Marianne Wiig: litt omred.

2021-04-23T12:38:27Z

litt omred.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 12:38
Linje 1:		Linje 1:
	Tollbugata 48 er en bygning i bydelen Strømsø i Drammen. Ettersom bruken av bygningen har endret seg, har den ~~blitt omtalt som~~ ''Rørbyegården'', ''Fattigskolen'', ''Asylgården'' og ''Husmorskolen''.		'''[[Tollbugata 48 (Drammen)\|Tollbugata 48]]''' er en bygning i bydelen [[Strømsø]] i [[Drammen]]. Gaten het først Strømsøe Storgate, også kalt Fremgaten, men endret til Tollbodgaten i 1898. Ettersom bruken av bygningen har endret seg, har den hatt tilnavnene ''Rørbyegården'', ''Fattigskolen'', ''Asylgården'' og ''Husmorskolen''.

	I 1760-årene lå det et lite bolighus i en etasje og med fire uthus på tomta. Dessuten en sjøbod i tre etasjer ned mot elva, visstnok oppført av kjøpmann [[Gustavus Blom]]. I 1801 var det enken [[Mette E. Gierdrum]] som eide det som fortsatt var et lite hus, selv om det var påbygd en etasje.		== Privathus ==
			I 1760-årene lå det et lite bolighus i en etasje og med fire uthus på tomta. Dessuten en sjøbod i tre etasjer ned mot elva, visstnok oppført av kjøpmann [[Gustavus Blom]]. I 1801 var det enken [[Mette E. Gierdrum]] som eide det som fortsatt var et lite hus, selv om det var påbygd med en etasje.

	Dagens utseende fikk huset i 1803, og ~~eiendommen~~ strakte seg fra Tordenskioldsgata via deler av [[Gyldenløves plass]] og ned til elva. Hovedhuset hadde 12 rom og stort loft, og i tillegg var det flere sidebygninger. Tjenerskapet skulle ha sin plass, hester og kjøretøy hørte også med, samt sjøbod, som nærmest var obligatorisk for husene i Strømsøe Storgate ~~(også kalt Fremgaten, men endret til Tollbodgaten i 1898)~~.		Dagens utseende fikk huset i 1803, da den danske embetsmannen, [[Rørbye\|Ferdinand Henrik Rørbye]], kjøpte eiendommen i forbindelse med stillingen som magasinforvalter. Han bygde ut hovedhuset slik det står i dag (2021). Ferdinand og Frederikke Rørbye ble foreldre til ti barn. Seks av dem ble født i Norge, blant dem [[Martinus Rørbye\|Martinus]], som ble kunstmaler og del av Skagenkretsen. Eiendommen strakte seg på denne tiden fra Tordenskioldsgata, via deler av [[Gyldenløves plass]], og ned til elva. Hovedhuset hadde 12 rom og stort loft, og i tillegg var det flere sidebygninger. Tjenerskapet skulle ha sin plass, hester og kjøretøy hørte også med, samt sjøbod, som nærmest var obligatorisk for husene i det som på denne tiden het Strømsøe Storgate.

	~~I forbindelse med stillingen som magasinforvalter kjøpte [[Rørbye\|Ferdinand Henrik Rørbye]] eiendommen~~ og ~~bygde ut hovedhuset slik det står i dag. Ferdinand og Frederikke Rørbye~~ ble ~~foreldre til ti barn. Seks ble født~~ i ~~Børne-Asylet~~, ~~blant dem [[Martinus Rørbye\|Martinus]], som senere ble kunstner og en av Skagenmalerne. Familien~~ reiste tilbake ~~til Danmark i 1814, da Norge fikk selvstendig forfatning~~.		== Barneinstitusjon og skoledrift fra 1831 ==
			Da Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814, reiste familien tilbake dit. Da overtok kjøpmann [[Gabriel Omsted]] eiendommen. Han gikk konkurs og måtte selge ca. 1820, og da var turen kommet til byfogd Ottesen. Hans enken og barna bodde i huset fram til Drammens Arbeider-anstalt overtok i 1831. [[Strømsøe Fattigskole]] drev sin undervisning her fra 1834 til 1860. Fra 1840 holdt også [[Stømsø Børneasyl]] til her. I 1859 og 1860 var det dessuten tilholdssted for [[Drammens Lærde og Realskole]].
	~~Etter Rørbye~~ overtok kjøpmann [[Gabriel Omsted]] eiendommen. Han gikk konkurs og måtte selge ca. 1820, og da var turen kommet til byfogd Ottesen. ~~Enken~~ og barna bodde ~~der~~ fram til Drammens Arbeider-anstalt overtok i 1831. [[Strømsøe Fattigskole]] drev sin undervisning her fra 1834 til 1860~~, og i~~ 1859 og 1860 var det ~~også~~ tilholdssted for [[Drammens Lærde og Realskole]].

	[[Drammens offentlige tegneskole]] holdt til i annen etasje fra 1873 til 1886, da skolen ble en del av den "''Den tekniske aftenskole''", og fram til 1896 fortsatte tegneundervisningen i huset. I 1892 ble bygningen utpekt til interneringslokale/lasarett ved epidemier. En fryktet en ny kolera-epidemi i 1892, men den kom heldigvis ikke.		[[Drammens offentlige tegneskole]] holdt til i annen etasje fra 1873 til 1886, da skolen ble en del av den "''Den tekniske aftenskole''", og fram til 1896 fortsatte tegneundervisningen i huset. I 1892 ble bygningen utpekt til interneringslokale/lasarett ved epidemier. En fryktet en ny kolera-epidemi i 1892, men den kom heldigvis ikke.

	Fattigforstander [[Abraham Folkestad]] og hans familie var de siste privatpersonene som bodde i hovedhuset, men de måtte flytte i 1916, da Husmorskolen kom. Fra høsten 1912 og fram til åpningen av Husmorskolen, hadde [[Sjømannsskolen]] (navigasjonsskolen) lokaler i annen etasje. [[Drammen Kommunale Husmorskole]] holdt til i ~~"Børne-Asylet"~~ fram til 1975, da skolen flyttet til [[Åssiden]] etter fylkeskommunal overtakelse. [[Norges Blindeforbund]] Buskerud, kjøpte hele eiendommen av Drammen kommune i 1980. I april 1994 solgte de til et Oslo-firma som startet arbeidet med å innrede til leiligheter.		Fattigforstander [[Abraham Folkestad]] og hans familie var de siste privatpersonene som bodde i hovedhuset, men de måtte flytte i 1916, da Husmorskolen kom. Fra høsten 1912 og fram til åpningen av Husmorskolen, hadde [[Sjømannsskolen]] (navigasjonsskolen) lokaler i annen etasje. [[Drammen Kommunale Husmorskole]] holdt til i bygningen fram til 1975, da skolen, etter fylkeskommunal overtakelse, flyttet til [[Åssiden]].

	Etter 190 år var ringen sluttet og huset var tilbake til utgangspunktet: privatboliger. Hovedhuset ble [[Fredning\|fredet]] i 1923, og sidebygningen ut mot Gyldenløves plass er verneverdige.		== Privathus og fredning ==
			[[Norges Blindeforbund]], avdeling Buskerud, kjøpte hele eiendommen av Drammen kommune i 1980. I april 1994 solgte de til et Oslo-firma som startet arbeidet med å innrede til leiligheter. Etter 190 år var ringen sluttet og huset var tilbake til utgangspunktet: privatboliger. Hovedhuset ble [[Fredning\|fredet]] i 1923, og sidebygningen ut mot Gyldenløves plass er verneverdige.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Marianne Wiig: første lagring

2021-04-23T12:21:36Z

første lagring

Ny side

Tollbugata 48 er en bygning i bydelen Strømsø i Drammen. Ettersom bruken av bygningen har endret seg, har den blitt omtalt som ''Rørbyegården'', ''Fattigskolen'', ''Asylgården'' og ''Husmorskolen''.

I 1760-årene lå det et lite bolighus i en etasje og med fire uthus på tomta. Dessuten en sjøbod i tre etasjer ned mot elva, visstnok oppført av kjøpmann [[Gustavus Blom]]. I 1801 var det enken [[Mette E. Gierdrum]] som eide det som fortsatt var et lite hus, selv om det var påbygd en etasje.

Dagens utseende fikk huset i 1803, og eiendommen strakte seg fra Tordenskioldsgata via deler av [[Gyldenløves plass]] og ned til elva. Hovedhuset hadde 12 rom og stort loft, og i tillegg var det flere sidebygninger. Tjenerskapet skulle ha sin plass, hester og kjøretøy hørte også med, samt sjøbod, som nærmest var obligatorisk for husene i Strømsøe Storgate (også kalt Fremgaten, men endret til Tollbodgaten i 1898).

I forbindelse med stillingen som magasinforvalter kjøpte [[Rørbye|Ferdinand Henrik Rørbye]] eiendommen og bygde ut hovedhuset slik det står i dag. Ferdinand og Frederikke Rørbye ble foreldre til ti barn. Seks ble født i Børne-Asylet, blant dem [[Martinus Rørbye|Martinus]], som senere ble kunstner og en av Skagenmalerne. Familien reiste tilbake til Danmark i 1814, da Norge fikk selvstendig forfatning.

Etter Rørbye overtok kjøpmann [[Gabriel Omsted]] eiendommen. Han gikk konkurs og måtte selge ca. 1820, og da var turen kommet til byfogd Ottesen. Enken og barna bodde der fram til Drammens Arbeider-anstalt overtok i 1831. [[Strømsøe Fattigskole]] drev sin undervisning her fra 1834 til 1860, og i 1859 og 1860 var det også tilholdssted for [[Drammens Lærde og Realskole]].

[[Drammens offentlige tegneskole]] holdt til i annen etasje fra 1873 til 1886, da skolen ble en del av den "''Den tekniske aftenskole''", og fram til 1896 fortsatte tegneundervisningen i huset. I 1892 ble bygningen utpekt til interneringslokale/lasarett ved epidemier. En fryktet en ny kolera-epidemi i 1892, men den kom heldigvis ikke.

Fattigforstander [[Abraham Folkestad]] og hans familie var de siste privatpersonene som bodde i hovedhuset, men de måtte flytte i 1916, da Husmorskolen kom. Fra høsten 1912 og fram til åpningen av Husmorskolen, hadde [[Sjømannsskolen]] (navigasjonsskolen) lokaler i annen etasje. [[Drammen Kommunale Husmorskole]] holdt til i "Børne-Asylet" fram til 1975, da skolen flyttet til [[Åssiden]] etter fylkeskommunal overtakelse. [[Norges Blindeforbund]] Buskerud, kjøpte hele eiendommen av Drammen kommune i 1980. I april 1994 solgte de til et Oslo-firma som startet arbeidet med å innrede til leiligheter.

Etter 190 år var ringen sluttet og huset var tilbake til utgangspunktet: privatboliger. Hovedhuset ble [[Fredning|fredet]] i 1923, og sidebygningen ut mot Gyldenløves plass er verneverdige.

== Kilder og litteratur ==
* Natvig, Astrid K.: Strømsø Børneasyl. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.

[[Kategori:Drammen kommune]]
{{Historieboka.no}}
{{bm}}

Tollbugata 48 (Drammen) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: litt omred.

Marianne Wiig: første lagring