Toppen med Toppbakken (Stange gnr. 313/1) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:05:10Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 161:		Linje 161:
	'''Jacob Halvorsen''' (1792-1862) fra Tofastrud eide Toppen i 1834 og fra 1847 til 1856. Jacob giftet seg først med Siri Andersdatter fra Tofastrud øvre, og senere med Lisbeth Johnsdatter fra Hage. Jacob var også eier av Tofastrud nedre fra 1826 til 1848 og er utførlig beskrevet i forbindelse med dette gårdsbruket. Han beholdt en del av Toppen, også kjent som Bakken eller Toppbakken, med en skyld på 1 ort og 3 skilling. Gården Toppen, som hadde en skyld på 1 daler, 4 ort og 20 skilling, ble solgt av Jacob det samme året han kjøpte den, til Hans Olsen for 200 spesidaler. Kjøpet ble tinglyst den 1. oktober 1834.		'''Jacob Halvorsen''' (1792-1862) fra Tofastrud eide Toppen i 1834 og fra 1847 til 1856. Jacob giftet seg først med Siri Andersdatter fra Tofastrud øvre, og senere med Lisbeth Johnsdatter fra Hage. Jacob var også eier av Tofastrud nedre fra 1826 til 1848 og er utførlig beskrevet i forbindelse med dette gårdsbruket. Han beholdt en del av Toppen, også kjent som Bakken eller Toppbakken, med en skyld på 1 ort og 3 skilling. Gården Toppen, som hadde en skyld på 1 daler, 4 ort og 20 skilling, ble solgt av Jacob det samme året han kjøpte den, til Hans Olsen for 200 spesidaler. Kjøpet ble tinglyst den 1. oktober 1834.

	'''Hans Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011543499\|Hans Olsen}}</ref> het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen i ~~omlag~~ tre år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.		'''Hans Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011543499\|Hans Olsen}}</ref> het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen i om lag tre år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.

	'''Romedal Arbeidsanstalt''' var eier av gården Toppen fra 1837 til 1843. I artikkelen "Romedal Arbeidsanstalt - hva var det?" i Gammalt frå Stange og Romedal 1991<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102281016_001}}.</ref> kan vi lese mer om denne arbeidsanstalten. På denne anstalten oppholdt det seg foreldreløse barn og gamle som ble satt i arbeid, et initativ fra fattigvesenet i bygda. Styret (direksjonen) var gårdbrukere i bygda, sognepresten, sorenskriver Leganger og lensmann Hals. De som var der arbeidet for trygd. Eldre innbyggere har fortalt at det var mange kvinner der som holdt på med spinning og strikking. Som betaling fikk de korn.		'''Romedal Arbeidsanstalt''' var eier av gården Toppen fra 1837 til 1843. I artikkelen "Romedal Arbeidsanstalt - hva var det?" i Gammalt frå Stange og Romedal 1991<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102281016_001}}.</ref> kan vi lese mer om denne arbeidsanstalten. På denne anstalten oppholdt det seg foreldreløse barn og gamle som ble satt i arbeid, et initativ fra fattigvesenet i bygda. Styret (direksjonen) var gårdbrukere i bygda, sognepresten, sorenskriver Leganger og lensmann Hals. De som var der arbeidet for trygd. Eldre innbyggere har fortalt at det var mange kvinner der som holdt på med spinning og strikking. Som betaling fikk de korn.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2697817 av Aslak Kittelsen 10. oktober 2025 11:19:15

2026-04-09T09:04:16Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2697817 av Aslak Kittelsen 10. oktober 2025 11:19:15

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:04
Linje 161:		Linje 161:
	'''Jacob Halvorsen''' (1792-1862) fra Tofastrud eide Toppen i 1834 og fra 1847 til 1856. Jacob giftet seg først med Siri Andersdatter fra Tofastrud øvre, og senere med Lisbeth Johnsdatter fra Hage. Jacob var også eier av Tofastrud nedre fra 1826 til 1848 og er utførlig beskrevet i forbindelse med dette gårdsbruket. Han beholdt en del av Toppen, også kjent som Bakken eller Toppbakken, med en skyld på 1 ort og 3 skilling. Gården Toppen, som hadde en skyld på 1 daler, 4 ort og 20 skilling, ble solgt av Jacob det samme året han kjøpte den, til Hans Olsen for 200 spesidaler. Kjøpet ble tinglyst den 1. oktober 1834.		'''Jacob Halvorsen''' (1792-1862) fra Tofastrud eide Toppen i 1834 og fra 1847 til 1856. Jacob giftet seg først med Siri Andersdatter fra Tofastrud øvre, og senere med Lisbeth Johnsdatter fra Hage. Jacob var også eier av Tofastrud nedre fra 1826 til 1848 og er utførlig beskrevet i forbindelse med dette gårdsbruket. Han beholdt en del av Toppen, også kjent som Bakken eller Toppbakken, med en skyld på 1 ort og 3 skilling. Gården Toppen, som hadde en skyld på 1 daler, 4 ort og 20 skilling, ble solgt av Jacob det samme året han kjøpte den, til Hans Olsen for 200 spesidaler. Kjøpet ble tinglyst den 1. oktober 1834.

	'''Hans Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011543499\|Hans Olsen}}</ref> het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen ~~iom lagtre~~ år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.		'''Hans Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011543499\|Hans Olsen}}</ref> het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen i omlag tre år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.

	'''Romedal Arbeidsanstalt''' var eier av gården Toppen fra 1837 til 1843. I artikkelen "Romedal Arbeidsanstalt - hva var det?" i Gammalt frå Stange og Romedal 1991<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102281016_001}}.</ref> kan vi lese mer om denne arbeidsanstalten. På denne anstalten oppholdt det seg foreldreløse barn og gamle som ble satt i arbeid, et initativ fra fattigvesenet i bygda. Styret (direksjonen) var gårdbrukere i bygda, sognepresten, sorenskriver Leganger og lensmann Hals. De som var der arbeidet for trygd. Eldre innbyggere har fortalt at det var mange kvinner der som holdt på med spinning og strikking. Som betaling fikk de korn.		'''Romedal Arbeidsanstalt''' var eier av gården Toppen fra 1837 til 1843. I artikkelen "Romedal Arbeidsanstalt - hva var det?" i Gammalt frå Stange og Romedal 1991<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102281016_001}}.</ref> kan vi lese mer om denne arbeidsanstalten. På denne anstalten oppholdt det seg foreldreløse barn og gamle som ble satt i arbeid, et initativ fra fattigvesenet i bygda. Styret (direksjonen) var gårdbrukere i bygda, sognepresten, sorenskriver Leganger og lensmann Hals. De som var der arbeidet for trygd. Eldre innbyggere har fortalt at det var mange kvinner der som holdt på med spinning og strikking. Som betaling fikk de korn.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:59:21Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:59
Linje 161:		Linje 161:
	'''Jacob Halvorsen''' (1792-1862) fra Tofastrud eide Toppen i 1834 og fra 1847 til 1856. Jacob giftet seg først med Siri Andersdatter fra Tofastrud øvre, og senere med Lisbeth Johnsdatter fra Hage. Jacob var også eier av Tofastrud nedre fra 1826 til 1848 og er utførlig beskrevet i forbindelse med dette gårdsbruket. Han beholdt en del av Toppen, også kjent som Bakken eller Toppbakken, med en skyld på 1 ort og 3 skilling. Gården Toppen, som hadde en skyld på 1 daler, 4 ort og 20 skilling, ble solgt av Jacob det samme året han kjøpte den, til Hans Olsen for 200 spesidaler. Kjøpet ble tinglyst den 1. oktober 1834.		'''Jacob Halvorsen''' (1792-1862) fra Tofastrud eide Toppen i 1834 og fra 1847 til 1856. Jacob giftet seg først med Siri Andersdatter fra Tofastrud øvre, og senere med Lisbeth Johnsdatter fra Hage. Jacob var også eier av Tofastrud nedre fra 1826 til 1848 og er utførlig beskrevet i forbindelse med dette gårdsbruket. Han beholdt en del av Toppen, også kjent som Bakken eller Toppbakken, med en skyld på 1 ort og 3 skilling. Gården Toppen, som hadde en skyld på 1 daler, 4 ort og 20 skilling, ble solgt av Jacob det samme året han kjøpte den, til Hans Olsen for 200 spesidaler. Kjøpet ble tinglyst den 1. oktober 1834.

	'''Hans Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011543499\|Hans Olsen}}</ref> het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen ~~i omlag tre~~ år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.		'''Hans Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011543499\|Hans Olsen}}</ref> het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen iom lagtre år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.

	'''Romedal Arbeidsanstalt''' var eier av gården Toppen fra 1837 til 1843. I artikkelen "Romedal Arbeidsanstalt - hva var det?" i Gammalt frå Stange og Romedal 1991<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102281016_001}}.</ref> kan vi lese mer om denne arbeidsanstalten. På denne anstalten oppholdt det seg foreldreløse barn og gamle som ble satt i arbeid, et initativ fra fattigvesenet i bygda. Styret (direksjonen) var gårdbrukere i bygda, sognepresten, sorenskriver Leganger og lensmann Hals. De som var der arbeidet for trygd. Eldre innbyggere har fortalt at det var mange kvinner der som holdt på med spinning og strikking. Som betaling fikk de korn.		'''Romedal Arbeidsanstalt''' var eier av gården Toppen fra 1837 til 1843. I artikkelen "Romedal Arbeidsanstalt - hva var det?" i Gammalt frå Stange og Romedal 1991<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102281016_001}}.</ref> kan vi lese mer om denne arbeidsanstalten. På denne anstalten oppholdt det seg foreldreløse barn og gamle som ble satt i arbeid, et initativ fra fattigvesenet i bygda. Styret (direksjonen) var gårdbrukere i bygda, sognepresten, sorenskriver Leganger og lensmann Hals. De som var der arbeidet for trygd. Eldre innbyggere har fortalt at det var mange kvinner der som holdt på med spinning og strikking. Som betaling fikk de korn.

Aslak Kittelsen på 10. okt. 2025 kl. 11:19

2025-10-10T11:19:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 11:19
Linje 237:		Linje 237:
	<references />		<references />
	{{bm}}		{{bm}}

			{{artikkelkoord\|60.744292\|N\|11.2877358\|Ø}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-05-29T12:24:30Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2024 kl. 12:24
Linje 16:		Linje 16:

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
	Følgende er etter Romedalboka bind 3<ref>Morthoff, Bjarne. ''Romedalboka''. Utg. Bygdebokkomitéen for Romedal. ~~no#.~~ 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050548058}}.</ref>:		Følgende er etter Romedalboka bind 3<ref>Morthoff, Bjarne. ''Romedalboka''. Utg. Bygdebokkomitéen for Romedal. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050548058}}.</ref>:

	Gården Toppen skal tidligere ha vært en ødegård med skyld på 5 lpd. tunge.<ref>Matrikkelen 1787</ref>		Gården Toppen skal tidligere ha vært en ødegård med skyld på 5 lpd. tunge.<ref>Matrikkelen 1787</ref>
Linje 98:		Linje 98:

	Majoren giftet seg på nytt med danske Anne Christine Nilsdatter Rosing (1716 eller 1721-1795). De fikk ingen barn sammen, men hun hadde barn fra et tidligere ekteskap.<!-- Geni: født 29. november 1716 i Fladstrand, Hjørring Danmark		Majoren giftet seg på nytt med danske Anne Christine Nilsdatter Rosing (1716 eller 1721-1795). De fikk ingen barn sammen, men hun hadde barn fra et tidligere ekteskap.<!-- Geni: født 29. november 1716 i Fladstrand, Hjørring Danmark
	Romedalboka: f. 1721 i Danmark --> i 1765. Hun var enke etter Truls Olsen i Fredrikstad, de hadde giftet seg i 1746<ref>''Forlovede og viede i Idd 1720-1770''. Utg. Idd og Enningdalen historielag. ~~no#.~~ 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061609058}}.</ref>.<!-- Romedalboka: Truls Olsen fra Fredrikstad var hennes tidligere ektemann		Romedalboka: f. 1721 i Danmark --> i 1765. Hun var enke etter Truls Olsen i Fredrikstad, de hadde giftet seg i 1746<ref>''Forlovede og viede i Idd 1720-1770''. Utg. Idd og Enningdalen historielag. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061609058}}.</ref>.<!-- Romedalboka: Truls Olsen fra Fredrikstad var hennes tidligere ektemann
	Geni: Thomas Johannes Hansen Vosgraff (1697 dk-1740 Halden) var hennes tidligere ektemann -->.		Geni: Thomas Johannes Hansen Vosgraff (1697 dk-1740 Halden) var hennes tidligere ektemann -->.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

2024-05-13T09:41:07Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2024 kl. 09:41
Linje 163:		Linje 163:
	'''Hans Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011543499\|Hans Olsen}}</ref> het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen i omlag tre år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.		'''Hans Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011543499\|Hans Olsen}}</ref> het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen i omlag tre år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.

	'''Romedal Arbeidsanstalt''' var eier av gården Toppen fra 1837 til 1843. I artikkelen "Romedal Arbeidsanstalt - hva var det?" i Gammalt frå Stange og Romedal 1991<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. ~~xx#.~~ 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102281016_001}}.</ref> kan vi lese mer om denne arbeidsanstalten. På denne anstalten oppholdt det seg foreldreløse barn og gamle som ble satt i arbeid, et initativ fra fattigvesenet i bygda. Styret (direksjonen) var gårdbrukere i bygda, sognepresten, sorenskriver Leganger og lensmann Hals. De som var der arbeidet for trygd. Eldre innbyggere har fortalt at det var mange kvinner der som holdt på med spinning og strikking. Som betaling fikk de korn.		'''Romedal Arbeidsanstalt''' var eier av gården Toppen fra 1837 til 1843. I artikkelen "Romedal Arbeidsanstalt - hva var det?" i Gammalt frå Stange og Romedal 1991<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102281016_001}}.</ref> kan vi lese mer om denne arbeidsanstalten. På denne anstalten oppholdt det seg foreldreløse barn og gamle som ble satt i arbeid, et initativ fra fattigvesenet i bygda. Styret (direksjonen) var gårdbrukere i bygda, sognepresten, sorenskriver Leganger og lensmann Hals. De som var der arbeidet for trygd. Eldre innbyggere har fortalt at det var mange kvinner der som holdt på med spinning og strikking. Som betaling fikk de korn.

	Ole Toppen fikk 10 skilling pr. døgn for å underholde de som oppholdt seg på anstalten. Han betalte selv 28 spesidaler pr. år i leie for eiendommen.		Ole Toppen fikk 10 skilling pr. døgn for å underholde de som oppholdt seg på anstalten. Han betalte selv 28 spesidaler pr. år i leie for eiendommen.

Randihagen på 27. apr. 2024 kl. 13:36

2024-04-27T13:36:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2024 kl. 13:36
Linje 156:		Linje 156:

	Jens Jenssen beholdt Toppen i ca. 19 år. Den 29. mars 1834 ble Toppen frambudt på auksjon. Jacob Halvorsen Tofastrud fikk tilsagnet for 200 spd. og tgl. skjøte på bruket av 1. oktober samme år.		Jens Jenssen beholdt Toppen i ca. 19 år. Den 29. mars 1834 ble Toppen frambudt på auksjon. Jacob Halvorsen Tofastrud fikk tilsagnet for 200 spd. og tgl. skjøte på bruket av 1. oktober samme år.

			Martinus Krogsgaard er nevnt som bosatt på Toppen i 1817. Da

	'''Jacob Halvorsen''' (1792-1862) fra Tofastrud eide Toppen i 1834 og fra 1847 til 1856. Jacob giftet seg først med Siri Andersdatter fra Tofastrud øvre, og senere med Lisbeth Johnsdatter fra Hage. Jacob var også eier av Tofastrud nedre fra 1826 til 1848 og er utførlig beskrevet i forbindelse med dette gårdsbruket. Han beholdt en del av Toppen, også kjent som Bakken eller Toppbakken, med en skyld på 1 ort og 3 skilling. Gården Toppen, som hadde en skyld på 1 daler, 4 ort og 20 skilling, ble solgt av Jacob det samme året han kjøpte den, til Hans Olsen for 200 spesidaler. Kjøpet ble tinglyst den 1. oktober 1834.		'''Jacob Halvorsen''' (1792-1862) fra Tofastrud eide Toppen i 1834 og fra 1847 til 1856. Jacob giftet seg først med Siri Andersdatter fra Tofastrud øvre, og senere med Lisbeth Johnsdatter fra Hage. Jacob var også eier av Tofastrud nedre fra 1826 til 1848 og er utførlig beskrevet i forbindelse med dette gårdsbruket. Han beholdt en del av Toppen, også kjent som Bakken eller Toppbakken, med en skyld på 1 ort og 3 skilling. Gården Toppen, som hadde en skyld på 1 daler, 4 ort og 20 skilling, ble solgt av Jacob det samme året han kjøpte den, til Hans Olsen for 200 spesidaler. Kjøpet ble tinglyst den 1. oktober 1834.

Randihagen på 27. apr. 2024 kl. 13:29

2024-04-27T13:29:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2024 kl. 13:29
Linje 13:		Linje 13:
	}}		}}

	'''[[Toppen med Toppbakken (Stange gnr. 313/1)\|Toppen med Toppbakken]]''' var en gård i [[Romedal sokn\|Romedal]] i [[Stange kommune\|Stange]] i [[Innlandet fylke\|Innlandet]] (Hedmark), beliggende i Fredsvold grunnkrets.		'''[[Toppen med Toppbakken (Stange gnr. 313/1)\|Toppen med Toppbakken]]''' var en gård i [[Romedal sokn\|Romedal]] i [[Stange kommune\|Stange]] i [[Innlandet fylke\|Innlandet]] (Hedmark), beliggende i Fredsvold grunnkrets. Gården gikk ofte på handel, sannsynligvis fordi husene etter major Dop (1760-årene) var for store i forhold til jord- og skogbruksareal. Gården lå midt i bygda, med klokkeren som nærmeste nabo. En tid på 1800-tallet var Toppen et oppholdssted for fattigfolk, i regi av fattigkassen.

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
Linje 161:		Linje 161:
	'''Hans Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011543499\|Hans Olsen}}</ref> het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen i omlag tre år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.		'''Hans Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011543499\|Hans Olsen}}</ref> het brukeren i Toppen 1834 — 1837. Kanskje var han sønn av Ole Hansen Irstad. Hans Olsen beholdt Toppen i omlag tre år. Han solgte bruket ved tgl. skjøte av 16. desember 1837 for 550 spd. til Romedals Arbeidsanstalt.

	'''Romedal Arbeidsanstalt''' var eier av gården Toppen fra 1837 til 1843. ~~Det er uklart~~ om denne ~~institusjonen~~ var ~~privat eller under offentlig tilsyn~~. Eldre innbyggere har fortalt at det var mange kvinner der som holdt på med spinning og strikking~~, noe som antyder at det kunne ha vært en form for kvinnefengsel~~. ~~Direksjonen~~ for ~~arbeidsanstalten besto av presten og flere bønder fra lokalsamfunnet~~. ~~Eierforholdet varte frem til 1843, da direksjonen solgte bruket gjennom et tinglyst skjøte den 1~~. ~~mai til sorenskriver Leganger~~.		'''Romedal Arbeidsanstalt''' var eier av gården Toppen fra 1837 til 1843. I artikkelen "Romedal Arbeidsanstalt - hva var det?" i Gammalt frå Stange og Romedal 1991<ref>''Gammalt frå Stange og Romedal''. xx#. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102281016_001}}.</ref> kan vi lese mer om denne arbeidsanstalten. På denne anstalten oppholdt det seg foreldreløse barn og gamle som ble satt i arbeid, et initativ fra fattigvesenet i bygda. Styret (direksjonen) var gårdbrukere i bygda, sognepresten, sorenskriver Leganger og lensmann Hals. De som var der arbeidet for trygd. Eldre innbyggere har fortalt at det var mange kvinner der som holdt på med spinning og strikking. Som betaling fikk de korn.

			Ole Toppen fikk 10 skilling pr. døgn for å underholde de som oppholdt seg på anstalten. Han betalte selv 28 spesidaler pr. år i leie for eiendommen.

	* Ole Hanssen Irstad. brukte Toppen i 1830-50-åra. F. 1785, d. i Toppen 22/2 1875, g. m. Marthe Olsdtr. Hoff, f. 1788 d. 25/7 1849 på Benningstad i Løten. Ole var sønn til Hans Hanssen Irstad og hans andre kone, Kari Olsdtr. Marthe var datter til lensmann Ole Olsen Hoff på Melby og kone, Mari Larsdtr. Se bd. II side 211 og 250. Barn en kjenner:		* Ole Hanssen Irstad. brukte Toppen i 1830-50-åra. F. 1785, d. i Toppen 22/2 1875, g. m. Marthe Olsdtr. Hoff, f. 1788 d. 25/7 1849 på Benningstad i Løten. Ole var sønn til Hans Hanssen Irstad og hans andre kone, Kari Olsdtr. Marthe var datter til lensmann Ole Olsen Hoff på Melby og kone, Mari Larsdtr. Se bd. II side 211 og 250. Barn en kjenner:
Linje 173:		Linje 175:

	Matrikkelen 1838: Toppen av gammel skyld 2⅔ lpd. tunge eller 1 daler, 4 ort og 1 skilling. Eier og bruker Ole Hanssen. Det var frasolgt et bruk, Toppbakken av ⅜ lpd. tunge, eller 2 ort og 6 skilling. Eier og bruker Jacob Halvorsen. Samlet skyld av hele Toppen, 2 daler, 1 ort og 7 skilling.		Matrikkelen 1838: Toppen av gammel skyld 2⅔ lpd. tunge eller 1 daler, 4 ort og 1 skilling. Eier og bruker Ole Hanssen. Det var frasolgt et bruk, Toppbakken av ⅜ lpd. tunge, eller 2 ort og 6 skilling. Eier og bruker Jacob Halvorsen. Samlet skyld av hele Toppen, 2 daler, 1 ort og 7 skilling.

			Eierforholdet varte frem til 1843, da direksjonen solgte bruket gjennom et tinglyst skjøte den 1. mai til sorenskriver Leganger.

	'''Henrik Leganger''', som var sorenskriver, solgte eiendommen gjennom et tinglyst skjøte for 700 spesidaler den 5. februar 1847 tilbake til Jacob Halvorsen Tofastrud. Jacob solgte videre eiendommen for 1000 spesidaler til Peder Jenssen Røne gjennom et tinglyst skjøte datert 14. april 1856. Det ble også gitt føderåd til Lisbeth Johnsdatter, hans andre kone.		'''Henrik Leganger''', som var sorenskriver, solgte eiendommen gjennom et tinglyst skjøte for 700 spesidaler den 5. februar 1847 tilbake til Jacob Halvorsen Tofastrud. Jacob solgte videre eiendommen for 1000 spesidaler til Peder Jenssen Røne gjennom et tinglyst skjøte datert 14. april 1856. Det ble også gitt føderåd til Lisbeth Johnsdatter, hans andre kone.
Linje 201:		Linje 205:
	'''Ole Eriksen Pålsberg''' bodde også i Toppen ei tid. F. 1808, g. m. Lisbeth Andersdtr., f. 1804. Disse hadde tidligere brukt Paulsberg, se bd. I side 496.		'''Ole Eriksen Pålsberg''' bodde også i Toppen ei tid. F. 1808, g. m. Lisbeth Andersdtr., f. 1804. Disse hadde tidligere brukt Paulsberg, se bd. I side 496.

	'''Even Olsen''' (1840-) bodde i Toppen i 1880 åra. ~~Gift~~ med Anne Hansdatter (1854-) fra Husestuen. Even var sønn til Ole Anderssen under Stor-Re og kone Mari Eriksdtr. Se bd. I side 590. Anne var datter til Hans Trondsen Husestuen og kone Anne Marie Gundersdatter. Se bd. II side 494. Barn en kjenner:		'''Even Olsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pk00000001662039\|Even Olsen}}</ref> (1840-1883) fra et Horneeie bodde i Toppen i 1880-åra. Han var gift med Anne Hansdatter (1854-) fra Husestuen. Even var sønn til Ole Anderssen under Stor-Re og kone Mari Eriksdtr. Se bd. I side 590. Anne var datter til Hans Trondsen Husestuen og kone Anne Marie Gundersdatter. Se bd. II side 494. Barn en kjenner:

	# Marianne Evensdatter (1878-)		# Marianne Evensdatter (1878-), legdslem hos besteforeldrene i Husestuen i 1891 - deretter fattiglem til sin død.
	# Anna Mathilde Evensdatter (1880-)		# Anna Mathilde Evensdatter (1880-), konfirmert i 1894 da bosatt som legdslem hos besteforeldrene i Husestuen.
	# Ole Evensen (1882-)		# Ole Evensen (1882-), legdslem hos besteforeldrene i Husestuen.
			Even Olsen døde på Toppen i 1883.

	Senere har Toppen hørt til under [[Lille Voll (Stange gnr. 314/1)\|Lille Voll (Lillevold)]]. Husene i Toppen er borte for lenge siden, men det var stor hovedbygning der. Det heter at halvparten av den ble brukt til å sette opp føderådsbygningen i Lillevold med. Dette ble gjort av lensmann Pedersen, det skulle være føderådsbygning for Eli Larsdatter Lillevold.		Senere har Toppen hørt til under [[Lille Voll (Stange gnr. 314/1)\|Lille Voll (Lillevold)]]. Husene i Toppen er borte for lenge siden, men det var stor hovedbygning der. Det heter at halvparten av den ble brukt til å sette opp føderådsbygningen i Lillevold med. Dette ble gjort av lensmann Pedersen, det skulle være føderådsbygning for Eli Larsdatter Lillevold.

Randihagen på 27. apr. 2024 kl. 12:43

2024-04-27T12:43:36Z

Vis endringer

Randihagen på 27. apr. 2024 kl. 08:54

2024-04-27T08:54:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2024 kl. 08:54
Linje 79:		Linje 79:
	'''Anders Hanssen''' fra Tøsti brukte Toppen 1753 — 1764. F. ca. 1720, g. m. Eli Jørgensdtr. Anders hadde tidligere brukt halve Stor-Tøsti. Ingen barn nevnt. Anders Hanssen beholdt heller ikke Toppen så lenge. Han solgte bruket videre ved tgl. skjøte av 14. april 1764 for 310 rdl. til major Hans Wilhelm Dop. Anders og kona, Eli Jørgensdtr. fikk føderåd av major Dop, og de fikk fra 1764 lov til å bo i og bruke plassen Løvlien som ennå ikke var fraskilt, det skjedde i 1797.		'''Anders Hanssen''' fra Tøsti brukte Toppen 1753 — 1764. F. ca. 1720, g. m. Eli Jørgensdtr. Anders hadde tidligere brukt halve Stor-Tøsti. Ingen barn nevnt. Anders Hanssen beholdt heller ikke Toppen så lenge. Han solgte bruket videre ved tgl. skjøte av 14. april 1764 for 310 rdl. til major Hans Wilhelm Dop. Anders og kona, Eli Jørgensdtr. fikk føderåd av major Dop, og de fikk fra 1764 lov til å bo i og bruke plassen Løvlien som ennå ikke var fraskilt, det skjedde i 1797.

	'''Hans Wilhelm Dop (1710-1775)''' , opprinnelig fra Fosen på Nordmøre, var major og en fremtredende skikkelse i sin tid. Han kjøpte eiendommen Toppen i 1764 og bodde der til sin død i 1775. Hans Wilhelm var sønn av sorenskriver Cornelius ~~Clausen~~ Parelius og hans hustru~~, N. N. Willumsdtr.~~ Dop.		'''Hans Wilhelm Dop (1710-1775)''' , opprinnelig fra Fosen på Nordmøre, var major og en fremtredende skikkelse i sin tid. Han kjøpte eiendommen Toppen i 1764 og bodde der til sin død i 1775. Hans Wilhelm var sønn av sorenskriver Cornelius Claussen Parelius og hans hustru Antonette Willumsdtatter Dop.

	Major Dop giftet seg to ganger i løpet av sitt liv. Hans første ekteskap var med Anne Margrethe Grüner, datter av Romedalspresten Peter Christian Jenssen Grüner og Mette ~~Isachsdtr. Detaljer om hennes fødselsår er ukjente, men hun døde 18~~. ~~desember 1761. Etter å ha vært enkemann i noen år,~~ giftet ~~Dop~~ seg på nytt med Anne Christine ~~Rossing~~ i 1765. Hun var ~~født i Danmark i 1721,~~ enke etter Truls Olsen fra Fredrikstad~~, og overlevde Hans Wilhelm med nesten 20 år~~.		Major Dop giftet seg to ganger i løpet av sitt liv. Hans første ekteskap var med Anne Margrethe Petersdatter Grüner (1720-1759 el. 1761<!-- Geni: 18. desember 1759
			Romedalboka: 18. desembert 1761 -->), datter av Romedalspresten Peter Christian Jenssen Grüner og Mette Isachsdatter Cold. Majoren giftet seg på nytt med danske Anne Christine Nilsdatter Rosing (1716 eller 1721-1795)<!-- Geni: født 29. november 1716 i Fladstrand, Hjørring Danmark
			Romedalboka: f. 1721 i Danmark --> i 1765. Hun var enke etter Truls Olsen fra Fredrikstad.

	Da major Dop overtok Toppen, var eiendommen i dårlig forfatning, mye på grunn av tidligere handel og vanstell. Den 8. juni 1765 ble det avholdt en rettslig besiktigelse av eiendommen, ledet av lensmann Sande og seks lagrettemenn. Tilstede var også eiendommens forrige eier, Anders Hanssen. Under forretningen ble det rapportert at Dop hadde bygget en ny stuebygning, ikke helt ferdigstilt, og revet en gammel bygning. De øvrige bygningene var gamle og stort sett i dårlig stand. Samlet ble de taksert til 36 riksdaler og 1 ort.		Da major Dop overtok Toppen, var eiendommen i dårlig forfatning, mye på grunn av tidligere handel og vanstell. Den 8. juni 1765 ble det avholdt en rettslig besiktigelse av eiendommen, ledet av lensmann Sande og seks lagrettemenn. Tilstede var også eiendommens forrige eier, Anders Hanssen. Under forretningen ble det rapportert at Dop hadde bygget en ny stuebygning, ikke helt ferdigstilt, og revet en gammel bygning. De øvrige bygningene var gamle og stort sett i dårlig stand. Samlet ble de taksert til 36 riksdaler og 1 ort.

	Eiendommen Toppen, tidligere en ødegård med skyld på 5 lpd. tunge ifølge Matrikkelen 1787, ble tatt godt vare på av Dop, som klarte å forbedre forholdene betydelig. Etter hans død i 1775, fortsatte hans andre hustru, Anne Christine Rossing, å eie og bruke gården. Hun sto som eier av Toppen frem til 1790, da hun solgte eiendommen til sin datter, Elisabeth Rossing, fra sitt første ekteskap. Salget skjedde gjennom et tinglyst skjøte den 11. mai 1790 for 199 riksdaler og innebar også et føderåd til ~~datteren~~. Anne Christine Rossing fortsatte å bo på Toppen ~~frem til salget~~.		Eiendommen Toppen, tidligere en ødegård med skyld på 5 lpd. tunge ifølge Matrikkelen 1787, ble tatt godt vare på av Dop, som klarte å forbedre forholdene betydelig. Etter hans død i 1775, fortsatte hans andre hustru, Anne Christine Rossing, å eie og bruke gården. Hun sto som eier av Toppen frem til 1790, da hun solgte eiendommen til sin datter, Elisabeth Rossing, fra sitt første ekteskap. Salget skjedde gjennom et tinglyst skjøte den 11. mai 1790 for 199 riksdaler og innebar også et føderåd til henne. Anne Christine Rossing overlevde sin mann med 20 år og fortsatte å bo på Toppen.

	'''Elisabeth Rossing''' (1754-1814) var født i Fredrikstad. Hun eide Toppen gård fra 1790 til 1807. Elisabeth var ugift og barnløs. Skattkommisjonen i 1802 klassifiserte Toppen som et selveiergods i ødegaardsklassen med en skyld på 3¾ lpd. Bruket ble taksert til 225 riksdaler. Jomfru Rossing var eier av gården, mens Ole Johansen Hoel var bygselmann. Matrikkelkommisjonen 1818-19 angir også skylden for Toppen til 3¾ lpd. Sammenligningstall: 6. Eier og bruker: Jens Jenssen. Løpenummer og matrikkelnummer: 101-12.		'''Elisabeth Rossing'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01058237001636\|Elisabeth Rossing}}</ref> (1754-1814) var født i Fredrikstad. Hun eide Toppen gård fra 1790 til 1807. Elisabeth var ugift og barnløs. Skattkommisjonen i 1802 klassifiserte Toppen som et selveiergods i ødegaardsklassen med en skyld på 3¾ lpd. Bruket ble taksert til 225 riksdaler. Jomfru Rossing var eier av gården, mens Ole Johansen Hoel var bygselmann. Matrikkelkommisjonen 1818-19 angir også skylden for Toppen til 3¾ lpd. Sammenligningstall: 6. Eier og bruker: Jens Jenssen. Løpenummer og matrikkelnummer: 101-12.

	Elisabeth, som var ugift, solgte gården den 14. april 1805 til Ole Johansen Løvlien for1000 riksdaler. Men Ole greide ikke å betale og måtte derfor avstå bruket. Elisabeth solgte da gården til Ole Christoffersen Skytteren. Men Ole døde før skjøtet ble tinglyst, og Elisabeth ga derfor skjøte til Oles enke, Else Jørgensdatter. Skjøtet er datert 24. november 1807 i Hubred i Vang, og kjøpesummen var 1300 riksdaler.		Elisabeth, som var ugift, solgte gården den 14. april 1805 til Ole Johansen Løvlien for1000 riksdaler. Men Ole greide ikke å betale og måtte derfor avstå bruket. Elisabeth solgte da gården til Ole Christoffersen Skytteren. Men Ole døde før skjøtet ble tinglyst, og Elisabeth ga derfor skjøte til Oles enke, Else Jørgensdatter. Skjøtet er datert 24. november 1807 i Hubred i Vang, og kjøpesummen var 1300 riksdaler.
Linje 179:		Linje 181:
	* Br.nr. 2 Toppbakken, eier og bruker Ole Karlsen Egeberg.		* Br.nr. 2 Toppbakken, eier og bruker Ole Karlsen Egeberg.
	* Br.nr. 3 Toppengene, eier og bruker Romedal Arbeiderforening.		* Br.nr. 3 Toppengene, eier og bruker Romedal Arbeiderforening.
			I dag eksisterer altså ikke bnr. 1 Toppen.

	==Kilder==		==Kilder==