Tormod Hustad (1889–1973) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2026-03-30T15:22:43Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 15:22
Linje 8:		Linje 8:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			=== Arkitekt ===
	Hustad ble uteksaminert fra [[Norges Tekniske Høgskole]] (NTH) i høstsemesteret 1914. I studietida var han aktiv og hadde verv blant annet i [[Studentersamfundet i Trondhjem\|Studentersamfundet]] og Trondhjems Studentersangforening.<ref name="vi" />		Hustad ble uteksaminert fra [[Norges Tekniske Høgskole]] (NTH) i høstsemesteret 1914. I studietida var han aktiv og hadde verv blant annet i [[Studentersamfundet i Trondhjem\|Studentersamfundet]] og Trondhjems Studentersangforening.<ref name="vi" />

Linje 14:		Linje 15:
	Andre større bygg Hustad sto bak var [[Det norske Myrselskab]]s forsøksstasjon på [[Mæresmyra]] og [[Statens lærerhøgskole i forming, Blaker\|Statens husflidskole på Blaker]].<ref name="vi">Omtale av Hustad i Georg Brochmann (red.): ''Vi fra NTH. De første ti kull 1910–1919'', Dreyers forlag, Stavanger 1934, side 33–34.</ref>		Andre større bygg Hustad sto bak var [[Det norske Myrselskab]]s forsøksstasjon på [[Mæresmyra]] og [[Statens lærerhøgskole i forming, Blaker\|Statens husflidskole på Blaker]].<ref name="vi">Omtale av Hustad i Georg Brochmann (red.): ''Vi fra NTH. De første ti kull 1910–1919'', Dreyers forlag, Stavanger 1934, side 33–34.</ref>
	{{thumb\|Oslo Ullern Gårds vei 38 160710.jpg\|Hustad tegnet og oppførte i 1928/1929 villaen i [[Bærumsveien (Bærum)\|Bærumsveien]] 5 (i dag [[Ullern Gårds vei]] 38) og bodde her resten av livet, bortsett fra da han sonte landssvikdommen.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}		{{thumb\|Oslo Ullern Gårds vei 38 160710.jpg\|Hustad tegnet og oppførte i 1928/1929 villaen i [[Bærumsveien (Bærum)\|Bærumsveien]] 5 (i dag [[Ullern Gårds vei]] 38) og bodde her resten av livet, bortsett fra da han sonte landssvikdommen.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
			=== Nasjonal Samling ===
	Hustad ble tidlig med i NS. Allerede i januar 1934, året etter grunnleggelsen av partiet, var han innleder om bondepolitikk på partitinget, og han ble tidlig medlem av hovedstyret. Dette var et tema som sto hans hjerte nær, og særlig var han opptatt av den norske [[Odel\|odelsbonden]]. I 1934 ga han sammen med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] ut boka ''Nasjonal bondepolitikk''. I [[Vidkun Quislings første regjering]] i april 1940 var Hustad utnevnt som landbruksminister.		Hustad ble tidlig med i NS. Allerede i januar 1934, året etter grunnleggelsen av partiet, var han innleder om bondepolitikk på partitinget, og han ble tidlig medlem av hovedstyret. Dette var et tema som sto hans hjerte nær, og særlig var han opptatt av den norske [[Odel\|odelsbonden]]. I 1934 ga han sammen med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] ut boka ''Nasjonal bondepolitikk''. I [[Vidkun Quislings første regjering]] i april 1940 var Hustad utnevnt som landbruksminister.

	I september 1940 ble han utnevnt til [[De kommissariske statsråder\|kommissarisk statsråd]] i Arbeidsdepartementet. Han var arbeidsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering\|Quislings regjering fra 1942 til 1944]]. I februar 1944 ble han etter tysk press og strid med Quisling fjernet fra regjeringen, og erstattet av [[Hans Skarphagen]].		I september 1940 ble han utnevnt til [[De kommissariske statsråder\|kommissarisk statsråd]] i Arbeidsdepartementet. Han var arbeidsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering\|Quislings regjering fra 1942 til 1944]]. I februar 1944 ble han etter tysk press og strid med Quisling fjernet fra regjeringen, og erstattet av [[Hans Skarphagen]].

			=== Etter krigen ===
	I 1946 ble Hustad dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid og inndragning av 149 800 kroner.<ref>Artikkel i ''Adresseavisen''. 1946-02-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19460208_180_33_1}}.</ref> Noe av det mest alvorlige han sto tiltalt for var hans rolle i bruken av krigsfanger til jernbanebygging, et tvangsarbeid som krevde mange liv.		I 1946 ble Hustad dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid og inndragning av 149 800 kroner.<ref>Artikkel i ''Adresseavisen''. 1946-02-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19460208_180_33_1}}.</ref> Noe av det mest alvorlige han sto tiltalt for var hans rolle i bruken av krigsfanger til jernbanebygging, et tvangsarbeid som krevde mange liv.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2026-03-30T15:20:45Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 15:20
Linje 20:		Linje 20:
	I 1946 ble Hustad dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid og inndragning av 149 800 kroner.<ref>Artikkel i ''Adresseavisen''. 1946-02-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19460208_180_33_1}}.</ref> Noe av det mest alvorlige han sto tiltalt for var hans rolle i bruken av krigsfanger til jernbanebygging, et tvangsarbeid som krevde mange liv.		I 1946 ble Hustad dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid og inndragning av 149 800 kroner.<ref>Artikkel i ''Adresseavisen''. 1946-02-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19460208_180_33_1}}.</ref> Noe av det mest alvorlige han sto tiltalt for var hans rolle i bruken av krigsfanger til jernbanebygging, et tvangsarbeid som krevde mange liv.

	Hustad ble løslatt i januar 1954, og levde resten av sitt liv i en villa i [[Bærumsveien (Oslo)\|Bærumsveien]] 5 (idag [[Ullern Gårds vei]] 38) i Oslo som han selv hadde tegnet og bodd i siden huset ble oppført i 1929<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Ullern_G%C3%A5rds_vei Ullern Gårds vei] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>.		Hustad ble løslatt i januar 1954, og levde resten av sitt liv i en villa på en tomt utparsellert fra Øraker gård i [[Bærumsveien (Oslo)\|Bærumsveien]] 5 (idag [[Ullern Gårds vei]] 38) i Oslo som han selv hadde tegnet og bodd i siden huset ble oppført i 1929<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Ullern_G%C3%A5rds_vei Ullern Gårds vei] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>.

	Han er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i september 1973, sammen med sin hustru og sønn Helge (1938–2021)<ref>[https://grav.no/grav/101926/976820010/144017/Oslo Tormod Hustad] på grav.no</ref>.		Han er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i september 1973, sammen med sin hustru og sønn Helge (1938–2021)<ref>[https://grav.no/grav/101926/976820010/144017/Oslo Tormod Hustad] på grav.no</ref>.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2026-03-30T15:10:43Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 15:10
Linje 8:		Linje 8:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Hustad ble uteksaminert fra [[Norges Tekniske Høgskole]] (NTH) i høstsemesteret 1914. Fra 1923 var han ansatt ved NTH. Hustad tegnet flere større bygg, både private og offentlige. Hustad vant en internasjonal konkurranse om utformingen av [[NTH-ringen]]. Dette er en skole-ring for sivilingeniører og sivilarkitekter uteksaminert ved NTH, nå NTNU.		Hustad ble uteksaminert fra [[Norges Tekniske Høgskole]] (NTH) i høstsemesteret 1914. I studietida var han aktiv og hadde verv blant annet i [[Studentersamfundet i Trondhjem\|Studentersamfundet]] og Trondhjems Studentersangforening.<ref name="vi" />

			Fra 1923 var han ansatt ved NTH. Hustad tegnet flere større bygg, både private og offentlige. Hustad vant en internasjonal konkurranse om utformingen av [[NTH-ringen]]. Dette er en skole-ring for sivilingeniører og sivilarkitekter uteksaminert ved NTH, nå NTNU.

			Andre større bygg Hustad sto bak var [[Det norske Myrselskab]]s forsøksstasjon på [[Mæresmyra]] og [[Statens lærerhøgskole i forming, Blaker\|Statens husflidskole på Blaker]].<ref name="vi">Omtale av Hustad i Georg Brochmann (red.): ''Vi fra NTH. De første ti kull 1910–1919'', Dreyers forlag, Stavanger 1934, side 33–34.</ref>
	{{thumb\|Oslo Ullern Gårds vei 38 160710.jpg\|Hustad tegnet og oppførte i 1928/1929 villaen i [[Bærumsveien (Bærum)\|Bærumsveien]] 5 (i dag [[Ullern Gårds vei]] 38) og bodde her resten av livet, bortsett fra da han sonte landssvikdommen.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}		{{thumb\|Oslo Ullern Gårds vei 38 160710.jpg\|Hustad tegnet og oppførte i 1928/1929 villaen i [[Bærumsveien (Bærum)\|Bærumsveien]] 5 (i dag [[Ullern Gårds vei]] 38) og bodde her resten av livet, bortsett fra da han sonte landssvikdommen.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	Hustad ble tidlig med i NS. Allerede i januar 1934, året etter grunnleggelsen av partiet, var han innleder om bondepolitikk på partitinget, og han ble tidlig medlem av hovedstyret. Dette var et tema som sto hans hjerte nær, og særlig var han opptatt av den norske [[Odel\|odelsbonden]]. I 1934 ga han sammen med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] ut boka ''Nasjonal bondepolitikk''. I [[Vidkun Quislings første regjering]] i april 1940 var Hustad utnevnt som landbruksminister.		Hustad ble tidlig med i NS. Allerede i januar 1934, året etter grunnleggelsen av partiet, var han innleder om bondepolitikk på partitinget, og han ble tidlig medlem av hovedstyret. Dette var et tema som sto hans hjerte nær, og særlig var han opptatt av den norske [[Odel\|odelsbonden]]. I 1934 ga han sammen med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] ut boka ''Nasjonal bondepolitikk''. I [[Vidkun Quislings første regjering]] i april 1940 var Hustad utnevnt som landbruksminister.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2026-03-30T14:50:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 14:50
Linje 16:		Linje 16:
	I 1946 ble Hustad dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid og inndragning av 149 800 kroner.<ref>Artikkel i ''Adresseavisen''. 1946-02-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19460208_180_33_1}}.</ref> Noe av det mest alvorlige han sto tiltalt for var hans rolle i bruken av krigsfanger til jernbanebygging, et tvangsarbeid som krevde mange liv.		I 1946 ble Hustad dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid og inndragning av 149 800 kroner.<ref>Artikkel i ''Adresseavisen''. 1946-02-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19460208_180_33_1}}.</ref> Noe av det mest alvorlige han sto tiltalt for var hans rolle i bruken av krigsfanger til jernbanebygging, et tvangsarbeid som krevde mange liv.

	Hustad ble løslatt i januar 1954, og levde resten av sitt liv i en villa i [[Bærumsveien (Oslo)\|Bærumsveien]] 5 (idag [[Ullern Gårds vei]] 38) i Oslo som han selv hadde tegnet og bodd i siden huset ble oppført i 1929<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Ullern_G%C3%A5rds_vei Ullern Gårds vei] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>. Han ~~ble begravet~~ på [[Ullern kirkegård]] i september 1973.		Hustad ble løslatt i januar 1954, og levde resten av sitt liv i en villa i [[Bærumsveien (Oslo)\|Bærumsveien]] 5 (idag [[Ullern Gårds vei]] 38) i Oslo som han selv hadde tegnet og bodd i siden huset ble oppført i 1929<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Ullern_G%C3%A5rds_vei Ullern Gårds vei] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>.

			Han er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i september 1973, sammen med sin hustru og sønn Helge (1938–2021)<ref>[https://grav.no/grav/101926/976820010/144017/Oslo Tormod Hustad] på grav.no</ref>.

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2026-03-30T14:44:24Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 14:44
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av gårdbruker [[Tørris Hustad (f. 1849)\|Tørris Hustad]] (f. 1849) og [[Karoline Hustad (f. 1850)\|Karoline Hustad]] (f. 1850).		Han var sønn av gårdbruker [[Tørris Hustad (f. 1849)\|Tørris Hustad]] (f. 1849) og [[Karoline Hustad (f. 1850)\|Karoline Hustad]] (f. 1850).

	I 1920 ble han gift i [[Oslo]] med [[Anna Margretha Husberg (~~f. 1901~~)\|Anna Margretha Husberg]] (~~f. 1901~~).		I 1920 ble han gift i [[Oslo]] med [[Anna Margretha Husberg (1901–1995)\|Anna Margretha Husberg]] (1901–1995).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2026-03-30T14:38:44Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 14:38
Linje 9:		Linje 9:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Hustad ble uteksaminert fra [[Norges Tekniske Høgskole]] (NTH) i høstsemesteret 1914. Fra 1923 var han ansatt ved NTH. Hustad tegnet flere større bygg, både private og offentlige. Hustad vant en internasjonal konkurranse om utformingen av [[NTH-ringen]]. Dette er en skole-ring for sivilingeniører og sivilarkitekter uteksaminert ved NTH, nå NTNU.		Hustad ble uteksaminert fra [[Norges Tekniske Høgskole]] (NTH) i høstsemesteret 1914. Fra 1923 var han ansatt ved NTH. Hustad tegnet flere større bygg, både private og offentlige. Hustad vant en internasjonal konkurranse om utformingen av [[NTH-ringen]]. Dette er en skole-ring for sivilingeniører og sivilarkitekter uteksaminert ved NTH, nå NTNU.
			{{thumb\|Oslo Ullern Gårds vei 38 160710.jpg\|Hustad tegnet og oppførte i 1928/1929 villaen i [[Bærumsveien (Bærum)\|Bærumsveien]] 5 (i dag [[Ullern Gårds vei]] 38) og bodde her resten av livet, bortsett fra da han sonte landssvikdommen.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	Hustad ble tidlig med i NS. Allerede i januar 1934, året etter grunnleggelsen av partiet, var han innleder om bondepolitikk på partitinget, og han ble tidlig medlem av hovedstyret. Dette var et tema som sto hans hjerte nær, og særlig var han opptatt av den norske [[Odel\|odelsbonden]]. I 1934 ga han sammen med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] ut boka ''Nasjonal bondepolitikk''. I [[Vidkun Quislings første regjering]] i april 1940 var Hustad utnevnt som landbruksminister.		Hustad ble tidlig med i NS. Allerede i januar 1934, året etter grunnleggelsen av partiet, var han innleder om bondepolitikk på partitinget, og han ble tidlig medlem av hovedstyret. Dette var et tema som sto hans hjerte nær, og særlig var han opptatt av den norske [[Odel\|odelsbonden]]. I 1934 ga han sammen med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] ut boka ''Nasjonal bondepolitikk''. I [[Vidkun Quislings første regjering]] i april 1940 var Hustad utnevnt som landbruksminister.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2026-03-30T14:31:11Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 14:31
Linje 16:		Linje 16:
	I 1946 ble Hustad dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid og inndragning av 149 800 kroner.<ref>Artikkel i ''Adresseavisen''. 1946-02-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19460208_180_33_1}}.</ref> Noe av det mest alvorlige han sto tiltalt for var hans rolle i bruken av krigsfanger til jernbanebygging, et tvangsarbeid som krevde mange liv.		I 1946 ble Hustad dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid og inndragning av 149 800 kroner.<ref>Artikkel i ''Adresseavisen''. 1946-02-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19460208_180_33_1}}.</ref> Noe av det mest alvorlige han sto tiltalt for var hans rolle i bruken av krigsfanger til jernbanebygging, et tvangsarbeid som krevde mange liv.

	Hustad levde resten av sitt liv i Oslo. Han ble begravet på [[Ullern kirkegård]] i september 1973.		Hustad ble løslatt i januar 1954, og levde resten av sitt liv i en villa i [[Bærumsveien (Oslo)\|Bærumsveien]] 5 (idag [[Ullern Gårds vei]] 38) i Oslo som han selv hadde tegnet og bodd i siden huset ble oppført i 1929<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Ullern_G%C3%A5rds_vei Ullern Gårds vei] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>. Han ble begravet på [[Ullern kirkegård]] i september 1973.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 31. jul. 2024 kl. 08:11

2024-07-31T08:11:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2024 kl. 08:11
Linje 26:		Linje 26:
	*Hjort, J.B.: ''Nasjonal bondepolitikk''. Utg. NS presse & Publikasjon. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018101548002}}.		*Hjort, J.B.: ''Nasjonal bondepolitikk''. Utg. NS presse & Publikasjon. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018101548002}}.
	*''Nasjonal samling''. Utg. Riksarkivet. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062707102}}.		*''Nasjonal samling''. Utg. Riksarkivet. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062707102}}.
	*{{WP-lenke\|Tormod Hustad\|nb}}		*{{WP-lenke\|Tormod Hustad\|nb}}.
			*{{Hbr1-1\|pc00000002147574\|Tormod Hustad}}.
	{{DEFAULTSORT:Hustad, Tormod}}		{{DEFAULTSORT:Hustad, Tormod}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Tormod Hustad til Tormod Hustad (1889–1973) uten å etterlate en omdirigering

2024-07-31T08:07:38Z

Cnyborg flyttet siden Tormod Hustad til Tormod Hustad (1889–1973) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 31. jul. 2024 kl. 08:07
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 31. jul. 2024 kl. 08:07

2024-07-31T08:07:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2024 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tormod Hustad.jpg\|Tormod Hustad\|[[Arkivverket]]}}		{{thumb\|Tormod Hustad.jpg\|Tormod Hustad\|[[Arkivverket]]}}
	'''[[Tormod Hustad\|Tormod Kristoffer Hustad]]''' (født 15. februar 1889 i [[Inderøy]], død 19. august 1973) var arkitekt og politiker for [[Nasjonal Samling]].		'''[[Tormod Hustad (1889–1973)\|Tormod Kristoffer Hustad]]''' (født 15. februar 1889 i [[Inderøy]], død 19. august 1973) var arkitekt og politiker for [[Nasjonal Samling]].

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 15:22
Linje 8:		Linje 8:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			=== Arkitekt ===
	Hustad ble uteksaminert fra [[Norges Tekniske Høgskole]] (NTH) i høstsemesteret 1914. I studietida var han aktiv og hadde verv blant annet i [[Studentersamfundet i Trondhjem\|Studentersamfundet]] og Trondhjems Studentersangforening.<ref name="vi" />		Hustad ble uteksaminert fra [[Norges Tekniske Høgskole]] (NTH) i høstsemesteret 1914. I studietida var han aktiv og hadde verv blant annet i [[Studentersamfundet i Trondhjem\|Studentersamfundet]] og Trondhjems Studentersangforening.<ref name="vi" />

Linje 14:		Linje 15:
	Andre større bygg Hustad sto bak var [[Det norske Myrselskab]]s forsøksstasjon på [[Mæresmyra]] og [[Statens lærerhøgskole i forming, Blaker\|Statens husflidskole på Blaker]].<ref name="vi">Omtale av Hustad i Georg Brochmann (red.): ''Vi fra NTH. De første ti kull 1910–1919'', Dreyers forlag, Stavanger 1934, side 33–34.</ref>		Andre større bygg Hustad sto bak var [[Det norske Myrselskab]]s forsøksstasjon på [[Mæresmyra]] og [[Statens lærerhøgskole i forming, Blaker\|Statens husflidskole på Blaker]].<ref name="vi">Omtale av Hustad i Georg Brochmann (red.): ''Vi fra NTH. De første ti kull 1910–1919'', Dreyers forlag, Stavanger 1934, side 33–34.</ref>
	{{thumb\|Oslo Ullern Gårds vei 38 160710.jpg\|Hustad tegnet og oppførte i 1928/1929 villaen i [[Bærumsveien (Bærum)\|Bærumsveien]] 5 (i dag [[Ullern Gårds vei]] 38) og bodde her resten av livet, bortsett fra da han sonte landssvikdommen.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}		{{thumb\|Oslo Ullern Gårds vei 38 160710.jpg\|Hustad tegnet og oppførte i 1928/1929 villaen i [[Bærumsveien (Bærum)\|Bærumsveien]] 5 (i dag [[Ullern Gårds vei]] 38) og bodde her resten av livet, bortsett fra da han sonte landssvikdommen.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
			=== Nasjonal Samling ===
	Hustad ble tidlig med i NS. Allerede i januar 1934, året etter grunnleggelsen av partiet, var han innleder om bondepolitikk på partitinget, og han ble tidlig medlem av hovedstyret. Dette var et tema som sto hans hjerte nær, og særlig var han opptatt av den norske [[Odel\|odelsbonden]]. I 1934 ga han sammen med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] ut boka ''Nasjonal bondepolitikk''. I [[Vidkun Quislings første regjering]] i april 1940 var Hustad utnevnt som landbruksminister.		Hustad ble tidlig med i NS. Allerede i januar 1934, året etter grunnleggelsen av partiet, var han innleder om bondepolitikk på partitinget, og han ble tidlig medlem av hovedstyret. Dette var et tema som sto hans hjerte nær, og særlig var han opptatt av den norske [[Odel\|odelsbonden]]. I 1934 ga han sammen med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] ut boka ''Nasjonal bondepolitikk''. I [[Vidkun Quislings første regjering]] i april 1940 var Hustad utnevnt som landbruksminister.

	I september 1940 ble han utnevnt til [[De kommissariske statsråder\|kommissarisk statsråd]] i Arbeidsdepartementet. Han var arbeidsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering\|Quislings regjering fra 1942 til 1944]]. I februar 1944 ble han etter tysk press og strid med Quisling fjernet fra regjeringen, og erstattet av [[Hans Skarphagen]].		I september 1940 ble han utnevnt til [[De kommissariske statsråder\|kommissarisk statsråd]] i Arbeidsdepartementet. Han var arbeidsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering\|Quislings regjering fra 1942 til 1944]]. I februar 1944 ble han etter tysk press og strid med Quisling fjernet fra regjeringen, og erstattet av [[Hans Skarphagen]].

			=== Etter krigen ===
	I 1946 ble Hustad dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid og inndragning av 149 800 kroner.<ref>Artikkel i ''Adresseavisen''. 1946-02-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19460208_180_33_1}}.</ref> Noe av det mest alvorlige han sto tiltalt for var hans rolle i bruken av krigsfanger til jernbanebygging, et tvangsarbeid som krevde mange liv.		I 1946 ble Hustad dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid og inndragning av 149 800 kroner.<ref>Artikkel i ''Adresseavisen''. 1946-02-08. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19460208_180_33_1}}.</ref> Noe av det mest alvorlige han sto tiltalt for var hans rolle i bruken av krigsfanger til jernbanebygging, et tvangsarbeid som krevde mange liv.