Torsrudhagen østre og Lier (Vestre Toten gnr. 28/2) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:27:53Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:27
Linje 21:		Linje 21:
	Det som nå er én eiendom var i matrikkelen for 1886 registrert som to bruk: 28/2 Torsrudhagen østre og 28/4 Lier. Eier av begge var '''Martin Halvorsen''' (1827-1915). Han hadde eid brukene siden 1877 ved auksjonsskjøte tinglyst 12. mai 1877 der sorenskriveren erklærte at han ''«...herved som Auktionsforvalter skjøder og hjemler nevnte Martin Halvorsen Gaarden Thorsrudhagen østre med Lier»''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331489\|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 30 nr. 39}}</ref>		Det som nå er én eiendom var i matrikkelen for 1886 registrert som to bruk: 28/2 Torsrudhagen østre og 28/4 Lier. Eier av begge var '''Martin Halvorsen''' (1827-1915). Han hadde eid brukene siden 1877 ved auksjonsskjøte tinglyst 12. mai 1877 der sorenskriveren erklærte at han ''«...herved som Auktionsforvalter skjøder og hjemler nevnte Martin Halvorsen Gaarden Thorsrudhagen østre med Lier»''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331489\|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 30 nr. 39}}</ref>

	Martin Halvorsen solgte eiendommene i 1894 til sersjant '''Nils Hansen Nord'''. Skjøtet ble tinglyst 12.desember 1894.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320021\|Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 20 nr. 20}}</ref>		Martin Halvorsen solgte eiendommene i 1894 til sersjant '''Nils Hansen Nord'''. Skjøtet ble tinglyst 12. desember 1894.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320021\|Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 20 nr. 20}}</ref>

	Sersjanten satt som eier i knapt 6 år, og solgte eiendommene rundt århundreskiftet ved skjøte tinglyst 1. august 1900.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129321009\|Toten tingrett Pantebok nr. 17, 1899-1901, side 298 nr. 12}}</ref> Den nye eieren '''Hans Samuelsen Sangnes''' (1868-1949) kom opprinnelig fra vestsiden av Einafjorden, og på tidlig 1900-tall var han aktiv i nærings- og eiendomsutvikling i Vestre Toten. Det var han som senere bygget og ga navn til landhandelen [[Sangnes Handel (Vestre Toten gnr. 30/5)\|Sangnes Handel]], og etter det igjen kjøpte han gardsbruket [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)#%C3%98fst%C3%A5s_vestre_nordre_(Vestre_Toten_gnr._64/1)\|Øfstås vestre nordre]], og familien drev trevarefabrikk der.		Sersjanten satt som eier i knapt 6 år, og solgte eiendommene rundt århundreskiftet ved skjøte tinglyst 1. august 1900.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129321009\|Toten tingrett Pantebok nr. 17, 1899-1901, side 298 nr. 12}}</ref> Den nye eieren '''Hans Samuelsen Sangnes''' (1868-1949) kom opprinnelig fra vestsiden av Einafjorden, og på tidlig 1900-tall var han aktiv i nærings- og eiendomsutvikling i Vestre Toten. Det var han som senere bygget og ga navn til landhandelen [[Sangnes Handel (Vestre Toten gnr. 30/5)\|Sangnes Handel]], og etter det igjen kjøpte han gardsbruket [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)#%C3%98fst%C3%A5s_vestre_nordre_(Vestre_Toten_gnr._64/1)\|Øfstås vestre nordre]], og familien drev trevarefabrikk der.

	==Ett bruk fra 1912==		==Ett bruk fra 1912==
	Fram til 1912 ble to bruksnummer anvendt på Torsrudhagen østre og Lier, nemlig bnr. 2 og bnr. 4, og det var '''Kristian Hjelpstein''', den nye eieren fra 1912, som tok initiativet til forenkling. Kristian Jakobsen Hjelpstein (1859-1931) var født i [[Vardal]], men hadde som ung kommet til [[Hjelpstein vestre (Vestre Toten gnr. 1/3)\|Hjelpstein vestre]], der hans mors bror var gardbruker. Kristian Hjelpstein skrev 13. august 1912 til sorenskriveren: ''«...som eier av gnr 28,2 Thorsrudhagen østre av skyld m. 1,55 og Lier av skyld m. 1,33 erklærer jeg herved, at disse eiendommer støter til hinanden og saavitt vites har været brukt sammen i over 30 Aar. De begjæres sammenføiet i panteregistret og kasseboken.»'' Dette ble tinglyst 1.oktober 1912.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360665\|Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 663 nr. 22}}</ref> Siden dette har ''gnr. 28/4'' vært ute av bruk.		Fram til 1912 ble to bruksnummer anvendt på Torsrudhagen østre og Lier, nemlig bnr. 2 og bnr. 4, og det var '''Kristian Hjelpstein''', den nye eieren fra 1912, som tok initiativet til forenkling. Kristian Jakobsen Hjelpstein (1859-1931) var født i [[Vardal]], men hadde som ung kommet til [[Hjelpstein vestre (Vestre Toten gnr. 1/3)\|Hjelpstein vestre]], der hans mors bror var gardbruker. Kristian Hjelpstein skrev 13. august 1912 til sorenskriveren: ''«...som eier av gnr 28,2 Thorsrudhagen østre av skyld m. 1,55 og Lier av skyld m. 1,33 erklærer jeg herved, at disse eiendommer støter til hinanden og saavitt vites har været brukt sammen i over 30 Aar. De begjæres sammenføiet i panteregistret og kasseboken.»'' Dette ble tinglyst 1. oktober 1912.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360665\|Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 663 nr. 22}}</ref> Siden dette har ''gnr. 28/4'' vært ute av bruk.

	Ved folketellingen i 1920 bodde Kristian Hjelpstein på garden med hustru Lovise og tre ugifte sønner på 26, 23 og 17 år. Alle sønnene brukte Lier som etternavn, og de levde av «gårdsarbeide hjemme uten kontant lønn». En tvangsauksjon i 1926 – grunnet en udekket gjeld på kr 257,05 – endte med at eldste sønn fikk auksjonsskjøte og beholdt garden i familien.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130341127\|Toten tingrett Pantebok nr. 32, 1926-1927, side 298}}</ref> Sønnen het '''Marius Lier''' (fullt fornavn Hjalmar Marius). Han eide garden helt til han døde i 1976, 82 år gammel. Deretter overtok den 4 år yngre broren '''Juel Kasper Lier'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 937, 7. februar 1977; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. «Hans hovedvirke har vært tømmerhogst og gardsarbeid, fra han var ganske ung og i alle år framover» het det om han.<ref>Omtale på 80-årsdagen i ''Oppland Arbeiderblad 13.desember 1977'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19771213_54_289_1}}</ref> Jul Kasper Lier døde i 1979, også han 82 år gammel. Enken Dagny Lier fortsatt å bo på garden.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24. mars 1990'' side 15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900324_67_71_1}}</ref>		Ved folketellingen i 1920 bodde Kristian Hjelpstein på garden med hustru Lovise og tre ugifte sønner på 26, 23 og 17 år. Alle sønnene brukte Lier som etternavn, og de levde av «gårdsarbeide hjemme uten kontant lønn». En tvangsauksjon i 1926 – grunnet en udekket gjeld på kr 257,05 – endte med at eldste sønn fikk auksjonsskjøte og beholdt garden i familien.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130341127\|Toten tingrett Pantebok nr. 32, 1926-1927, side 298}}</ref> Sønnen het '''Marius Lier''' (fullt fornavn Hjalmar Marius). Han eide garden helt til han døde i 1976, 82 år gammel. Deretter overtok den 4 år yngre broren '''Juel Kasper Lier'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 937, 7. februar 1977; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. «Hans hovedvirke har vært tømmerhogst og gardsarbeid, fra han var ganske ung og i alle år framover» het det om han.<ref>Omtale på 80-årsdagen i ''Oppland Arbeiderblad 13. desember 1977'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19771213_54_289_1}}</ref> Jul Kasper Lier døde i 1979, også han 82 år gammel. Enken Dagny Lier fortsatt å bo på garden.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24. mars 1990'' side 15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900324_67_71_1}}</ref>

	Blant '''senere eiere''' finnes Juel Kasper Liers sønn Martin Lier fra 1993 til 1994, og sønnesønn Arvid Lier fra 1994.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 279</ref>		Blant '''senere eiere''' finnes Juel Kasper Liers sønn Martin Lier fra 1993 til 1994, og sønnesønn Arvid Lier fra 1994.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 279</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:15:20Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:15
Linje 23:		Linje 23:
	Martin Halvorsen solgte eiendommene i 1894 til sersjant '''Nils Hansen Nord'''. Skjøtet ble tinglyst 12.desember 1894.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320021\|Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 20 nr. 20}}</ref>		Martin Halvorsen solgte eiendommene i 1894 til sersjant '''Nils Hansen Nord'''. Skjøtet ble tinglyst 12.desember 1894.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320021\|Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 20 nr. 20}}</ref>

	Sersjanten satt som eier i knapt 6 år, og solgte eiendommene rundt århundreskiftet ved skjøte tinglyst 1.august 1900.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129321009\|Toten tingrett Pantebok nr. 17, 1899-1901, side 298 nr. 12}}</ref> Den nye eieren '''Hans Samuelsen Sangnes''' (1868-1949) kom opprinnelig fra vestsiden av Einafjorden, og på tidlig 1900-tall var han aktiv i nærings- og eiendomsutvikling i Vestre Toten. Det var han som senere bygget og ga navn til landhandelen [[Sangnes Handel (Vestre Toten gnr. 30/5)\|Sangnes Handel]], og etter det igjen kjøpte han gardsbruket [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)#%C3%98fst%C3%A5s_vestre_nordre_(Vestre_Toten_gnr._64/1)\|Øfstås vestre nordre]], og familien drev trevarefabrikk der.		Sersjanten satt som eier i knapt 6 år, og solgte eiendommene rundt århundreskiftet ved skjøte tinglyst 1. august 1900.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129321009\|Toten tingrett Pantebok nr. 17, 1899-1901, side 298 nr. 12}}</ref> Den nye eieren '''Hans Samuelsen Sangnes''' (1868-1949) kom opprinnelig fra vestsiden av Einafjorden, og på tidlig 1900-tall var han aktiv i nærings- og eiendomsutvikling i Vestre Toten. Det var han som senere bygget og ga navn til landhandelen [[Sangnes Handel (Vestre Toten gnr. 30/5)\|Sangnes Handel]], og etter det igjen kjøpte han gardsbruket [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)#%C3%98fst%C3%A5s_vestre_nordre_(Vestre_Toten_gnr._64/1)\|Øfstås vestre nordre]], og familien drev trevarefabrikk der.

	==Ett bruk fra 1912==		==Ett bruk fra 1912==
	Fram til 1912 ble to bruksnummer anvendt på Torsrudhagen østre og Lier, nemlig bnr. 2 og bnr. 4, og det var '''Kristian Hjelpstein''', den nye eieren fra 1912, som tok initiativet til forenkling. Kristian Jakobsen Hjelpstein (1859-1931) var født i [[Vardal]], men hadde som ung kommet til [[Hjelpstein vestre (Vestre Toten gnr. 1/3)\|Hjelpstein vestre]], der hans mors bror var gardbruker. Kristian Hjelpstein skrev 13.august 1912 til sorenskriveren: ''«...som eier av gnr 28,2 Thorsrudhagen østre av skyld m. 1,55 og Lier av skyld m. 1,33 erklærer jeg herved, at disse eiendommer støter til hinanden og saavitt vites har været brukt sammen i over 30 Aar. De begjæres sammenføiet i panteregistret og kasseboken.»'' Dette ble tinglyst 1.oktober 1912.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360665\|Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 663 nr. 22}}</ref> Siden dette har ''gnr. 28/4'' vært ute av bruk.		Fram til 1912 ble to bruksnummer anvendt på Torsrudhagen østre og Lier, nemlig bnr. 2 og bnr. 4, og det var '''Kristian Hjelpstein''', den nye eieren fra 1912, som tok initiativet til forenkling. Kristian Jakobsen Hjelpstein (1859-1931) var født i [[Vardal]], men hadde som ung kommet til [[Hjelpstein vestre (Vestre Toten gnr. 1/3)\|Hjelpstein vestre]], der hans mors bror var gardbruker. Kristian Hjelpstein skrev 13. august 1912 til sorenskriveren: ''«...som eier av gnr 28,2 Thorsrudhagen østre av skyld m. 1,55 og Lier av skyld m. 1,33 erklærer jeg herved, at disse eiendommer støter til hinanden og saavitt vites har været brukt sammen i over 30 Aar. De begjæres sammenføiet i panteregistret og kasseboken.»'' Dette ble tinglyst 1.oktober 1912.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360665\|Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 663 nr. 22}}</ref> Siden dette har ''gnr. 28/4'' vært ute av bruk.

	Ved folketellingen i 1920 bodde Kristian Hjelpstein på garden med hustru Lovise og tre ugifte sønner på 26, 23 og 17 år. Alle sønnene brukte Lier som etternavn, og de levde av «gårdsarbeide hjemme uten kontant lønn». En tvangsauksjon i 1926 – grunnet en udekket gjeld på kr 257,05 – endte med at eldste sønn fikk auksjonsskjøte og beholdt garden i familien.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130341127\|Toten tingrett Pantebok nr. 32, 1926-1927, side 298}}</ref> Sønnen het '''Marius Lier''' (fullt fornavn Hjalmar Marius). Han eide garden helt til han døde i 1976, 82 år gammel. Deretter overtok den 4 år yngre broren '''Juel Kasper Lier'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 937, 7. februar 1977; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. «Hans hovedvirke har vært tømmerhogst og gardsarbeid, fra han var ganske ung og i alle år framover» het det om han.<ref>Omtale på 80-årsdagen i ''Oppland Arbeiderblad 13.desember 1977'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19771213_54_289_1}}</ref> Jul Kasper Lier døde i 1979, også han 82 år gammel. Enken Dagny Lier fortsatt å bo på garden.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24. mars 1990'' side 15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900324_67_71_1}}</ref>		Ved folketellingen i 1920 bodde Kristian Hjelpstein på garden med hustru Lovise og tre ugifte sønner på 26, 23 og 17 år. Alle sønnene brukte Lier som etternavn, og de levde av «gårdsarbeide hjemme uten kontant lønn». En tvangsauksjon i 1926 – grunnet en udekket gjeld på kr 257,05 – endte med at eldste sønn fikk auksjonsskjøte og beholdt garden i familien.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130341127\|Toten tingrett Pantebok nr. 32, 1926-1927, side 298}}</ref> Sønnen het '''Marius Lier''' (fullt fornavn Hjalmar Marius). Han eide garden helt til han døde i 1976, 82 år gammel. Deretter overtok den 4 år yngre broren '''Juel Kasper Lier'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 937, 7. februar 1977; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. «Hans hovedvirke har vært tømmerhogst og gardsarbeid, fra han var ganske ung og i alle år framover» het det om han.<ref>Omtale på 80-årsdagen i ''Oppland Arbeiderblad 13.desember 1977'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19771213_54_289_1}}</ref> Jul Kasper Lier døde i 1979, også han 82 år gammel. Enken Dagny Lier fortsatt å bo på garden.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24. mars 1990'' side 15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900324_67_71_1}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:49:52Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:49
Linje 19:		Linje 19:

	==To bruk med samme eiere 1877-1912==		==To bruk med samme eiere 1877-1912==
	Det som nå er én eiendom var i matrikkelen for 1886 registrert som to bruk: 28/2 Torsrudhagen østre og 28/4 Lier. Eier av begge var '''Martin Halvorsen''' (1827-1915). Han hadde eid brukene siden 1877 ved auksjonsskjøte tinglyst 12.mai 1877 der sorenskriveren erklærte at han ''«...herved som Auktionsforvalter skjøder og hjemler nevnte Martin Halvorsen Gaarden Thorsrudhagen østre med Lier»''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331489\|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 30 nr. 39}}</ref>		Det som nå er én eiendom var i matrikkelen for 1886 registrert som to bruk: 28/2 Torsrudhagen østre og 28/4 Lier. Eier av begge var '''Martin Halvorsen''' (1827-1915). Han hadde eid brukene siden 1877 ved auksjonsskjøte tinglyst 12. mai 1877 der sorenskriveren erklærte at han ''«...herved som Auktionsforvalter skjøder og hjemler nevnte Martin Halvorsen Gaarden Thorsrudhagen østre med Lier»''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331489\|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 30 nr. 39}}</ref>

	Martin Halvorsen solgte eiendommene i 1894 til sersjant '''Nils Hansen Nord'''. Skjøtet ble tinglyst 12.desember 1894.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320021\|Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 20 nr. 20}}</ref>		Martin Halvorsen solgte eiendommene i 1894 til sersjant '''Nils Hansen Nord'''. Skjøtet ble tinglyst 12.desember 1894.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320021\|Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 20 nr. 20}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:37:33Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:37
Linje 28:		Linje 28:
	Fram til 1912 ble to bruksnummer anvendt på Torsrudhagen østre og Lier, nemlig bnr. 2 og bnr. 4, og det var '''Kristian Hjelpstein''', den nye eieren fra 1912, som tok initiativet til forenkling. Kristian Jakobsen Hjelpstein (1859-1931) var født i [[Vardal]], men hadde som ung kommet til [[Hjelpstein vestre (Vestre Toten gnr. 1/3)\|Hjelpstein vestre]], der hans mors bror var gardbruker. Kristian Hjelpstein skrev 13.august 1912 til sorenskriveren: ''«...som eier av gnr 28,2 Thorsrudhagen østre av skyld m. 1,55 og Lier av skyld m. 1,33 erklærer jeg herved, at disse eiendommer støter til hinanden og saavitt vites har været brukt sammen i over 30 Aar. De begjæres sammenføiet i panteregistret og kasseboken.»'' Dette ble tinglyst 1.oktober 1912.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360665\|Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 663 nr. 22}}</ref> Siden dette har ''gnr. 28/4'' vært ute av bruk.		Fram til 1912 ble to bruksnummer anvendt på Torsrudhagen østre og Lier, nemlig bnr. 2 og bnr. 4, og det var '''Kristian Hjelpstein''', den nye eieren fra 1912, som tok initiativet til forenkling. Kristian Jakobsen Hjelpstein (1859-1931) var født i [[Vardal]], men hadde som ung kommet til [[Hjelpstein vestre (Vestre Toten gnr. 1/3)\|Hjelpstein vestre]], der hans mors bror var gardbruker. Kristian Hjelpstein skrev 13.august 1912 til sorenskriveren: ''«...som eier av gnr 28,2 Thorsrudhagen østre av skyld m. 1,55 og Lier av skyld m. 1,33 erklærer jeg herved, at disse eiendommer støter til hinanden og saavitt vites har været brukt sammen i over 30 Aar. De begjæres sammenføiet i panteregistret og kasseboken.»'' Dette ble tinglyst 1.oktober 1912.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360665\|Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 663 nr. 22}}</ref> Siden dette har ''gnr. 28/4'' vært ute av bruk.

	Ved folketellingen i 1920 bodde Kristian Hjelpstein på garden med hustru Lovise og tre ugifte sønner på 26, 23 og 17 år. Alle sønnene brukte Lier som etternavn, og de levde av «gårdsarbeide hjemme uten kontant lønn». En tvangsauksjon i 1926 – grunnet en udekket gjeld på kr 257,05 – endte med at eldste sønn fikk auksjonsskjøte og beholdt garden i familien.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130341127\|Toten tingrett Pantebok nr. 32, 1926-1927, side 298}}</ref> Sønnen het '''Marius Lier''' (fullt fornavn Hjalmar Marius). Han eide garden helt til han døde i 1976, 82 år gammel. Deretter overtok den 4 år yngre broren '''Juel Kasper Lier'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 937, 7. februar 1977; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. «Hans hovedvirke har vært tømmerhogst og gardsarbeid, fra han var ganske ung og i alle år framover» het det om han.<ref>Omtale på 80-årsdagen i ''Oppland Arbeiderblad 13.desember 1977'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19771213_54_289_1}}</ref> Jul Kasper Lier døde i 1979, også han 82 år gammel. Enken Dagny Lier fortsatt å bo på garden.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24.mars 1990'' side 15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900324_67_71_1}}</ref>		Ved folketellingen i 1920 bodde Kristian Hjelpstein på garden med hustru Lovise og tre ugifte sønner på 26, 23 og 17 år. Alle sønnene brukte Lier som etternavn, og de levde av «gårdsarbeide hjemme uten kontant lønn». En tvangsauksjon i 1926 – grunnet en udekket gjeld på kr 257,05 – endte med at eldste sønn fikk auksjonsskjøte og beholdt garden i familien.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130341127\|Toten tingrett Pantebok nr. 32, 1926-1927, side 298}}</ref> Sønnen het '''Marius Lier''' (fullt fornavn Hjalmar Marius). Han eide garden helt til han døde i 1976, 82 år gammel. Deretter overtok den 4 år yngre broren '''Juel Kasper Lier'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 937, 7. februar 1977; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. «Hans hovedvirke har vært tømmerhogst og gardsarbeid, fra han var ganske ung og i alle år framover» het det om han.<ref>Omtale på 80-årsdagen i ''Oppland Arbeiderblad 13.desember 1977'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19771213_54_289_1}}</ref> Jul Kasper Lier døde i 1979, også han 82 år gammel. Enken Dagny Lier fortsatt å bo på garden.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24. mars 1990'' side 15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900324_67_71_1}}</ref>

	Blant '''senere eiere''' finnes Juel Kasper Liers sønn Martin Lier fra 1993 til 1994, og sønnesønn Arvid Lier fra 1994.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 279</ref>		Blant '''senere eiere''' finnes Juel Kasper Liers sønn Martin Lier fra 1993 til 1994, og sønnesønn Arvid Lier fra 1994.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 279</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:31:32Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:31
Linje 28:		Linje 28:
	Fram til 1912 ble to bruksnummer anvendt på Torsrudhagen østre og Lier, nemlig bnr. 2 og bnr. 4, og det var '''Kristian Hjelpstein''', den nye eieren fra 1912, som tok initiativet til forenkling. Kristian Jakobsen Hjelpstein (1859-1931) var født i [[Vardal]], men hadde som ung kommet til [[Hjelpstein vestre (Vestre Toten gnr. 1/3)\|Hjelpstein vestre]], der hans mors bror var gardbruker. Kristian Hjelpstein skrev 13.august 1912 til sorenskriveren: ''«...som eier av gnr 28,2 Thorsrudhagen østre av skyld m. 1,55 og Lier av skyld m. 1,33 erklærer jeg herved, at disse eiendommer støter til hinanden og saavitt vites har været brukt sammen i over 30 Aar. De begjæres sammenføiet i panteregistret og kasseboken.»'' Dette ble tinglyst 1.oktober 1912.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360665\|Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 663 nr. 22}}</ref> Siden dette har ''gnr. 28/4'' vært ute av bruk.		Fram til 1912 ble to bruksnummer anvendt på Torsrudhagen østre og Lier, nemlig bnr. 2 og bnr. 4, og det var '''Kristian Hjelpstein''', den nye eieren fra 1912, som tok initiativet til forenkling. Kristian Jakobsen Hjelpstein (1859-1931) var født i [[Vardal]], men hadde som ung kommet til [[Hjelpstein vestre (Vestre Toten gnr. 1/3)\|Hjelpstein vestre]], der hans mors bror var gardbruker. Kristian Hjelpstein skrev 13.august 1912 til sorenskriveren: ''«...som eier av gnr 28,2 Thorsrudhagen østre av skyld m. 1,55 og Lier av skyld m. 1,33 erklærer jeg herved, at disse eiendommer støter til hinanden og saavitt vites har været brukt sammen i over 30 Aar. De begjæres sammenføiet i panteregistret og kasseboken.»'' Dette ble tinglyst 1.oktober 1912.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360665\|Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 663 nr. 22}}</ref> Siden dette har ''gnr. 28/4'' vært ute av bruk.

	Ved folketellingen i 1920 bodde Kristian Hjelpstein på garden med hustru Lovise og tre ugifte sønner på 26, 23 og 17 år. Alle sønnene brukte Lier som etternavn, og de levde av «gårdsarbeide hjemme uten kontant lønn». En tvangsauksjon i 1926 – grunnet en udekket gjeld på kr 257,05 – endte med at eldste sønn fikk auksjonsskjøte og beholdt garden i familien.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130341127\|Toten tingrett Pantebok nr. 32, 1926-1927, side 298}}</ref> Sønnen het '''Marius Lier''' (fullt fornavn Hjalmar Marius). Han eide garden helt til han døde i 1976, 82 år gammel. Deretter overtok den 4 år yngre broren '''Juel Kasper Lier'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 937, 7.februar 1977; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. «Hans hovedvirke har vært tømmerhogst og gardsarbeid, fra han var ganske ung og i alle år framover» het det om han.<ref>Omtale på 80-årsdagen i ''Oppland Arbeiderblad 13.desember 1977'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19771213_54_289_1}}</ref> Jul Kasper Lier døde i 1979, også han 82 år gammel. Enken Dagny Lier fortsatt å bo på garden.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24.mars 1990'' side 15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900324_67_71_1}}</ref>		Ved folketellingen i 1920 bodde Kristian Hjelpstein på garden med hustru Lovise og tre ugifte sønner på 26, 23 og 17 år. Alle sønnene brukte Lier som etternavn, og de levde av «gårdsarbeide hjemme uten kontant lønn». En tvangsauksjon i 1926 – grunnet en udekket gjeld på kr 257,05 – endte med at eldste sønn fikk auksjonsskjøte og beholdt garden i familien.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130341127\|Toten tingrett Pantebok nr. 32, 1926-1927, side 298}}</ref> Sønnen het '''Marius Lier''' (fullt fornavn Hjalmar Marius). Han eide garden helt til han døde i 1976, 82 år gammel. Deretter overtok den 4 år yngre broren '''Juel Kasper Lier'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 937, 7. februar 1977; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. «Hans hovedvirke har vært tømmerhogst og gardsarbeid, fra han var ganske ung og i alle år framover» het det om han.<ref>Omtale på 80-årsdagen i ''Oppland Arbeiderblad 13.desember 1977'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19771213_54_289_1}}</ref> Jul Kasper Lier døde i 1979, også han 82 år gammel. Enken Dagny Lier fortsatt å bo på garden.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24.mars 1990'' side 15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900324_67_71_1}}</ref>

	Blant '''senere eiere''' finnes Juel Kasper Liers sønn Martin Lier fra 1993 til 1994, og sønnesønn Arvid Lier fra 1994.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 279</ref>		Blant '''senere eiere''' finnes Juel Kasper Liers sønn Martin Lier fra 1993 til 1994, og sønnesønn Arvid Lier fra 1994.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 279</ref>

TorolHaug: Lagt til kart

2024-04-18T16:48:08Z

Lagt til kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2024 kl. 16:48
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Torsrudhagen østre og Lier		\| navn = Torsrudhagen østre og Lier
	\| bilde =		\| bilde = 28-2 i V.Toten - kart.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = ©kartverket/norgeskart.no
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

TorolHaug: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Torsrudhagen østre og Lier | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted = Bøverbru | kommune = Vestre Toten | fylke = Innlandet | gnr = 28 | bnr = 2 | postnr = }} '''Torsrudhagen østre og Lier (Vestre Toten gnr. 28/2)|Torsrudhagen østre og Lier…

2024-03-01T11:22:57Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Torsrudhagen østre og Lier | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted = Bøverbru | kommune = Vestre Toten | fylke = Innlandet | gnr = 28 | bnr = 2 | postnr = }} '''Torsrudhagen østre og Lier (Vestre Toten gnr. 28/2)|Torsrudhagen østre og Lier…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Torsrudhagen østre og Lier
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| sted = [[Bøverbru (krets)|Bøverbru]]
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
| fylke = [[Innlandet]]
| gnr = 28
| bnr = 2
| postnr =
}}

'''[[Torsrudhagen østre og Lier (Vestre Toten gnr. 28/2)|Torsrudhagen østre og Lier]]''' er gardsbruk i [[Grunnkretser i Vestre Toten kommune|grunnkretsen]] [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Adressen er [[Eriksrudvegen (Vestre Toten)|Eriksrudvegen]] 58. Arealet er omkring 95 mål. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Torsrud (Vestre Toten gnr. 28)|gnr. 28 Torsrud]].

==To bruk med samme eiere 1877-1912==
Det som nå er én eiendom var i matrikkelen for 1886 registrert som to bruk: 28/2 Torsrudhagen østre og 28/4 Lier. Eier av begge var '''Martin Halvorsen''' (1827-1915). Han hadde eid brukene siden 1877 ved auksjonsskjøte tinglyst 12.mai 1877 der sorenskriveren erklærte at han ''«...herved som Auktionsforvalter skjøder og hjemler nevnte Martin Halvorsen Gaarden Thorsrudhagen østre med Lier»''.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070126331489|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 30 nr. 39}}</ref>

Martin Halvorsen solgte eiendommene i 1894 til sersjant '''Nils Hansen Nord'''. Skjøtet ble tinglyst 12.desember 1894.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070129320021|Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 20 nr. 20}}</ref>

Sersjanten satt som eier i knapt 6 år, og solgte eiendommene rundt århundreskiftet ved skjøte tinglyst 1.august 1900.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070129321009|Toten tingrett Pantebok nr. 17, 1899-1901, side 298 nr. 12}}</ref> Den nye eieren '''Hans Samuelsen Sangnes''' (1868-1949) kom opprinnelig fra vestsiden av Einafjorden, og på tidlig 1900-tall var han aktiv i nærings- og eiendomsutvikling i Vestre Toten. Det var han som senere bygget og ga navn til landhandelen [[Sangnes Handel (Vestre Toten gnr. 30/5)|Sangnes Handel]], og etter det igjen kjøpte han gardsbruket [[Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)#%C3%98fst%C3%A5s_vestre_nordre_(Vestre_Toten_gnr._64/1)|Øfstås vestre nordre]], og familien drev trevarefabrikk der.

==Ett bruk fra 1912==
Fram til 1912 ble to bruksnummer anvendt på Torsrudhagen østre og Lier, nemlig bnr. 2 og bnr. 4, og det var '''Kristian Hjelpstein''', den nye eieren fra 1912, som tok initiativet til forenkling. Kristian Jakobsen Hjelpstein (1859-1931) var født i [[Vardal]], men hadde som ung kommet til [[Hjelpstein vestre (Vestre Toten gnr. 1/3)|Hjelpstein vestre]], der hans mors bror var gardbruker. Kristian Hjelpstein skrev 13.august 1912 til sorenskriveren: ''«...som eier av gnr 28,2 Thorsrudhagen østre av skyld m. 1,55 og Lier av skyld m. 1,33 erklærer jeg herved, at disse eiendommer støter til hinanden og saavitt vites har været brukt sammen i over 30 Aar. De begjæres sammenføiet i panteregistret og kasseboken.»'' Dette ble tinglyst 1.oktober 1912.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070129360665|Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 663 nr. 22}}</ref> Siden dette har ''gnr. 28/4'' vært ute av bruk.

Ved folketellingen i 1920 bodde Kristian Hjelpstein på garden med hustru Lovise og tre ugifte sønner på 26, 23 og 17 år. Alle sønnene brukte Lier som etternavn, og de levde av «gårdsarbeide hjemme uten kontant lønn». En tvangsauksjon i 1926 – grunnet en udekket gjeld på kr 257,05 – endte med at eldste sønn fikk auksjonsskjøte og beholdt garden i familien.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070130341127|Toten tingrett Pantebok nr. 32, 1926-1927, side 298}}</ref> Sønnen het '''Marius Lier''' (fullt fornavn Hjalmar Marius). Han eide garden helt til han døde i 1976, 82 år gammel. Deretter overtok den 4 år yngre broren '''Juel Kasper Lier'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 937, 7.februar 1977; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>. «Hans hovedvirke har vært tømmerhogst og gardsarbeid, fra han var ganske ung og i alle år framover» het det om han.<ref>Omtale på 80-årsdagen i ''Oppland Arbeiderblad 13.desember 1977'' side 6. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19771213_54_289_1}}</ref> Jul Kasper Lier døde i 1979, også han 82 år gammel. Enken Dagny Lier fortsatt å bo på garden.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24.mars 1990'' side 15. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900324_67_71_1}}</ref>

Blant '''senere eiere''' finnes Juel Kasper Liers sønn Martin Lier fra 1993 til 1994, og sønnesønn Arvid Lier fra 1994.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 279</ref>
Siv Sollien og Hans-Christian Jarnæs Nilsen kjøpte garden av Arvid Lier og eide den sammen fra 2009<ref>''Oppland Arbeiderblad 11. november 2009'' side 30. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20091111_86_262_1}}</ref>, mens Hans-Christian Jarnæs Nilsen var eneeier fra 2015 til 2022.<ref>''Oppland Arbeiderblad 10. oktober 2015'' side 30. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20151010_92_235_1}}</ref> <br />
Hilde Nyberg har vært eier fra november 2022.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/28/2 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

==Arealer==
Tabellen nedenfor viser arealet slik det er kartlagt av [[Norsk institutt for bioøkonomi]] (NIBIO).<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3443/28/2/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gårdskart 3443-28/2, Norsk institutt for bioøkonomi]</ref>
{| class="wikitable"
| Fulldyrka jord || 33,3 mål
|-
| Produktiv skog || 48,7 mål
|-
| Annet markslag || 6,9 mål
|-
| Bebygd || 6,0 mål
|-
| Sum grunneiendom || 94,9 mål
|}

== Referanser ==
<references />

==Litteratur og kilder==
*[https://vestre-toten.kommune.no/teknisk-og-eiendom/kart/ Kartinformasjon på Vestre Toten kommunes hjemmeside]
*[https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Kartverket: Grunnbokblad fra ''Gammel grunnbok'']

{{artikkelkoord|60.70697389|N|10.71584839|Ø}}

[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Bøverbru]]
{{bm}}