Torkel Olsen Gabestad - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Litt formatering

2025-09-15T11:00:52Z

Litt formatering

Mreiersrud på 12. sep. 2025 kl. 11:52

2025-09-12T11:52:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2025 kl. 11:52
Linje 33:		Linje 33:


	I 1841 kjøpte Torkel Olsen en part av gården [[Brekke (Øvre Eiker, 111/3)\|Brekke (LN 189)]] sammen med [[Christen Simensen Smørgrav]]. Alt året etter gjennomførte de imidlertid en makeskifte, slik at Christen Simensen ble eier av Brekke, mens Torkel Olsen overtok [[Smørgrav (Øvre Eiker~~, 26/1~~)\|Smørgrav]].		I 1841 kjøpte Torkel Olsen en part av gården [[Brekke (Øvre Eiker, 111/3)\|Brekke (LN 189)]] sammen med [[Christen Simensen Smørgrav]]. Alt året etter gjennomførte de imidlertid en makeskifte, slik at Christen Simensen ble eier av Brekke, mens Torkel Olsen overtok [[Smørgrav (Øvre Eiker)\|Smørgrav]].
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105301576SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0004: Panteregister nr. III 4, s. 426]</ref> Torkel og Mari ble boende på Smørgrav resten av livet.		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105301576SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0004: Panteregister nr. III 4, s. 426]</ref> Torkel og Mari ble boende på Smørgrav resten av livet.

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-15T11:22:07Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 11:22
Linje 7:		Linje 7:

	''«Du siger i et af dine Breve at adskillige Tanker forekommer dig, om vi skal komme ud og ære Gud og tjene Næsten. Mine (tanker/red.) har været fra den første Tid, jeg kom her, efter Davids Ord, som han siger et Sted om Josef, at han skulde blive fængslet, indtil Herren havde lutret ham. Saaledes har jeg havt Vidnesbyrd om, at Gud vil gjøre med os, og saaledes skjænker han af Korsets Bæger, indtil vi bliver lutrede til at blive en ren Brud, som han kan tage i Haanden og sige : «Nu er du mig kjær og behagelig. Da kan vi i Sandhed sige med David : før du ydmygede mig, for jeg vild. Dog ser det ud til, at Fængslerne snarere bliver fulde af dem, som trænges for Guds Ords Bekjendelse og Jesu Efterfølgelses Skyld, end de bliver tomme; dog Gud ved bedst; thi hans Tanker er langt høiere end vore Tanker og hans Veie langt fra vore Veie. Og du ved vel, at vi ikke alene er villige til at gaa i Fængsel for en Tids Skyld, da vi venter paa, at Trængselen skal blive større, istedetfor mindre. Den, vi nu har, er vel ikke svær for Legemet, dog saa, at vi nogenlunde kan sige med Paulus, at vi er opvante i alle Ting, men for Aanden er den vel svær nok».''<ref>Sitert fra Heggtveit, som oppgit at brevet er gjengitt av Hans Nielsen Hauge i hans «Lærdoms-Grunde», bind III, s.116-117)</ref>		''«Du siger i et af dine Breve at adskillige Tanker forekommer dig, om vi skal komme ud og ære Gud og tjene Næsten. Mine (tanker/red.) har været fra den første Tid, jeg kom her, efter Davids Ord, som han siger et Sted om Josef, at han skulde blive fængslet, indtil Herren havde lutret ham. Saaledes har jeg havt Vidnesbyrd om, at Gud vil gjøre med os, og saaledes skjænker han af Korsets Bæger, indtil vi bliver lutrede til at blive en ren Brud, som han kan tage i Haanden og sige : «Nu er du mig kjær og behagelig. Da kan vi i Sandhed sige med David : før du ydmygede mig, for jeg vild. Dog ser det ud til, at Fængslerne snarere bliver fulde af dem, som trænges for Guds Ords Bekjendelse og Jesu Efterfølgelses Skyld, end de bliver tomme; dog Gud ved bedst; thi hans Tanker er langt høiere end vore Tanker og hans Veie langt fra vore Veie. Og du ved vel, at vi ikke alene er villige til at gaa i Fængsel for en Tids Skyld, da vi venter paa, at Trængselen skal blive større, istedetfor mindre. Den, vi nu har, er vel ikke svær for Legemet, dog saa, at vi nogenlunde kan sige med Paulus, at vi er opvante i alle Ting, men for Aanden er den vel svær nok».''<ref>Sitert fra Heggtveit, som oppgit at brevet er gjengitt av Hans Nielsen Hauge i hans «Lærdoms-Grunde», bind III, s.116-117)</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===Industrileder===		===Industrileder===
Linje 19:		Linje 19:

	Andre haugianere har beskrevet ham på følgende måte: ''«Hans aandelige Liv var jevnt; i Medgang og Modgang, i Fængsel og Frihed, i Ungdom og Alder var han en ydmyg og varm Kristen, der frimodig bekjendte sin Tro, det fik koste, hvad det vilde. Han var middels høi, spæd, mager, med et vakkert, venligt Udtryk i det kloge, tænksomme Ansigt.»''<ref>Sitert fra Heggtveit. Som kilde oppgis «forskjellige Meddelelser fra Mikkel Hauges Datter, Morten Bryn og fru Christine Torkildsen, født Kopsland, der i sin Undgom boede paa Papirmøllen».</ref>		Andre haugianere har beskrevet ham på følgende måte: ''«Hans aandelige Liv var jevnt; i Medgang og Modgang, i Fængsel og Frihed, i Ungdom og Alder var han en ydmyg og varm Kristen, der frimodig bekjendte sin Tro, det fik koste, hvad det vilde. Han var middels høi, spæd, mager, med et vakkert, venligt Udtryk i det kloge, tænksomme Ansigt.»''<ref>Sitert fra Heggtveit. Som kilde oppgis «forskjellige Meddelelser fra Mikkel Hauges Datter, Morten Bryn og fru Christine Torkildsen, født Kopsland, der i sin Undgom boede paa Papirmøllen».</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===Familie===		===Familie===
Linje 31:		Linje 31:
	*Anne Sofia, født 1827<ref>Dåp 22/5-1827: Anne Sofia, født 28/4-1827, barn av Torkild Olsen Papirmøllen og Mari Jacobsd.</ref>		*Anne Sofia, født 1827<ref>Dåp 22/5-1827: Anne Sofia, født 28/4-1827, barn av Torkild Olsen Papirmøllen og Mari Jacobsd.</ref>
	*Caroline, født 1831<ref>Dåp 31/3-1831: Caroline, født 21/3.1831 - barna av Torkild Olsen Papirmøllen og Mari Jacobsd.</ref>		*Caroline, født 1831<ref>Dåp 31/3-1831: Caroline, født 21/3.1831 - barna av Torkild Olsen Papirmøllen og Mari Jacobsd.</ref>
	~~<br />~~

	I 1841 kjøpte Torkel Olsen en part av gården [[Brekke (Øvre Eiker, 111/3)\|Brekke (LN 189)]] sammen med [[Christen Simensen Smørgrav]]. Alt året etter gjennomførte de imidlertid en makeskifte, slik at Christen Simensen ble eier av Brekke, mens Torkel Olsen overtok [[Smørgrav (Øvre Eiker, 26/1)\|Smørgrav]].		I 1841 kjøpte Torkel Olsen en part av gården [[Brekke (Øvre Eiker, 111/3)\|Brekke (LN 189)]] sammen med [[Christen Simensen Smørgrav]]. Alt året etter gjennomførte de imidlertid en makeskifte, slik at Christen Simensen ble eier av Brekke, mens Torkel Olsen overtok [[Smørgrav (Øvre Eiker, 26/1)\|Smørgrav]].
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105301576SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0004: Panteregister nr. III 4, s. 426]</ref> Torkel og Mari ble boende på Smørgrav resten av livet.		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105301576SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0004: Panteregister nr. III 4, s. 426]</ref> Torkel og Mari ble boende på Smørgrav resten av livet.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Kilder:==		==Kilder:==
Linje 48:		Linje 48:
	*[[Peder Berge\|Berge, Peder]]: [[Kjeldearkiv:Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene (Eikerminne 1950)\|«Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene»]] i [[Bibliografi:Eikerminne 1950\|Eikerminne 1950]]		*[[Peder Berge\|Berge, Peder]]: [[Kjeldearkiv:Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene (Eikerminne 1950)\|«Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene»]] i [[Bibliografi:Eikerminne 1950\|Eikerminne 1950]]
	*Kirkebøkene for Eiker prestegjeld, avskrift ved [[Eiker Historielag]]s gotiske gruppe.		*Kirkebøkene for Eiker prestegjeld, avskrift ved [[Eiker Historielag]]s gotiske gruppe.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-20T00:19:53Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2023 kl. 00:19
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Industrigründere]]		[[Kategori:Industrigründere]]
	[[Kategori:Haugianisme]]		[[Kategori:Haugianisme]]
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Indre Østfold kommune]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Trøgstad]]		[[Kategori:Trøgstad]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 28. feb. 2023 kl. 12:00

2023-02-28T12:00:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 12:00
Linje 53:		Linje 53:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{DEFAULTSORT:Gabestad, Torkel Olsen}}		{{DEFAULTSORT:Gabestad, Torkel Olsen}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Industrigründere]]
			[[Kategori:Haugianisme]]
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Indre Østfold kommune]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Trøgstad]]		[[Kategori:Trøgstad]]
	~~[[Kategori: Haugianisme]]~~
	~~[[Kategori: Industrigründere]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Hans P. Hosar: Lenke

2022-06-03T04:06:23Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2022 kl. 04:06
Linje 4:		Linje 4:
	Torkel Olsen var sønn av Ole Torkildsen og Jøran Micjelsdatter. Han ble født på [[Linto (Trøgstad\|Linto]] i [[Trøgstad]], men vokste opp på gården [[Gabestad (Trøgstad\|Gabestad]] i samme prestegjeld.<ref>Runar, s.51</ref> Han fikk en «sædelig og god Opdragelse; det lader til, at ders Forældre var brave, agtværdige Folk med religiøs Interesse.»<ref>Heggtveit, s.157</ref>		Torkel Olsen var sønn av Ole Torkildsen og Jøran Micjelsdatter. Han ble født på [[Linto (Trøgstad\|Linto]] i [[Trøgstad]], men vokste opp på gården [[Gabestad (Trøgstad\|Gabestad]] i samme prestegjeld.<ref>Runar, s.51</ref> Han fikk en «sædelig og god Opdragelse; det lader til, at ders Forældre var brave, agtværdige Folk med religiøs Interesse.»<ref>Heggtveit, s.157</ref>

	I ung alder ble Torkel og de to yngre søsknene [[Marthe Olsdatter Gabestad]] og [[Iver Olsen Gabestad]] grepet av den [[Haugianismen\|haugianske vekkelsen]]<ref>Runar, s.49</ref>, og som lekmann begynte han i 20-årsalderen å forkynne Guds ord, i strid med [[Konventikkelplakaten]]. Dette var bakgrunnen for at han ble arrestert i [[Hemnes]] den [[30. mai]] [[1799]] og satt i tukthuset i [[Oslo\|Christiania]]. Fra tukthuset skrev han et brev, som gir innblikk i hans tanker og følelser:		I ung alder ble Torkel og de to yngre søsknene [[Marthe Gabestad\|Marthe Olsdatter Gabestad]] og [[Iver Olsen Gabestad]] grepet av den [[Haugianismen\|haugianske vekkelsen]]<ref>Runar, s.49</ref>, og som lekmann begynte han i 20-årsalderen å forkynne Guds ord, i strid med [[Konventikkelplakaten]]. Dette var bakgrunnen for at han ble arrestert i [[Hemnes]] den [[30. mai]] [[1799]] og satt i tukthuset i [[Oslo\|Christiania]]. Fra tukthuset skrev han et brev, som gir innblikk i hans tanker og følelser:

	''«Du siger i et af dine Breve at adskillige Tanker forekommer dig, om vi skal komme ud og ære Gud og tjene Næsten. Mine (tanker/red.) har været fra den første Tid, jeg kom her, efter Davids Ord, som han siger et Sted om Josef, at han skulde blive fængslet, indtil Herren havde lutret ham. Saaledes har jeg havt Vidnesbyrd om, at Gud vil gjøre med os, og saaledes skjænker han af Korsets Bæger, indtil vi bliver lutrede til at blive en ren Brud, som han kan tage i Haanden og sige : «Nu er du mig kjær og behagelig. Da kan vi i Sandhed sige med David : før du ydmygede mig, for jeg vild. Dog ser det ud til, at Fængslerne snarere bliver fulde af dem, som trænges for Guds Ords Bekjendelse og Jesu Efterfølgelses Skyld, end de bliver tomme; dog Gud ved bedst; thi hans Tanker er langt høiere end vore Tanker og hans Veie langt fra vore Veie. Og du ved vel, at vi ikke alene er villige til at gaa i Fængsel for en Tids Skyld, da vi venter paa, at Trængselen skal blive større, istedetfor mindre. Den, vi nu har, er vel ikke svær for Legemet, dog saa, at vi nogenlunde kan sige med Paulus, at vi er opvante i alle Ting, men for Aanden er den vel svær nok».''<ref>Sitert fra Heggtveit, som oppgit at brevet er gjengitt av Hans Nielsen Hauge i hans «Lærdoms-Grunde», bind III, s.116-117)</ref>		''«Du siger i et af dine Breve at adskillige Tanker forekommer dig, om vi skal komme ud og ære Gud og tjene Næsten. Mine (tanker/red.) har været fra den første Tid, jeg kom her, efter Davids Ord, som han siger et Sted om Josef, at han skulde blive fængslet, indtil Herren havde lutret ham. Saaledes har jeg havt Vidnesbyrd om, at Gud vil gjøre med os, og saaledes skjænker han af Korsets Bæger, indtil vi bliver lutrede til at blive en ren Brud, som han kan tage i Haanden og sige : «Nu er du mig kjær og behagelig. Da kan vi i Sandhed sige med David : før du ydmygede mig, for jeg vild. Dog ser det ud til, at Fængslerne snarere bliver fulde af dem, som trænges for Guds Ords Bekjendelse og Jesu Efterfølgelses Skyld, end de bliver tomme; dog Gud ved bedst; thi hans Tanker er langt høiere end vore Tanker og hans Veie langt fra vore Veie. Og du ved vel, at vi ikke alene er villige til at gaa i Fængsel for en Tids Skyld, da vi venter paa, at Trængselen skal blive større, istedetfor mindre. Den, vi nu har, er vel ikke svær for Legemet, dog saa, at vi nogenlunde kan sige med Paulus, at vi er opvante i alle Ting, men for Aanden er den vel svær nok».''<ref>Sitert fra Heggtveit, som oppgit at brevet er gjengitt av Hans Nielsen Hauge i hans «Lærdoms-Grunde», bind III, s.116-117)</ref>

Kallrustad på 26. jul. 2021 kl. 12:38

2021-07-26T12:38:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2021 kl. 12:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Torkel Olsen Gabestad]]'' ble født i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] i [[1776]], og han døde på [[Smørgrav (Øvre Eiker)\|Smørgrav]] på [[Eiker]] i [[1847]]. Han var en fremtredende [[Haugianismen\|haugianer]], lekpredikant og industrigründer. Sammen med [[Hans Nielsen Hauge]]s bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], sto han i en årrekke for driften av [[Ekers Papirfabrik]] ved [[Vestfossen]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Torkel Olsen Gabestad]]''' ble født i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] i [[1776]], og han døde på [[Smørgrav (Øvre Eiker)\|Smørgrav]] på [[Eiker]] i [[1847]]. Han var en fremtredende [[Haugianismen\|haugianer]], lekpredikant og industrigründer. Sammen med [[Hans Nielsen Hauge]]s bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], sto han i en årrekke for driften av [[Ekers Papirfabrik]] ved [[Vestfossen]].</onlyinclude>

	===Oppvekst og forkynnelse===		===Oppvekst og forkynnelse===

Cnyborg: kat

2020-01-02T11:25:05Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:25
Linje 52:		Linje 52:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{DEFAULTSORT:Gabestad, Torkel Olsen}}
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Trøgstad ~~kommune~~]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Trøgstad]]
	[[Kategori: Haugianisme]]		[[Kategori: Haugianisme]]
	[[Kategori: Industrigründere]]		[[Kategori: Industrigründere]]
			{{bm}}

Bent: /* Kilder: */

2019-03-06T08:36:38Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 08:36
Linje 51:		Linje 51:
	<br />		<br />

			{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Trøgstad kommune]]		[[Kategori: Trøgstad kommune]]
	[[Kategori: Haugianisme]]		[[Kategori: Haugianisme]]
	[[Kategori: Industrigründere]]		[[Kategori: Industrigründere]]

Bent: /* Familie */

2019-03-06T07:21:24Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 07:21
Linje 34:		Linje 34:

	I 1841 kjøpte Torkel Olsen en part av gården [[Brekke (Øvre Eiker, 111/3)\|Brekke (LN 189)]] sammen med [[Christen Simensen Smørgrav]]. Alt året etter gjennomførte de imidlertid en makeskifte, slik at Christen Simensen ble eier av Brekke, mens Torkel Olsen overtok [[Smørgrav (Øvre Eiker, 26/1)\|Smørgrav]].		I 1841 kjøpte Torkel Olsen en part av gården [[Brekke (Øvre Eiker, 111/3)\|Brekke (LN 189)]] sammen med [[Christen Simensen Smørgrav]]. Alt året etter gjennomførte de imidlertid en makeskifte, slik at Christen Simensen ble eier av Brekke, mens Torkel Olsen overtok [[Smørgrav (Øvre Eiker, 26/1)\|Smørgrav]].
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/~~tl20070108360551 SAKO~~, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/~~Gbe~~/~~L0002~~: Panteregister nr. ~~V 2~~, s. ~~79-80~~]</ref> Torkel og Mari ble boende på Smørgrav resten av livet.		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105301576SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0004: Panteregister nr. III 4, s. 426]</ref> Torkel og Mari ble boende på Smørgrav resten av livet.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2025 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Torkel Olsen Gabestad]]''' ble født i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] i [[1776]], og han døde på [[Smørgrav (Øvre Eiker)\|Smørgrav]] på [[Eiker]] i [[1847]]. Han var en fremtredende [[Haugianismen\|haugianer]], lekpredikant og industrigründer. Sammen med [[Hans Nielsen Hauge]]s bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], sto han i en årrekke for driften av [[Ekers Papirfabrik]] ved [[Vestfossen]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Torkel Olsen Gabestad]]''' ble født i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]] i [[1776]], og han døde på [[Smørgrav (Øvre Eiker)\|Smørgrav]] på [[Eiker]] i [[1847]]. Han var en fremtredende [[Haugianismen\|haugianer]], lekpredikant og industrigründer. Sammen med [[Hans Nielsen Hauge]]s bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], sto han i en årrekke for driften av [[Ekers Papirfabrik]] ved [[Vestfossen]].</onlyinclude>

	===Oppvekst og forkynnelse===		==Oppvekst og forkynnelse==
	Torkel Olsen var sønn av Ole Torkildsen og Jøran Micjelsdatter. Han ble født på [[Linto (Trøgstad\|Linto]] i [[Trøgstad]], men vokste opp på gården [[Gabestad (Trøgstad\|Gabestad]] i samme prestegjeld.<ref>Runar, s.51</ref> Han fikk en «sædelig og god Opdragelse; det lader til, at ders Forældre var brave, agtværdige Folk med religiøs Interesse.»<ref>Heggtveit, s.157</ref>		Torkel Olsen var sønn av Ole Torkildsen og Jøran Micjelsdatter. Han ble født på [[Linto (Trøgstad\|Linto]] i [[Trøgstad]], men vokste opp på gården [[Gabestad (Trøgstad\|Gabestad]] i samme prestegjeld.<ref>Runar, s.51</ref> Han fikk en «sædelig og god Opdragelse; det lader til, at ders Forældre var brave, agtværdige Folk med religiøs Interesse.»<ref>Heggtveit, s.157</ref>

	I ung alder ble Torkel og de to yngre søsknene [[Marthe Gabestad\|Marthe Olsdatter Gabestad]] og [[Iver Olsen Gabestad]] grepet av den [[Haugianismen\|haugianske vekkelsen]]<ref>Runar, s.49</ref>, og som lekmann begynte han i 20-årsalderen å forkynne Guds ord, i strid med [[Konventikkelplakaten]]. Dette var bakgrunnen for at han ble arrestert i [[Hemnes]] den [[30. mai]] [[1799]] og satt i tukthuset i [[Oslo\|Christiania]]. Fra tukthuset skrev han et brev, som gir innblikk i hans tanker og følelser:		I ung alder ble Torkel og de to yngre søsknene [[Marthe Gabestad\|Marthe Olsdatter Gabestad]] og [[Iver Olsen Gabestad]] grepet av den [[Haugianismen\|haugianske vekkelsen]]<ref>Runar, s. 49</ref>, og som lekmann begynte han i 20-årsalderen å forkynne Guds ord, i strid med [[Konventikkelplakaten]]. Dette var bakgrunnen for at han ble arrestert i [[Hemnes]] den [[30. mai]] [[1799]] og satt i tukthuset i [[Oslo\|Christiania]]. Fra tukthuset skrev han et brev, som gir innblikk i hans tanker og følelser:

	''«Du siger i et af dine Breve at adskillige Tanker forekommer dig, om vi skal komme ud og ære Gud og tjene Næsten. Mine (tanker/red.) har været fra den første Tid, jeg kom her, efter Davids Ord, som han siger et Sted om Josef, at han skulde blive fængslet, indtil Herren havde lutret ham. Saaledes har jeg havt Vidnesbyrd om, at Gud vil gjøre med os, og saaledes skjænker han af Korsets Bæger, indtil vi bliver lutrede til at blive en ren Brud, som han kan tage i Haanden og sige : «Nu er du mig kjær og behagelig. Da kan vi i Sandhed sige med David : før du ydmygede mig, for jeg vild. Dog ser det ud til, at Fængslerne snarere bliver fulde af dem, som trænges for Guds Ords Bekjendelse og Jesu Efterfølgelses Skyld, end de bliver tomme; dog Gud ved bedst; thi hans Tanker er langt høiere end vore Tanker og hans Veie langt fra vore Veie. Og du ved vel, at vi ikke alene er villige til at gaa i Fængsel for en Tids Skyld, da vi venter paa, at Trængselen skal blive større, istedetfor mindre. Den, vi nu har, er vel ikke svær for Legemet, dog saa, at vi nogenlunde kan sige med Paulus, at vi er opvante i alle Ting, men for Aanden er den vel svær nok».''<ref>Sitert fra Heggtveit, som oppgit at brevet er gjengitt av Hans Nielsen Hauge i hans «Lærdoms-Grunde», bind III, s.116-117)</ref>		{{sitat\|«Du siger i et af dine Breve at adskillige Tanker forekommer dig, om vi skal komme ud og ære Gud og tjene Næsten. Mine (tanker/red.) har været fra den første Tid, jeg kom her, efter Davids Ord, som han siger et Sted om Josef, at han skulde blive fængslet, indtil Herren havde lutret ham. Saaledes har jeg havt Vidnesbyrd om, at Gud vil gjøre med os, og saaledes skjænker han af Korsets Bæger, indtil vi bliver lutrede til at blive en ren Brud, som han kan tage i Haanden og sige : «Nu er du mig kjær og behagelig. Da kan vi i Sandhed sige med David : før du ydmygede mig, for jeg vild. Dog ser det ud til, at Fængslerne snarere bliver fulde af dem, som trænges for Guds Ords Bekjendelse og Jesu Efterfølgelses Skyld, end de bliver tomme; dog Gud ved bedst; thi hans Tanker er langt høiere end vore Tanker og hans Veie langt fra vore Veie. Og du ved vel, at vi ikke alene er villige til at gaa i Fængsel for en Tids Skyld, da vi venter paa, at Trængselen skal blive større, istedetfor mindre. Den, vi nu har, er vel ikke svær for Legemet, dog saa, at vi nogenlunde kan sige med Paulus, at vi er opvante i alle Ting, men for Aanden er den vel svær nok».<ref>Sitert fra Heggtveit, som oppgit at brevet er gjengitt av Hans Nielsen Hauge i hans «Lærdoms-Grunde», bind III, s. 116-117.</ref>}}

			==Industrileder==

	===Industrileder===
	Torkel Gabestad ble løslatt den [[5. februar]] [[1802]]. Han reiste da til [[Eiker]], der haugianerne nylig hadde anlagt [[Ekers Papirfabrik]]. Han ble medeier i denne bedriften og bosatte seg på [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] ved [[Vestfossen]]. I samarbeid med [[Hans Nielsen Hauge]]s bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], som han kjente fra fengselsoppholdet i [[Oslo\|Kristiania]], sto Torkel Gabestad for driften av [[Ekers Papirfabrik\|Papirmølla]] fram til han døde i [[1847]].		Torkel Gabestad ble løslatt den [[5. februar]] [[1802]]. Han reiste da til [[Eiker]], der haugianerne nylig hadde anlagt [[Ekers Papirfabrik]]. Han ble medeier i denne bedriften og bosatte seg på [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] ved [[Vestfossen]]. I samarbeid med [[Hans Nielsen Hauge]]s bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], som han kjente fra fengselsoppholdet i [[Oslo\|Kristiania]], sto Torkel Gabestad for driften av [[Ekers Papirfabrik\|Papirmølla]] fram til han døde i [[1847]].

Linje 20:		Linje 18:
	Andre haugianere har beskrevet ham på følgende måte: ''«Hans aandelige Liv var jevnt; i Medgang og Modgang, i Fængsel og Frihed, i Ungdom og Alder var han en ydmyg og varm Kristen, der frimodig bekjendte sin Tro, det fik koste, hvad det vilde. Han var middels høi, spæd, mager, med et vakkert, venligt Udtryk i det kloge, tænksomme Ansigt.»''<ref>Sitert fra Heggtveit. Som kilde oppgis «forskjellige Meddelelser fra Mikkel Hauges Datter, Morten Bryn og fru Christine Torkildsen, født Kopsland, der i sin Undgom boede paa Papirmøllen».</ref>		Andre haugianere har beskrevet ham på følgende måte: ''«Hans aandelige Liv var jevnt; i Medgang og Modgang, i Fængsel og Frihed, i Ungdom og Alder var han en ydmyg og varm Kristen, der frimodig bekjendte sin Tro, det fik koste, hvad det vilde. Han var middels høi, spæd, mager, med et vakkert, venligt Udtryk i det kloge, tænksomme Ansigt.»''<ref>Sitert fra Heggtveit. Som kilde oppgis «forskjellige Meddelelser fra Mikkel Hauges Datter, Morten Bryn og fru Christine Torkildsen, født Kopsland, der i sin Undgom boede paa Papirmøllen».</ref>

			==Familie==

	===Familie===
	Torkel Gabestad ble gift med Mari Jacobsdatter (1787-1867), og de fikk barna:		Torkel Gabestad ble gift med Mari Jacobsdatter (1787-1867), og de fikk barna:
	*Inger, født 1815<ref>Dåp 12/11-1815: Inger, født 28/10-1815 - barn av Torkild Olsen, Eger Papirfabrik, og Mari Jacobsd.</ref>		*Inger, født 1815<ref>Dåp 12/11-1815: Inger, født 28/10-1815 - barn av Torkild Olsen, Eger Papirfabrik, og Mari Jacobsd.</ref>
	*Karen, født 1817<ref>Dåp 23/11-1817: Karen, født 9/11.1817 - barn av Torkild Olsen, Eker Papirfabr., og Mari Jacobsd.</ref>		*Karen, født 1817<ref>Dåp 23/11-1817: Karen, født 9/11.1817 - barn av Torkild Olsen, Eker Papirfabr., og Mari Jacobsd.</ref>
	*Ole, født 1819<ref>Dåp 31/1-1819: Ole, født 17/1-1819 - barn av Torkild Olsen, Papiermøllen, og Mari Jacobsd.</ref>		*Ole, født 1819<ref>Dåp 31/1-1819: Ole, født 17/1-1819 - barn av Torkild Olsen, Papiermøllen, og Mari Jacobsd.</ref>
	*Karen Oline, født 1822<ref>Dåp 24/2-1822: Karen Oline, født 29/1-1822 - barn av Torkikld Olsen Papirmøllen og Mari Jacobsd.</ref>		*Karen Oline, født 1822<ref>Dåp 24/2-1822: Karen Oline, født 29/1-1822 - barn av Torkikld Olsen Papirmøllen og Mari Jacobsd.</ref>
	*Jacob, født 1824<ref>Dåp 7/11-1824: Jacob, født 28/10-1824 - barn av Torkild Olsen Papiermøllen Røgeberg og Mari Jacobsd.</ref>		*Jacob, født 1824<ref>Dåp 7/11-1824: Jacob, født 28/10-1824 - barn av Torkild Olsen Papiermøllen Røgeberg og Mari Jacobsd.</ref>
	*Anne Sofia, født 1827<ref>Dåp 22/5-1827: Anne Sofia, født 28/4-1827, barn av Torkild Olsen Papirmøllen og Mari Jacobsd.</ref>		*Anne Sofia, født 1827<ref>Dåp 22/5-1827: Anne Sofia, født 28/4-1827, barn av Torkild Olsen Papirmøllen og Mari Jacobsd.</ref>
	*Caroline, født 1831<ref>Dåp 31/3-1831: Caroline, født 21/3.1831 - barna av Torkild Olsen Papirmøllen og Mari Jacobsd.</ref>		*Caroline, født 1831<ref>Dåp 31/3-1831: Caroline, født 21/3.1831 - barna av Torkild Olsen Papirmøllen og Mari Jacobsd.</ref>


	I 1841 kjøpte Torkel Olsen en part av gården [[Brekke (Øvre Eiker, 111/3)\|Brekke (LN 189)]] sammen med [[Christen Simensen Smørgrav]]. Alt året etter gjennomførte de imidlertid en makeskifte, slik at Christen Simensen ble eier av Brekke, mens Torkel Olsen overtok [[Smørgrav (Øvre Eiker)\|Smørgrav]].		I 1841 kjøpte Torkel Olsen en part av gården [[Brekke (Øvre Eiker, 111/3)\|Brekke (LN 189)]] sammen med [[Christen Simensen Smørgrav]]. Alt året etter gjennomførte de imidlertid en makeskifte, slik at Christen Simensen ble eier av Brekke, mens Torkel Olsen overtok [[Smørgrav (Øvre Eiker)\|Smørgrav]].
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105301576SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0004: Panteregister nr. III 4, s. 426]</ref> Torkel og Mari ble boende på Smørgrav resten av livet.		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105301576SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0004: Panteregister nr. III 4, s. 426]</ref> Torkel og Mari ble boende på Smørgrav resten av livet.



	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

			==Kilder==

	==Kilder:==
	*[[Hallvard Gunleikson Heggtveit]]: [http://www.borgerskolen.no/lokalhistorielocal-history/bevegelser-og-fenomener/saernorske-bevegelser/haugianerbevegelsen/h-g-heggtveit-om-haugianerbevegelsen/haugianske-personligheter/kjente-haugianere/ostenfjelds/smalenene-ostfold-og-akershus/torkel-olsen-gabestad/torkel-olsen-gabestad-fortalt-av-heggtveit/ Den norske kirke i det nittende Aarhundrede. Et Bidrag til dens Historie. Haugianismens Tidsalder.]		*[[Hallvard Gunleikson Heggtveit]]: [http://www.borgerskolen.no/lokalhistorielocal-history/bevegelser-og-fenomener/saernorske-bevegelser/haugianerbevegelsen/h-g-heggtveit-om-haugianerbevegelsen/haugianske-personligheter/kjente-haugianere/ostenfjelds/smalenene-ostfold-og-akershus/torkel-olsen-gabestad/torkel-olsen-gabestad-fortalt-av-heggtveit/ Den norske kirke i det nittende Aarhundrede. Et Bidrag til dens Historie. Haugianismens Tidsalder.]
	*[https://www.slektogdata.no/_of/nye/Runar/2449/ Runar 2012, s.49-51: Tre haugianersøsken fra Gabestad i Båhus]		*[https://www.slektogdata.no/_of/nye/Runar/2449/ Runar 2012, s.49-51: Tre haugianersøsken fra Gabestad i Båhus]