som nå skjer, er et ritual, nøye iscenesatt av verdslige og geistlige myndigheter. Formålet var at det skulle være moralsk veiledende for kristne mennesker og samtidig ha en avskrekkende effekt.		Etter gudstjenesten reiser deltakerne videre med båt ut mot en holme i [[Vågsfjorden]] – det vi i dag kjenner som Store Tjuvholmen. Holmen har en naturlig stø der båter lett kan dras opp, og den er stor nok til å romme mange mennesker.

			Det som skjer etterpå er et ritual, nøye iscenesatt av verdslige og geistlige myndigheter. Formålet var at det skulle være moralsk veiledende for kristne mennesker og samtidig ha en avskrekkende effekt.

	'''Henrettelsen på Tjuvholmen'''		'''Henrettelsen på Tjuvholmen'''

	Etter gudstjenesten tar folk båtene sine og drar ut mot en holme i Vågsfjorden – det vi i dag kjenner som Store Tjuvholmen. Holmen har en naturlig stø der båter lett kan dras opp, og den er stor nok til å romme mange mennesker.		Den dødsdømte blir fraktet i lensmannens båt, flankert av voktere som kjenner ham fra før. Presten, fogden og lagrettemennene kommer i egne båter og fjæra fylles med folk.

	Den dødsdømte ~~sitter med bøyd hode~~ i lensmannens båt, flankert av voktere som kjenner ham fra før. Presten, fogden og lagrettemennene kommer i egne båter~~. Fjæra~~ fylles med folk.

	~~Midt på holmen står galgen, synlig fra alle kanter. Tauet legges rundt halsen på den dødsdømte. Presten ber for ham mens bøddelen gir signal. Mennene begynner å dra i tauet, sakte.~~

	~~Den dømte kjemper for livet mens mengden ser på – noen vender seg bort, mødre dekker barnas øyne. Til slutt blir kroppen rolig. Den døde heises opp, og tauet gjøres fast.~~

	~~'''Et makabert syn for kirkefolket'''~~

	Båtene skyves ut igjen, og folk drar hjem. Etter hvert oppdager kråker og ravner liket og forsyner seg. Neste kirkehelg er ansiktet ugjenkjennelig. For hver søndag folk seiler forbi på vei til kirka, har vær og vind tæret mer på kroppen.

	~~En vinterstorm river til slutt galgen ned. Liket blir trolig gravd ned i uvigslet jord på holmen.~~

	~~Den hengte skal begraves i flomålet, det sier i hvert fall Gulatingsloven. Kjus, Audun 2011, s. 122-123.<ref>Kjus, Audun 2011, s. 122-123.</ref> Siden den tid har den vært kjent som Tjuvholmen~~.

	~~'''Historien~~ som ~~forsvant'''~~		Midt på holmen står galgen, synlig fra alle kanter. Tauet legges rundt halsen på den dødsdømte. Presten ber for ham mens bøddelen gir signal. Mennene begynner å dra i tauet. Det er en sakte død, hvor publikum blir vitne den dømtes kamp for livet. Når kroppen er blitt rolig, heises den opp, og tauet gjøres fast. Der blir den hengende ute i vær og vind, som en advarsel til forbipasserende på vei til og fra kirken, til det etter hvert faller ned. Siden ble liket trolig gravd ned i uvigslet jord på holmen. Den hengte skal begraves i flomålet, det sier i hvert fall [[Gulatingslova\|Gulatingsloven]]. <ref>Kjus, Audun 2011, s. 122-123.</ref>

	~~Århundrene går. Hurtigbåten til Tromsø lager bølger~~ som ~~brytes hvite i fjæra på holmen, mens morgentrøtte passasjerer ser likegyldig ut gjennom vinduene~~. ~~Ingen av dem vet hva som utspilte seg der for flere hundre år siden~~.		Siden den tid har den vært kjent som Tjuvholmen. Bare navnet avslører dens makabre hemmelighet.

	~~Bare navnet – Tjuvholmen – avslører at holmen bærer på en makaber hemmelighet.~~
	<references />		<references />
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Rettersteder]]		[[Kategori:Rettersteder]]

Siri Iversen: -

2025-10-16T12:06:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 12:06
Linje 16:		Linje 16:
	Så gjenstår Tjuvholmen. Som navnet antyder, er det snakk om en eller flere tyver. Henrettelser handlet ikke bare om å straffe en forbryter, men også om sosial kontroll og klasseforskjeller. Mens halshogging var for folk med status, var henging forbundet med skam og lav status. Tyveri var en foraktfull forbrytelse, og straffen skulle være vanærende.<ref>Rognum, Torleiv Ole og Miriam Tveit 2024; Kjus, Audun 2011, s. 107.</ref> Det er derfor grunn til å tro at Tjuvholmen var åsted for henging.		Så gjenstår Tjuvholmen. Som navnet antyder, er det snakk om en eller flere tyver. Henrettelser handlet ikke bare om å straffe en forbryter, men også om sosial kontroll og klasseforskjeller. Mens halshogging var for folk med status, var henging forbundet med skam og lav status. Tyveri var en foraktfull forbrytelse, og straffen skulle være vanærende.<ref>Rognum, Torleiv Ole og Miriam Tveit 2024; Kjus, Audun 2011, s. 107.</ref> Det er derfor grunn til å tro at Tjuvholmen var åsted for henging.

	Henrettelser samlet store menneskemengder, og både verdslige og geistlige myndigheter oppfordret folk til å møte opp. Mens «moderne» henging gjerne ble utført med fall-lem og høyt fall, slik at den dømte brakk nakken, ble den eldre måten gjort slik at den dømte langsomt ble kvalt.<ref>Rognum, Torleiv Ole og Miriam Tveit 2024: ~~<nowiki>~~https://snl.no/hengning~~</nowiki>~~</ref>		Henrettelser samlet store menneskemengder, og både verdslige og geistlige myndigheter oppfordret folk til å møte opp. Mens «moderne» henging gjerne ble utført med fall-lem og høyt fall, slik at den dømte brakk nakken, ble den eldre måten gjort slik at den dømte langsomt ble kvalt.<ref>Rognum, Torleiv Ole og Miriam Tveit 2024: https://snl.no/hengning</ref>

	'''Et makabert ritual'''		'''Et makabert ritual'''

Siri Iversen: la på en del lenker - husk at det må være lenke og fet skrift på tittelordet.

2025-10-16T11:32:32Z

la på en del lenker - husk at det må være lenke og fet skrift på tittelordet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 11:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
	'''~~Stedsnavn med dystre hemmeligheter~~'''		'''[[Tjuvholmen og andre rettersteder i Harstad]].''' I [[Harstad kommune]] finnes tre lokale stedsnavn som avslører en mørk, brutal og grotesk del av vår fortid; [[Halshoggneset (Harstad)\|Halshoggneset]] på [[Åkerøya (Harstad)\|Åkerøya]], [[Steglholmen (Harstad)\|Steglholmen]] ved [[Grasholman (Harstad)\|Gressholman]] og [[Store og Lille Tjuvholmen (Harstad)\|Tjuvholmen]] utenfor [[Stangnes (Harstad)\|Stangnes]]. Alle tre stedene har det til felles er at de ligger sentralt til i leia, der folk ofte reiste forbi. Sjøen var hovedveien, og båten var framkomstmiddelet. Men det er også noe annet de har tilfelles. Alle tre har vært åsted for brutal tortur og drap av mennesker.

	~~Noen ganger kunne historien ha behøvd aldersgrense. Også vår egen lokalhistorie.~~ I Harstad kommune finnes tre lokale stedsnavn som avslører en mørk, brutal og grotesk del av vår fortid; Halshoggneset på Åkerøya, Steglholmen ved [[Grasholman (Harstad)\|Gressholman]] og [[Store og Lille Tjuvholmen (Harstad)\|Tjuvholmen]] utenfor Stangnes. Alle tre stedene har det til felles er at de ligger sentralt til i leia, der folk ofte reiste forbi. Sjøen var hovedveien, og båten var framkomstmiddelet. Men det er også noe annet de har tilfelles. Alle tre har vært åsted for brutal tortur og drap av mennesker.

	De som ble tatt livet av, var mennesker som var dømt til døden. Dømt for alvorlige forbrytelser – eller det som ble ansett som det. Det var gjerne en lokal rettsinstans som dømte, og lokale myndigheter som stod for avstraffelsene. Rettsapparatet bestod ofte av kongelige embedsmenn, representanter for Kirken, samt lokale tingmenn. Tingmennene var lokalsamfunnets beste menn.		De som ble tatt livet av, var mennesker som var dømt til døden. Dømt for alvorlige forbrytelser – eller det som ble ansett som det. Det var gjerne en lokal rettsinstans som dømte, og lokale myndigheter som stod for avstraffelsene. Rettsapparatet bestod ofte av kongelige embedsmenn, representanter for Kirken, samt lokale tingmenn. Tingmennene var lokalsamfunnets beste menn.
Linje 8:		Linje 6:
	'''Steglholmen – de tre dødsdømte fra Fauskevåg'''		'''Steglholmen – de tre dødsdømte fra Fauskevåg'''

	Den yngste historia er den vi kjenner best. To samegutter forsvant like før ~~Jul~~ i 1748. Guttene ble ikke funnet før våren etter, nedgravd i sandfjæra på Gressholman. Mistanken falt på tre beboere på Store Fauskevåg; to menn og ei ungjente. Det groteske hendelsesforløpet er beskrevet i ~~Justisprotokollen~~ for Senjen<ref>Lysaker, Trygve 1958, s. 206. Se også; Mathisen, Stein R. 2011.</ref>. Avstraffelsen var ikke mindre grotesk. I 1750 ble alle tre henrettet. Ifølge dommen skulle de dødsdømte tortureres med glødende jern på åstedet for drapene, samt få sine høyre hender avhogd, før de ble halshugget på en av de små holmene på Gressholman. Deretter ble hodene satt på staker – eller steiler. Derav navnet Steglholmen.		Den yngste historia er den vi kjenner best. To samegutter forsvant like før jul i 1748. Guttene ble ikke funnet før våren etter, nedgravd i sandfjæra på Gressholman. Mistanken falt på tre beboere på [[Store Fauskevåg]]; to menn og ei ungjente. Det groteske hendelsesforløpet er beskrevet i justisprotokollen for Senjen<ref>Lysaker, Trygve 1958, s. 206. Se også; Mathisen, Stein R. 2011.</ref>. Avstraffelsen var ikke mindre grotesk. I 1750 ble alle tre henrettet. Ifølge dommen skulle de dødsdømte tortureres med glødende jern på åstedet for drapene, samt få sine høyre hender avhogd, før de ble halshugget på en av de små holmene på Gressholman. Deretter ble hodene satt på staker – eller steiler. Derav navnet Steglholmen.

	'''Halshoggneset på Åkerøya'''		'''Halshoggneset på Åkerøya'''
Linje 42:		Linje 40:
	En vinterstorm river til slutt galgen ned. Liket blir trolig gravd ned i uvigslet jord på holmen.		En vinterstorm river til slutt galgen ned. Liket blir trolig gravd ned i uvigslet jord på holmen.

	Den hengte skal begraves i flomålet, det sier i hvert fall Gulatingsloven.Kjus, Audun 2011, s. 122-123.<ref>Kjus, Audun 2011, s. 122-123.</ref> Siden den tid har den vært kjent som Tjuvholmen.		Den hengte skal begraves i flomålet, det sier i hvert fall Gulatingsloven. Kjus, Audun 2011, s. 122-123.<ref>Kjus, Audun 2011, s. 122-123.</ref> Siden den tid har den vært kjent som Tjuvholmen.

	'''Historien som forsvant'''		'''Historien som forsvant'''
Linje 49:		Linje 47:

	Bare navnet – Tjuvholmen – avslører at holmen bærer på en makaber hemmelighet.		Bare navnet – Tjuvholmen – avslører at holmen bærer på en makaber hemmelighet.
			<references />
			[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Rettersteder]]

Maren-A: Flere kildehenvisninger

2025-10-14T09:25:06Z

Flere kildehenvisninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 09:25
Linje 12:		Linje 12:
	'''Halshoggneset på Åkerøya'''		'''Halshoggneset på Åkerøya'''

	På Åkerøya mellom Sandsøy og Tjøtta er det et nes som stikker ut mot leia på vestsida. Neset heter Halshoggneset. Halshogging ble regnet som en ren og smertefri måte å bli henrettet. Det ble gjerne benyttet ved henrettelse av folk fra høyere samfunnslag som ble dømt for mord, landsforræderi eller hekseri. Likevel kunne det ofte hende at bøddelen fikk nerver og ikke traff skikkelig på første hogg, og måtte bruke flere hogg før hodet ble skilt fra kroppen.		På Åkerøya mellom Sandsøy og Tjøtta er det et nes som stikker ut mot leia på vestsida. Neset heter Halshoggneset. Halshogging ble regnet som en ren og smertefri måte å bli henrettet. Det ble gjerne benyttet ved henrettelse av folk fra høyere samfunnslag som ble dømt for mord, landsforræderi eller hekseri<ref>Aukrust, Magnar 2024: <nowiki>https://snl.no/halshugging</nowiki></ref>. Likevel kunne det ofte hende at bøddelen fikk nerver og ikke traff skikkelig på første hogg, og måtte bruke flere hogg før hodet ble skilt fra kroppen.<ref>Helberg, Johan Sigfred 2018.</ref>

	'''Tjuvholmen – henrettelser for allmuen'''		'''Tjuvholmen – henrettelser for allmuen'''

	Så gjenstår Tjuvholmen. Som navnet antyder, er det snakk om en eller flere tyver. Henrettelser handlet ikke bare om å straffe en forbryter, men også om sosial kontroll og klasseforskjeller. Mens halshogging var for folk med status, var henging forbundet med skam og lav status. Tyveri var en foraktfull forbrytelse, og straffen skulle være vanærende. Det er derfor grunn til å tro at Tjuvholmen var åsted for henging.		Så gjenstår Tjuvholmen. Som navnet antyder, er det snakk om en eller flere tyver. Henrettelser handlet ikke bare om å straffe en forbryter, men også om sosial kontroll og klasseforskjeller. Mens halshogging var for folk med status, var henging forbundet med skam og lav status. Tyveri var en foraktfull forbrytelse, og straffen skulle være vanærende.<ref>Rognum, Torleiv Ole og Miriam Tveit 2024; Kjus, Audun 2011, s. 107.</ref> Det er derfor grunn til å tro at Tjuvholmen var åsted for henging.

	Henrettelser samlet store menneskemengder, og både verdslige og geistlige myndigheter oppfordret folk til å møte opp. Mens «moderne» henging gjerne ble utført med fall-lem og høyt fall, slik at den dømte brakk nakken, ble den eldre måten gjort slik at den dømte langsomt ble kvalt.		Henrettelser samlet store menneskemengder, og både verdslige og geistlige myndigheter oppfordret folk til å møte opp. Mens «moderne» henging gjerne ble utført med fall-lem og høyt fall, slik at den dømte brakk nakken, ble den eldre måten gjort slik at den dømte langsomt ble kvalt.<ref>Rognum, Torleiv Ole og Miriam Tveit 2024: <nowiki>https://snl.no/hengning</nowiki></ref>

	'''Et makabert ritual'''		'''Et makabert ritual'''
Linje 40:		Linje 40:
	Båtene skyves ut igjen, og folk drar hjem. Etter hvert oppdager kråker og ravner liket og forsyner seg. Neste kirkehelg er ansiktet ugjenkjennelig. For hver søndag folk seiler forbi på vei til kirka, har vær og vind tæret mer på kroppen.		Båtene skyves ut igjen, og folk drar hjem. Etter hvert oppdager kråker og ravner liket og forsyner seg. Neste kirkehelg er ansiktet ugjenkjennelig. For hver søndag folk seiler forbi på vei til kirka, har vær og vind tæret mer på kroppen.

	En vinterstorm river til slutt galgen ned. Liket blir trolig gravd ned i uvigslet jord på holmen. Siden den tid har den vært kjent som Tjuvholmen.		En vinterstorm river til slutt galgen ned. Liket blir trolig gravd ned i uvigslet jord på holmen.

			Den hengte skal begraves i flomålet, det sier i hvert fall Gulatingsloven.Kjus, Audun 2011, s. 122-123.<ref>Kjus, Audun 2011, s. 122-123.</ref> Siden den tid har den vært kjent som Tjuvholmen.

	'''Historien som forsvant'''		'''Historien som forsvant'''

Maren-A: Ryddet og satt inn kilde

2025-10-14T08:41:12Z

Ryddet og satt inn kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 08:41
Linje 4:		Linje 4:
	Noen ganger kunne historien ha behøvd aldersgrense. Også vår egen lokalhistorie. I Harstad kommune finnes tre lokale stedsnavn som avslører en mørk, brutal og grotesk del av vår fortid; Halshoggneset på Åkerøya, Steglholmen ved [[Grasholman (Harstad)\|Gressholman]] og [[Store og Lille Tjuvholmen (Harstad)\|Tjuvholmen]] utenfor Stangnes. Alle tre stedene har det til felles er at de ligger sentralt til i leia, der folk ofte reiste forbi. Sjøen var hovedveien, og båten var framkomstmiddelet. Men det er også noe annet de har tilfelles. Alle tre har vært åsted for brutal tortur og drap av mennesker.		Noen ganger kunne historien ha behøvd aldersgrense. Også vår egen lokalhistorie. I Harstad kommune finnes tre lokale stedsnavn som avslører en mørk, brutal og grotesk del av vår fortid; Halshoggneset på Åkerøya, Steglholmen ved [[Grasholman (Harstad)\|Gressholman]] og [[Store og Lille Tjuvholmen (Harstad)\|Tjuvholmen]] utenfor Stangnes. Alle tre stedene har det til felles er at de ligger sentralt til i leia, der folk ofte reiste forbi. Sjøen var hovedveien, og båten var framkomstmiddelet. Men det er også noe annet de har tilfelles. Alle tre har vært åsted for brutal tortur og drap av mennesker.

	De som ble tatt livet av, var mennesker som var dømt til døden. Dømt for alvorlige forbrytelser – eller det som ble ansett som det. Det var gjerne en lokal rettsinstans som dømte, og lokale myndigheter som stod for avstraffelsene ~~straffet av myndighetene~~. Rettsapparatet bestod ofte av kongelige embedsmenn, representanter for Kirken, samt lokale tingmenn. Tingmennene var lokalsamfunnets beste menn.		De som ble tatt livet av, var mennesker som var dømt til døden. Dømt for alvorlige forbrytelser – eller det som ble ansett som det. Det var gjerne en lokal rettsinstans som dømte, og lokale myndigheter som stod for avstraffelsene. Rettsapparatet bestod ofte av kongelige embedsmenn, representanter for Kirken, samt lokale tingmenn. Tingmennene var lokalsamfunnets beste menn.

	'''Steglholmen – de tre dødsdømte fra Fauskevåg'''		'''Steglholmen – de tre dødsdømte fra Fauskevåg'''

	Den yngste historia er den vi kjenner best. To samegutter forsvant like før Jul i 1748. Guttene ble ikke funnet før våren etter, nedgravd i sandfjæra på Gressholman. Mistanken falt på tre beboere på Store Fauskevåg; to menn og ei ungjente. Det groteske hendelsesforløpet er beskrevet i Justisprotokollen for Senjen. Avstraffelsen var ikke mindre grotesk. I 1750 ble alle tre henrettet. Ifølge dommen skulle de dødsdømte tortureres med glødende jern på åstedet for drapene, samt få sine høyre hender avhogd, før de ble halshugget på en av de små holmene på Gressholman. Deretter ble hodene satt på staker – eller steiler. Derav navnet Steglholmen.		Den yngste historia er den vi kjenner best. To samegutter forsvant like før Jul i 1748. Guttene ble ikke funnet før våren etter, nedgravd i sandfjæra på Gressholman. Mistanken falt på tre beboere på Store Fauskevåg; to menn og ei ungjente. Det groteske hendelsesforløpet er beskrevet i Justisprotokollen for Senjen<ref>Lysaker, Trygve 1958, s. 206. Se også; Mathisen, Stein R. 2011.</ref>. Avstraffelsen var ikke mindre grotesk. I 1750 ble alle tre henrettet. Ifølge dommen skulle de dødsdømte tortureres med glødende jern på åstedet for drapene, samt få sine høyre hender avhogd, før de ble halshugget på en av de små holmene på Gressholman. Deretter ble hodene satt på staker – eller steiler. Derav navnet Steglholmen.

	'''Halshoggneset på Åkerøya'''		'''Halshoggneset på Åkerøya'''
Linje 18:		Linje 18:
	Så gjenstår Tjuvholmen. Som navnet antyder, er det snakk om en eller flere tyver. Henrettelser handlet ikke bare om å straffe en forbryter, men også om sosial kontroll og klasseforskjeller. Mens halshogging var for folk med status, var henging forbundet med skam og lav status. Tyveri var en foraktfull forbrytelse, og straffen skulle være vanærende. Det er derfor grunn til å tro at Tjuvholmen var åsted for henging.		Så gjenstår Tjuvholmen. Som navnet antyder, er det snakk om en eller flere tyver. Henrettelser handlet ikke bare om å straffe en forbryter, men også om sosial kontroll og klasseforskjeller. Mens halshogging var for folk med status, var henging forbundet med skam og lav status. Tyveri var en foraktfull forbrytelse, og straffen skulle være vanærende. Det er derfor grunn til å tro at Tjuvholmen var åsted for henging.

	Henrettelser samlet store menneskemengder~~. Ja~~, verdslige og geistlige myndigheter ~~både~~ oppfordret ~~og forventet at~~ folk ~~skulle se på~~. Mens «moderne» henging gjerne ble utført med fall-lem og høyt fall, slik at den dømte brakk nakken, ble den eldre måten gjort slik at den dømte langsomt ble kvalt.		Henrettelser samlet store menneskemengder, og både verdslige og geistlige myndigheter oppfordret folk til å møte opp. Mens «moderne» henging gjerne ble utført med fall-lem og høyt fall, slik at den dømte brakk nakken, ble den eldre måten gjort slik at den dømte langsomt ble kvalt.

			'''Et makabert ritual'''

	Vi kan se det for oss. Det er i middelalderen, eller neppe seinere enn 1600-tallet. Det er en helligdag. Hele allmuen i Trondenes er samlet i Trondeneskirka, som de jo er pliktet til når det er helgepreken. Presten benytter selvsagt anledningen til å preke om det sjuende budet; «Du skal ikke stjele!». Det blir også gitt beskjed om at etter gudstjenesten skal en av sambygdingene – en som har forbrutt seg mot Gud og mennesker – henrettes. Kanskje har han stjålet fisk fra en hjell, eller enda verre; forsynt seg av sølvtøy fra en av de mer velbemidlede av bøndene i prestegjeldet.		Vi kan se det for oss. Det er i middelalderen, eller neppe seinere enn 1600-tallet. Det er en helligdag. Hele allmuen i Trondenes er samlet i Trondeneskirka, som de jo er pliktet til når det er helgepreken. Presten benytter selvsagt anledningen til å preke om det sjuende budet; «Du skal ikke stjele!». Det blir også gitt beskjed om at etter gudstjenesten skal en av sambygdingene – en som har forbrutt seg mot Gud og mennesker – henrettes. Kanskje har han stjålet fisk fra en hjell, eller enda verre; forsynt seg av sølvtøy fra en av de mer velbemidlede av bøndene i prestegjeldet.
Linje 24:		Linje 26:
	Det som nå skjer, er et ritual, nøye iscenesatt av verdslige og geistlige myndigheter. Formålet var at det skulle være moralsk veiledende for kristne mennesker og samtidig ha en avskrekkende effekt.		Det som nå skjer, er et ritual, nøye iscenesatt av verdslige og geistlige myndigheter. Formålet var at det skulle være moralsk veiledende for kristne mennesker og samtidig ha en avskrekkende effekt.

	~~De aller fleste frammøtte har kommet i båt,~~ og ~~skal seile eller ro heim til gårdene sine. Allmuen oppfordres til å møte opp på~~ en holme ~~ute~~ i Vågsfjorden~~. På vestsiden av denne holmen~~ – ~~som~~ vi i dag kjenner som Store Tjuvholmen ~~– er det ei~~ naturlig ~~«stø»,~~ der ~~det er~~ lett ~~å dra~~ opp ~~båter. Holmen~~ er ~~også såpass~~ stor ~~at det er plass~~ til ~~mye folk der~~. Den dødsdømte sitter med bøyd hode ~~om bord~~ i lensmannens båt~~. Hendene hans er bundet. Voktere sitter på tofta på begge sider~~ av ~~han. Vokterne og den dødsdømte~~ kjenner ~~hverandre~~ fra før.		'''Henrettelsen på Tjuvholmen'''

			Etter gudstjenesten tar folk båtene sine og drar ut mot en holme i Vågsfjorden – det vi i dag kjenner som Store Tjuvholmen. Holmen har en naturlig stø der båter lett kan dras opp, og den er stor nok til å romme mange mennesker.

			Den dødsdømte sitter med bøyd hode i lensmannens båt, flankert av voktere som kjenner ham fra før. Presten, fogden og lagrettemennene kommer i egne båter. Fjæra fylles med folk.

	~~Båten tar land, og synderen blir ført opp~~ på holmen. ~~Flere båter legger til, og dras opp i fjæra~~. Presten ~~kommer i egen båt~~. ~~Det gjør også lagmannen og sysselmannen (eller så er det fogden). Lagrettemennene, bøndene som var med~~ å ~~dømme sin sambygding, er også til stede som vitner på at dommen fullbyrdes. Fjæra i den lille bukta blir full av båter. Mange må ligge og andøve~~ i ~~båtene sine rundt holmen. Flere syns også det er greit med litt avstand til det makabre teateret som pågår~~, ~~kanskje for å skåne barna litt fra det som snart skal skje~~.		Midt på holmen står galgen, synlig fra alle kanter. Tauet legges rundt halsen på den dødsdømte. Presten ber for ham mens bøddelen gir signal. Mennene begynner å dra i tauet, sakte.

	~~Holmen er mindre enn 10 meter~~ på ~~det høyeste punkt. Galgen er reist midt på holmen og er synlig fra alle sider. Det er fullpakket med mennesker rundt galgen. Menn, kvinner~~, ~~barn~~. ~~Renneløkka legges rundt halsen på den dødsdømte~~. ~~Kanskje gråter han, kanskje skriker han i dødsangst eller roper på Gud~~, ~~kanskje er han i en tilstand av sjokk~~ og ~~apati~~. ~~Eller er han rolig og har innfunnet seg med sin skjebne?~~		Den dømte kjemper for livet mens mengden ser på – noen vender seg bort, mødre dekker barnas øyne. Til slutt blir kroppen rolig. Den døde heises opp, og tauet gjøres fast.

	~~Presten ber~~ for den dødsdømte. Noen menn holder i enden av tauet som ligger over galgen. De kjenner godt til mannen de nå skal bidra til å ta livet av. Bøddelen, nok en sambygding av den dødsdømte, gir en beskjed til mennene, og de begynner å dra i tauet. Tauet strammes om den dømtes hals og han heises opp slik at han er godt synlig for alle på holmen og i båtene utenfor. Folk skal vite hvordan Gud og øvrigheta straffer de som stjeler!		'''Et makabert syn for kirkefolket'''

	~~Kroppen spreller i voldsomme spasmer~~. ~~Øynene~~ er ~~oppspilte~~. ~~Ansiktet blir blått. Munnen åpner seg og en oppsvulmet tunge velter ut. Allmuen ser paralysert~~ på ~~dødskampen~~, ~~noen snur seg bort. Mødre holder hendene foran øynene~~ på ~~de minste barna~~.		Båtene skyves ut igjen, og folk drar hjem. Etter hvert oppdager kråker og ravner liket og forsyner seg. Neste kirkehelg er ansiktet ugjenkjennelig. For hver søndag folk seiler forbi på vei til kirka, har vær og vind tæret mer på kroppen.

	~~Mannen fortsetter å sparke i løse lufta og han svaier og svinger rundt. Minuttene går.~~ En ~~evighet~~. ~~Til slutt~~ blir ~~kroppen rolig, men~~ den ~~pendler fremdeles fram og tilbake. Buksene er våte av urin og en brun flekk~~ har ~~bredt seg fra buksebaken og nedover baksiden av lårene. Folk korser seg~~.		En vinterstorm river til slutt galgen ned. Liket blir trolig gravd ned i uvigslet jord på holmen. Siden den tid har den vært kjent som Tjuvholmen.

	~~Den døde blir hengende i galgen, og tauet gjøres fast. Båtene skubbes ut på sjøen og folk ror og seiler bort. Den døde overlates til seg selv.~~		'''Historien som forsvant'''

	~~Etter ei tid oppdager kråker og ravner åtselet~~ som ~~henger ute~~ på holmen, ~~og begynner å hakke~~ ut øyne og tunge. Den neste kirkehelgen er ansiktet ugjenkjennelig, og etter hvert blir klærne fillete. For hver gang folk seiler forbi på vei til kirka har liket råtnet litt mer, og åtselfugler, vær og vind herjet litt mer med liket. ~~En gang utpå seinvinteren tar ei vindkule hele galgen og liket deiser i bakken. Mange~~ av ~~kirkegjengerne trekker et lettelsens sukk neste gang de seiler forbi holmen og ser at galgen er borte. Restene av liket blir gravd ned~~ der ~~ute på holmen, i uvigslet jord. Den hengte skal begraves i flomålet, det sier i hvert fall Gulatingsloven. Holmen har nå blitt kjent som «Tjuvholmen»~~.		Århundrene går. Hurtigbåten til Tromsø lager bølger som brytes hvite i fjæra på holmen, mens morgentrøtte passasjerer ser likegyldig ut gjennom vinduene. Ingen av dem vet hva som utspilte seg der for flere hundre år siden.

	Etter som århundrene går, går hele hendelsen i glemselen. Hurtigbåten til Tromsø lager bølger som brytes kvite mot fjæra på holmen, mens mårratrøtte ansikter ser likegyldig ut gjennom saltavleiringen på vinduene. Ingen av dem vet hva som utspilte seg på holmen den gang for flere hundre år siden. Bare navnet på Tjuvholmen avslører at ~~den~~ bærer på en makaber hemmelighet.		Bare navnet – Tjuvholmen – avslører at holmen bærer på en makaber hemmelighet.

Maren-A: Overskrifter

2025-10-09T13:01:58Z

Overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2025 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
	~~Når man går «Stien langs sjøen» utover mot Trondenes kan man se noen små holmer som ligger ute i Vågsfjorden. Den ene av disse bærer på en dyster hemmelighet.~~		'''Stedsnavn med dystre hemmeligheter'''

	Noen ganger kunne historien ha behøvd aldersgrense. Også vår egen lokalhistorie. I Harstad kommune finnes tre lokale stedsnavn som avslører en mørk, brutal og grotesk del av vår fortid; Halshoggneset på Åkerøya, Steglholmen ved Gressholman og Tjuvholmen utenfor Stangnes.		Noen ganger kunne historien ha behøvd aldersgrense. Også vår egen lokalhistorie. I Harstad kommune finnes tre lokale stedsnavn som avslører en mørk, brutal og grotesk del av vår fortid; Halshoggneset på Åkerøya, Steglholmen ved [[Grasholman (Harstad)\|Gressholman]] og [[Store og Lille Tjuvholmen (Harstad)\|Tjuvholmen]] utenfor Stangnes. Alle tre stedene har det til felles er at de ligger sentralt til i leia, der folk ofte reiste forbi. Sjøen var hovedveien, og båten var framkomstmiddelet. Men det er også noe annet de har tilfelles. Alle tre har vært åsted for brutal tortur og drap av mennesker.

	~~Alle tre stedene har det til felles er at de ligger sentralt til i leia~~, ~~der folk ofte reiste forbi. Sjøen~~ var ~~hovedveien, og båten~~ var ~~framkomstmiddelet~~. ~~Men~~ det ~~er også noe annet de har tilfelles~~. ~~Alle tre har vært åsted~~ for ~~brutal tortur og drap~~ av ~~mennesker~~.		De som ble tatt livet av, var mennesker som var dømt til døden. Dømt for alvorlige forbrytelser – eller det som ble ansett som det. Det var gjerne en lokal rettsinstans som dømte, og lokale myndigheter som stod for avstraffelsene straffet av myndighetene. Rettsapparatet bestod ofte av kongelige embedsmenn, representanter for Kirken, samt lokale tingmenn. Tingmennene var lokalsamfunnets beste menn.

	~~De som ble tatt livet av, var mennesker som var dømt til døden. Dømt for alvorlige forbrytelser~~ – eller det som ble ansett som det. Det var gjerne en lokal rettsinstans som dømte, og lokale myndigheter som stod for avstraffelsene straffet av myndighetene. Rettsapparatet bestod ofte av kongelige embedsmenn, representanter for Kirken, samt lokale tingmenn. Tingmennene var lokalsamfunnets beste menn.		'''Steglholmen – de tre dødsdømte fra Fauskevåg'''

	Den yngste historia er den vi kjenner best. To samegutter forsvant like før Jul i 1748. Guttene ble ikke funnet før våren etter, nedgravd i sandfjæra på Gressholman. Mistanken falt på tre beboere på Store Fauskevåg; to menn og ei ungjente. Det groteske hendelsesforløpet er beskrevet i Justisprotokollen for Senjen. Avstraffelsen var ikke mindre grotesk. I 1750 ble alle tre henrettet. Ifølge dommen skulle de dødsdømte tortureres med glødende jern på åstedet for drapene, samt få sine høyre hender avhogd, før de ble halshugget på en av de små holmene på Gressholman. Deretter ble hodene satt på staker – eller steiler. Derav navnet Steglholmen.		Den yngste historia er den vi kjenner best. To samegutter forsvant like før Jul i 1748. Guttene ble ikke funnet før våren etter, nedgravd i sandfjæra på Gressholman. Mistanken falt på tre beboere på Store Fauskevåg; to menn og ei ungjente. Det groteske hendelsesforløpet er beskrevet i Justisprotokollen for Senjen. Avstraffelsen var ikke mindre grotesk. I 1750 ble alle tre henrettet. Ifølge dommen skulle de dødsdømte tortureres med glødende jern på åstedet for drapene, samt få sine høyre hender avhogd, før de ble halshugget på en av de små holmene på Gressholman. Deretter ble hodene satt på staker – eller steiler. Derav navnet Steglholmen.

			'''Halshoggneset på Åkerøya'''

	På Åkerøya mellom Sandsøy og Tjøtta er det et nes som stikker ut mot leia på vestsida. Neset heter Halshoggneset. Halshogging ble regnet som en ren og smertefri måte å bli henrettet. Det ble gjerne benyttet ved henrettelse av folk fra høyere samfunnslag som ble dømt for mord, landsforræderi eller hekseri. Likevel kunne det ofte hende at bøddelen fikk nerver og ikke traff skikkelig på første hogg, og måtte bruke flere hogg før hodet ble skilt fra kroppen.		På Åkerøya mellom Sandsøy og Tjøtta er det et nes som stikker ut mot leia på vestsida. Neset heter Halshoggneset. Halshogging ble regnet som en ren og smertefri måte å bli henrettet. Det ble gjerne benyttet ved henrettelse av folk fra høyere samfunnslag som ble dømt for mord, landsforræderi eller hekseri. Likevel kunne det ofte hende at bøddelen fikk nerver og ikke traff skikkelig på første hogg, og måtte bruke flere hogg før hodet ble skilt fra kroppen.

	~~Det finnes også andre henrettelsessteder i vårt lokalområde. Den aller siste heks som ble drept ved bålbrenning i Norge var Johanne Nilsdatter. Hun ble dømt på tinget i Kvæfjord, angivelig~~ for å ha forårsaket forlis og drukningsdød ved hjelp av trolldom. En dag seinhøstes i 1695 ble hun ført ut på et nes som tilhørte gården Nedre Husby; Borkenes. Der ble det laget et stort bål, og Johanne ble brent levende. Bøddelen som utførte oppdraget, var en dreng fra gården Harstad.		'''Tjuvholmen – henrettelser for allmuen'''

	Så gjenstår Tjuvholmen. Som navnet antyder, er det snakk om en eller flere tyver. Henrettelser handlet ikke bare om å straffe en forbryter, men også om sosial kontroll og klasseforskjeller. Mens halshogging var for folk med status, var henging forbundet med skam og lav status. Tyveri var en foraktfull forbrytelse, og straffen skulle være vanærende. Det er derfor grunn til å tro at Tjuvholmen var åsted for henging.		Så gjenstår Tjuvholmen. Som navnet antyder, er det snakk om en eller flere tyver. Henrettelser handlet ikke bare om å straffe en forbryter, men også om sosial kontroll og klasseforskjeller. Mens halshogging var for folk med status, var henging forbundet med skam og lav status. Tyveri var en foraktfull forbrytelse, og straffen skulle være vanærende. Det er derfor grunn til å tro at Tjuvholmen var åsted for henging.

Kallrustad på 9. okt. 2025 kl. 11:17

2025-10-09T11:17:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2025 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}
	Når man går «Stien langs sjøen» utover mot Trondenes kan man se noen små holmer som ligger ute i Vågsfjorden. Den ene av disse bærer på en dyster hemmelighet.		Når man går «Stien langs sjøen» utover mot Trondenes kan man se noen små holmer som ligger ute i Vågsfjorden. Den ene av disse bærer på en dyster hemmelighet.

Maren-A: Opprettet artikkel.

2025-10-09T11:13:47Z

Opprettet artikkel.

Ny side

Når man går «Stien langs sjøen» utover mot Trondenes kan man se noen små holmer som ligger ute i Vågsfjorden. Den ene av disse bærer på en dyster hemmelighet.

Noen ganger kunne historien ha behøvd aldersgrense. Også vår egen lokalhistorie. I Harstad kommune finnes tre lokale stedsnavn som avslører en mørk, brutal og grotesk del av vår fortid; Halshoggneset på Åkerøya, Steglholmen ved Gressholman og Tjuvholmen utenfor Stangnes.

Alle tre stedene har det til felles er at de ligger sentralt til i leia, der folk ofte reiste forbi. Sjøen var hovedveien, og båten var framkomstmiddelet. Men det er også noe annet de har tilfelles. Alle tre har vært åsted for brutal tortur og drap av mennesker.

De som ble tatt livet av, var mennesker som var dømt til døden. Dømt for alvorlige forbrytelser – eller det som ble ansett som det. Det var gjerne en lokal rettsinstans som dømte, og lokale myndigheter som stod for avstraffelsene straffet av myndighetene. Rettsapparatet bestod ofte av kongelige embedsmenn, representanter for Kirken, samt lokale tingmenn. Tingmennene var lokalsamfunnets beste menn.

Den yngste historia er den vi kjenner best. To samegutter forsvant like før Jul i 1748. Guttene ble ikke funnet før våren etter, nedgravd i sandfjæra på Gressholman. Mistanken falt på tre beboere på Store Fauskevåg; to menn og ei ungjente. Det groteske hendelsesforløpet er beskrevet i Justisprotokollen for Senjen. Avstraffelsen var ikke mindre grotesk. I 1750 ble alle tre henrettet. Ifølge dommen skulle de dødsdømte tortureres med glødende jern på åstedet for drapene, samt få sine høyre hender avhogd, før de ble halshugget på en av de små holmene på Gressholman. Deretter ble hodene satt på staker – eller steiler. Derav navnet Steglholmen.

På Åkerøya mellom Sandsøy og Tjøtta er det et nes som stikker ut mot leia på vestsida. Neset heter Halshoggneset. Halshogging ble regnet som en ren og smertefri måte å bli henrettet. Det ble gjerne benyttet ved henrettelse av folk fra høyere samfunnslag som ble dømt for mord, landsforræderi eller hekseri. Likevel kunne det ofte hende at bøddelen fikk nerver og ikke traff skikkelig på første hogg, og måtte bruke flere hogg før hodet ble skilt fra kroppen.

Det finnes også andre henrettelsessteder i vårt lokalområde. Den aller siste heks som ble drept ved bålbrenning i Norge var Johanne Nilsdatter. Hun ble dømt på tinget i Kvæfjord, angivelig for å ha forårsaket forlis og drukningsdød ved hjelp av trolldom. En dag seinhøstes i 1695 ble hun ført ut på et nes som tilhørte gården Nedre Husby; Borkenes. Der ble det laget et stort bål, og Johanne ble brent levende. Bøddelen som utførte oppdraget, var en dreng fra gården Harstad.

Så gjenstår Tjuvholmen. Som navnet antyder, er det snakk om en eller flere tyver. Henrettelser handlet ikke bare om å straffe en forbryter, men også om sosial kontroll og klasseforskjeller. Mens halshogging var for folk med status, var henging forbundet med skam og lav status. Tyveri var en foraktfull forbrytelse, og straffen skulle være vanærende. Det er derfor grunn til å tro at Tjuvholmen var åsted for henging.

Henrettelser samlet store menneskemengder. Ja, verdslige og geistlige myndigheter både oppfordret og forventet at folk skulle se på. Mens «moderne» henging gjerne ble utført med fall-lem og høyt fall, slik at den dømte brakk nakken, ble den eldre måten gjort slik at den dømte langsomt ble kvalt.

Vi kan se det for oss. Det er i middelalderen, eller neppe seinere enn 1600-tallet. Det er en helligdag. Hele allmuen i Trondenes er samlet i Trondeneskirka, som de jo er pliktet til når det er helgepreken. Presten benytter selvsagt anledningen til å preke om det sjuende budet; «Du skal ikke stjele!». Det blir også gitt beskjed om at etter gudstjenesten skal en av sambygdingene – en som har forbrutt seg mot Gud og mennesker – henrettes. Kanskje har han stjålet fisk fra en hjell, eller enda verre; forsynt seg av sølvtøy fra en av de mer velbemidlede av bøndene i prestegjeldet.

Det som nå skjer, er et ritual, nøye iscenesatt av verdslige og geistlige myndigheter. Formålet var at det skulle være moralsk veiledende for kristne mennesker og samtidig ha en avskrekkende effekt.

De aller fleste frammøtte har kommet i båt, og skal seile eller ro heim til gårdene sine. Allmuen oppfordres til å møte opp på en holme ute i Vågsfjorden. På vestsiden av denne holmen – som vi i dag kjenner som Store Tjuvholmen – er det ei naturlig «stø», der det er lett å dra opp båter. Holmen er også såpass stor at det er plass til mye folk der. Den dødsdømte sitter med bøyd hode om bord i lensmannens båt. Hendene hans er bundet. Voktere sitter på tofta på begge sider av han. Vokterne og den dødsdømte kjenner hverandre fra før.

Båten tar land, og synderen blir ført opp på holmen. Flere båter legger til, og dras opp i fjæra. Presten kommer i egen båt. Det gjør også lagmannen og sysselmannen (eller så er det fogden). Lagrettemennene, bøndene som var med å dømme sin sambygding, er også til stede som vitner på at dommen fullbyrdes. Fjæra i den lille bukta blir full av båter. Mange må ligge og andøve i båtene sine rundt holmen. Flere syns også det er greit med litt avstand til det makabre teateret som pågår, kanskje for å skåne barna litt fra det som snart skal skje.

Holmen er mindre enn 10 meter på det høyeste punkt. Galgen er reist midt på holmen og er synlig fra alle sider. Det er fullpakket med mennesker rundt galgen. Menn, kvinner, barn. Renneløkka legges rundt halsen på den dødsdømte. Kanskje gråter han, kanskje skriker han i dødsangst eller roper på Gud, kanskje er han i en tilstand av sjokk og apati. Eller er han rolig og har innfunnet seg med sin skjebne?

Presten ber for den dødsdømte. Noen menn holder i enden av tauet som ligger over galgen. De kjenner godt til mannen de nå skal bidra til å ta livet av. Bøddelen, nok en sambygding av den dødsdømte, gir en beskjed til mennene, og de begynner å dra i tauet. Tauet strammes om den dømtes hals og han heises opp slik at han er godt synlig for alle på holmen og i båtene utenfor. Folk skal vite hvordan Gud og øvrigheta straffer de som stjeler!

Kroppen spreller i voldsomme spasmer. Øynene er oppspilte. Ansiktet blir blått. Munnen åpner seg og en oppsvulmet tunge velter ut. Allmuen ser paralysert på dødskampen, noen snur seg bort. Mødre holder hendene foran øynene på de minste barna.

Mannen fortsetter å sparke i løse lufta og han svaier og svinger rundt. Minuttene går. En evighet. Til slutt blir kroppen rolig, men den pendler fremdeles fram og tilbake. Buksene er våte av urin og en brun flekk har bredt seg fra buksebaken og nedover baksiden av lårene. Folk korser seg.

Den døde blir hengende i galgen, og tauet gjøres fast. Båtene skubbes ut på sjøen og folk ror og seiler bort. Den døde overlates til seg selv.

Etter ei tid oppdager kråker og ravner åtselet som henger ute på holmen, og begynner å hakke ut øyne og tunge. Den neste kirkehelgen er ansiktet ugjenkjennelig, og etter hvert blir klærne fillete. For hver gang folk seiler forbi på vei til kirka har liket råtnet litt mer, og åtselfugler, vær og vind herjet litt mer med liket. En gang utpå seinvinteren tar ei vindkule hele galgen og liket deiser i bakken. Mange av kirkegjengerne trekker et lettelsens sukk neste gang de seiler forbi holmen og ser at galgen er borte. Restene av liket blir gravd ned der ute på holmen, i uvigslet jord. Den hengte skal begraves i flomålet, det sier i hvert fall Gulatingsloven. Holmen har nå blitt kjent som «Tjuvholmen».

Etter som århundrene går, går hele hendelsen i glemselen. Hurtigbåten til Tromsø lager bølger som brytes kvite mot fjæra på holmen, mens mårratrøtte ansikter ser likegyldig ut gjennom saltavleiringen på vinduene. Ingen av dem vet hva som utspilte seg på holmen den gang for flere hundre år siden. Bare navnet på Tjuvholmen avslører at den bærer på en makaber hemmelighet.