Tollforordninger - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: interne lenker

2025-09-25T11:40:29Z

interne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2025 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og [[Tollforordninger\|tollforordningene]] som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.		Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i [[Norge]] og [[Danmark]], og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av [[Skatt\|skattene]]. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og [[Tollforordninger\|tollforordningene]] som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.

	Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.		Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.
Linje 5:		Linje 5:
	*Beskyttelsestoll: De skulle beskytte og stimulere innenlands industri		*Beskyttelsestoll: De skulle beskytte og stimulere innenlands industri

	Til en viss grad ble også tollen brukt som virkemiddel til å sørge for matsikkerhet i rikets enkelte deler.		Til en viss grad ble også tollen brukt som virkemiddel til å sørge for matsikkerhet i rikets enkelte deler.
	Grunnprinsippet for beskyttelsestollen på tidlig 1600-tallet skulle også bestå gjennom hele 1700-tallet; Ubearbeidede varer og råvarer fikk utførselsforbud eller høy toll, mens bearbeidede varer og industriprodukter som man selv kunne produsere i Danmark-Norge fikk innførselsforbud eller høy toll. Dette var i stor grad for å skåne og styrke innenlands industri og produksjon. Det var også i tråd med merkantilistiske prinsipper som i økende grad skulle styre samfunnsøkonomien i perioden.		Grunnprinsippet for beskyttelsestollen på tidlig 1600-tallet skulle også bestå gjennom hele 1700-tallet; Ubearbeidede varer og råvarer fikk utførselsforbud eller høy toll, mens bearbeidede varer og industriprodukter som man selv kunne produsere i [[Danmark-Norge]] fikk innførselsforbud eller høy toll. Dette var i stor grad for å skåne og styrke innenlands industri og produksjon. Det var også i tråd med merkantilistiske prinsipper som i økende grad skulle styre samfunnsøkonomien i perioden.

	Videre gikk det også et skille mellom det som ble oppfattet som nødvendighetsvarer (som korn, byggematerialer, trelast.) og mer luksuspregete varer (som krydder, finere tekstiler, tobakk og sukker). Nødvendighetsvarer hadde en langt lavere tollsats, og det var luksusvarene – og spesielt varene som etter hvert fikk betegnelsen «de fire species» (tobakk, salt, vin og brennevin) – som skulle utgjøre hovedtyngden av inntektene fra finanstollen.		Videre gikk det også et skille mellom det som ble oppfattet som nødvendighetsvarer (som korn, byggematerialer, trelast.) og mer luksuspregete varer (som krydder, finere tekstiler, tobakk og sukker). Nødvendighetsvarer hadde en langt lavere tollsats, og det var luksusvarene – og spesielt varene som etter hvert fikk betegnelsen «de fire species» (tobakk, salt, [[vin]] og [[brennevin]]) – som skulle utgjøre hovedtyngden av inntektene fra finanstollen.

	Tolladministrasjonen og lovgiverne satt i København og forordningene og lovene ble på et vis preget av dette. Det var utviklingen og samfunnssituasjonen i Danmark som ble hensyntatt da tollpolitikken ble utformet. Eksempel på vareslag hvor Norge ble skadelidende. Det ble allikevel sørget for enkelte unntak hva angikk viktige varegrupper for Norge, slik som trelasthandelen. Man fikk også et forbud på import av tørrfisk, for eksempel. På andre områder ble den norske riksdelen styrt slik at det styrket den danske og københavnske delen av riket, som jern- og kornmonopolene (se under).		Tolladministrasjonen og lovgiverne satt i [[København]] og forordningene og lovene ble på et vis preget av dette. Det var utviklingen og samfunnssituasjonen i Danmark som ble hensyntatt da tollpolitikken ble utformet. Eksempel på vareslag hvor Norge ble skadelidende. Det ble allikevel sørget for enkelte unntak hva angikk viktige varegrupper for Norge, slik som [[Trelasthandel fra 1500 til 1800\|trelasthandelen]]. Man fikk også et forbud på import av [[tørrfisk]], for eksempel. På andre områder ble den norske riksdelen styrt slik at det styrket den danske og københavnske delen av riket, som jern- og kornmonopolene (se under).

	''Ordforklaring:'' Tollforordning - en lov som justerte hvilke varer og hva slags toll som skulle pålegges. Tollrull – tariffen. Altså nivået på tollen.		''Ordforklaring:'' Tollforordning - en lov som justerte hvilke varer og hva slags toll som skulle pålegges. Tollrull – tariffen. Altså nivået på tollen.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:41:02Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:41
Linje 45:		Linje 45:

	*Rasch, Aage: ''Dansk toldpolitik, 1760-1797''		*Rasch, Aage: ''Dansk toldpolitik, 1760-1797''
			{{Bm}}

	[[Kategori:Toll]]		[[Kategori:Toll]]

Marianne Wiig: fotnoteoverskrift

2022-12-14T10:10:44Z

fotnoteoverskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 10:10
Linje 38:		Linje 38:
	* 1762: Behov for å «rydde opp» i alle forbud osv.		* 1762: Behov for å «rydde opp» i alle forbud osv.
	* 1797:		* 1797:

			==Fotnote==
			<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Marianne Wiig: fjernet mal, fotnote, formatering

2022-12-14T10:09:43Z

fjernet mal, fotnote, formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 10:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Toll tollforordninger}}~~
	Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og [[Tollforordninger\|tollforordningene]] som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.		Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og [[Tollforordninger\|tollforordningene]] som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.

	Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.		Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.
	* Finans- eller fiskaltoll: De skulle sørge for inntekter til statskassen.		*Finans- eller fiskaltoll: De skulle sørge for inntekter til statskassen.
	* Beskyttelsestoll: De skulle beskytte og stimulere innenlands industri		*Beskyttelsestoll: De skulle beskytte og stimulere innenlands industri

	Til en viss grad ble også tollen brukt som virkemiddel til å sørge for matsikkerhet i rikets enkelte deler.		Til en viss grad ble også tollen brukt som virkemiddel til å sørge for matsikkerhet i rikets enkelte deler.
Linje 14:		Linje 13:

	''Ordforklaring:'' Tollforordning - en lov som justerte hvilke varer og hva slags toll som skulle pålegges. Tollrull – tariffen. Altså nivået på tollen.		''Ordforklaring:'' Tollforordning - en lov som justerte hvilke varer og hva slags toll som skulle pålegges. Tollrull – tariffen. Altså nivået på tollen.


	==Tollover==		==Tollover==

	1611: Det ble innført 20 % toll på varer av gull, messing og jern.		* 1611: Det ble innført 20 % toll på varer av gull, messing og jern.
			* 1615-1620: Forbud mot innførsel av bearbeidede huder og utførsel av ubearbeidede huder.
	1615-1620: Forbud mot innførsel av bearbeidede huder og utførsel av ubearbeidede huder.		* 1623: Forbud mot import av silkestoffer.
			* 1625: Den første samlede tollforordning/tollrull. Denne samlet de tidligere forbudene og tollsatsene i en samlet forordning. Bakgrunn i forhøyede krigsutgifter. Generelt lave tollsatser. Bortsett fra krydder var alle fødevarer tollfrie.
	1623: Forbud mot import av silkestoffer.		* 1643: Tollforordning. Innførte toll på import av fødevarer.
			* 1651: Tollforordning. Både denne og tollforordningen av 1683 har blitt kalt merkantilismens startpunkt i Danmark/Norge. I denne blir tollen på ferdigvarer hevet.
	1625: Den første samlede tollforordning/tollrull. Denne samlet de tidligere forbudene og tollsatsene i en samlet forordning. Bakgrunn i forhøyede krigsutgifter. Generelt lave tollsatser. Bortsett fra krydder var alle fødevarer tollfrie.		* 1655: Ny tollrull. Her fikk utenlandske ferdigvarer høyere toll, mens råvarer fikk lavere toll. Klart merkantilistiske hensyn tatt.
			* 1662: Ny tollrull for Norge]<ref>http://www.nb.no/nbsok/nb/80d926af1bf533aa730d5111b287e341.nbdigital?lang=no#3</ref>
	1643: Tollforordning. Innførte toll på import av fødevarer.		* 1672: Tollforordning. Ytterligere økning av tollsatsen på luksusvarer (vin, salt og tekstiler). For eksempel fikk fremmede frukter 20 %, mens trelast lå omkring 1 ½ %.
			* 1683: Tollforordning. Her innføres en rekke (ca. 200) import- og eksportforbud, i tillegg til økning i importtollen på luksusvarer. Utførselsforbud på bl.a. gull og sølv, gammelt kobber, eiketømmer, hamp, blår, rå huder, skinn og ull. Innførselsforbud på bl.a. silketøy, isenkram, bearbeidede metaller, klær og lær, i tillegg til en rekke landbruksprodukter. Egen skipsfart skulle styrkes; import av hør, hamp, frø, bly, tinn, jern og stål, bek, tjære, tømmer vin og salt fikk firedobbel toll dersom den ikke var fraktet på et av rikets egne skip. I tillegg ble det innstrammet på straffene for smugling.
	1651: Tollforordning. Både denne og tollforordningen av 1683 har blitt kalt merkantilismens startpunkt i Danmark/Norge. I denne blir tollen på ferdigvarer hevet.		* 1683-rullen skulle føre til diplomatiske problemer for Danmark-Norge. Mange land og spesielt Holland, protesterte kraftig mot forhøyelsestollen på varer fraktet på utenlandske skip. De truet blant annet med importboikott av danske okser.
			* 1686: Opphevelse av 1683-forordningen for hollendernes vedkommende. Aage Rasch skriver: «Resultatet av 1686-rullens ophævelse blev en frygtelig forvirring i hele toldsystemet, idet ingen var klar over, hvilke regler der skulle følges.»
	1655: Ny tollrull. Her fikk utenlandske ferdigvarer høyere toll, mens råvarer fikk lavere toll. Klart merkantilistiske hensyn tatt.		* 1691: Tollforordning. Full retrett. Her oppheves alle forbudene fra 1683, samt at forhøyelsestollen på varer ført på utenlandske skip senkes fra 400 % til 25 %.
			* 1726: Det innføres monopol for København på import av «de fire species» - vin, brennevin, tobakk og salt». Dette for å gavne Københavns handelsstand, samt bekjempelse av smugling. Også utvidet opplagsfrihet for Københavns borgere.
	1662: [http://www.nb.no/nbsok/nb/80d926af1bf533aa730d5111b287e341.nbdigital?lang=no#3 ~~Ny tollrull for Norge]~~		* 1730: Jernmonopolet. Forbud mot import av utenlandsk (svensk) jern. Etter ønske fra norske jernverkseiere.
			* 1732: Tollforordning.
	1672: Tollforordning. Ytterligere økning av tollsatsen på luksusvarer (vin, salt og tekstiler). For eksempel fikk fremmede frukter 20 %, mens trelast lå omkring 1 ½ %.		* 1735: Kornmonopolet.
			* 1742:
	1683: Tollforordning. Her innføres en rekke (ca. 200) import- og eksportforbud, i tillegg til økning i importtollen på luksusvarer. Utførselsforbud på bl.a. gull og sølv, gammelt kobber, eiketømmer, hamp, blår, rå huder, skinn og ull. Innførselsforbud på bl.a. silketøy, isenkram, bearbeidede metaller, klær og lær, i tillegg til en rekke landbruksprodukter. Egen skipsfart skulle styrkes; import av hør, hamp, frø, bly, tinn, jern og stål, bek, tjære, tømmer vin og salt fikk firedobbel toll dersom den ikke var fraktet på et av rikets egne skip. I tillegg ble det innstrammet på straffene for smugling.		* 1745
			* 1752
	1683-rullen skulle føre til diplomatiske problemer for Danmark-Norge. Mange land og spesielt Holland, protesterte kraftig mot forhøyelsestollen på varer fraktet på utenlandske skip. De truet blant annet med importboikott av danske okser.		* 1762: Behov for å «rydde opp» i alle forbud osv.
			* 1797:
	1686: Opphevelse av 1683-forordningen for hollendernes vedkommende. Aage Rasch skriver: «Resultatet av 1686-rullens ophævelse blev en frygtelig forvirring i hele toldsystemet, idet ingen var klar over, hvilke regler der skulle følges.»

	1691: Tollforordning. Full retrett. Her oppheves alle forbudene fra 1683, samt at forhøyelsestollen på varer ført på utenlandske skip senkes fra 400 % til 25 %.

	1726: Det innføres monopol for København på import av «de fire species» - vin, brennevin, tobakk og salt». Dette for å gavne Københavns handelsstand, samt bekjempelse av smugling. Også utvidet opplagsfrihet for Københavns borgere.

	1730: Jernmonopolet. Forbud mot import av utenlandsk (svensk) jern. Etter ønske fra norske jernverkseiere.

	1732: Tollforordning.

	1735: Kornmonopolet.

	1742:

	1745

	1752

	1762: Behov for å «rydde opp» i alle forbud osv.

	1797:

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Rasch, Aage: ''Dansk toldpolitik, 1760-1797''		*Rasch, Aage: ''Dansk toldpolitik, 1760-1797''

	[[Kategori:Toll]]		[[Kategori:Toll]]

Rahu: /* Tollover */

2017-09-14T04:00:13Z

Tollover

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2017 kl. 04:00
Linje 31:		Linje 31:

	1655: Ny tollrull. Her fikk utenlandske ferdigvarer høyere toll, mens råvarer fikk lavere toll. Klart merkantilistiske hensyn tatt.		1655: Ny tollrull. Her fikk utenlandske ferdigvarer høyere toll, mens råvarer fikk lavere toll. Klart merkantilistiske hensyn tatt.

			1662: [http://www.nb.no/nbsok/nb/80d926af1bf533aa730d5111b287e341.nbdigital?lang=no#3 Ny tollrull for Norge]

	1672: Tollforordning. Ytterligere økning av tollsatsen på luksusvarer (vin, salt og tekstiler). For eksempel fikk fremmede frukter 20 %, mens trelast lå omkring 1 ½ %.		1672: Tollforordning. Ytterligere økning av tollsatsen på luksusvarer (vin, salt og tekstiler). For eksempel fikk fremmede frukter 20 %, mens trelast lå omkring 1 ½ %.

Kallrustad på 22. sep. 2016 kl. 08:01

2016-09-22T08:01:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{Toll tollforordninger}}		{{Toll tollforordninger}}
	Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og [[~~Tollfordorninger~~\|tollforordningene]] som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.		Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og [[Tollforordninger\|tollforordningene]] som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.

	Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.		Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.

Kallrustad: lenker oppslagsordet, kategori

2016-09-22T08:01:17Z

lenker oppslagsordet, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{Toll tollforordninger}}		{{Toll tollforordninger}}
	Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og tollforordningene som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.		Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og [[Tollfordorninger\|tollforordningene]] som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.

	Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.		Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.
Linje 63:		Linje 63:

	* Rasch, Aage: ''Dansk toldpolitik, 1760-1797''		* Rasch, Aage: ''Dansk toldpolitik, 1760-1797''

			[[Kategori:Toll]]

Cnyborg på 13. jan. 2016 kl. 16:14

2016-01-13T16:14:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2016 kl. 16:14
Linje 1:		Linje 1:
			{{Toll tollforordninger}}
	Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og tollforordningene som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.		Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og tollforordningene som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.

	Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.		Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.
	- Finans- eller fiskaltoll: De skulle sørge for inntekter til statskassen.		* Finans- eller fiskaltoll: De skulle sørge for inntekter til statskassen.
	- Beskyttelsestoll: De skulle beskytte og stimulere innenlands industri		* Beskyttelsestoll: De skulle beskytte og stimulere innenlands industri

	Til en viss grad ble også tollen brukt som virkemiddel til å sørge for matsikkerhet i rikets enkelte deler.		Til en viss grad ble også tollen brukt som virkemiddel til å sørge for matsikkerhet i rikets enkelte deler.
Linje 15:		Linje 16:


	~~'''~~Tollover~~'''~~		==Tollover==

	1611: Det ble innført 20 % toll på varer av gull, messing og jern.		1611: Det ble innført 20 % toll på varer av gull, messing og jern.
Linje 59:		Linje 60:
	1797:		1797:

	~~Kilde:~~ Rasch, Aage ~~«Dansk~~ toldpolitik, 1760-~~1797»~~		==Litteratur==

			* Rasch, Aage: ''Dansk toldpolitik, 1760-1797''

Rahu på 26. okt. 2015 kl. 19:27

2015-10-26T19:27:19Z

Rahu: Ny side: Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere o...

2015-10-26T19:26:32Z

Ny side: Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere o...

Ny side

Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og tollforordningene som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.

Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.
- Finans- eller fiskaltoll: De skulle sørge for inntekter til statskassen.
- Beskyttelsestoll: De skulle beskytte og stimulere innenlands industri

Til en viss grad ble også tollen brukt som virkemiddel til å sørge for matsikkerhet i rikets enkelte deler.
Grunnprinsippet for beskyttelsestollen på tidlig 1600-tallet skulle også bestå gjennom hele 1700-tallet; Ubearbeidede varer og råvarer fikk utførselsforbud eller høy toll, mens bearbeidede varer og industriprodukter som man selv kunne produsere i Danmark-Norge fikk innførselsforbud eller høy toll. Dette var i stor grad for å skåne og styrke innenlands industri og produksjon. Det var også i tråd med merkantilistiske prinsipper som i økende grad skulle styre samfunnsøkonomien i perioden.

Videre gikk det også et skille mellom det som ble oppfattet som nødvendighetsvarer (som korn, byggematerialer, trelast.) og mer luksuspregete varer (som krydder, finere tekstiler, tobakk og sukker). Nødvendighetsvarer hadde en langt lavere tollsats, og det var luksusvarene – og spesielt varene som etter hvert fikk betegnelsen «de fire species» (tobakk, salt, vin og brennevin) – som skulle utgjøre hovedtyngden av inntektene fra finanstollen.

Tolladministrasjonen og lovgiverne satt i København og forordningene og lovene ble på et vis preget av dette. Det var utviklingen og samfunnssituasjonen i Danmark som ble hensyntatt da tollpolitikken ble utformet. Eksempel på vareslag hvor Norge ble skadelidende. Det ble allikevel sørget for enkelte unntak hva angikk viktige varegrupper for Norge, slik som trelasthandelen. Man fikk også et forbud på import av tørrfisk, for eksempel. På andre områder ble den norske riksdelen styrt slik at det styrket den danske og københavnske delen av riket, som jern- og kornmonopolene (se under).

''Ordforklaring:'' Tollforordning - en lov som justerte hvilke varer og hva slags toll som skulle pålegges. Tollrull – tariffen. Altså nivået på tollen.

'''Tollover'''

1611: Det ble innført 20 % toll på varer av gull, messing og jern.
1615-1620: Forbud mot innførsel av bearbeidede huder og utførsel av ubearbeidede huder.
1623: Forbud mot import av silkestoffer.
1625: Den første samlede tollforordning/tollrull. Denne samlet de tidligere forbudene og tollsatsene i en samlet forordning. Bakgrunn i forhøyede krigsutgifter. Generelt lave tollsatser. Bortsett fra krydder var alle fødevarer tollfrie.
1643: Tollforordning. Innførte toll på import av fødevarer.
1651: Tollforordning. Både denne og tollforordningen av 1683 har blitt kalt merkantilismens startpunkt i Danmark/Norge. I denne blir tollen på ferdigvarer hevet.
1655: Ny tollrull. Her fikk utenlandske ferdigvarer høyere toll, mens råvarer fikk lavere toll. Klart merkantilistiske hensyn tatt.
1672: Tollforordning. Ytterligere økning av tollsatsen på luksusvarer (vin, salt og tekstiler). For eksempel fikk fremmede frukter 20 %, mens trelast lå omkring 1 ½ %.
1683: Tollforordning. Her innføres en rekke (ca. 200) import- og eksportforbud, i tillegg til økning i importtollen på luksusvarer. Utførselsforbud på bl.a. gull og sølv, gammelt kobber, eiketømmer, hamp, blår, rå huder, skinn og ull. Innførselsforbud på bl.a. silketøy, isenkram, bearbeidede metaller, klær og lær, i tillegg til en rekke landbruksprodukter. Egen skipsfart skulle styrkes; import av hør, hamp, frø, bly, tinn, jern og stål, bek, tjære, tømmer vin og salt fikk firedobbel toll dersom den ikke var fraktet på et av rikets egne skip. I tillegg ble det innstrammet på straffene for smugling.
1683-rullen skulle føre til diplomatiske problemer for Danmark-Norge. Mange land og spesielt Holland, protesterte kraftig mot forhøyelsestollen på varer fraktet på utenlandske skip. De truet blant annet med importboikott av danske okser.
1686: Opphevelse av 1683-forordningen for hollendernes vedkommende. Aage Rasch skriver: «Resultatet av 1686-rullens ophævelse blev en frygtelig forvirring i hele toldsystemet, idet ingen var klar over, hvilke regler der skulle følges.»
1691: Tollforordning. Full retrett. Her oppheves alle forbudene fra 1683, samt at forhøyelsestollen på varer ført på utenlandske skip senkes fra 400 % til 25 %.
1726: Det innføres monopol for København på import av «de fire species» - vin, brennevin, tobakk og salt». Dette for å gavne Københavns handelsstand, samt bekjempelse av smugling. Også utvidet opplagsfrihet for Københavns borgere.
1730: Jernmonopolet. Forbud mot import av utenlandsk (svensk) jern. Etter ønske fra norske jernverkseiere.
1732: Tollforordning.
1735: Kornmonopolet.
1742:
1745
1752
1762: Behov for å «rydde opp» i alle forbud osv.
1797:

Kilde: Rasch, Aage «Dansk toldpolitik, 1760-1797»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2015 kl. 19:27
Linje 18:		Linje 18:

	1611: Det ble innført 20 % toll på varer av gull, messing og jern.		1611: Det ble innført 20 % toll på varer av gull, messing og jern.

	1615-1620: Forbud mot innførsel av bearbeidede huder og utførsel av ubearbeidede huder.		1615-1620: Forbud mot innførsel av bearbeidede huder og utførsel av ubearbeidede huder.

	1623: Forbud mot import av silkestoffer.		1623: Forbud mot import av silkestoffer.

	1625: Den første samlede tollforordning/tollrull. Denne samlet de tidligere forbudene og tollsatsene i en samlet forordning. Bakgrunn i forhøyede krigsutgifter. Generelt lave tollsatser. Bortsett fra krydder var alle fødevarer tollfrie.		1625: Den første samlede tollforordning/tollrull. Denne samlet de tidligere forbudene og tollsatsene i en samlet forordning. Bakgrunn i forhøyede krigsutgifter. Generelt lave tollsatser. Bortsett fra krydder var alle fødevarer tollfrie.

	1643: Tollforordning. Innførte toll på import av fødevarer.		1643: Tollforordning. Innførte toll på import av fødevarer.

	1651: Tollforordning. Både denne og tollforordningen av 1683 har blitt kalt merkantilismens startpunkt i Danmark/Norge. I denne blir tollen på ferdigvarer hevet.		1651: Tollforordning. Både denne og tollforordningen av 1683 har blitt kalt merkantilismens startpunkt i Danmark/Norge. I denne blir tollen på ferdigvarer hevet.

	1655: Ny tollrull. Her fikk utenlandske ferdigvarer høyere toll, mens råvarer fikk lavere toll. Klart merkantilistiske hensyn tatt.		1655: Ny tollrull. Her fikk utenlandske ferdigvarer høyere toll, mens råvarer fikk lavere toll. Klart merkantilistiske hensyn tatt.

	1672: Tollforordning. Ytterligere økning av tollsatsen på luksusvarer (vin, salt og tekstiler). For eksempel fikk fremmede frukter 20 %, mens trelast lå omkring 1 ½ %.		1672: Tollforordning. Ytterligere økning av tollsatsen på luksusvarer (vin, salt og tekstiler). For eksempel fikk fremmede frukter 20 %, mens trelast lå omkring 1 ½ %.

	1683: Tollforordning. Her innføres en rekke (ca. 200) import- og eksportforbud, i tillegg til økning i importtollen på luksusvarer. Utførselsforbud på bl.a. gull og sølv, gammelt kobber, eiketømmer, hamp, blår, rå huder, skinn og ull. Innførselsforbud på bl.a. silketøy, isenkram, bearbeidede metaller, klær og lær, i tillegg til en rekke landbruksprodukter. Egen skipsfart skulle styrkes; import av hør, hamp, frø, bly, tinn, jern og stål, bek, tjære, tømmer vin og salt fikk firedobbel toll dersom den ikke var fraktet på et av rikets egne skip. I tillegg ble det innstrammet på straffene for smugling.		1683: Tollforordning. Her innføres en rekke (ca. 200) import- og eksportforbud, i tillegg til økning i importtollen på luksusvarer. Utførselsforbud på bl.a. gull og sølv, gammelt kobber, eiketømmer, hamp, blår, rå huder, skinn og ull. Innførselsforbud på bl.a. silketøy, isenkram, bearbeidede metaller, klær og lær, i tillegg til en rekke landbruksprodukter. Egen skipsfart skulle styrkes; import av hør, hamp, frø, bly, tinn, jern og stål, bek, tjære, tømmer vin og salt fikk firedobbel toll dersom den ikke var fraktet på et av rikets egne skip. I tillegg ble det innstrammet på straffene for smugling.

	1683-rullen skulle føre til diplomatiske problemer for Danmark-Norge. Mange land og spesielt Holland, protesterte kraftig mot forhøyelsestollen på varer fraktet på utenlandske skip. De truet blant annet med importboikott av danske okser.		1683-rullen skulle føre til diplomatiske problemer for Danmark-Norge. Mange land og spesielt Holland, protesterte kraftig mot forhøyelsestollen på varer fraktet på utenlandske skip. De truet blant annet med importboikott av danske okser.

	1686: Opphevelse av 1683-forordningen for hollendernes vedkommende. Aage Rasch skriver: «Resultatet av 1686-rullens ophævelse blev en frygtelig forvirring i hele toldsystemet, idet ingen var klar over, hvilke regler der skulle følges.»		1686: Opphevelse av 1683-forordningen for hollendernes vedkommende. Aage Rasch skriver: «Resultatet av 1686-rullens ophævelse blev en frygtelig forvirring i hele toldsystemet, idet ingen var klar over, hvilke regler der skulle følges.»

	1691: Tollforordning. Full retrett. Her oppheves alle forbudene fra 1683, samt at forhøyelsestollen på varer ført på utenlandske skip senkes fra 400 % til 25 %.		1691: Tollforordning. Full retrett. Her oppheves alle forbudene fra 1683, samt at forhøyelsestollen på varer ført på utenlandske skip senkes fra 400 % til 25 %.

	1726: Det innføres monopol for København på import av «de fire species» - vin, brennevin, tobakk og salt». Dette for å gavne Københavns handelsstand, samt bekjempelse av smugling. Også utvidet opplagsfrihet for Københavns borgere.		1726: Det innføres monopol for København på import av «de fire species» - vin, brennevin, tobakk og salt». Dette for å gavne Københavns handelsstand, samt bekjempelse av smugling. Også utvidet opplagsfrihet for Københavns borgere.

	1730: Jernmonopolet. Forbud mot import av utenlandsk (svensk) jern. Etter ønske fra norske jernverkseiere.		1730: Jernmonopolet. Forbud mot import av utenlandsk (svensk) jern. Etter ønske fra norske jernverkseiere.

	1732: Tollforordning.		1732: Tollforordning.

	1735: Kornmonopolet.		1735: Kornmonopolet.

	1742:		1742:

	1745		1745

	1752		1752

	1762: Behov for å «rydde opp» i alle forbud osv.		1762: Behov for å «rydde opp» i alle forbud osv.

	1797:		1797:

	Kilde: Rasch, Aage «Dansk toldpolitik, 1760-1797»		Kilde: Rasch, Aage «Dansk toldpolitik, 1760-1797»