Torshov (strøk) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:07:39Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}
	'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for ~~omlag~~ 7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>		'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for om lag 7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>

	{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}		{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}
Linje 18:		Linje 18:
	{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}
	{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}		{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}
	Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekker ~~omlag~~ 40 dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.		Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekker om lag 40 dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.

	== Torshovdalen ==		== Torshovdalen ==
	{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}
	Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er ~~omlag~~ 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.		Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er om lag 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.

	I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].		I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2678945 av Stigrp 24. august 2025 17:11:10

2026-04-09T09:04:15Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2678945 av Stigrp 24. august 2025 17:11:10

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}
	'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom ~~forom lag7000~~ mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>		'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for omlag 7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>

	{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}		{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}
Linje 18:		Linje 18:
	{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}
	{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}		{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}
	Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og ~~dekkerom lag40~~ dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.		Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekker omlag 40 dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.

	== Torshovdalen ==		== Torshovdalen ==
	{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}
	Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, ~~erom lag180~~ dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.		Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er omlag 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.

	I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].		I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:59:23Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}
	'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom ~~for omlag 7000~~ mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>		'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom forom lag7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>

	{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}		{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}
Linje 18:		Linje 18:
	{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}
	{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}		{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}
	Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og ~~dekker omlag 40~~ dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.		Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekkerom lag40 dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.

	== Torshovdalen ==		== Torshovdalen ==
	{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}
	Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, ~~er omlag 180~~ dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.		Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, erom lag180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.

	I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].		I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].

Stigrp: formatering bilde

2025-08-24T17:11:10Z

formatering bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2025 kl. 17:11
Linje 17:		Linje 17:
	== Torshovparken ==		== Torshovparken ==
	{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}
	Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekker omlag 40 dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. ~~[[Bilde:Paviljong Torshov.jpg\|thumb\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006 {{byline\|Gisle Hannemyr}}]]~~Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.		{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}
			Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekker omlag 40 dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.

	== Torshovdalen ==		== Torshovdalen ==

Stigrp: formatering

2025-08-24T17:09:59Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2025 kl. 17:09
Linje 26:		Linje 26:

	== Torshovbekken ==		== Torshovbekken ==
			{{thumb\|Torshovdalen Oslo 2012.jpg\|Torshovdalen fotografert i juli 2012.\|Stig Rune Pedersen}}
	Torshovbekken renner sammen med Disenbekken og går fra Torshovdalen gjennom Dælenenga og ut i [[Akerselva]] ved Nybrua. Den var skillebekk mellom Grünerløkka og Dælenenga og ble lagt i rør mot slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den rant gjennom vestre del av det som etter hvert ble [[Sofienbergparken]], og før Schous plass ble anlagt i [[1887]] dannet den dam som var brukt som skøytebane vinterstid. Bekken var ved siden av Akerselva Grünerløkkas vannkilde og de sanitære forholdene var svært dårlige etter dagens standard. Avfall fløt i gatene, og bekken ble regnet for den verste forurenser av Akerselva og den tok med seg det meste av avfallet fra Grünerløkka ut i elva.		Torshovbekken renner sammen med Disenbekken og går fra Torshovdalen gjennom Dælenenga og ut i [[Akerselva]] ved Nybrua. Den var skillebekk mellom Grünerløkka og Dælenenga og ble lagt i rør mot slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den rant gjennom vestre del av det som etter hvert ble [[Sofienbergparken]], og før Schous plass ble anlagt i [[1887]] dannet den dam som var brukt som skøytebane vinterstid. Bekken var ved siden av Akerselva Grünerløkkas vannkilde og de sanitære forholdene var svært dårlige etter dagens standard. Avfall fløt i gatene, og bekken ble regnet for den verste forurenser av Akerselva og den tok med seg det meste av avfallet fra Grünerløkka ut i elva.

	~~[[Bilde:Torshovdalen Oslo 2012.jpg\|thumb\|Torshovdalen fotografert i juli 2012.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}]]~~
	== Kilde ==		== Kilde ==
	* Torshov, Torshovbekken, Torshovdalen, Torshovparken i ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009102100023}}.		* Torshov, Torshovbekken, Torshovdalen, Torshovparken i ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009102100023}}.

PaulVIF: /* Torshovdalen */

2025-08-24T07:49:14Z

Torshovdalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2025 kl. 07:49
Linje 22:		Linje 22:
	{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}
	Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er omlag 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.		Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er omlag 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.

			I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].

	== Torshovbekken ==		== Torshovbekken ==

Cnyborg: malrydding

2025-04-11T06:34:07Z

malrydding

@@ Linje 28: / Linje 28: @@
 [[Bilde:Torshovdalen Oslo 2012.jpg|thumb|Torshovdalen fotografert i juli 2012.{{byline|Stig Rune Pedersen}}]]
 == Kilde ==
-* {{Kilde bok
+*  Torshov, Torshovbekken, Torshovdalen, Torshovparken i ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. Oslo. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009102100023}}.
 * [http://www.arkivverket.no/arkivverket/content/download/3596/43984/version/1/file/03Oslo.pdf Historikk for prestegjeld og sokn (Oslo), Arkivverket]

Olve Utne: {{bm}}

2024-01-29T13:59:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}
	'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for omlag 7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>		'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for omlag 7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>

	{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}		{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}
	== Torshov gård ==		== Torshov gård ==
Linje 24:		Linje 25:
	== Torshovbekken ==		== Torshovbekken ==
	Torshovbekken renner sammen med Disenbekken og går fra Torshovdalen gjennom Dælenenga og ut i [[Akerselva]] ved Nybrua. Den var skillebekk mellom Grünerløkka og Dælenenga og ble lagt i rør mot slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den rant gjennom vestre del av det som etter hvert ble [[Sofienbergparken]], og før Schous plass ble anlagt i [[1887]] dannet den dam som var brukt som skøytebane vinterstid. Bekken var ved siden av Akerselva Grünerløkkas vannkilde og de sanitære forholdene var svært dårlige etter dagens standard. Avfall fløt i gatene, og bekken ble regnet for den verste forurenser av Akerselva og den tok med seg det meste av avfallet fra Grünerløkka ut i elva.		Torshovbekken renner sammen med Disenbekken og går fra Torshovdalen gjennom Dælenenga og ut i [[Akerselva]] ved Nybrua. Den var skillebekk mellom Grünerløkka og Dælenenga og ble lagt i rør mot slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den rant gjennom vestre del av det som etter hvert ble [[Sofienbergparken]], og før Schous plass ble anlagt i [[1887]] dannet den dam som var brukt som skøytebane vinterstid. Bekken var ved siden av Akerselva Grünerløkkas vannkilde og de sanitære forholdene var svært dårlige etter dagens standard. Avfall fløt i gatene, og bekken ble regnet for den verste forurenser av Akerselva og den tok med seg det meste av avfallet fra Grünerløkka ut i elva.

	[[Bilde:Torshovdalen Oslo 2012.jpg\|thumb\|Torshovdalen fotografert i juli 2012.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}]]		[[Bilde:Torshovdalen Oslo 2012.jpg\|thumb\|Torshovdalen fotografert i juli 2012.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}]]
	== Kilde ==		== Kilde ==
Linje 52:		Linje 54:
	[[Kategori:Bydel Sagene]]		[[Kategori:Bydel Sagene]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad: korr.

2022-10-19T08:08:41Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 08:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}
	'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte ~~omfattene~~ områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for omlag 7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>		'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for omlag 7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>
	{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}		{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}
	== Torshov gård ==		== Torshov gård ==

PaulVIF på 6. apr. 2022 kl. 14:18

2022-04-06T14:18:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 14:18
Linje 19:		Linje 19:

	== Torshovdalen ==		== Torshovdalen ==
			{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}
	Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er omlag 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.		Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er omlag 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}
	'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for ~~omlag~~ 7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>		'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for om lag 7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>

	{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}		{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}
Linje 18:		Linje 18:
	{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}
	{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}		{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}
	Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekker ~~omlag~~ 40 dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.		Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekker om lag 40 dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.

	== Torshovdalen ==		== Torshovdalen ==
	{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}
	Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er ~~omlag~~ 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.		Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er om lag 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.

	I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].		I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}
	'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom ~~forom lag7000~~ mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>		'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for omlag 7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>

	{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}		{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}
Linje 18:		Linje 18:
	{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}
	{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}		{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}
	Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og ~~dekkerom lag40~~ dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.		Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekker omlag 40 dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.

	== Torshovdalen ==		== Torshovdalen ==
	{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}
	Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, ~~erom lag180~~ dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.		Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er omlag 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.

	I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].		I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Torshov kart 1887.jpg\|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}
	'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom ~~for omlag 7000~~ mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>		'''[[Torshov (strøk)\|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)\|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom forom lag7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>

	{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}		{{thumb\|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}
Linje 18:		Linje 18:
	{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovparken}}
	{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}		{{thumb\|Paviljong Torshov.jpg\|Paviljong i Torshovparken i mars 2006.\|Gisle Hannemyr}}
	Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og ~~dekker omlag 40~~ dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.		Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekkerom lag40 dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.

	== Torshovdalen ==		== Torshovdalen ==
	{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}		{{Utdypende artikkel\|Torshovdalen}}
	Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, ~~er omlag 180~~ dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.		Området nord for [[Dælenenga (strøk)\|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, erom lag180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.

	I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].		I 2006 åpnet [[Sinsen stasjon]] på [[T-banen]] helt nord i dalen og ga strøket adgang til T-banen. Stasjonen har blant annet adkomst fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)\|Hans Nielsen Hauges gate]].