Tordis Maurstad - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 30. nov. 2024 kl. 18:59

2024-11-30T18:59:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2024 kl. 18:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tordis, Alfred og Toralv Maurstad 1930-åra.jpg\|Tordis Maurstad i lag med mannen Alfred og sonen [[Toralv Maurstad (~~1922–2024~~)\|Toralv]].\|Esther Langberg\|omkr. 1935}}		{{thumb\|Tordis, Alfred og Toralv Maurstad 1930-åra.jpg\|Tordis Maurstad i lag med mannen Alfred og sonen [[Toralv Maurstad (1926–2022)\|Toralv]].\|Esther Langberg\|omkr. 1935}}
	'''[[Tordis Maurstad\|Tordis Elfrida Maurstad]]''' f. Witzøe (født [[24. desember]] [[1901]] i [[Kristiansund]], død [[10. januar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var ein av våre fremste skodespelarar på 1900-talet.		'''[[Tordis Maurstad\|Tordis Elfrida Maurstad]]''' f. Witzøe (født [[24. desember]] [[1901]] i [[Kristiansund]], død [[10. januar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var ein av våre fremste skodespelarar på 1900-talet.

Stigrp: /* Slekt og familie */

2024-11-29T23:27:30Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 23:27
Linje 6:		Linje 6:
	Ho var dotter av drifsstyrar [[Albert Lauritz Witzøe (1867–1946)\|Albert Lauritz Witzøe]] (1867–1946) og [[Anna Marie Bjerkestrand]] (1869–1942).		Ho var dotter av drifsstyrar [[Albert Lauritz Witzøe (1867–1946)\|Albert Lauritz Witzøe]] (1867–1946) og [[Anna Marie Bjerkestrand]] (1869–1942).

	Den 11. april 1925 vart ho gift med skodespelar [[Alfred Maurstad]] (1896–1967). Dei fekk året etter sonen [[Toralv Maurstad (~~1926–1922~~)\|Toralv]]. I 1943 vart dette ekteskapet oppløyst.		Den 11. april 1925 vart ho gift med skodespelar [[Alfred Maurstad]] (1896–1967). Dei fekk året etter sonen [[Toralv Maurstad (1926–2022)\|Toralv]]. I 1943 vart dette ekteskapet oppløyst.

	Tordis Maurstad vart så gift med forfattar [[Helge Krog (1889–1962)\|Helge Krog]] i 1949.		Tordis Maurstad vart så gift med forfattar [[Helge Krog (1889–1962)\|Helge Krog]] i 1949.

Stigrp: /* Slekt og familie */

2024-11-29T23:27:12Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 23:27
Linje 6:		Linje 6:
	Ho var dotter av drifsstyrar [[Albert Lauritz Witzøe (1867–1946)\|Albert Lauritz Witzøe]] (1867–1946) og [[Anna Marie Bjerkestrand]] (1869–1942).		Ho var dotter av drifsstyrar [[Albert Lauritz Witzøe (1867–1946)\|Albert Lauritz Witzøe]] (1867–1946) og [[Anna Marie Bjerkestrand]] (1869–1942).

	Den 11. april 1925 vart ho gift med skodespelar [[Alfred Maurstad]] (1896–1967). Dei fekk året etter sonen [[Toralv Maurstad (~~1926–2022~~)		Den 11. april 1925 vart ho gift med skodespelar [[Alfred Maurstad]] (1896–1967). Dei fekk året etter sonen [[Toralv Maurstad (1926–1922)\|Toralv]]. I 1943 vart dette ekteskapet oppløyst.
	\|Toralv]]. I 1943 vart dette ekteskapet oppløyst.

	Tordis Maurstad vart så gift med forfattar [[Helge Krog (1889–1962)\|Helge Krog]] i 1949.		Tordis Maurstad vart så gift med forfattar [[Helge Krog (1889–1962)\|Helge Krog]] i 1949.

Stigrp: /* Slekt og familie */

2024-11-29T23:26:47Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 23:26
Linje 6:		Linje 6:
	Ho var dotter av drifsstyrar [[Albert Lauritz Witzøe (1867–1946)\|Albert Lauritz Witzøe]] (1867–1946) og [[Anna Marie Bjerkestrand]] (1869–1942).		Ho var dotter av drifsstyrar [[Albert Lauritz Witzøe (1867–1946)\|Albert Lauritz Witzøe]] (1867–1946) og [[Anna Marie Bjerkestrand]] (1869–1942).

	Den 11. april 1925 vart ho gift med skodespelar [[Alfred Maurstad]] (1896–1967). Dei fekk året etter sonen [[Toralv Maurstad\|Toralv]]. I 1943 vart dette ekteskapet oppløyst.		Den 11. april 1925 vart ho gift med skodespelar [[Alfred Maurstad]] (1896–1967). Dei fekk året etter sonen [[Toralv Maurstad (1926–2022)
			\|Toralv]]. I 1943 vart dette ekteskapet oppløyst.

	Tordis Maurstad vart så gift med forfattar [[Helge Krog (1889–1962)\|Helge Krog]] i 1949.		Tordis Maurstad vart så gift med forfattar [[Helge Krog (1889–1962)\|Helge Krog]] i 1949.

	==Liv==		==Liv==

Stigrp på 29. nov. 2024 kl. 22:44

2024-11-29T22:44:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 22:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tordis, Alfred og Toralv Maurstad 1930-åra.jpg\|Tordis Maurstad i lag med mannen Alfred og sonen Toralv.\|Esther Langberg\|omkr. 1935}}		{{thumb\|Tordis, Alfred og Toralv Maurstad 1930-åra.jpg\|Tordis Maurstad i lag med mannen Alfred og sonen [[Toralv Maurstad (1922–2024)\|Toralv]].\|Esther Langberg\|omkr. 1935}}
	'''[[Tordis Maurstad\|Tordis Elfrida Maurstad]]''' f. Witzøe (født [[24. desember]] [[1901]] i [[Kristiansund]], død [[10. januar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var ein av våre fremste skodespelarar på 1900-talet.		'''[[Tordis Maurstad\|Tordis Elfrida Maurstad]]''' f. Witzøe (født [[24. desember]] [[1901]] i [[Kristiansund]], død [[10. januar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var ein av våre fremste skodespelarar på 1900-talet.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:38:22Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:38
Linje 35:		Linje 35:
	{{DEFAULTSORT:Maurstad, Tordis}}		{{DEFAULTSORT:Maurstad, Tordis}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
	[[Kategori:Kristiansund kommune]]		[[Kategori:Kristiansund kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Kallrustad: korr.

2016-02-29T14:38:25Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 14:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tordis, Alfred og Toralv Maurstad 1930-åra.jpg\|Tordis Maurstad i lag med mannen Alfred og sonen Toralv.\|Esther Langberg\|omkr. 1935}}		{{thumb\|Tordis, Alfred og Toralv Maurstad 1930-åra.jpg\|Tordis Maurstad i lag med mannen Alfred og sonen Toralv.\|Esther Langberg\|omkr. 1935}}
	'''[[Tordis Maurstad\|Tordis Elfrida Maurstad]]''' f. Witzøe (født [[24. desember]] [[1901]] i [[Kristiansund]], død [[10. januar]] [[1997]] i [[Oslo]]) ~~var~~ var ein av våre fremste skodespelarar på 1900-talet.		'''[[Tordis Maurstad\|Tordis Elfrida Maurstad]]''' f. Witzøe (født [[24. desember]] [[1901]] i [[Kristiansund]], død [[10. januar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var ein av våre fremste skodespelarar på 1900-talet.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg på 29. feb. 2016 kl. 14:15

2016-02-29T14:15:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 14:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Tordis, Alfred og Toralv Maurstad 1930-åra.jpg\|Tordis Maurstad i lag med mannen Alfred og sonen Toralv.\|Esther Langberg\|omkr. 1935}}
	'''[[Tordis Maurstad\|Tordis Elfrida Maurstad]]''' f. Witzøe (født [[24. desember]] [[1901]] i [[Kristiansund]], død [[10. januar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var var ein av våre fremste skodespelarar på 1900-talet.		'''[[Tordis Maurstad\|Tordis Elfrida Maurstad]]''' f. Witzøe (født [[24. desember]] [[1901]] i [[Kristiansund]], død [[10. januar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var var ein av våre fremste skodespelarar på 1900-talet.

Cnyborg på 29. feb. 2016 kl. 14:11

2016-02-29T14:11:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 14:11
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Kristiansund kommune]]		[[Kategori:Kristiansund kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Fødsler i 1901]]		[[Kategori:Fødsler i 1901]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1997]]		[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg på 29. feb. 2016 kl. 14:10

2016-02-29T14:10:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 14:10
Linje 13:		Linje 13:
	Ho voks opp i Kristiansund, der faren var driftsstyrar på [[Kaffistova (Kristiansund)\|Kaffistova]] og [[Bondeheimen (Kristiansund)\|Bondeheimen]]. Han var sentral i [[norskdomsrørsla]], og var kjend som «målkongen». Barndomsheimen var eit kultursenter, og Tordis ønska tidleg å bli skodespelar.		Ho voks opp i Kristiansund, der faren var driftsstyrar på [[Kaffistova (Kristiansund)\|Kaffistova]] og [[Bondeheimen (Kristiansund)\|Bondeheimen]]. Han var sentral i [[norskdomsrørsla]], og var kjend som «målkongen». Barndomsheimen var eit kultursenter, og Tordis ønska tidleg å bli skodespelar.

	I [[folketeljinga 1910]] finn vi ho på [[Hallahaugen (Kristiansund)\|Hallahaugen]] i Kristiansund, der ho var pleiedotter.<ref>{{folketelling\|pf01036748000525\|Tordis Elfrida Witzøe\|1910\|Kristiansund kjøpstad\|nn}}.</ref> Kvifor hu bodde der og ikke med familien er uklårt, men det kan ha noko med at foreldra hadde åtte born heime i [[Dahlegata (Kristiansund)\|Dahlegata]] og at det difor ikkje var lett å få endane til å møtast.<ref>{{folketelling\|pf01036748015545\|Albert Lauritz Witzøe\|1910\|Kristiansund kjøpstad}}.</ref>		I [[folketeljinga 1910]] finn vi ho på [[Hallahaugen (Kristiansund)\|Hallahaugen]] i Kristiansund, der ho var pleiedotter.<ref>{{folketelling\|pf01036748000525\|Tordis Elfrida Witzøe\|1910\|Kristiansund kjøpstad\|nn}}.</ref> Kvifor hu bodde der og ikke med familien er uklårt, men det kan ha noko med at foreldra hadde åtte born heime i [[Dahlegata (Kristiansund)\|Dahlegata]] og at det difor ikkje var lett å få endane til å møtast.<ref>{{folketelling\|pf01036748015545\|Albert Lauritz Witzøe\|1910\|Kristiansund kjøpstad\|nn}}.</ref>

	Med sin målbakgrunn var [[Det Norske Teatret]] rette staden, og dette vart arbeidsplassen hennar gjennom det meste av livet. Eit unntak var sesongane 1936 til 1938, då ho var ved [[Det Nye Teater]] og eksperimentteatet [[Masken (teater)\|Masken]]. Hausten 1923 vart ho fast tilsett der, etter sin debut som Sara i [[Johan Falkberget]] sitt stykke ''Fjellsjøheidingen'' på [[Drabløs turnéteater]] om våren det året. Ho fekk fram nye sider ved rollefigurane på ein måte som fange publikum. I 1930 hadde ho sitt verkelege gjennombrot som Sonja i ''Morbror Vanja'' av Tsjekhov. Ho fekk særs god kritikk, og Tsjekhov vart for all tid hennar yndlingsdramatikar. Ho spelte seinare mallom anna Masja i ''Tre systrar'' (1941 og 1954), Ranjevskaja i ''Kirsebærhagen'' (1949) og Arkadina i ''Måken'' (1961).		Med sin målbakgrunn var [[Det Norske Teatret]] rette staden, og dette vart arbeidsplassen hennar gjennom det meste av livet. Eit unntak var sesongane 1936 til 1938, då ho var ved [[Det Nye Teater]] og eksperimentteatet [[Masken (teater)\|Masken]]. Hausten 1923 vart ho fast tilsett der, etter sin debut som Sara i [[Johan Falkberget]] sitt stykke ''Fjellsjøheidingen'' på [[Drabløs turnéteater]] om våren det året. Ho fekk fram nye sider ved rollefigurane på ein måte som fange publikum. I 1930 hadde ho sitt verkelege gjennombrot som Sonja i ''Morbror Vanja'' av Tsjekhov. Ho fekk særs god kritikk, og Tsjekhov vart for all tid hennar yndlingsdramatikar. Ho spelte seinare mallom anna Masja i ''Tre systrar'' (1941 og 1954), Ranjevskaja i ''Kirsebærhagen'' (1949) og Arkadina i ''Måken'' (1961).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 23:27
Linje 6:		Linje 6:
	Ho var dotter av drifsstyrar [[Albert Lauritz Witzøe (1867–1946)\|Albert Lauritz Witzøe]] (1867–1946) og [[Anna Marie Bjerkestrand]] (1869–1942).		Ho var dotter av drifsstyrar [[Albert Lauritz Witzøe (1867–1946)\|Albert Lauritz Witzøe]] (1867–1946) og [[Anna Marie Bjerkestrand]] (1869–1942).

	Den 11. april 1925 vart ho gift med skodespelar [[Alfred Maurstad]] (1896–1967). Dei fekk året etter sonen [[Toralv Maurstad (~~1926–1922~~)\|Toralv]]. I 1943 vart dette ekteskapet oppløyst.		Den 11. april 1925 vart ho gift med skodespelar [[Alfred Maurstad]] (1896–1967). Dei fekk året etter sonen [[Toralv Maurstad (1926–2022)\|Toralv]]. I 1943 vart dette ekteskapet oppløyst.

	Tordis Maurstad vart så gift med forfattar [[Helge Krog (1889–1962)\|Helge Krog]] i 1949.		Tordis Maurstad vart så gift med forfattar [[Helge Krog (1889–1962)\|Helge Krog]] i 1949.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 14:10
Linje 13:		Linje 13:
	Ho voks opp i Kristiansund, der faren var driftsstyrar på [[Kaffistova (Kristiansund)\|Kaffistova]] og [[Bondeheimen (Kristiansund)\|Bondeheimen]]. Han var sentral i [[norskdomsrørsla]], og var kjend som «målkongen». Barndomsheimen var eit kultursenter, og Tordis ønska tidleg å bli skodespelar.		Ho voks opp i Kristiansund, der faren var driftsstyrar på [[Kaffistova (Kristiansund)\|Kaffistova]] og [[Bondeheimen (Kristiansund)\|Bondeheimen]]. Han var sentral i [[norskdomsrørsla]], og var kjend som «målkongen». Barndomsheimen var eit kultursenter, og Tordis ønska tidleg å bli skodespelar.

	I [[folketeljinga 1910]] finn vi ho på [[Hallahaugen (Kristiansund)\|Hallahaugen]] i Kristiansund, der ho var pleiedotter.<ref>{{folketelling\|pf01036748000525\|Tordis Elfrida Witzøe\|1910\|Kristiansund kjøpstad\|nn}}.</ref> Kvifor hu bodde der og ikke med familien er uklårt, men det kan ha noko med at foreldra hadde åtte born heime i [[Dahlegata (Kristiansund)\|Dahlegata]] og at det difor ikkje var lett å få endane til å møtast.<ref>{{folketelling\|pf01036748015545\|Albert Lauritz Witzøe\|1910\|Kristiansund kjøpstad}}.</ref>		I [[folketeljinga 1910]] finn vi ho på [[Hallahaugen (Kristiansund)\|Hallahaugen]] i Kristiansund, der ho var pleiedotter.<ref>{{folketelling\|pf01036748000525\|Tordis Elfrida Witzøe\|1910\|Kristiansund kjøpstad\|nn}}.</ref> Kvifor hu bodde der og ikke med familien er uklårt, men det kan ha noko med at foreldra hadde åtte born heime i [[Dahlegata (Kristiansund)\|Dahlegata]] og at det difor ikkje var lett å få endane til å møtast.<ref>{{folketelling\|pf01036748015545\|Albert Lauritz Witzøe\|1910\|Kristiansund kjøpstad\|nn}}.</ref>

	Med sin målbakgrunn var [[Det Norske Teatret]] rette staden, og dette vart arbeidsplassen hennar gjennom det meste av livet. Eit unntak var sesongane 1936 til 1938, då ho var ved [[Det Nye Teater]] og eksperimentteatet [[Masken (teater)\|Masken]]. Hausten 1923 vart ho fast tilsett der, etter sin debut som Sara i [[Johan Falkberget]] sitt stykke ''Fjellsjøheidingen'' på [[Drabløs turnéteater]] om våren det året. Ho fekk fram nye sider ved rollefigurane på ein måte som fange publikum. I 1930 hadde ho sitt verkelege gjennombrot som Sonja i ''Morbror Vanja'' av Tsjekhov. Ho fekk særs god kritikk, og Tsjekhov vart for all tid hennar yndlingsdramatikar. Ho spelte seinare mallom anna Masja i ''Tre systrar'' (1941 og 1954), Ranjevskaja i ''Kirsebærhagen'' (1949) og Arkadina i ''Måken'' (1961).		Med sin målbakgrunn var [[Det Norske Teatret]] rette staden, og dette vart arbeidsplassen hennar gjennom det meste av livet. Eit unntak var sesongane 1936 til 1938, då ho var ved [[Det Nye Teater]] og eksperimentteatet [[Masken (teater)\|Masken]]. Hausten 1923 vart ho fast tilsett der, etter sin debut som Sara i [[Johan Falkberget]] sitt stykke ''Fjellsjøheidingen'' på [[Drabløs turnéteater]] om våren det året. Ho fekk fram nye sider ved rollefigurane på ein måte som fange publikum. I 1930 hadde ho sitt verkelege gjennombrot som Sonja i ''Morbror Vanja'' av Tsjekhov. Ho fekk særs god kritikk, og Tsjekhov vart for all tid hennar yndlingsdramatikar. Ho spelte seinare mallom anna Masja i ''Tre systrar'' (1941 og 1954), Ranjevskaja i ''Kirsebærhagen'' (1949) og Arkadina i ''Måken'' (1961).