Tollef Aaraas - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:59Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av [[gårdbruker]] Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som [[Amtsskole\|amtsskolelærer]] på [[Solum seminar\|seminaret i Solum]] [[1861]] —[[1862\|62]]; fra [[1863]] skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra [[1868]] i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten [[Elling Eielsen]], opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til [[3. februar]] [[1869]]. Aaraas tilhørte den [[Haugianisme\|gammelhaugianske]] retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med [[Biskop\|biskopen]] angående [[Peter Andreas Jensen\|Jensens]] ''Læsebog'' som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta [[Landstads salmebok]] i bruk i skolen, ble han avsatt i juli [[1893]].</onlyinclude>		Han var sønn av [[gårdbruker]] Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som [[Amtsskole\|amtsskolelærer]] på [[Solum seminar\|seminaret i Solum]] [[1861]] —[[1862\|62]]; fra [[1863]] skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra [[1868]] i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten [[Elling Eielsen]], opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til [[3. februar]] [[1869]]. Aaraas tilhørte den [[Haugianisme\|gammelhaugianske]] retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med [[Biskop\|biskopen]] angående [[Peter Andreas Jensen\|Jensens]] ''Læsebog'' som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta [[Landstads salmebok]] i bruk i skolen, ble han avsatt i juli [[1893]].</onlyinclude>

	Han fortsatte som privatlærer, og levde av sin gård som han i [[1873]] hadde overtatt etter sin far. Han reiste ~~etterhvert~~ meget omkring i [[Norge]] som predikant og var på oppfordring i [[1902]] også i [[Amerika]]. Han giftet seg [[13. november]] 1873 med Thora Halvorsdatter Holta ([[1850]]-[[1919]]), født på Holta i Sauheread, datter av Halvor Bjørnsen og Thora Hansdtr. Han skrev en rekke bøker. I ''Min Amerikareise i Sommeren 1902. Udført og beskreven af mig selv, tilligemed et kort Omrids af mit Levnetsløb'' ([[1927]]) finnes det en fortegnelse over hans forfatterskap.		Han fortsatte som privatlærer, og levde av sin gård som han i [[1873]] hadde overtatt etter sin far. Han reiste etter hvert meget omkring i [[Norge]] som predikant og var på oppfordring i [[1902]] også i [[Amerika]]. Han giftet seg [[13. november]] 1873 med Thora Halvorsdatter Holta ([[1850]]-[[1919]]), født på Holta i Sauheread, datter av Halvor Bjørnsen og Thora Hansdtr. Han skrev en rekke bøker. I ''Min Amerikareise i Sommeren 1902. Udført og beskreven af mig selv, tilligemed et kort Omrids af mit Levnetsløb'' ([[1927]]) finnes det en fortegnelse over hans forfatterskap.

	== Samarbeid med Peder Amlie ==		== Samarbeid med Peder Amlie ==

Kiplesund på 16. jun. 2022 kl. 17:24

2022-06-16T17:24:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2022 kl. 17:24
Linje 5:		Linje 5:
	Han fortsatte som privatlærer, og levde av sin gård som han i [[1873]] hadde overtatt etter sin far. Han reiste etterhvert meget omkring i [[Norge]] som predikant og var på oppfordring i [[1902]] også i [[Amerika]]. Han giftet seg [[13. november]] 1873 med Thora Halvorsdatter Holta ([[1850]]-[[1919]]), født på Holta i Sauheread, datter av Halvor Bjørnsen og Thora Hansdtr. Han skrev en rekke bøker. I ''Min Amerikareise i Sommeren 1902. Udført og beskreven af mig selv, tilligemed et kort Omrids af mit Levnetsløb'' ([[1927]]) finnes det en fortegnelse over hans forfatterskap.		Han fortsatte som privatlærer, og levde av sin gård som han i [[1873]] hadde overtatt etter sin far. Han reiste etterhvert meget omkring i [[Norge]] som predikant og var på oppfordring i [[1902]] også i [[Amerika]]. Han giftet seg [[13. november]] 1873 med Thora Halvorsdatter Holta ([[1850]]-[[1919]]), født på Holta i Sauheread, datter av Halvor Bjørnsen og Thora Hansdtr. Han skrev en rekke bøker. I ''Min Amerikareise i Sommeren 1902. Udført og beskreven af mig selv, tilligemed et kort Omrids af mit Levnetsløb'' ([[1927]]) finnes det en fortegnelse over hans forfatterskap.

			== Samarbeid med Peder Amlie ==
	Sammen med [[Peder Amlie (f. 1830)\|Peder Amlie]] ble Aaraas sentral innen den konservative kristne bevegelsen som siden [[1980-tallet]] har hatt navnet Det haugianske vennesamfunn.		Sammen med [[Peder Amlie (f. 1830)\|Peder Amlie]] ble Aaraas sentral innen den konservative kristne bevegelsen som siden [[1980-tallet]] har hatt navnet Det haugianske vennesamfunn.

Linje 13:		Linje 14:
	*{{folketelling\|pf01037171002945 \|Tollev Olsen\|1900\|Sauherad herred}}		*{{folketelling\|pf01037171002945 \|Tollev Olsen\|1900\|Sauherad herred}}
	*{{folketelling\|pf01036524004548\|Tollef Aaraas\|1910\|Holla herred}}		*{{folketelling\|pf01036524004548\|Tollef Aaraas\|1910\|Holla herred}}
			*Bladet ''Haugianeren'', nr 2/2022

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kiplesund på 8. nov. 2020 kl. 16:57

2020-11-08T16:57:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2020 kl. 16:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Tollef Aaraas\|Tollef Olsen Aaraas]]''' (født 2. juli 1843 i [[Sauherad]], død samme sted 24. februar 1924) var lærer og lekpredikant.		<onlyinclude>'''[[Tollef Aaraas\|Tollef Olsen Aaraas]]''' (født [[2. juli]] [[1843]] i [[Sauherad]], død samme sted [[24. februar]] [[1924]]) var [[lærer]] og lekpredikant.

	Han var sønn av gårdbruker Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som amtsskolelærer på [[Solum seminar\|seminaret i Solum]] 1861 ~~—62~~; fra 1863 skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra 1868 i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten [[Elling Eielsen]], opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til 3. februar 1869. Aaraas tilhørte den [[Haugianisme\|gammelhaugianske]] retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med biskopen angående [[Peter Andreas Jensen\|Jensens]] ''Læsebog'' som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta [[Landstads salmebok]] i bruk i skolen, ble han avsatt i juli 1893.</onlyinclude>		Han var sønn av [[gårdbruker]] Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som [[Amtsskole\|amtsskolelærer]] på [[Solum seminar\|seminaret i Solum]] [[1861]] —[[1862\|62]]; fra [[1863]] skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra [[1868]] i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten [[Elling Eielsen]], opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til [[3. februar]] [[1869]]. Aaraas tilhørte den [[Haugianisme\|gammelhaugianske]] retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med [[Biskop\|biskopen]] angående [[Peter Andreas Jensen\|Jensens]] ''Læsebog'' som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta [[Landstads salmebok]] i bruk i skolen, ble han avsatt i juli [[1893]].</onlyinclude>

	Han fortsatte som privatlærer, og levde av sin gård som han i 1873 hadde overtatt etter sin far. Han reiste etterhvert meget omkring i Norge som predikant og var på oppfordring i 1902 også i Amerika. Han giftet seg 13. november 1873 med ~~Thore~~ Halvorsdatter Holta (1850-1919), født på Holta i Sauheread, datter av Halvor Bjørnsen og Thora Hansdtr. Han skrev en rekke bøker. I ''Min Amerikareise i Sommeren 1902. Udført og beskreven af mig selv, tilligemed et kort Omrids af mit Levnetsløb'' (1927) finnes det en fortegnelse over hans forfatterskap.		Han fortsatte som privatlærer, og levde av sin gård som han i [[1873]] hadde overtatt etter sin far. Han reiste etterhvert meget omkring i [[Norge]] som predikant og var på oppfordring i [[1902]] også i [[Amerika]]. Han giftet seg [[13. november]] 1873 med Thora Halvorsdatter Holta ([[1850]]-[[1919]]), født på Holta i Sauheread, datter av Halvor Bjørnsen og Thora Hansdtr. Han skrev en rekke bøker. I ''Min Amerikareise i Sommeren 1902. Udført og beskreven af mig selv, tilligemed et kort Omrids af mit Levnetsløb'' ([[1927]]) finnes det en fortegnelse over hans forfatterskap.

			Sammen med [[Peder Amlie (f. 1830)\|Peder Amlie]] ble Aaraas sentral innen den konservative kristne bevegelsen som siden [[1980-tallet]] har hatt navnet Det haugianske vennesamfunn.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 25:		Linje 27:
	[[Kategori:Dødsfall i 1924]]		[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
	{{F1}}{{bm}}		{{F1}}{{bm}}
			[[Kategori:Forfattere]]

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Sauherad kommune» til «Kategori:Sauherad Kategori:Midt-Telemark kommune»

2020-01-02T15:21:41Z

Teksterstatting – «Kategori:Sauherad kommune» til «Kategori:Sauherad Kategori:Midt-Telemark kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 15:21
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Sauherad kommune]]		[[Kategori:Sauherad]]
			[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Predikanter]]		[[Kategori:Predikanter]]

Cnyborg på 24. aug. 2017 kl. 11:45

2017-08-24T11:45:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2017 kl. 11:45
Linje 7:		Linje 7:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Sommerfeldt, W.P.: ''Avdøde norske forfattere fra tiden efter 1921''. Oslo, 1939		*Sommerfeldt, W.P.: ''Avdøde norske forfattere fra tiden efter 1921''. Oslo, 1939
			* {{hbr1-1\|pf01036524004548\|Tollef Aaraas}}.
	*{{folketelling\|pf01038139003513 \|Tollef Olsen\|1865\|Sauherad prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01038139003513 \|Tollef Olsen\|1865\|Sauherad prestegjeld}}
	*{{folketelling\|pf01037171002945 \|Tollev Olsen\|1900\|Sauherad herred}}		*{{folketelling\|pf01037171002945 \|Tollev Olsen\|1900\|Sauherad herred}}
Linje 22:		Linje 23:
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1924]]		[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

Kallrustad: korrektur

2014-08-06T13:01:12Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2014 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Tollef Aaraas\|Tollef Olsen Aaraas]]''' (født 2. juli 1843 i [[Sauherad]], død samme sted 24. februar 1924) var lærer og lekpredikant.		<onlyinclude>'''[[Tollef Aaraas\|Tollef Olsen Aaraas]]''' (født 2. juli 1843 i [[Sauherad]], død samme sted 24. februar 1924) var lærer og lekpredikant.

	Han var sønn av gårdbruker Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som amtsskolelærer på [[Solum seminar\|seminaret i Solum]] 1861 —62; fra 1863 skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra 1868 i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten [[Elling Eielsen]], opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til 3. februar 1869. Aaraas ~~han~~ tilhørte den [[Haugianisme\|gammelhaugianske]] retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med biskopen angående [[Peter Andreas Jensen\|Jensens]] ''Læsebog'' som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta [[Landstads salmebok]] i bruk i skolen, ble han avsatt i juli 1893.</onlyinclude>		Han var sønn av gårdbruker Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som amtsskolelærer på [[Solum seminar\|seminaret i Solum]] 1861 —62; fra 1863 skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra 1868 i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten [[Elling Eielsen]], opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til 3. februar 1869. Aaraas tilhørte den [[Haugianisme\|gammelhaugianske]] retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med biskopen angående [[Peter Andreas Jensen\|Jensens]] ''Læsebog'' som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta [[Landstads salmebok]] i bruk i skolen, ble han avsatt i juli 1893.</onlyinclude>

	Han fortsatte som privatlærer, og levde av sin gård som han i 1873 hadde overtatt etter sin far. Han reiste etterhvert meget omkring i Norge som predikant og var på oppfordring i 1902 også i Amerika. Han giftet seg 13. november 1873 med Thore Halvorsdatter Holta (1850-1919), født på Holta i Sauheread, datter av Halvor Bjørnsen og Thora Hansdtr. Han skrev en rekke bøker. I ''Min Amerikareise i Sommeren 1902. Udført og beskreven af mig selv, tilligemed et kort Omrids af mit Levnetsløb'' (1927) finnes det en fortegnelse over hans forfatterskap.		Han fortsatte som privatlærer, og levde av sin gård som han i 1873 hadde overtatt etter sin far. Han reiste etterhvert meget omkring i Norge som predikant og var på oppfordring i 1902 også i Amerika. Han giftet seg 13. november 1873 med Thore Halvorsdatter Holta (1850-1919), født på Holta i Sauheread, datter av Halvor Bjørnsen og Thora Hansdtr. Han skrev en rekke bøker. I ''Min Amerikareise i Sommeren 1902. Udført og beskreven af mig selv, tilligemed et kort Omrids af mit Levnetsløb'' (1927) finnes det en fortegnelse over hans forfatterskap.

Kallrustad: F1 for forsidevisning Sauherad

2014-08-06T12:46:36Z

F1 for forsidevisning Sauherad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2014 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tollef Aaraas\|Tollef Olsen Aaraas]]''' (født 2. juli 1843 i [[Sauherad]], død samme sted 24. februar 1924) var lærer og lekpredikant.		<onlyinclude>'''[[Tollef Aaraas\|Tollef Olsen Aaraas]]''' (født 2. juli 1843 i [[Sauherad]], død samme sted 24. februar 1924) var lærer og lekpredikant.

	Han var sønn av gårdbruker Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som amtsskolelærer på [[Solum seminar\|seminaret i Solum]] 1861 —62; fra 1863 skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra 1868 i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten [[Elling Eielsen]], opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til 3. februar 1869. Aaraas han tilhørte den [[Haugianisme\|gammelhaugianske]] retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med biskopen angående [[Peter Andreas Jensen\|Jensens]] ''Læsebog'' som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta [[Landstads salmebok]] i bruk i skolen, ble han avsatt i juli 1893.		Han var sønn av gårdbruker Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som amtsskolelærer på [[Solum seminar\|seminaret i Solum]] 1861 —62; fra 1863 skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra 1868 i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten [[Elling Eielsen]], opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til 3. februar 1869. Aaraas han tilhørte den [[Haugianisme\|gammelhaugianske]] retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med biskopen angående [[Peter Andreas Jensen\|Jensens]] ''Læsebog'' som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta [[Landstads salmebok]] i bruk i skolen, ble han avsatt i juli 1893.</onlyinclude>

	Han fortsatte som privatlærer, og levde av sin gård som han i 1873 hadde overtatt etter sin far. Han reiste etterhvert meget omkring i Norge som predikant og var på oppfordring i 1902 også i Amerika. Han giftet seg 13. november 1873 med Thore Halvorsdatter Holta (1850-1919), født på Holta i Sauheread, datter av Halvor Bjørnsen og Thora Hansdtr. Han skrev en rekke bøker. I ''Min Amerikareise i Sommeren 1902. Udført og beskreven af mig selv, tilligemed et kort Omrids af mit Levnetsløb'' (1927) finnes det en fortegnelse over hans forfatterskap.		Han fortsatte som privatlærer, og levde av sin gård som han i 1873 hadde overtatt etter sin far. Han reiste etterhvert meget omkring i Norge som predikant og var på oppfordring i 1902 også i Amerika. Han giftet seg 13. november 1873 med Thore Halvorsdatter Holta (1850-1919), født på Holta i Sauheread, datter av Halvor Bjørnsen og Thora Hansdtr. Han skrev en rekke bøker. I ''Min Amerikareise i Sommeren 1902. Udført og beskreven af mig selv, tilligemed et kort Omrids af mit Levnetsløb'' (1927) finnes det en fortegnelse over hans forfatterskap.
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1924]]		[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
			{{F1}}

Kallrustad: litt pirk

2014-03-27T09:02:29Z

litt pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2014 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tollef Olsen Aaraas''' (født 2. juli 1843 i [[Sauherad]], død samme sted 24. ~~febr.~~ 1924) var ~~legpredikant~~.		'''[[Tollef Aaraas\|Tollef Olsen Aaraas]]''' (født 2. juli 1843 i [[Sauherad]], død samme sted 24. februar 1924) var lærer og lekpredikant.

	Han var sønn av gårdbruker Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som amtsskolelærer på seminaret i Solum 1861 —62; fra 1863 skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra 1868 i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten [[Elling Eielsen]], ~~oplevde~~ han en omvendelse, som han selv daterte til 3. ~~febr.~~ 1869. Aaraas han tilhørte den [[Haugianisme\|gammelhaugianske]] retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med biskopen angående [[Peter Andreas Jensen\|Jensens]] ''Læsebog'' som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta [[Landstads salmebok]] i bruk i skolen, ble han avsatt i juli 1893. Han fortsatte som privatlærer, og levde av sin gård som han i 1873 hadde overtatt etter sin far. Han reiste etterhvert meget omkring i Norge som predikant og var på oppfordring i 1902 også i Amerika. Han giftet seg 13. november 1873 med Thore Halvorsdatter Holta (1850-1919), født på Holta i Sauheread, datter av Halvor Bjørnsen og Thora Hansdtr. Han skrev en rekke bøker. I ''Min Amerikareise i Sommeren 1902. Udført og beskreven af mig selv, tilligemed et kort Omrids af mit Levnetsløb'' (1927) finnes det en fortegnelse over hans forfatterskap.		Han var sønn av gårdbruker Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som amtsskolelærer på [[Solum seminar\|seminaret i Solum]] 1861 —62; fra 1863 skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra 1868 i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten [[Elling Eielsen]], opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til 3. februar 1869. Aaraas han tilhørte den [[Haugianisme\|gammelhaugianske]] retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med biskopen angående [[Peter Andreas Jensen\|Jensens]] ''Læsebog'' som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta [[Landstads salmebok]] i bruk i skolen, ble han avsatt i juli 1893.

			Han fortsatte som privatlærer, og levde av sin gård som han i 1873 hadde overtatt etter sin far. Han reiste etterhvert meget omkring i Norge som predikant og var på oppfordring i 1902 også i Amerika. Han giftet seg 13. november 1873 med Thore Halvorsdatter Holta (1850-1919), født på Holta i Sauheread, datter av Halvor Bjørnsen og Thora Hansdtr. Han skrev en rekke bøker. I ''Min Amerikareise i Sommeren 1902. Udført og beskreven af mig selv, tilligemed et kort Omrids af mit Levnetsløb'' (1927) finnes det en fortegnelse over hans forfatterskap.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Vidariv: /* Kilder */ pirk

2014-02-24T21:04:31Z

Kilder: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2014 kl. 21:04
Linje 5:		Linje 5:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Sommerfeldt, W.P.: ''Avdøde norske forfattere fra tiden efter 1921''. Oslo, 1939		*Sommerfeldt, W.P.: ''Avdøde norske forfattere fra tiden efter 1921''. Oslo, 1939
	*{{folketelling\| pf01038139003513 \|Tollef Olsen\|1865\|Sauherad prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01038139003513 \|Tollef Olsen\|1865\|Sauherad prestegjeld}}
	*{{folketelling\| pf01037171002945 \|Tollev Olsen\|1900\|Sauherad herred}}		*{{folketelling\|pf01037171002945 \|Tollev Olsen\|1900\|Sauherad herred}}
	*{{folketelling\|pf01036524004548\|Tollef Aaraas\|1910\|Holla herred}}		*{{folketelling\|pf01036524004548\|Tollef Aaraas\|1910\|Holla herred}}

Vidariv: /* Kilder */ tellingslenker

2014-02-24T21:02:17Z

Kilder: tellingslenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2014 kl. 21:02
Linje 5:		Linje 5:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Sommerfeldt, W.P.: ''Avdøde norske forfattere fra tiden efter 1921''. Oslo, 1939		*Sommerfeldt, W.P.: ''Avdøde norske forfattere fra tiden efter 1921''. Oslo, 1939
			*{{folketelling\| pf01038139003513 \|Tollef Olsen\|1865\|Sauherad prestegjeld}}
			*{{folketelling\| pf01037171002945 \|Tollev Olsen\|1900\|Sauherad herred}}
	*{{folketelling\|pf01036524004548\|Tollef Aaraas\|1910\|Holla herred}}		*{{folketelling\|pf01036524004548\|Tollef Aaraas\|1910\|Holla herred}}