Tomas Jensen (lagmann) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:36:28Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:36
Linje 60:		Linje 60:

	{{DEFAULTSORT:Jensen, Tomas}}		{{DEFAULTSORT:Jensen, Tomas}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Lagmenn]]		[[Kategori:Lagmenn]]
	[[~~kategori~~:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler på 1500-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: korr

2023-09-06T07:12:39Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2023 kl. 07:12
Linje 43:		Linje 43:
	Jensen overtok lagmannsembetet med de rettigheter forrige lagmann hadde hatt før ham.		Jensen overtok lagmannsembetet med de rettigheter forrige lagmann hadde hatt før ham.

	Han ble tilstått inntektene av et «vicarie», «Altare St. Crusis» ved [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar Domkirke]] og kronens gård Ekeberg «som nu ligger øde». Lagmann [[Peder Ravn]] i Stavanger hadde som riksskriver hatt Ekeberg tidligere.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 112.</ref>		Han ble tilstått inntektene av et «vicarie», «Altare St. Crusis» ved [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar Domkirke]] og kronens gård Ekeberg «som nu ligger øde». Lagmann [[Peder Laugesen Ravn\|Peder Ravn]] i Stavanger hadde som riksskriver hatt Ekeberg tidligere.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 112.</ref>

	==Familie==		==Familie==

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-05T13:54:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 13:54
Linje 65:		Linje 65:
	[[kategori:Fødsler på 1500-tallet]]		[[kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Embetskarriere */

2015-09-29T12:17:02Z

Embetskarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2015 kl. 12:17
Linje 5:		Linje 5:
	Tomas Jensens bestallingsbrev er datert Fredriksborg 20. april 1623.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 301f.</ref> Han avla lagmannsed til [[Jens Juel]] kort etter. Den 20. september 1652 søkte han om å få avskjed fra embetet som han hadde betjent over 30 år.		Tomas Jensens bestallingsbrev er datert Fredriksborg 20. april 1623.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 301f.</ref> Han avla lagmannsed til [[Jens Juel]] kort etter. Den 20. september 1652 søkte han om å få avskjed fra embetet som han hadde betjent over 30 år.

	Tomas Jensen hadde tidligere vært Norges skriver («rigens skriver») og ble tilsatt den 7. oktober 1620.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 112.</ref> Han var da borger i [[Oslo]].		Tomas Jensen hadde tidligere vært Norges skriver («rigens skriver») og ble tilsatt den 7. oktober 1620.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 112.</ref> Han var da borger i [[Oslo]]. [[Augustinus Olsen Wroe]], som senere ble lagmann i [[Agder]], overtok riksskriverembetet etter Jensen.

	==Lagmann==		==Lagmann==

Cnyborg på 25. sep. 2015 kl. 09:23

2015-09-25T09:23:03Z

Cnyborg på 25. sep. 2015 kl. 09:18

2015-09-25T09:18:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2015 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[~~Thomas~~ Jensen (lagmann)]]''' var [[lagmann]] i [[Skien]] fra 1623 til 1653.		'''[[Tomas Jensen (lagmann)\|Tomas Jensen]]''' var [[lagmann]] i [[Skien]] fra 1623 til 1653.

	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

Cnyborg: Ny side: '''Thomas Jensen (lagmann)''' var lagmann i Skien fra 1623 til 1653. ==Embetskarriere== Tomas Jensens bestallingsbrev er datert Fredriksborg 20. april 1623. Han avla lagma...

2015-09-25T09:18:28Z

Ny side: '''Thomas Jensen (lagmann)''' var lagmann i Skien fra 1623 til 1653. ==Embetskarriere== Tomas Jensens bestallingsbrev er datert Fredriksborg 20. april 1623. Han avla lagma...

Ny side

'''[[Thomas Jensen (lagmann)]]''' var [[lagmann]] i [[Skien]] fra 1623 til 1653.

==Embetskarriere==

Tomas Jensens bestallingsbrev er datert Fredriksborg 20. april 1623. Han avla lagmannsed til [[Jens Juel]] kort etter. Den 20. september 1652 søkte han om å få avskjed fra embetet som han hadde betjent over 30 år.

Tomas Jensen hadde tidligere vært Norges skriver («rigens skriver») og ble tilsatt den 7. oktober 1620. Han var da borger i [[Oslo]].

==Lagmann==

I 1633 ble han oppnevnt som settelagmann i en sak lagmannen i [[Tønsberg]] ikke kunne behandle fordi han var vitne i saken og dermed inhabil.

Ved kongebrev 29. juli 1632 mottok stattholderen, kansleren [[Gunde Lange]], [[Hartuig Huitfeldt]], [[Ove Gedde]] og lagmennene i [[Viken]], Oslo og Skien kongebrev med tittel «Sager, som er ikke specifiseret i Loven» som var en befaling om å sende kanselliet deres oppfatninger om hva som kunne tas inntas i en ny recess.

==Kommissær==

Jensen ble ved kongebrev 16. april 1626 oppnevnt sammen med Jens Juel og lagmennene i Oslo, [[Fredrikstad]] og Viken til å behandle en tvist mellom kansler [[Jens Bjelke]] og personer som fisket på hans eiendom.

Jensen ble oppnevnt som medlem av flere kongelige kommisjoner. I 1630 deltok han sammen med kansleren Jens Bjelke som kommisjon som skulle pådømme en lang rekke forhold som skyldtes allmuens klager mot embetsmennene ([[Bjelkekommisjonen]]). Kommisjonen reiste rundt i landet vinteren 1631–1632 og undersøkte forholdene nærmere.

Jensen, Jens Bjelke og [[Jacob Ulfeldt]] ble i 1630 oppnevnt som kommissærer i en sak der [[Johan Vidow]] mente at sorenskriver [[Tomas Rasmussen (sorenskriver)|Tomas Rasmussen]] var skyld i at «nogle af» hans barn druknet.

Ved kongebrev av 28. juli 1631 fikk Jensen befaling om sammen med 12 menn å forfatte en riktig jordebok for [[Bratsberg len]] etter anmodning fra lensherre over Bratsberg [[Eiler Urne]].

I 1631 fikk Jensen og Jens Bjelke befaling om å avslutte en tvist mellom bøndene på [[Agdesiden]] og [[Christen Sterck]]. Kommissærenes dom er kjent.

Jensen og lagmann [[Augustinus Olsen]] på Agdesiden ble ved brev av 6. november 1634 oppnevnt til å behandle en sak mellom [[Gunde Lange]] og [[Landvik kirke]] om en ødegård.

Tomas Jensen og lagmann Augustinus Olsen på Agder ble i 1639 oppnevnt til å dømme i en eiendomssak mellom lensherren på Agdesiden [[Palle Rosenkrandtz]] på kirkens vegne og Gunde Lange på [[Brunla len]]. Lagmennene hadde dratt til åstedet vinterstid, men snø og vintervær hadde hindret dem i å utføre åstedsbefaringen; de ble beordret å utføre forretningen en annen tid på året.

Tomas Jensen ble i 1641 oppnevnt sammen med lagmennene [[Peder Alfsen (d. 1663)|Peder Alfsen]] i [[Trondhjem]] og [[Nils Hansen (lagmann)|Nils Hansen]] i Christiania å behandle tre tvister mellom borgere i [[Bergen]].

I 1641 fikk Jensen og lagmann Nils Hansen i Kristiania i oppdrag å dømme i en sak mellom [[Rakkestad]]s bønder og Hartuig Huitfeldts enke, fru [[Maren Skram]].

1643 ble Jensen og lagmann Augustinus Olsen oppnevnt til å dømme i en sak om arv etter [[Erik Ottesen Ordning]]s avdøde hustru.

I 1646 ble Jensen og lagmann Augustinus Olsen på Agder oppnevnt til å behandle en klage over dommer avsagt av tidligere lagmann i Tønsberg [[Clemens Sørensen Wedel]].

I 1653 ble Tomas Jensen, som forrige lagmann, oppnevnt sammen med lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)|Peder Lauritsen]] i Tønsberg som kommissærer i en omfattende arvesak på [[Bragernes]].

==Økonomi==

Jensen overtok lagmannsembetet med de rettigheter forrige lagmann hadde hatt før ham.

Han ble tilstått inntektene av et «vicarie», «Altare St. Crusis» ved [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar Domkirke]] og kronens gård Ekeberg «som nu ligger øde». Lagmann [[Peder Ravn]] i Stavanger hadde som riksskriver hatt Ekeberg tidligere.

==Familie==

Tomas Jensen var gift med datter til lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)|Peder Jørgensen]] i Oslo.

==Bosted==

Jensen skal ha bodd på [[Nordre Brekke (Skien)|Nordre Brekke]].

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Jensen, Tomas}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Skien kommune]]
[[kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2015 kl. 09:23
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Tomas Jensens bestallingsbrev er datert Fredriksborg 20. april 1623. Han avla lagmannsed til [[Jens Juel]] kort etter. Den 20. september 1652 søkte han om å få avskjed fra embetet som han hadde betjent over 30 år.		Tomas Jensens bestallingsbrev er datert Fredriksborg 20. april 1623.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 301f.</ref> Han avla lagmannsed til [[Jens Juel]] kort etter. Den 20. september 1652 søkte han om å få avskjed fra embetet som han hadde betjent over 30 år.

	Tomas Jensen hadde tidligere vært Norges skriver («rigens skriver») og ble tilsatt den 7. oktober 1620. Han var da borger i [[Oslo]].		Tomas Jensen hadde tidligere vært Norges skriver («rigens skriver») og ble tilsatt den 7. oktober 1620.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 112.</ref> Han var da borger i [[Oslo]].

	==Lagmann==		==Lagmann==

	I 1633 ble han oppnevnt som settelagmann i en sak lagmannen i [[Tønsberg]] ikke kunne behandle fordi han var vitne i saken og dermed inhabil.		I 1633 ble han oppnevnt som settelagmann i en sak lagmannen i [[Tønsberg]] ikke kunne behandle fordi han var vitne i saken og dermed inhabil.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 457.</ref>

	Ved kongebrev 29. juli 1632 mottok stattholderen, kansleren [[Gunde Lange]], [[Hartuig Huitfeldt]], [[Ove Gedde]] og lagmennene i [[Viken]], Oslo og Skien kongebrev med tittel «Sager, som er ikke specifiseret i Loven» som var en befaling om å sende kanselliet deres oppfatninger om hva som kunne tas inntas i en ny recess.		Ved kongebrev 29. juli 1632 mottok stattholderen, kansleren [[Gunde Lange]], [[Hartuig Huitfeldt]], [[Ove Gedde]] og lagmennene i [[Viken]], Oslo og Skien kongebrev med tittel «Sager, som er ikke specifiseret i Loven» som var en befaling om å sende kanselliet deres oppfatninger om hva som kunne tas inntas i en ny recess.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 425.</ref>

	==Kommissær==		==Kommissær==

	Jensen ble ved kongebrev 16. april 1626 oppnevnt sammen med Jens Juel og lagmennene i Oslo, [[Fredrikstad]] og Viken til å behandle en tvist mellom kansler [[Jens Bjelke]] og personer som fisket på hans eiendom.		Jensen ble ved kongebrev 16. april 1626 oppnevnt sammen med Jens Juel og lagmennene i Oslo, [[Fredrikstad]] og Viken til å behandle en tvist mellom kansler [[Jens Bjelke]] og personer som fisket på hans eiendom.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 516f.</ref>

	Jensen ble oppnevnt som medlem av flere kongelige kommisjoner. I 1630 deltok han sammen med kansleren Jens Bjelke som kommisjon som skulle pådømme en lang rekke forhold som skyldtes allmuens klager mot embetsmennene ([[Bjelkekommisjonen]]). Kommisjonen reiste rundt i landet vinteren 1631–1632 og undersøkte forholdene nærmere.		Jensen ble oppnevnt som medlem av flere kongelige kommisjoner. I 1630 deltok han sammen med kansleren Jens Bjelke som kommisjon som skulle pådømme en lang rekke forhold som skyldtes allmuens klager mot embetsmennene ([[Bjelkekommisjonen]]). Kommisjonen reiste rundt i landet vinteren 1631–1632 og undersøkte forholdene nærmere.

	Jensen, Jens Bjelke og [[Jacob Ulfeldt]] ble i 1630 oppnevnt som kommissærer i en sak der [[Johan Vidow]] mente at sorenskriver [[Tomas Rasmussen (sorenskriver)\|Tomas Rasmussen]] var skyld i at «nogle af» hans barn druknet.		Jensen, Jens Bjelke og [[Jacob Ulfeldt]] ble i 1630 oppnevnt som kommissærer i en sak der [[Johan Vidow]] mente at sorenskriver [[Tomas Rasmussen (sorenskriver)\|Tomas Rasmussen]] var skyld i at «nogle af» hans barn druknet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 247.</ref>

	Ved kongebrev av 28. juli 1631 fikk Jensen befaling om sammen med 12 menn å forfatte en riktig jordebok for [[Bratsberg len]] etter anmodning fra lensherre over Bratsberg [[Eiler Urne]].		Ved kongebrev av 28. juli 1631 fikk Jensen befaling om sammen med 12 menn å forfatte en riktig jordebok for [[Bratsberg len]] etter anmodning fra lensherre over Bratsberg [[Eiler Urne]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 339.</ref>

	I 1631 fikk Jensen og Jens Bjelke befaling om å avslutte en tvist mellom bøndene på [[Agdesiden]] og [[Christen Sterck]]. Kommissærenes dom er kjent.		I 1631 fikk Jensen og Jens Bjelke befaling om å avslutte en tvist mellom bøndene på [[Agdesiden]] og [[Christen Sterck]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 349.</ref> Kommissærenes dom er kjent.<ref>''Agdesidens dombok'' 1636, s. 101ff, se også s. 104f og 234f.</ref>

	Jensen og lagmann [[Augustinus Olsen]] på Agdesiden ble ved brev av 6. november 1634 oppnevnt til å behandle en sak mellom [[Gunde Lange]] og [[Landvik kirke]] om en ødegård.		Jensen og lagmann [[Augustinus Olsen]] på Agdesiden ble ved brev av 6. november 1634 oppnevnt til å behandle en sak mellom [[Gunde Lange]] og [[Landvik kirke]] om en ødegård.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 711.</ref>

	Tomas Jensen og lagmann Augustinus Olsen på Agder ble i 1639 oppnevnt til å dømme i en eiendomssak mellom lensherren på Agdesiden [[Palle Rosenkrandtz]] på kirkens vegne og Gunde Lange på [[Brunla len]]. Lagmennene hadde dratt til åstedet vinterstid, men snø og vintervær hadde hindret dem i å utføre åstedsbefaringen; de ble beordret å utføre forretningen en annen tid på året.		Tomas Jensen og lagmann Augustinus Olsen på Agder ble i 1639 oppnevnt til å dømme i en eiendomssak mellom lensherren på Agdesiden [[Palle Rosenkrandtz]] på kirkens vegne og Gunde Lange på [[Brunla len]]. Lagmennene hadde dratt til åstedet vinterstid, men snø og vintervær hadde hindret dem i å utføre åstedsbefaringen; de ble beordret å utføre forretningen en annen tid på året.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 563f.</ref>

	Tomas Jensen ble i 1641 oppnevnt sammen med lagmennene [[Peder Alfsen (d. 1663)\|Peder Alfsen]] i [[Trondhjem]] og [[Nils Hansen (lagmann)\|Nils Hansen]] i Christiania å behandle tre tvister mellom borgere i [[Bergen]].		Tomas Jensen ble i 1641 oppnevnt sammen med lagmennene [[Peder Alfsen (d. 1663)\|Peder Alfsen]] i [[Trondhjem]] og [[Nils Hansen (lagmann)\|Nils Hansen]] i Christiania å behandle tre tvister mellom borgere i [[Bergen]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 712f.</ref>

	I 1641 fikk Jensen og lagmann Nils Hansen i Kristiania i oppdrag å dømme i en sak mellom [[Rakkestad]]s bønder og Hartuig Huitfeldts enke, fru [[Maren Skram]].		I 1641 fikk Jensen og lagmann Nils Hansen i Kristiania i oppdrag å dømme i en sak mellom [[Rakkestad]]s bønder og Hartuig Huitfeldts enke, fru [[Maren Skram]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 79.</ref>

	1643 ble Jensen og lagmann Augustinus Olsen oppnevnt til å dømme i en sak om arv etter [[Erik Ottesen Ordning]]s avdøde hustru.		1643 ble Jensen og lagmann Augustinus Olsen oppnevnt til å dømme i en sak om arv etter [[Erik Ottesen Ordning]]s avdøde hustru.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 303,416f.</ref>

	I 1646 ble Jensen og lagmann Augustinus Olsen på Agder oppnevnt til å behandle en klage over dommer avsagt av tidligere lagmann i Tønsberg [[Clemens Sørensen Wedel]].		I 1646 ble Jensen og lagmann Augustinus Olsen på Agder oppnevnt til å behandle en klage over dommer avsagt av tidligere lagmann i Tønsberg [[Clemens Sørensen Wedel]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 420f.</ref>

	I 1653 ble Tomas Jensen, som forrige lagmann, oppnevnt sammen med lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)\|Peder Lauritsen]] i Tønsberg som kommissærer i en omfattende arvesak på [[Bragernes]].		I 1653 ble Tomas Jensen, som forrige lagmann, oppnevnt sammen med lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)\|Peder Lauritsen]] i Tønsberg som kommissærer i en omfattende arvesak på [[Bragernes]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 78f.</ref>

	==Økonomi==		==Økonomi==
Linje 43:		Linje 43:
	Jensen overtok lagmannsembetet med de rettigheter forrige lagmann hadde hatt før ham.		Jensen overtok lagmannsembetet med de rettigheter forrige lagmann hadde hatt før ham.

	Han ble tilstått inntektene av et «vicarie», «Altare St. Crusis» ved [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar Domkirke]] og kronens gård Ekeberg «som nu ligger øde». Lagmann [[Peder Ravn]] i Stavanger hadde som riksskriver hatt Ekeberg tidligere.		Han ble tilstått inntektene av et «vicarie», «Altare St. Crusis» ved [[Domkirkeruinene på Hamar\|Hamar Domkirke]] og kronens gård Ekeberg «som nu ligger øde». Lagmann [[Peder Ravn]] i Stavanger hadde som riksskriver hatt Ekeberg tidligere.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 112.</ref>

	==Familie==		==Familie==

	Tomas Jensen var gift med datter til lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)\|Peder Jørgensen]] i Oslo.		Tomas Jensen var gift med datter til lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)\|Peder Jørgensen]] i Oslo.<ref>''Norske Herredags-Dombøger'', 2. rekke, bd. VI (1622), s. 224.</ref>

	==Bosted==		==Bosted==