Ton (Hobøl gnr. 32) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «pillar» til «pilar»

2026-07-15T14:33:52Z

Teksterstatting – «pillar» til «pilar»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 14:33
Linje 176:		Linje 176:
	# Verkstedbygning som tidigere takstert. 20 m i vest fra no 1, oppført av bindingsverk, bordkledt og malt utvendig, tekket med bord og teglsten. 6.40 m lang, 6 m bred og 2.38 m høi til taket, hviler på stenrøyser uten verdi. Takst kr. 500.-		# Verkstedbygning som tidigere takstert. 20 m i vest fra no 1, oppført av bindingsverk, bordkledt og malt utvendig, tekket med bord og teglsten. 6.40 m lang, 6 m bred og 2.38 m høi til taket, hviler på stenrøyser uten verdi. Takst kr. 500.-
	# Stolpebod som tidligere tidligere takstert kr 1600.- er uforandret. Er oppført av laftet tømmer, bordklædt og malt udvendig, tækket med (bord) med bord- og teglsten. 9.77 m lang 7.10 m bred og 3.78 m høi til taket. 2 trapper. Hviler på trekstolper. Takst kr 2.520.-		# Stolpebod som tidligere tidligere takstert kr 1600.- er uforandret. Er oppført av laftet tømmer, bordklædt og malt udvendig, tækket med (bord) med bord- og teglsten. 9.77 m lang 7.10 m bred og 3.78 m høi til taket. 2 trapper. Hviler på trekstolper. Takst kr 2.520.-
	# Den nordre ladebygning, 21,42 m øst for stolpeboden, tidligere takstert, Oppført av bindingsverk og bordkledt med teglsten tak. 35 m lang, 15 m bred og 6.30 m høi til gesimsen. Inneholder kornlåve og underlåve samt stall med 4 spilltau og fæebinge,Tekket med flis og sten. Hviler på ~~stenpillarer~~. Takst kr 35.000. Derav for ~~stenpillarer~~ og leskur kr 3000.		# Den nordre ladebygning, 21,42 m øst for stolpeboden, tidligere takstert, Oppført av bindingsverk og bordkledt med teglsten tak. 35 m lang, 15 m bred og 6.30 m høi til gesimsen. Inneholder kornlåve og underlåve samt stall med 4 spilltau og fæebinge,Tekket med flis og sten. Hviler på stenpilarer. Takst kr 35.000. Derav for stenpilarer og leskur kr 3000.
	# Fjøsbygning tidligere takstert, stående like inntil den nordre låvebygnings søndre ende i forbindelse med denne via en dør. Oppført av tømmer med laft og med teglstens tak. 10.40 m lang, 8,67 m bredt, 2,52 m høit på sidene og 6,30 m høit på endene. Inneholder 3 båsrum, 5 vinduer, 2 dører. Gammel og dårlig. Taksteres for kr 2.000		# Fjøsbygning tidligere takstert, stående like inntil den nordre låvebygnings søndre ende i forbindelse med denne via en dør. Oppført av tømmer med laft og med teglstens tak. 10.40 m lang, 8,67 m bredt, 2,52 m høit på sidene og 6,30 m høit på endene. Inneholder 3 båsrum, 5 vinduer, 2 dører. Gammel og dårlig. Taksteres for kr 2.000
	# Et skurhus, no 11 i forrige forretning, er uforandretretning. Takseres for .200.-		# Et skurhus, no 11 i forrige forretning, er uforandretretning. Takseres for .200.-

Siri Iversen: korrigering av lenker til nettbiblioteket

2026-06-22T08:44:26Z

korrigering av lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 08:44
Linje 11:		Linje 11:
	== '''Gårdsnavn''' ==		== '''Gårdsnavn''' ==
	[[Fil:1800 Toen Mil48.png\|miniatyr\|1800 Toen Mil 48. Statens Kartverk]]		[[Fil:1800 Toen Mil48.png\|miniatyr\|1800 Toen Mil 48. Statens Kartverk]]
	Gårdens navn har vært skrevet på mange måter. To, Too søndre i 1342. Taon i 1514, Toon i 1575, Thonn i 1575, Thoen i 1608, Thonen i 1611, Thonn og Thoen i 1613, Thounn i 1615, Thoen i 1741, Toen i 1800, Thuun i 1801, Toen 1808, Thoen 1817, Toen i 1838, 1886, 1903. Navnet To betyr: «Gressplett» . I dativ: Tonni som i bestemt form Ton. (Kåre Hoel/Rygh)<ref name=":0">~~Kåre Hoel~~		Gårdens navn har vært skrevet på mange måter. To, Too søndre i 1342. Taon i 1514, Toon i 1575, Thonn i 1575, Thoen i 1608, Thonen i 1611, Thonn og Thoen i 1613, Thounn i 1615, Thoen i 1741, Toen i 1800, Thuun i 1801, Toen 1808, Thoen 1817, Toen i 1838, 1886, 1903. Navnet To betyr: «Gressplett» . I dativ: Tonni som i bestemt form Ton. (Kåre Hoel/Rygh)<ref name=":0">''Bustadnavn i Østfold. 1 : Hobøl''. Utg. Solum. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048\|side=56}}.</ref>. Kartverket skriver i 2025 gården som: Ton. Sørvest for skogseiendommen gnr. 832/52 ligger gnr. 8

	~~https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2016121448048~~?page~~=55</ref>. Kartverket skriver i 2025 gården som: Ton. Sørvest for skogseiendommen gnr. 832/52 ligger gnr. 8
	[[Kategori:Hobøl]]		[[Kategori:Hobøl]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
Linje 44:		Linje 42:
	1941 Innmark 300 dekar, skog 735 dekar, såtte og beiteland 27,5 dekar, annen utmark 6 dekar. Mold og sandblandet leirjord.		1941 Innmark 300 dekar, skog 735 dekar, såtte og beiteland 27,5 dekar, annen utmark 6 dekar. Mold og sandblandet leirjord.

	1983 Dyrka jord 350 da, skog 640 da<ref name=":4">~~1983~~ Norske ~~gårder~~		1983 Dyrka jord 350 da, skog 640 da<ref name=":4">''Norske gardsbruk. 1 : Østfold fylke Østfold fylke vest''. Utg. Forl. Norske gardsbruk. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124029\|side=344}}.</ref>,

	~~https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page~~=~~343&searchText=Hollebøl~~</ref>,

	== Dyrkning og husdyr ==		== Dyrkning og husdyr ==
Linje 121:		Linje 117:

	=== Diplomatarium Norvegicum av 1342 ===		=== Diplomatarium Norvegicum av 1342 ===
	(DN 1. Brev nr. 278) ''«Jordsalg på Knapstad fra Snare til Tjostolf» 26.april.''<ref>1342 Middelalderbrev		(DN 1. Brev nr. 278) ''«Jordsalg på Knapstad fra Snare til Tjostolf» 26.april.''<ref>1342 Middelalderbrev. ''Middelalderbrev : om folk, gårder og kirkeliv i Hobøl fra 1210 til 1583''. Utg. Hobøl historielag. Hobøl. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013092506088\|side=34}}.</ref>

	~~https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2013092506088~~?page~~=33</ref>

	''Til alle menn som ser og hører dette brev, sender Arne Hallvardsson, prest i Hobøl, Haallvard Arnaldsso (og) Hallstein på Ton Guds og sin hilsen.» Halstein på Ton er medvitne til et jordssalg på Knapstad gård.''		''Til alle menn som ser og hører dette brev, sender Arne Hallvardsson, prest i Hobøl, Haallvard Arnaldsso (og) Hallstein på Ton Guds og sin hilsen.» Halstein på Ton er medvitne til et jordssalg på Knapstad gård.''
Linje 130:		Linje 124:

	=== Diplomatarium Norvegicum av 1557 ===		=== Diplomatarium Norvegicum av 1557 ===
	(DN 14. Brev nr. 674 ) "Elverud skal være din rette odel for Gud og sannhet!" 11. juli.<ref>1557 Middelalderbrev		(DN 14. Brev nr. 674 ) "Elverud skal være din rette odel for Gud og sannhet!" 11. juli.<ref>1557 Middelalderbrev. ''Middelalderbrev : om folk, gårder og kirkeliv i Hobøl fra 1210 til 1583''. Utg. Hobøl historielag. Hobøl. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013092506088\|side=208}}.</ref>

	~~https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2013092506088~~?page~~=~~209~~</ref>

	«likeens vidtner jeg, Hallstein, at jeg var en gutt omkring seksten år gammel, og jeg minnes nå tilbake åtti år, da jeg lå hoggen hos din god mor. Hun leget meg. Da sa hun til døtrene sine: «Dere har nå så gode eiendommer døtrene mine. Ton, Elverud og Humerud som er deres rette odel. (Gud) give at dere ser godt etter den»»		«likeens vidtner jeg, Hallstein, at jeg var en gutt omkring seksten år gammel, og jeg minnes nå tilbake åtti år, da jeg lå hoggen hos din god mor. Hun leget meg. Da sa hun til døtrene sine: «Dere har nå så gode eiendommer døtrene mine. Ton, Elverud og Humerud som er deres rette odel. (Gud) give at dere ser godt etter den»»
Linje 201:		Linje 193:
	Gårdssag nord for gårdstunet ?		Gårdssag nord for gårdstunet ?

	1941 Norske gardsbruk <ref>1941 Norske gardsbruk		1941 Norske gardsbruk <ref name=":9">1941 Norske gardsbruk. ''Norske gardsbruk. 1 : Østfold fylke Østfold fylke vest''. Utg. Forl. Norske gardsbruk. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124029\|side=219}}.</ref>

	~~https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page~~=~~217~~</ref>

	* Hovedbygning halvparten gammel, tilbygd i 1917<ref>1941 Norske gardsbruk

	~~https~~:/~~/www.nb.no/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page=217</ref~~>		* Hovedbygning halvparten gammel, tilbygd i 1917<ref name=":9" />
	* Låve oppført i 1903. Delvis ombygd 1980-81		* Låve oppført i 1903. Delvis ombygd 1980-81
	* Fjøs 1927		* Fjøs 1927
Linje 216:		Linje 204:


	1965 Norske gardsbruk<ref>1965 Norske gardsbruk		1965 Norske gardsbruk<ref>1965 Norske gardsbruk. ''Norske gardsbruk. 1 : Østfold fylke Østfold fylke vest''. Utg. Forl. Norske gardsbruk. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124029\|side=51}}.</ref>

	~~https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page~~=49</ref>

	Våningshus 1917		Våningshus 1917
Linje 226:		Linje 212:
	Garasje, vedskjul 1920		Garasje, vedskjul 1920

	1983 Norske gardsbruk<ref>1983 Norske gardsbruk		1983 Norske gardsbruk<ref name=":10">1983 Norske gardsbruk. ''Norske gardsbruk. 1 : Østfold fylke Østfold fylke vest''. Utg. Forl. Norske gardsbruk. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124029\|side=344}}.</ref>

	~~https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page~~=~~343~~</ref>

	* Våningshus ble revet og nytt bygg oppført i 1983.		* Våningshus ble revet og nytt bygg oppført i 1983.
	* Driftsbygning delvis ombygd i 1980-81.<ref~~>1983 Thon~~		* Driftsbygning delvis ombygd i 1980-81.<ref name=":10" /><br />Vann ble innlagt i uthusbygningene i 1880 og i hovedhuset i 1905

	~~https~~:/~~/www.nb.no/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page=343&searchText=Hollebøl</ref~~><br />Vann ble innlagt i uthusbygningene i 1880 og i hovedhuset i 1905

	== Husmannsplasser/Fradelte eiendommer ==		== Husmannsplasser/Fradelte eiendommer ==
Linje 683:		Linje 665:
	* Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.		* Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.
	* 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.		* 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.
	* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle i 1917-1917<ref>1916-1917 Aslak Bøhle lånte ~~DingstadsagA~~		* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle i 1917-1917<ref>1916-1917 Aslak Bøhle lånte Dingstadsaga. ''Øvre Smaalenene 1972.12.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19721221_71_148_1\|side=6}}.</ref>. Natt til 14 april 1918 oppsto brann i Dingstadsaga og hele saghuset brant ned. Ilden ble begrenset til selve saghuset og store matrialstabler ved saga ble berget. Damplokomobilen som sto innmurt i den ene enden av saghuset ble delvis ødelagt av varmen. Likeens sagmaskineriet. I lokalavisen ble det fortalt at ilden oppsto i motsatt enda av sagmaskineriet. Det hadde ikke vært fyrt i denne på noen dager siden det hadde vært helg. Noen uvedkommende måtte ha kommet seg inn og vært uforsiktig med ild. Saga var uassurert. En regnet med at maskineriet og kjele kunne istandsettes. (Øvre Smaalenene 1918 15. aprill)<ref>1918 Brand i Dingstadsaga. ''Øvre Smaalenene 1918.04.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19180415_17_43_1\|side=2}}.</ref>

	~~https://www~~.nb.no~~/items/8bee841d3b70bec46d36aa1504fdcf20?page~~=5</ref>. Natt til 14 april 1918 oppsto brann i Dingstadsaga og hele saghuset brant ned. Ilden ble begrenset til selve saghuset og store matrialstabler ved saga ble berget. Damplokomobilen som sto innmurt i den ene enden av saghuset ble delvis ødelagt av varmen. Likeens sagmaskineriet. I lokalavisen ble det fortalt at ilden oppsto i motsatt enda av sagmaskineriet. Det hadde ikke vært fyrt i denne på noen dager siden det hadde vært helg. Noen uvedkommende måtte ha kommet seg inn og vært uforsiktig med ild. Saga var uassurert. En regnet med at maskineriet og kjele kunne istandsettes. (Øvre Smaalenene 1918 15. aprill)<ref>1918 Brand i Dingstadsaga

	~~https://www~~.nb.no~~/items/4dcb03718089c06907ec3522e4783119?page~~=~~1&searchText=%22Hilmar%20Dingstad%22~~</ref>
	* I 1919 (1917?) kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.		* I 1919 (1917?) kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.
	* 1941 Saginnredningen ble etter storbrannen flytta nærmere sør for gårdstunet på Ton. Nå ble det elektrisk motor som drev sagverket. Denne gårdssaga ble revet ca. 1970.		* 1941 Saginnredningen ble etter storbrannen flytta nærmere sør for gårdstunet på Ton. Nå ble det elektrisk motor som drev sagverket. Denne gårdssaga ble revet ca. 1970.
Linje 696:		Linje 674:
	* '''1840-1960 Skogseiendomer'''. Hilmar Dingstad hadde skogseiendom i Såner, ved Bærø/Haserudskauen Karlstad skog. (Solgt i 1956 for 14 000 solgt til Thorhild Knutsson m.fl.)		* '''1840-1960 Skogseiendomer'''. Hilmar Dingstad hadde skogseiendom i Såner, ved Bærø/Haserudskauen Karlstad skog. (Solgt i 1956 for 14 000 solgt til Thorhild Knutsson m.fl.)
	* '''1840 -1956 Torvstrøfabrikk i Sør-Odal''' med sidespor til jernbanen. ble solgt dette året.		* '''1840 -1956 Torvstrøfabrikk i Sør-Odal''' med sidespor til jernbanen. ble solgt dette året.
	* '''1930 Tomter jernstøperi'''. Hilmar Dingstad eide jernstøperi i Tomter i noen år: (Bedrifter langs Hobølelva)<ref>1930 Tomter jernstøperi		* '''1930 Tomter jernstøperi'''. Hilmar Dingstad eide jernstøperi i Tomter i noen år: (Bedrifter langs Hobølelva)<ref>1930 Tomter jernstøperi. ''Øvre Smaalenene 1930.07.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19300725_29_167_1\|side=2}}.</ref> Samme år kjøpte Hilmar Dingstad , Kristian Grimsrud og August Holmsen, Tomterdalen og Dalen for kr 12.000

	~~https://www~~.nb.no~~/items/fa824371993b52a77f24a55c03745e6d?page~~=1</ref> Samme år kjøpte Hilmar Dingstad , Kristian Grimsrud og August Holmsen, Tomterdalen og Dalen for kr 12.000

Gunnar A. Hjorthaug: Bilde

2026-04-12T16:59:41Z

Bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2026 kl. 16:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:ØFB.1996-01225 (1).jpg\|miniatyr\|1949 Oversiktsbilde over Thon gårdsbruk, skråfoto. Utlånt av Østfold fylkes bildearkiv. Foto: Widerøe`s Flyveselskap A/S]]		[[Fil:ØFB.1996-01225 (1).jpg\|miniatyr\|1949 Oversiktsbilde over Thon gårdsbruk, skråfoto. Utlånt av Østfold fylkes bildearkiv. Foto: Widerøe`s Flyveselskap A/S]]
			[[Fil:2026-04-06 Ton.jpeg\|miniatyr\|2026 Ton sett fra øst. 6.april Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]
	'''[[Ton (Hobøl gnr. 32)\|Ton]]''' er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Hobøl kommune]], siden 2020 i [[Indre Østfold kommune]]. Den hadde [[gårdsnummer]] 32 i Hobøl, og ble gnr. 832 i Indre Østfold.		'''[[Ton (Hobøl gnr. 32)\|Ton]]''' er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Hobøl kommune]], siden 2020 i [[Indre Østfold kommune]]. Den hadde [[gårdsnummer]] 32 i Hobøl, og ble gnr. 832 i Indre Østfold.

Gunnar A. Hjorthaug: Forpaktere og gårdshjelpere 1942-1963

2026-03-16T16:11:54Z

Forpaktere og gårdshjelpere 1942-1963

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 16:11
Linje 684:		Linje 684:
	* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle i 1917-1917<ref>1916-1917 Aslak Bøhle lånte DingstadsagA		* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle i 1917-1917<ref>1916-1917 Aslak Bøhle lånte DingstadsagA

	https://www.nb.no/items/8bee841d3b70bec46d36aa1504fdcf20?page=5</ref>. Natt til 14 april 1918 oppsto brann i Dingstadsaga og hele saghuset brant ned. Ilden ble begrenset til selve saghuset og store matrialstabler ved saga ble berget. ~~Damplokomobilden~~ som sto innmurt i den ene enden av saghuset ble delvis ødelagt av varmen. Likeens sagmaskineriet. I lokalavisen ble det fortalt at ilden oppsto i motsatt enda av sagmaskineriet. Det hadde ikke vært fyrt i denne på noen dager siden det hadde vært helg. Noen uvedkommende måtte ha kommet seg inn og vært uforsiktig med ild. Saga var uassurert. En regnet med at maskineriet og kjele kunne istandsettes. (Øvre Smaalenene 1918 15. aprill)<ref>1918 Brand i Dingstadsaga		https://www.nb.no/items/8bee841d3b70bec46d36aa1504fdcf20?page=5</ref>. Natt til 14 april 1918 oppsto brann i Dingstadsaga og hele saghuset brant ned. Ilden ble begrenset til selve saghuset og store matrialstabler ved saga ble berget. Damplokomobilen som sto innmurt i den ene enden av saghuset ble delvis ødelagt av varmen. Likeens sagmaskineriet. I lokalavisen ble det fortalt at ilden oppsto i motsatt enda av sagmaskineriet. Det hadde ikke vært fyrt i denne på noen dager siden det hadde vært helg. Noen uvedkommende måtte ha kommet seg inn og vært uforsiktig med ild. Saga var uassurert. En regnet med at maskineriet og kjele kunne istandsettes. (Øvre Smaalenene 1918 15. aprill)<ref>1918 Brand i Dingstadsaga

	https://www.nb.no/items/4dcb03718089c06907ec3522e4783119?page=1&searchText=%22Hilmar%20Dingstad%22</ref>		https://www.nb.no/items/4dcb03718089c06907ec3522e4783119?page=1&searchText=%22Hilmar%20Dingstad%22</ref>
Linje 702:		Linje 702:

	1942 - 1946 Jens Ormerud var gårdsarbeider på Ton og bodde sammen med ektefellen Klara og to barn i bryggerhusbygningen.		1942 - 1946 Jens Ormerud var gårdsarbeider på Ton og bodde sammen med ektefellen Klara og to barn i bryggerhusbygningen.

			Jens og Klara sine barn:

			# Aud Ormerud f. 1938 født på Sølvberg. Hun ble gift med Johan Erik Anstensrud.
			# Kåre Ormerud f. 1944 født på Ton. Han ble gift med Inger Johanne Bysveen

	'''1950 - 1955 Edvard Dingstad''' (1924 - 1955) fikk ta over gården av sin far for kr 92.000. Han ble gift med Inger Johanne Nordby (1930 - 2006). Hun var datter av Hilmar Skipperud og Aslaug f. Skjolden		'''1950 - 1955 Edvard Dingstad''' (1924 - 1955) fikk ta over gården av sin far for kr 92.000. Han ble gift med Inger Johanne Nordby (1930 - 2006). Hun var datter av Hilmar Skipperud og Aslaug f. Skjolden
Linje 709:		Linje 714:
	# Hilmar Dingstad f. 1953		# Hilmar Dingstad f. 1953

	~~'''1955-1974 Inger Johanne Nordby Dingstad ('''1930-2006) tok over gården da mannen døde brått i 1955. Ton ble drevet av forpaktere i mange år og en dansk gårsarbeider: Johannes Vingborg.~~

	Inger Johanne ble i 1963 gift med Ole Thorvald Nordby og bosatte seg ~~etter noen år~~ i Vestfold.
			'''1955-1974 Inger Johanne Nordby Dingstad ('''1930-2006) tok over gården da mannen døde brått i 1955.

			Ton ble drevet av forpakter i årene 1955 - 1962, Håkon Ramstad. Han bodde i en forpakterbolig som var bygd inntil hovedbygningen på gården. Forpakteren hadde disse årene hver sommer hjelp av en fast gårdsarbeider Johannes Vingborg fra Danmark.

			1962 kom Ole Thorvald Nordby som gårdsarbeider og hjalp til med gårdsdrifta. 1963 ble Inger Johanne Dingstad gift med Ole Thorvald Nordby. Etter noen år bosatte de seg seg i Vestfold.

	Inger Johanne og Ole Thorvald sitt barn.		Inger Johanne og Ole Thorvald sitt barn.

	# Anne Karin Nordby f. 1964.		# Anne Karin Nordby f. 1964.
			'''1974 - 2022 Hilmar Dingstad''' f. 1953 tok over gården etter sin mor. Hilmar ble i 1979 gift med Berit Kjus f. 1955 Hun var datter av Kristoffer Kjus og Agnes Høgemo.

	'''1974 - 2022 Hilmar Dingstad''' f. 1953 tok over gården etter sin mor. Hilmar ble i 1979 gift med Berit Kjus f. 1955 Hun var datter av Kristoffer Kjus og Agnes Høgemo.		'''1974 - 2022 Hilmar Dingstad''' f. 1953 tok over gården etter sin mor. Hilmar ble i 1979 gift med Berit Kjus f. 1955 Hun var datter av Kristoffer Kjus og Agnes Høgemo.

Gunnar A. Hjorthaug på 16. mar. 2026 kl. 15:54

2026-03-16T15:54:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 15:54
Linje 187:		Linje 187:
	# Et skurhus, no 11 i forrige forretning, er uforandretretning. Takseres for .200.-		# Et skurhus, no 11 i forrige forretning, er uforandretretning. Takseres for .200.-
	# En jordkjælder overbygning, no 12 i forrige forretning er uforandret. Takseres for kr. 150.00		# En jordkjælder overbygning, no 12 i forrige forretning er uforandret. Takseres for kr. 150.00
	# En smie- og snekkerverksted tidligere takst kr. 600.00, staaende paa tomten like som før, oppført av bindingsverk, utvendig bordklædt og malt, tækket med bord og sten. Er 8.20 m. langt, 5.10 m. bredt og 3.25 m.høit til taket. Bygningen er indrettet i smie og snekkerverksted, har 1 ovn og pipe.Takst kr. 2000.- derav for smiebælg kr. 50.00, skruestikke og bormaskin . 150.00		# En smie- og snekkerverksted tidligere takst kr. 600.00, staaende paa tomten like som før, oppført av bindingsverk, utvendig bordklædt og malt, tækket med bord og sten. Er 8.20 m. langt, 5.10 m. bredt og 3.25 m.høit til taket. Bygningen er indrettet i smie og snekkerverksted, har 1 ovn og pipe. Takst kr. 2000.- derav for smiebælg kr. 50.00, skruestikke og bormaskin . 150.00
	# Grisehus, nytt oppført av planker i reisverk, 7 m. i nord fra no. 3. Er 7.5 m. langt og 7 m. bredt og 3.5 m. høit, indredet i et rum og loft, delvis bord- klædt, tækket med bord og sten, hviler på gråstensmur med betonggulv. Takseres for kr. 4000.-derav for indredning kr. 500.-		# Grisehus, nytt oppført av planker i reisverk, 7 m. i nord fra no. 3. Er 7.5 m. langt og 7 m. bredt og 3.5 m. høit, indredet i et rum og loft, delvis bord- klædt, tækket med bord og sten, hviler på gråstensmur med betonggulv. Takseres for kr. 4000.-derav for indredning kr. 500.-

Linje 700:		Linje 700:



			1942 - 1946 Jens Ormerud var gårdsarbeider på Ton og bodde sammen med ektefellen Klara og to barn i bryggerhusbygningen.

	'''1950 - 1955 Edvard Dingstad''' (1924 - 1955) fikk ta over gården av sin far for kr 92.000. Han ble gift med Inger Johanne Nordby (1930 - 2006). Hun var datter av Hilmar Skipperud og Aslaug f. Skjolden		'''1950 - 1955 Edvard Dingstad''' (1924 - 1955) fikk ta over gården av sin far for kr 92.000. Han ble gift med Inger Johanne Nordby (1930 - 2006). Hun var datter av Hilmar Skipperud og Aslaug f. Skjolden

Gunnar A. Hjorthaug: Dingstadsaga lenker

2026-03-16T14:59:08Z

Dingstadsaga lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 14:59
Linje 682:		Linje 682:
	* Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.		* Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.
	* 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.		* 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.
	* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle. Natt til 14 april oppsto brann i Dingstadsaga og hele saghuset brant ned. Ilden ble begrenset til selve saghuset og store matrialstabler ved saga ble berget. Damplokomobilden som sto innmurt i den ene enden av saghuset ble delvis ødelagt av varmen. Likeens sagmaskineriet. I lokalavisen ble det fortalt at ilden oppsto i motsatt enda av sagmaskineriet. Det hadde ikke vært fyrt i denne på noen dager siden det hadde vært helg. Noen uvedkommende måtte ha kommet seg inn og vært uforsiktig med ild. Saga var uassurert. En regnet med at maskineriet og kjele kunne istandsettes. (Øvre Smaalenene 1918 15. aprill)<ref>1918 Brand i Dingstadsaga		* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle i 1917-1917<ref>1916-1917 Aslak Bøhle lånte DingstadsagA

			https://www.nb.no/items/8bee841d3b70bec46d36aa1504fdcf20?page=5</ref>. Natt til 14 april 1918 oppsto brann i Dingstadsaga og hele saghuset brant ned. Ilden ble begrenset til selve saghuset og store matrialstabler ved saga ble berget. Damplokomobilden som sto innmurt i den ene enden av saghuset ble delvis ødelagt av varmen. Likeens sagmaskineriet. I lokalavisen ble det fortalt at ilden oppsto i motsatt enda av sagmaskineriet. Det hadde ikke vært fyrt i denne på noen dager siden det hadde vært helg. Noen uvedkommende måtte ha kommet seg inn og vært uforsiktig med ild. Saga var uassurert. En regnet med at maskineriet og kjele kunne istandsettes. (Øvre Smaalenene 1918 15. aprill)<ref>1918 Brand i Dingstadsaga

	https://www.nb.no/items/4dcb03718089c06907ec3522e4783119?page=1&searchText=%22Hilmar%20Dingstad%22</ref>		https://www.nb.no/items/4dcb03718089c06907ec3522e4783119?page=1&searchText=%22Hilmar%20Dingstad%22</ref>
	* I 1919 kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.		* I 1919 (1917?) kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.
	* 1941 Saginnredningen ble etter storbrannen flytta nærmere sør for gårdstunet på Ton. Nå ble det elektrisk motor som drev sagverket. Denne gårdssaga ble revet ca. 1970.		* 1941 Saginnredningen ble etter storbrannen flytta nærmere sør for gårdstunet på Ton. Nå ble det elektrisk motor som drev sagverket. Denne gårdssaga ble revet ca. 1970.
	* '''1911 Spydeberg Sag og Høvleri.''' 1911 den 8. november kunne Øvre Smaalenene meddele: Hilmar Dingstad hadde planer om å anlegge et høvleri og sagbruk ved Knapstad stoppestad som skulle drives med elektrisk kraft fra Spydeberg. Hobøl herredstyre hadde innvendinger mot dette og han fikk ikke tillatelse til å innføre elektrisk kraft fra Spydeberg til Knapstad. Dette medførte til at Hilmar Dingstad kjøpte Skulbergs dampsag med ca .7 mål ved Spydeberg Stasjon for kr 4000. Spydeberg herredstyret hadde gitt klarsignal for å levere Dingstad elektrisk kraft til å drifte sagbruket. Dermed flyttet brødrene Dingstad sitt planlagte anlegg til Spydeberg.		* '''1911 Spydeberg Sag og Høvleri.''' 1911 den 8. november kunne Øvre Smaalenene meddele: Hilmar Dingstad hadde planer om å anlegge et høvleri og sagbruk ved Knapstad stoppestad som skulle drives med elektrisk kraft fra Spydeberg. Hobøl herredstyre hadde innvendinger mot dette og han fikk ikke tillatelse til å innføre elektrisk kraft fra Spydeberg til Knapstad. Dette medførte til at Hilmar Dingstad kjøpte Skulbergs dampsag med ca .7 mål ved Spydeberg Stasjon for kr 4000. Spydeberg herredstyret hadde gitt klarsignal for å levere Dingstad elektrisk kraft til å drifte sagbruket. Dermed flyttet brødrene Dingstad sitt planlagte anlegg til Spydeberg.
Linje 696:		Linje 698:

	https://www.nb.no/items/fa824371993b52a77f24a55c03745e6d?page=1</ref> Samme år kjøpte Hilmar Dingstad , Kristian Grimsrud og August Holmsen, Tomterdalen og Dalen for kr 12.000		https://www.nb.no/items/fa824371993b52a77f24a55c03745e6d?page=1</ref> Samme år kjøpte Hilmar Dingstad , Kristian Grimsrud og August Holmsen, Tomterdalen og Dalen for kr 12.000

Gunnar A. Hjorthaug: 1918 Dingstadsaga lenke

2026-03-16T14:38:08Z

1918 Dingstadsaga lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 14:38
Linje 682:		Linje 682:
	* Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.		* Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.
	* 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.		* 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.
	* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle. Natt til 14 april oppsto brann i Dingstadsaga og hele saghuset brant ned. Ilden ble begrenset til selve saghuset og store matrialstabler ved saga ble berget. Damplokomobilden som sto innmurt i den ene enden av saghuset ble delvis ødelagt av varmen. Likeens sagmaskineriet. I lokalavisen ble det fortalt at ilden oppsto i motsatt enda av sagmaskineriet. Det hadde ikke vært fyrt i denne på noen dager siden det hadde vært helg. Noen uvedkommende måtte ha kommet seg inn og vært uforsiktig med ild. Saga var uassurert. En regnet med at maskineriet og kjele kunne istandsettes. (Øvre Smaalenene 1918 15. aprill)		* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle. Natt til 14 april oppsto brann i Dingstadsaga og hele saghuset brant ned. Ilden ble begrenset til selve saghuset og store matrialstabler ved saga ble berget. Damplokomobilden som sto innmurt i den ene enden av saghuset ble delvis ødelagt av varmen. Likeens sagmaskineriet. I lokalavisen ble det fortalt at ilden oppsto i motsatt enda av sagmaskineriet. Det hadde ikke vært fyrt i denne på noen dager siden det hadde vært helg. Noen uvedkommende måtte ha kommet seg inn og vært uforsiktig med ild. Saga var uassurert. En regnet med at maskineriet og kjele kunne istandsettes. (Øvre Smaalenene 1918 15. aprill)<ref>1918 Brand i Dingstadsaga

			https://www.nb.no/items/4dcb03718089c06907ec3522e4783119?page=1&searchText=%22Hilmar%20Dingstad%22</ref>
	* I 1919 kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.		* I 1919 kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.
	* 1941 Saginnredningen ble etter storbrannen flytta nærmere sør for gårdstunet på Ton. Nå ble det elektrisk motor som drev sagverket. Denne gårdssaga ble revet ca. 1970.		* 1941 Saginnredningen ble etter storbrannen flytta nærmere sør for gårdstunet på Ton. Nå ble det elektrisk motor som drev sagverket. Denne gårdssaga ble revet ca. 1970.

Gunnar A. Hjorthaug på 16. mar. 2026 kl. 14:20

2026-03-16T14:20:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 14:20
Linje 682:		Linje 682:
	* Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.		* Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.
	* 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.		* 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.
	* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle. Natt til 14 april oppsto brann i Dingstadsaga og hele saghuset brant ned. Ilden ble begrenset til selve saghuset og store matrialstabler ved saga ble berget. Damplokomobilden som sto innmurt i den ene enden av saghuset ble delvis ødelagt av varmen. Likeens sagmaskineriet. I lokalavisen ble det fortalt at ilden oppsto i motsatt enda av sagmaskineriet. Det hadde ikke vært fyrt i denne på noen ~~dagaer~~ siden det hadde vært helg. Noen uvedkommende måtte ha kommet seg inn og vært uforsiktig med ild. Saga var uassurert. En regnet med at maskineriet og kjele kunne istandsettes. (Øvre Smaalenene 1918 15. aprill)		* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle. Natt til 14 april oppsto brann i Dingstadsaga og hele saghuset brant ned. Ilden ble begrenset til selve saghuset og store matrialstabler ved saga ble berget. Damplokomobilden som sto innmurt i den ene enden av saghuset ble delvis ødelagt av varmen. Likeens sagmaskineriet. I lokalavisen ble det fortalt at ilden oppsto i motsatt enda av sagmaskineriet. Det hadde ikke vært fyrt i denne på noen dager siden det hadde vært helg. Noen uvedkommende måtte ha kommet seg inn og vært uforsiktig med ild. Saga var uassurert. En regnet med at maskineriet og kjele kunne istandsettes. (Øvre Smaalenene 1918 15. aprill)
	* I 1919 kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.		* I 1919 kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.
	* 1941 Saginnredningen ble etter storbrannen flytta nærmere sør for gårdstunet på Ton. Nå ble det elektrisk motor som drev sagverket. Denne gårdssaga ble revet ca. 1970.		* 1941 Saginnredningen ble etter storbrannen flytta nærmere sør for gårdstunet på Ton. Nå ble det elektrisk motor som drev sagverket. Denne gårdssaga ble revet ca. 1970.

Gunnar A. Hjorthaug: Dingstadsaga 1918

2026-03-16T14:17:43Z

Dingstadsaga 1918

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 14:17
Linje 682:		Linje 682:
	* Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.		* Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.
	* 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.		* 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.
	* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle. I 1919 kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.		* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle. Natt til 14 april oppsto brann i Dingstadsaga og hele saghuset brant ned. Ilden ble begrenset til selve saghuset og store matrialstabler ved saga ble berget. Damplokomobilden som sto innmurt i den ene enden av saghuset ble delvis ødelagt av varmen. Likeens sagmaskineriet. I lokalavisen ble det fortalt at ilden oppsto i motsatt enda av sagmaskineriet. Det hadde ikke vært fyrt i denne på noen dagaer siden det hadde vært helg. Noen uvedkommende måtte ha kommet seg inn og vært uforsiktig med ild. Saga var uassurert. En regnet med at maskineriet og kjele kunne istandsettes. (Øvre Smaalenene 1918 15. aprill)
			* I 1919 kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.
	* 1941 Saginnredningen ble etter storbrannen flytta nærmere sør for gårdstunet på Ton. Nå ble det elektrisk motor som drev sagverket. Denne gårdssaga ble revet ca. 1970.		* 1941 Saginnredningen ble etter storbrannen flytta nærmere sør for gårdstunet på Ton. Nå ble det elektrisk motor som drev sagverket. Denne gårdssaga ble revet ca. 1970.
	* '''1911 Spydeberg Sag og Høvleri.''' 1911 den 8. november kunne Øvre Smaalenene meddele: Hilmar Dingstad hadde planer om å anlegge et høvleri og sagbruk ved Knapstad stoppestad som skulle drives med elektrisk kraft fra Spydeberg. Hobøl herredstyre hadde innvendinger mot dette og han fikk ikke tillatelse til å innføre elektrisk kraft fra Spydeberg til Knapstad. Dette medførte til at Hilmar Dingstad kjøpte Skulbergs dampsag med ca .7 mål ved Spydeberg Stasjon for kr 4000. Spydeberg herredstyret hadde gitt klarsignal for å levere Dingstad elektrisk kraft til å drifte sagbruket. Dermed flyttet brødrene Dingstad sitt planlagte anlegg til Spydeberg.		* '''1911 Spydeberg Sag og Høvleri.''' 1911 den 8. november kunne Øvre Smaalenene meddele: Hilmar Dingstad hadde planer om å anlegge et høvleri og sagbruk ved Knapstad stoppestad som skulle drives med elektrisk kraft fra Spydeberg. Hobøl herredstyre hadde innvendinger mot dette og han fikk ikke tillatelse til å innføre elektrisk kraft fra Spydeberg til Knapstad. Dette medførte til at Hilmar Dingstad kjøpte Skulbergs dampsag med ca .7 mål ved Spydeberg Stasjon for kr 4000. Spydeberg herredstyret hadde gitt klarsignal for å levere Dingstad elektrisk kraft til å drifte sagbruket. Dermed flyttet brødrene Dingstad sitt planlagte anlegg til Spydeberg.
Linje 690:		Linje 691:
	* '''1840-1960 Skogseiendomer'''. Hilmar Dingstad hadde skogseiendom i Såner, ved Bærø/Haserudskauen Karlstad skog. (Solgt i 1956 for 14 000 solgt til Thorhild Knutsson m.fl.)		* '''1840-1960 Skogseiendomer'''. Hilmar Dingstad hadde skogseiendom i Såner, ved Bærø/Haserudskauen Karlstad skog. (Solgt i 1956 for 14 000 solgt til Thorhild Knutsson m.fl.)
	* '''1840 -1956 Torvstrøfabrikk i Sør-Odal''' med sidespor til jernbanen. ble solgt dette året.		* '''1840 -1956 Torvstrøfabrikk i Sør-Odal''' med sidespor til jernbanen. ble solgt dette året.
	* '''Tomter jernstøperi'''. Hilmar Dingstad eide jernstøperi i Tomter i noen år: (Bedrifter langs Hobølelva)		* '''1930 Tomter jernstøperi'''. Hilmar Dingstad eide jernstøperi i Tomter i noen år: (Bedrifter langs Hobølelva)<ref>1930 Tomter jernstøperi

			https://www.nb.no/items/fa824371993b52a77f24a55c03745e6d?page=1</ref> Samme år kjøpte Hilmar Dingstad , Kristian Grimsrud og August Holmsen, Tomterdalen og Dalen for kr 12.000

Gunnar A. Hjorthaug på 16. mar. 2026 kl. 13:00

2026-03-16T13:00:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2026 kl. 16:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:ØFB.1996-01225 (1).jpg\|miniatyr\|1949 Oversiktsbilde over Thon gårdsbruk, skråfoto. Utlånt av Østfold fylkes bildearkiv. Foto: Widerøe`s Flyveselskap A/S]]		[[Fil:ØFB.1996-01225 (1).jpg\|miniatyr\|1949 Oversiktsbilde over Thon gårdsbruk, skråfoto. Utlånt av Østfold fylkes bildearkiv. Foto: Widerøe`s Flyveselskap A/S]]
			[[Fil:2026-04-06 Ton.jpeg\|miniatyr\|2026 Ton sett fra øst. 6.april Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]
	'''[[Ton (Hobøl gnr. 32)\|Ton]]''' er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Hobøl kommune]], siden 2020 i [[Indre Østfold kommune]]. Den hadde [[gårdsnummer]] 32 i Hobøl, og ble gnr. 832 i Indre Østfold.		'''[[Ton (Hobøl gnr. 32)\|Ton]]''' er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Hobøl kommune]], siden 2020 i [[Indre Østfold kommune]]. Den hadde [[gårdsnummer]] 32 i Hobøl, og ble gnr. 832 i Indre Østfold.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 13:00
Linje 129:		Linje 129:

	=== Diplomatarium Norvegicum av 1557 ===		=== Diplomatarium Norvegicum av 1557 ===
	(DN 14. Brev nr. 674 ) ''"Elverud skal være din rette odel for Gud og sannhet!" 11. juli.''<ref>1557 Middelalderbrev		(DN 14. Brev nr. 674 ) "Elverud skal være din rette odel for Gud og sannhet!" 11. juli.<ref>1557 Middelalderbrev

	https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092506088?page=209</ref>		https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092506088?page=209</ref>

	~~''« « ikeens~~ vidtner jeg, Hallstein, at jeg var en gutt omkring seksten år gammel, og jeg minnes nå tilbake åtti år, da jeg lå hoggen hos din god mor. Hun leget meg. Da sa hun til døtrene sine: «Dere har nå så gode eiendommer døtrene mine. Ton, Elverud og Humerud som er deres rette odel. (Gud) give at dere ser godt etter den»»''		«likeens vidtner jeg, Hallstein, at jeg var en gutt omkring seksten år gammel, og jeg minnes nå tilbake åtti år, da jeg lå hoggen hos din god mor. Hun leget meg. Da sa hun til døtrene sine: «Dere har nå så gode eiendommer døtrene mine. Ton, Elverud og Humerud som er deres rette odel. (Gud) give at dere ser godt etter den»»

	=== Biskop Eysteins jordebok, den «Røde Bok» (RB): Kirkens jordegods 1401: ===		=== Biskop Eysteins jordebok, den «Røde Bok» (RB): Kirkens jordegods 1401: ===
Linje 145:		Linje 145:

	=== Stattholder Povel Huifeldt, Stiftsbog 1574 - 1577: ===		=== Stattholder Povel Huifeldt, Stiftsbog 1574 - 1577: ===
	Thompte Annex til Haabell - ligger thill præstebole (i) Thonn , j ~~(1)~~ fiering biug (bygg).»(s.11b)		Thompte Annex til Haabell - ligger thill præstebole (i) Thonn , j fiering biug (bygg).»(s.11b)

	== Bygninger ==		== Bygninger ==
Linje 192:		Linje 192:
	* På gårdstunet var det to brønner. Uthusene hadde innlagt vann fra 1880 og hovedbygningen fra 1905.		* På gårdstunet var det to brønner. Uthusene hadde innlagt vann fra 1880 og hovedbygningen fra 1905.

	1940 Toen gård ble rammet av lynnedslag og en voldsom brann ~~og alle~~ uthusene brant ned. ~~Tre~~ hester og 20-30 griser brant inne.		1940 Toen gård ble rammet av lynnedslag og en voldsom brann, uthusene brant ned, men et fjøs av teglsten klarte seg. Lokalavisen meldte at tre hester og 20-30 griser brant inne.

	1941 Et år etter brannen ble det oppført nye uthus på Ton. ved hjelp av byggmester Sigvart Tomter.		1941 Et år etter brannen ble det oppført nye uthus på Ton. ved hjelp av byggmester Sigvart Tomter.
Linje 678:		Linje 678:
	* Trelasthandler og har tatt patent på mange landbruksredskaper.		* Trelasthandler og har tatt patent på mange landbruksredskaper.

	* '''Dingstad dampsag.''' Edvart Dingstad hadde ei mobil dampsag. Først dampsag på østsiden av jernbanelinjen ved Ton. Edvart Dingstad hadde i 1894 fått avtale med Jernbanestyret om å anlegge eget sidespor for jernbanen beregnet for lastevogner og lokomotiv ved Ton. (pb 18-153) Virksomheten her opphørte etter få år og ca. 1911 ble saga satt opp ved Knapstad» /Bølebrønn» .		* '''Dingstad dampsag.''' Edvart Dingstad hadde ei mobil dampsag. Først dampsag på østsiden av jernbanelinjen ved Ton. Edvart Dingstad hadde i 1894 fått avtale med Jernbanestyret om å anlegge eget sidespor for jernbanen beregnet for lastevogner og lokomotiv ved Ton. (pb 18-153) Virksomheten her opphørte etter få år og ca. 1911 ble saga satt opp ved Knapstad» /Bølebrønn». Jernbaneverket ønsket ikke å forlenge avtaen med lokalt sidespor til Ton etter at Knapstad fikk eget sidespor og stoppested.
	* 1911 kjøpte Hilmar Dingstad av Anton Engebretsen Knapstad eiendommen Østli. Eiendommen ligger mellom gårdstunet på Østengen og «veien» fra Knapstad st. til Ton og øst for Knapstad skog.		* 1911 kjøpte Hilmar Dingstad av Anton Engebretsen Knapstad eiendommen Østli. Eiendommen ligger mellom gårdstunet på Østengen og «veien» fra Knapstad st. til Ton og øst for Knapstad skog.
	* Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.		* Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.
	* 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.		* 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.
	* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle. I 1919 kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.		* 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle. I 1919 kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.
			* 1941 Saginnredningen ble etter storbrannen flytta nærmere sør for gårdstunet på Ton. Nå ble det elektrisk motor som drev sagverket. Denne gårdssaga ble revet ca. 1970.
	* '''1911 Spydeberg Sag og Høvleri.''' 1911 den 8. november kunne Øvre Smaalenene meddele: Hilmar Dingstad hadde planer om å anlegge et høvleri og sagbruk ved Knapstad stoppestad som skulle drives med elektrisk kraft fra Spydeberg. Hobøl herredstyre hadde innvendinger mot dette og han fikk ikke tillatelse til å innføre elektrisk kraft fra Spydeberg til Knapstad. Dette medførte til at Hilmar Dingstad kjøpte Skulbergs dampsag med ca .7 mål ved Spydeberg Stasjon for kr 4000. Spydeberg herredstyret hadde gitt klarsignal for å levere Dingstad elektrisk kraft til å drifte sagbruket. Dermed flyttet brødrene Dingstad sitt planlagte anlegg til Spydeberg.		* '''1911 Spydeberg Sag og Høvleri.''' 1911 den 8. november kunne Øvre Smaalenene meddele: Hilmar Dingstad hadde planer om å anlegge et høvleri og sagbruk ved Knapstad stoppestad som skulle drives med elektrisk kraft fra Spydeberg. Hobøl herredstyre hadde innvendinger mot dette og han fikk ikke tillatelse til å innføre elektrisk kraft fra Spydeberg til Knapstad. Dette medførte til at Hilmar Dingstad kjøpte Skulbergs dampsag med ca .7 mål ved Spydeberg Stasjon for kr 4000. Spydeberg herredstyret hadde gitt klarsignal for å levere Dingstad elektrisk kraft til å drifte sagbruket. Dermed flyttet brødrene Dingstad sitt planlagte anlegg til Spydeberg.
	* '''1922 Utleie gården Ihlebekk ''' H. Dingstad bygde Ihlebekk ved Knapstad stasjon. Denne solgte han i 1934 til Hobøl Samvirkelag for kr 35.000		* '''1922 Utleie gården Ihlebekk ''' H. Dingstad bygde Ihlebekk ved Knapstad stasjon. Denne solgte han i 1934 til Hobøl Samvirkelag for kr 35.000