Tore Segelcke - Sideversjonshistorikk

Simen1995: linker

2026-01-26T20:06:46Z

linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2026 kl. 20:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tore Dyveke Segelcke.jpg\|Tore Dyveke Segelcke.\|Faksimile fra Løkkeberg (1946): ''Skuespillerinnen Tore Segelcke''.}}		{{thumb\|Tore Dyveke Segelcke.jpg\|Tore Dyveke Segelcke.\|Faksimile fra Løkkeberg (1946): ''Skuespillerinnen Tore Segelcke''.}}
	'''[[Tore Segelcke\|Tore Dyveke Segelcke]]''' (født ''Løkkeberg'' 23. april 1901 i [[Fredrikstad]], død 22. september 1979 i [[Oslo]]) var skuespiller. Hun hadde stor betydning for utviklinga av norsk skuespillerkunst, og særlig for tragedier, i tida da film og fjernsyn virkelig markerte seg som et alternativ til scenekunsten. Samtidig deltok hun i flere kjente filmer, som ''Den store barnedåpen'' (1931) og ''Syndere i sommersol'' (1934).		'''[[Tore Segelcke\|Tore Dyveke Segelcke]]''' (født ''Løkkeberg'' 23. april 1901 i [[Fredrikstad]], død 22. september 1979 i [[Oslo]]) var skuespiller. Hun hadde stor betydning for utviklinga av norsk skuespillerkunst, og særlig for tragedier, i tida da film og fjernsyn virkelig markerte seg som et alternativ til scenekunsten. Samtidig deltok hun i flere kjente filmer, som ''[[Den store barnedåpen (film)\|Den store barnedåpen]]'' (1931) og ''[[Syndere i sommersol (film)\|Syndere i sommersol]]'' (1934).

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-11-19T11:56:18Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 11:56
Linje 10:		Linje 10:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Tore Segelcke faksimile annonse 1961.jpg\|Faksimile fra ''Arbeiderbladet'' 26. september 1961; annonse for festforestilling for Tore Segelcke.}}		{{thumb\|Tore Segelcke faksimile annonse 1961.jpg\|Faksimile fra ''Arbeiderbladet'' 26. september 1961; annonse for festforestilling for Tore Segelcke i anledning hennes 40-årsjubileum som skuespiller.}}
	Under oppveksten i Fredrikstad levde hun i en kulturinteressert familie, og hun ble etter hvert involvert i amatørteater. Etter amatørdebuten på [[Sommerteatret (Fredrikstad)\|Sommerteatret]] i Fredrikstad avla hun prøve ved [[Det Norske Teatret]]. Hun ble antatt, og debuterte der høsten 1921 under navnet Torelil Løkkeberg. De neste tre sesongene var hun på Det Norske Teatret, der hun stort sett hadde nokså enkle roller. Men [[Agnes Mowinckel]] så at hun hadde et større talent, og satte henne i en større rollen på [[Det frie Teater]] i 1924. Der spilte hun Stella i Commelyncks ''Den praktfulde hanrei''. Dette var veien til engasjement ved [[Den Nationale Scene]] samme år.		Under oppveksten i Fredrikstad levde hun i en kulturinteressert familie, og hun ble etter hvert involvert i amatørteater. Etter amatørdebuten på [[Sommerteatret (Fredrikstad)\|Sommerteatret]] i Fredrikstad avla hun prøve ved [[Det Norske Teatret]]. Hun ble antatt, og debuterte der høsten 1921 under navnet Torelil Løkkeberg. De neste tre sesongene var hun på Det Norske Teatret, der hun stort sett hadde nokså enkle roller. Men [[Agnes Mowinckel]] så at hun hadde et større talent, og satte henne i en større rollen på [[Det frie Teater]] i 1924. Der spilte hun Stella i Commelyncks ''Den praktfulde hanrei''. Dette var veien til engasjement ved [[Den Nationale Scene]] samme år.

Stigrp: /* Liv og virke */ setter inn illustrasjon

2024-11-19T11:55:45Z

Liv og virke: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 11:55
Linje 10:		Linje 10:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Tore Segelcke faksimile annonse 1961.jpg\|Faksimile fra ''Arbeiderbladet'' 26. september 1961; annonse for festforestilling for Tore Segelcke.}}
	Under oppveksten i Fredrikstad levde hun i en kulturinteressert familie, og hun ble etter hvert involvert i amatørteater. Etter amatørdebuten på [[Sommerteatret (Fredrikstad)\|Sommerteatret]] i Fredrikstad avla hun prøve ved [[Det Norske Teatret]]. Hun ble antatt, og debuterte der høsten 1921 under navnet Torelil Løkkeberg. De neste tre sesongene var hun på Det Norske Teatret, der hun stort sett hadde nokså enkle roller. Men [[Agnes Mowinckel]] så at hun hadde et større talent, og satte henne i en større rollen på [[Det frie Teater]] i 1924. Der spilte hun Stella i Commelyncks ''Den praktfulde hanrei''. Dette var veien til engasjement ved [[Den Nationale Scene]] samme år.		Under oppveksten i Fredrikstad levde hun i en kulturinteressert familie, og hun ble etter hvert involvert i amatørteater. Etter amatørdebuten på [[Sommerteatret (Fredrikstad)\|Sommerteatret]] i Fredrikstad avla hun prøve ved [[Det Norske Teatret]]. Hun ble antatt, og debuterte der høsten 1921 under navnet Torelil Løkkeberg. De neste tre sesongene var hun på Det Norske Teatret, der hun stort sett hadde nokså enkle roller. Men [[Agnes Mowinckel]] så at hun hadde et større talent, og satte henne i en større rollen på [[Det frie Teater]] i 1924. Der spilte hun Stella i Commelyncks ''Den praktfulde hanrei''. Dette var veien til engasjement ved [[Den Nationale Scene]] samme år.

Stigrp på 21. aug. 2024 kl. 19:34

2024-08-21T19:34:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2024 kl. 19:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tore Dyveke Segelcke.jpg\|Tore Dyveke Segelcke.\|Faksimile fra Løkkeberg (1946): ''Skuespillerinnen Tore Segelcke''.}}		{{thumb\|Tore Dyveke Segelcke.jpg\|Tore Dyveke Segelcke.\|Faksimile fra Løkkeberg (1946): ''Skuespillerinnen Tore Segelcke''.}}
	'''[[Tore Segelcke\|Tore Dyveke Segelcke]]''' (født ''Løkkeberg'' 23. april 1901 i [[Fredrikstad]], død 22. september 1979 i [[Oslo]]) var skuespiller. Hun hadde stor betydning for utviklinga av norsk skuespillerkunst, og særlig for tragedier, i tida da film og fjernsyn virkelig markerte seg som et alternativ til scenekunsten. Samtidig deltok hun i flere kjente filmer, som ''Den store barnedåpen'' og ''Syndere i sommersol''.		'''[[Tore Segelcke\|Tore Dyveke Segelcke]]''' (født ''Løkkeberg'' 23. april 1901 i [[Fredrikstad]], død 22. september 1979 i [[Oslo]]) var skuespiller. Hun hadde stor betydning for utviklinga av norsk skuespillerkunst, og særlig for tragedier, i tida da film og fjernsyn virkelig markerte seg som et alternativ til scenekunsten. Samtidig deltok hun i flere kjente filmer, som ''Den store barnedåpen'' (1931) og ''Syndere i sommersol'' (1934).

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

Stigrp: setter inn portrett

2024-08-21T19:28:57Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2024 kl. 19:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tore Segelcke\|Tore Dyveke Segelcke]]'''(født ''Løkkeberg'' 23. april 1901 i [[Fredrikstad]], død 22. september 1979 i [[Oslo]]) var skuespiller. Hun hadde stor betydning for utviklinga av norsk skuespillerkunst, og særlig for tragedier, i tida da film og fjernsyn virkelig markerte seg som et alternativ til scenekunsten. Samtidig deltok hun i flere kjente filmer, som ''Den store barnedåpen'' og ''Syndere i sommersol''.		{{thumb\|Tore Dyveke Segelcke.jpg\|Tore Dyveke Segelcke.\|Faksimile fra Løkkeberg (1946): ''Skuespillerinnen Tore Segelcke''.}}
			'''[[Tore Segelcke\|Tore Dyveke Segelcke]]''' (født ''Løkkeberg'' 23. april 1901 i [[Fredrikstad]], død 22. september 1979 i [[Oslo]]) var skuespiller. Hun hadde stor betydning for utviklinga av norsk skuespillerkunst, og særlig for tragedier, i tida da film og fjernsyn virkelig markerte seg som et alternativ til scenekunsten. Samtidig deltok hun i flere kjente filmer, som ''Den store barnedåpen'' og ''Syndere i sommersol''.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
Linje 28:		Linje 29:
	* {{WP-lenke\|Tore Segelcke\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Tore Segelcke\|nb}}.
	* {{hbr1-1\|pv00000006264873\|Tore Segelcke}}.		* {{hbr1-1\|pv00000006264873\|Tore Segelcke}}.
	*Rønneberg, Anton. ''Skuespillerinnen Tore Segelcke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101006051}}.		*Rønneberg, Anton: ''Skuespillerinnen Tore Segelcke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101006051}}.

Stigrp på 21. aug. 2024 kl. 19:25

2024-08-21T19:25:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2024 kl. 19:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tore Segelcke\|Tore Dyveke Segelcke]]''' ~~f. Løkkeberg~~ (født 23. april 1901 i [[Fredrikstad]], død 22. september 1979 i [[Oslo]]) var skuespiller. Hun hadde stor betydning for utviklinga av norsk skuespillerkunst, og særlig for tragedier, i tida da film og fjernsyn virkelig markerte seg som et alternativ til scenekunsten. Samtidig deltok hun i flere kjente filmer, som ''Den store barnedåpen'' og ''Syndere i sommersol''.		'''[[Tore Segelcke\|Tore Dyveke Segelcke]]'''(født ''Løkkeberg'' 23. april 1901 i [[Fredrikstad]], død 22. september 1979 i [[Oslo]]) var skuespiller. Hun hadde stor betydning for utviklinga av norsk skuespillerkunst, og særlig for tragedier, i tida da film og fjernsyn virkelig markerte seg som et alternativ til scenekunsten. Samtidig deltok hun i flere kjente filmer, som ''Den store barnedåpen'' og ''Syndere i sommersol''.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

Stigrp: /* Kilder og litteratur */

2024-08-21T19:24:23Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2024 kl. 19:24
Linje 28:		Linje 28:
	* {{WP-lenke\|Tore Segelcke\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Tore Segelcke\|nb}}.
	* {{hbr1-1\|pv00000006264873\|Tore Segelcke}}.		* {{hbr1-1\|pv00000006264873\|Tore Segelcke}}.
			*Rønneberg, Anton. ''Skuespillerinnen Tore Segelcke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101006051}}.


	{{DEFAULTSORT:Segelcke, Tore}}		{{DEFAULTSORT:Segelcke, Tore}}

Stigrp: /* Slekt og familie */ lenke til svigerfar

2024-08-21T19:20:04Z

Slekt og familie: lenke til svigerfar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2024 kl. 19:20
Linje 6:		Linje 6:
	Den 30. mars 1927 ble hun gift med skuespiller [[Lorentz Lund Segelcke (1898–1942)\|Lorentz Lund Segelcke]] (1898–1942). Han var sønn av major og kunstmaler [[Severin Vincent Heiberg Segelcke (1867–1940)\|Severin Vincent Heiberg Segelcke]] og [[Fredrikke Elisabeth Lund (1870–1948)\|Fredrikke Elisabeth Lund]].		Den 30. mars 1927 ble hun gift med skuespiller [[Lorentz Lund Segelcke (1898–1942)\|Lorentz Lund Segelcke]] (1898–1942). Han var sønn av major og kunstmaler [[Severin Vincent Heiberg Segelcke (1867–1940)\|Severin Vincent Heiberg Segelcke]] og [[Fredrikke Elisabeth Lund (1870–1948)\|Fredrikke Elisabeth Lund]].

	Etter å ha blitt enke ble hun gift for andre gang den 10. november 1945 med lege [[Anton Frantz Christian Raabe (1889–1959)\|Anton Frantz Christian Raabe]] (1889–1959). Han var sønn av lektor [[Jens ~~Johan Peter Stibolt Raabe (1861–1939)\|Jens Johan Peter Stibolt~~ Raabe]] og [[Anna Louise von Hanno (1865–1935)\|Anna Louise von Hanno]].		Etter å ha blitt enke ble hun gift for andre gang den 10. november 1945 med lege [[Anton Frantz Christian Raabe (1889–1959)\|Anton Frantz Christian Raabe]] (1889–1959). Han var sønn av lektor [[Jens Raabe]] og [[Anna Louise von Hanno (1865–1935)\|Anna Louise von Hanno]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF på 21. sep. 2023 kl. 10:19

2023-09-21T10:19:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2023 kl. 10:19
Linje 29:		Linje 29:
	* {{hbr1-1\|pv00000006264873\|Tore Segelcke}}.		* {{hbr1-1\|pv00000006264873\|Tore Segelcke}}.

	{{~~Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria~~}}		{{DEFAULTSORT:Segelcke, Tore}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1901]]		[[Kategori:Fødsler i 1901]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1979]]		[[Kategori:Dødsfall i 1979]]
	{{~~DEFAULTSORT:Segelcke, Tore~~}}		{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}

Stigrp: /* Liv og virke */ lenke

2023-02-19T22:20:10Z

Liv og virke: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2023 kl. 22:20
Linje 15:		Linje 15:
	Ved siden av tragediene, som nok sto hennes skuespillerhjerte nærmest, spilte hun også i en rekke komedier i 1940-åra. I 1953 reiste hun rundt med en monologturne, som ble en stor suksess i flere europeiske land. Ved hennes førtiårsjubileum som skuespiller i 1961 spilte hun fru Alving i ''Gengangere'', en rolle hun også hadde i 1969 for [[Riksteatret]]. Hennes avskjedsforestilling var Berthold Brechts ''Moren''.		Ved siden av tragediene, som nok sto hennes skuespillerhjerte nærmest, spilte hun også i en rekke komedier i 1940-åra. I 1953 reiste hun rundt med en monologturne, som ble en stor suksess i flere europeiske land. Ved hennes førtiårsjubileum som skuespiller i 1961 spilte hun fru Alving i ''Gengangere'', en rolle hun også hadde i 1969 for [[Riksteatret]]. Hennes avskjedsforestilling var Berthold Brechts ''Moren''.

	Den første filmsrollen kom allerede i 1931, i klassikeren ''Den store barnedåpen''. I 1934 spilte hun i ''Syndere i sommersol''. Deretter ble det et opphold som varte helt til etter at teaterkarrieren var over, da hun spilte i Bergmans ''Ansikte mot ansikte'' i 1976 og i [[Sverre Udnæs\|Sverre Udnæs']] ''Øyeblikket'' i 1977. Hun var også med i [[Radioteatret]], der hun gjentok flere av sine store sceneroller. På radio spilte hun også Julie i ''Romeo og Julie'', en rolle hun aldri fikk på scenen. På [[Fjernsynsteatret]] spilte hun blant annet i ''De gamles julaften'' og Strindbergs ''Faderen''.		Den første filmsrollen kom allerede i 1931, i klassikeren ''Den store barnedåpen''. I 1934 spilte hun i ''Syndere i sommersol''. Deretter ble det et opphold som varte helt til etter at teaterkarrieren var over, da hun spilte i Bergmans ''Ansikte mot ansikte'' i 1976 og i [[Sverre Udnæs (1939–1982)\|Sverre Udnæs']] ''Øyeblikket'' i 1977. Hun var også med i [[Radioteatret]], der hun gjentok flere av sine store sceneroller. På radio spilte hun også Julie i ''Romeo og Julie'', en rolle hun aldri fikk på scenen. På [[Fjernsynsteatret]] spilte hun blant annet i ''De gamles julaften'' og Strindbergs ''Faderen''.

	Hun opplevde å bli enke to ganger. Sammen med sin andre ektemann, Anton Raabe, engasjerte hun seg i kulturminnevern. Sammen med ham fikk hun oppført tre gårdstun: [[Uppigard Streitlien]] i [[Folldal kommune\|Folldal]], [[Huldreheimen (Bykle)\|Huldreheimen]] i [[Bykle kommune\|Bykle]] og [[Bjørnsgard (Sørkedalen)\|Bjørnsgard]] i [[Sørkedalen]]. Alle bygninger ble henta inn fra gårder rundt om i landet.		Hun opplevde å bli enke to ganger. Sammen med sin andre ektemann, Anton Raabe, engasjerte hun seg i kulturminnevern. Sammen med ham fikk hun oppført tre gårdstun: [[Uppigard Streitlien]] i [[Folldal kommune\|Folldal]], [[Huldreheimen (Bykle)\|Huldreheimen]] i [[Bykle kommune\|Bykle]] og [[Bjørnsgard (Sørkedalen)\|Bjørnsgard]] i [[Sørkedalen]]. Alle bygninger ble henta inn fra gårder rundt om i landet.
Linje 21:		Linje 21:
	Hun ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1972, og mottok også flere utenlandske ordener og medaljer.		Hun ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1972, og mottok også flere utenlandske ordener og medaljer.

	Tore Segelcke og Anton Raabe er gravlagt sammen på privat gravplass på Bjørnsgard i Sørkedalen.		Tore Segelcke og Anton Raabe er gravlagt sammen på privat gravplass på Bjørnsgard i Sørkedalen.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2024 kl. 19:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tore Segelcke\|Tore Dyveke Segelcke]]'''(født ''Løkkeberg'' 23. april 1901 i [[Fredrikstad]], død 22. september 1979 i [[Oslo]]) var skuespiller. Hun hadde stor betydning for utviklinga av norsk skuespillerkunst, og særlig for tragedier, i tida da film og fjernsyn virkelig markerte seg som et alternativ til scenekunsten. Samtidig deltok hun i flere kjente filmer, som ''Den store barnedåpen'' og ''Syndere i sommersol''.		{{thumb\|Tore Dyveke Segelcke.jpg\|Tore Dyveke Segelcke.\|Faksimile fra Løkkeberg (1946): ''Skuespillerinnen Tore Segelcke''.}}
			'''[[Tore Segelcke\|Tore Dyveke Segelcke]]''' (født ''Løkkeberg'' 23. april 1901 i [[Fredrikstad]], død 22. september 1979 i [[Oslo]]) var skuespiller. Hun hadde stor betydning for utviklinga av norsk skuespillerkunst, og særlig for tragedier, i tida da film og fjernsyn virkelig markerte seg som et alternativ til scenekunsten. Samtidig deltok hun i flere kjente filmer, som ''Den store barnedåpen'' og ''Syndere i sommersol''.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
Linje 28:		Linje 29:
	* {{WP-lenke\|Tore Segelcke\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Tore Segelcke\|nb}}.
	* {{hbr1-1\|pv00000006264873\|Tore Segelcke}}.		* {{hbr1-1\|pv00000006264873\|Tore Segelcke}}.
	*Rønneberg, Anton. ''Skuespillerinnen Tore Segelcke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101006051}}.		*Rønneberg, Anton: ''Skuespillerinnen Tore Segelcke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101006051}}.