Torfinn av Hamar - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:17:19Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:17
Linje 16:		Linje 16:

	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==
	* [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=14941&s=n&str= Biskop Torfinns testamente], [[Diplomatarium Norvegicum\|DN]] XVII, s. 796		* [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=14941&s=n&str= Biskop Torfinns testamente], [[Diplomatarium Norvegicum\|DN]] XVII, s. 796
	* [http://www.katolsk.no/biografi/torfinn.htm «Den hellige Torfinn av Hamar»] på katolsk.no		* [http://www.katolsk.no/biografi/torfinn.htm «Den hellige Torfinn av Hamar»] på katolsk.no

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:14:44Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:14
Linje 16:		Linje 16:

	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==
	* [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14941&s=n&str= Biskop Torfinns testamente], [[Diplomatarium Norvegicum\|DN]] XVII, s. 796		* [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14941&s=n&str= Biskop Torfinns testamente], [[Diplomatarium Norvegicum\|DN]] XVII, s. 796
	* [http://www.katolsk.no/biografi/torfinn.htm «Den hellige Torfinn av Hamar»] på katolsk.no		* [http://www.katolsk.no/biografi/torfinn.htm «Den hellige Torfinn av Hamar»] på katolsk.no

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 09:37

2025-01-27T09:37:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (født [[1243]] (ant.), død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].		'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (født [[1243]] (ant.), død [[8. januar]] [[1285]] i [[Flandern]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].

	Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen\|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.		Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen\|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.
	I [[1278]] ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av [[Jon Raude]]. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot [[formynderregjering]]en som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I [[1282]] ble Jon Raude, [[Andres av Oslo]] og Torfinn landsforvist på grunn av dette.</onlyinclude>		I [[1278]] ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av [[Jon Raude]]. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot [[formynderregjering]]en som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I [[1282]] ble Jon Raude, [[Andres av Oslo]] og Torfinn landsforvist på grunn av dette.</onlyinclude>

	Jon og Andres dro til Sverige, mens Torfinn flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge i [[~~Belgia~~]]. Etter en farefull ferd, hvor skipet forliste, kom han frem til klosteret. At han dro nettopp dit blir av enkelte tolket som et tegn på at han selv var cistercienser; han skal også ha blitt mottatt som en medbroder. Andres av Oslo sluttet seg til ham, og samme år dro de til [[Den hellige Stol\|Roma]] for å klage til [[paven]] på overgrepene. Det viste seg at dette ikke ble nødvendig, da [[Erik II Magnusson]] ble 14 år gammel og myndig omtrent samtidig. Han var vennlig innstilt overfor kirken, og beskyttet kirkens eiendommer inntil en ny erkebiskop var valgt.		Jon og Andres dro til Sverige, mens Torfinn flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge i [[Flandern]]. Etter en farefull ferd, hvor skipet forliste, kom han frem til klosteret. At han dro nettopp dit blir av enkelte tolket som et tegn på at han selv var cistercienser; han skal også ha blitt mottatt som en medbroder. Andres av Oslo sluttet seg til ham, og samme år dro de til [[Den hellige Stol\|Roma]] for å klage til [[paven]] på overgrepene. Det viste seg at dette ikke ble nødvendig, da [[Erik II Magnusson]] ble 14 år gammel og myndig omtrent samtidig. Han var vennlig innstilt overfor kirken, og beskyttet kirkens eiendommer inntil en ny erkebiskop var valgt.

	Eksilperioden tok på Torfinns helse, og i [[1284]] forlot han igjen Hamar for å reise til Ter Doest. Han skrev et testamente, som er bevart, der han etterlot noen få eiendeler til sin mor og sine søslen, til kirker i Hamar og til cistercienserklostrene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og i Ter Doest. Han valgte seg et gravsted i sistnevnte kloster. Testamentet nevner tre bøker: Et [[antifonarium]] han selv hadde latt skrive ble gitt til [[Ullinshov kirke]], en samling dekretaler ble gitt til en magister Uland og [[breviar]]et hans gikk til [[Jørund av Nidaros\|Jørund]] som etterfulgte ham i Hamar og som senere ble erkebiskop.		Eksilperioden tok på Torfinns helse, og i [[1284]] forlot han igjen Hamar for å reise til Ter Doest. Han skrev et testamente, som er bevart, der han etterlot noen få eiendeler til sin mor og sine søslen, til kirker i Hamar og til cistercienserklostrene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og i Ter Doest. Han valgte seg et gravsted i sistnevnte kloster. Testamentet nevner tre bøker: Et [[antifonarium]] han selv hadde latt skrive ble gitt til [[Ullinshov kirke]], en samling dekretaler ble gitt til en magister Uland og [[breviar]]et hans gikk til [[Jørund av Nidaros\|Jørund]] som etterfulgte ham i Hamar og som senere ble erkebiskop.

Cnyborg på 11. apr. 2024 kl. 12:44

2024-04-11T12:44:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 12:44
Linje 29:		Linje 29:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Torfinn av_Hamar}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T10:31:49Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 9:		Linje 9:
	Eksilperioden tok på Torfinns helse, og i [[1284]] forlot han igjen Hamar for å reise til Ter Doest. Han skrev et testamente, som er bevart, der han etterlot noen få eiendeler til sin mor og sine søslen, til kirker i Hamar og til cistercienserklostrene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og i Ter Doest. Han valgte seg et gravsted i sistnevnte kloster. Testamentet nevner tre bøker: Et [[antifonarium]] han selv hadde latt skrive ble gitt til [[Ullinshov kirke]], en samling dekretaler ble gitt til en magister Uland og [[breviar]]et hans gikk til [[Jørund av Nidaros\|Jørund]] som etterfulgte ham i Hamar og som senere ble erkebiskop.		Eksilperioden tok på Torfinns helse, og i [[1284]] forlot han igjen Hamar for å reise til Ter Doest. Han skrev et testamente, som er bevart, der han etterlot noen få eiendeler til sin mor og sine søslen, til kirker i Hamar og til cistercienserklostrene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og i Ter Doest. Han valgte seg et gravsted i sistnevnte kloster. Testamentet nevner tre bøker: Et [[antifonarium]] han selv hadde latt skrive ble gitt til [[Ullinshov kirke]], en samling dekretaler ble gitt til en magister Uland og [[breviar]]et hans gikk til [[Jørund av Nidaros\|Jørund]] som etterfulgte ham i Hamar og som senere ble erkebiskop.

	Den 8. januar 1285 døde Torfinn i Ter Doest, og ble gravlagt ved alteret i klosterkirken. Man vet ikke når han ble født, men moren var fortsatt i live så noen gammel mann var han nok ikke. Fordi han ble gravlagt i utlandet ble han snart glemt. Men seksti år etter hans død ville abbeden jevne ut gulvet der hans grav lå. Graven ble åpnet, og en velduft spredte seg i kirken. Dette regnes tradisjonelt som et tegn på hellighet i Den katolske kirke. En gammel munk, Walter de Muda, husket Torfinn og hadde engang skrevet et hylningsdikt til ham på [[pergament]], som var spikret til en treplate ved graven. Pergamentet var som nytt, noe som også ble sett som et tegn på hellighet. Broder Walter fikk i oppdrag å skrive ned alt han husket, og munkene begynte å minnes Torfinn på hans dødsdag. ~~Etterhvert~~ ble minnedagen feiret av ordenen i både Belgia og Frankrike.		Den 8. januar 1285 døde Torfinn i Ter Doest, og ble gravlagt ved alteret i klosterkirken. Man vet ikke når han ble født, men moren var fortsatt i live så noen gammel mann var han nok ikke. Fordi han ble gravlagt i utlandet ble han snart glemt. Men seksti år etter hans død ville abbeden jevne ut gulvet der hans grav lå. Graven ble åpnet, og en velduft spredte seg i kirken. Dette regnes tradisjonelt som et tegn på hellighet i Den katolske kirke. En gammel munk, Walter de Muda, husket Torfinn og hadde engang skrevet et hylningsdikt til ham på [[pergament]], som var spikret til en treplate ved graven. Pergamentet var som nytt, noe som også ble sett som et tegn på hellighet. Broder Walter fikk i oppdrag å skrive ned alt han husket, og munkene begynte å minnes Torfinn på hans dødsdag. Etter hvert ble minnedagen feiret av ordenen i både Belgia og Frankrike.

	Det begynte å dukke opp historier om mirakler ved Torfinns grav, og via [[Flandern]] spredde helgenkulten seg til Norge. Klosteret i Ter Doest hadde forfalt, men man lette etter han levninger og fant dem. I [[1687]] ble de flyttet til et kloster i Brugge. I [[1949]] åpnet man krypten der, og det viste seg da at den hadde rast sammen slik at Torfinns ben var blandet med bena til de andre som var gravlagt der.		Det begynte å dukke opp historier om mirakler ved Torfinns grav, og via [[Flandern]] spredde helgenkulten seg til Norge. Klosteret i Ter Doest hadde forfalt, men man lette etter han levninger og fant dem. I [[1687]] ble de flyttet til et kloster i Brugge. I [[1949]] åpnet man krypten der, og det viste seg da at den hadde rast sammen slik at Torfinns ben var blandet med bena til de andre som var gravlagt der.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:36:53Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (født [[1243]] (ant.), død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].		'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (født [[1243]] (ant.), død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].

PaulVIF på 10. okt. 2023 kl. 11:43

2023-10-10T11:43:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].		'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (født [[1243]] (ant.), død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].

	Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen\|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.		Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen\|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-28T22:20:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 22:20
Linje 16:		Linje 16:

	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==

	* [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14941&s=n&str= Biskop Torfinns testamente], [[Diplomatarium Norvegicum\|DN]] XVII, s. 796		* [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14941&s=n&str= Biskop Torfinns testamente], [[Diplomatarium Norvegicum\|DN]] XVII, s. 796
	* [http://www.katolsk.no/biografi/torfinn.htm «Den hellige Torfinn av Hamar»] på katolsk.no		* [http://www.katolsk.no/biografi/torfinn.htm «Den hellige Torfinn av Hamar»] på katolsk.no



	[[Kategori:Helgener]]		[[Kategori:Helgener]]
Linje 30:		Linje 27:
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad på 22. sep. 2016 kl. 08:09

2016-09-22T08:09:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 08:09
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Helgener]]		[[Kategori:Helgener]]
	[[Kategori:Den katolske kirke]]		[[Kategori:Den katolske kirke]]
			[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
	[[Kategori:Biskoper]]		[[Kategori:Biskoper]]

Kallrustad på 3. jul. 2014 kl. 11:36

2014-07-03T11:36:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2014 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].		<onlyinclude>{{thumb høyre\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}
			'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].

	Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen\|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.		Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen\|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (født [[1243]] (ant.), død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].		'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (født [[1243]] (ant.), død [[8. januar]] [[1285]] i [[Flandern]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].

	Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen\|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.		Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen\|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.
	I [[1278]] ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av [[Jon Raude]]. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot [[formynderregjering]]en som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I [[1282]] ble Jon Raude, [[Andres av Oslo]] og Torfinn landsforvist på grunn av dette.</onlyinclude>		I [[1278]] ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av [[Jon Raude]]. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot [[formynderregjering]]en som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I [[1282]] ble Jon Raude, [[Andres av Oslo]] og Torfinn landsforvist på grunn av dette.</onlyinclude>

	Jon og Andres dro til Sverige, mens Torfinn flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge i [[~~Belgia~~]]. Etter en farefull ferd, hvor skipet forliste, kom han frem til klosteret. At han dro nettopp dit blir av enkelte tolket som et tegn på at han selv var cistercienser; han skal også ha blitt mottatt som en medbroder. Andres av Oslo sluttet seg til ham, og samme år dro de til [[Den hellige Stol\|Roma]] for å klage til [[paven]] på overgrepene. Det viste seg at dette ikke ble nødvendig, da [[Erik II Magnusson]] ble 14 år gammel og myndig omtrent samtidig. Han var vennlig innstilt overfor kirken, og beskyttet kirkens eiendommer inntil en ny erkebiskop var valgt.		Jon og Andres dro til Sverige, mens Torfinn flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge i [[Flandern]]. Etter en farefull ferd, hvor skipet forliste, kom han frem til klosteret. At han dro nettopp dit blir av enkelte tolket som et tegn på at han selv var cistercienser; han skal også ha blitt mottatt som en medbroder. Andres av Oslo sluttet seg til ham, og samme år dro de til [[Den hellige Stol\|Roma]] for å klage til [[paven]] på overgrepene. Det viste seg at dette ikke ble nødvendig, da [[Erik II Magnusson]] ble 14 år gammel og myndig omtrent samtidig. Han var vennlig innstilt overfor kirken, og beskyttet kirkens eiendommer inntil en ny erkebiskop var valgt.

	Eksilperioden tok på Torfinns helse, og i [[1284]] forlot han igjen Hamar for å reise til Ter Doest. Han skrev et testamente, som er bevart, der han etterlot noen få eiendeler til sin mor og sine søslen, til kirker i Hamar og til cistercienserklostrene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og i Ter Doest. Han valgte seg et gravsted i sistnevnte kloster. Testamentet nevner tre bøker: Et [[antifonarium]] han selv hadde latt skrive ble gitt til [[Ullinshov kirke]], en samling dekretaler ble gitt til en magister Uland og [[breviar]]et hans gikk til [[Jørund av Nidaros\|Jørund]] som etterfulgte ham i Hamar og som senere ble erkebiskop.		Eksilperioden tok på Torfinns helse, og i [[1284]] forlot han igjen Hamar for å reise til Ter Doest. Han skrev et testamente, som er bevart, der han etterlot noen få eiendeler til sin mor og sine søslen, til kirker i Hamar og til cistercienserklostrene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og i Ter Doest. Han valgte seg et gravsted i sistnevnte kloster. Testamentet nevner tre bøker: Et [[antifonarium]] han selv hadde latt skrive ble gitt til [[Ullinshov kirke]], en samling dekretaler ble gitt til en magister Uland og [[breviar]]et hans gikk til [[Jørund av Nidaros\|Jørund]] som etterfulgte ham i Hamar og som senere ble erkebiskop.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].		'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (født [[1243]] (ant.), død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].

	Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen\|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.		Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen\|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2014 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].		<onlyinclude>{{thumb høyre\|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG\|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.\|Chris Nyborg (2013)}}
			'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme\|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen\|helligkåret]].

	Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen\|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.		Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen\|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.