Totenklokka - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 3. jan. 2026 kl. 17:10

2026-01-03T17:10:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2026 kl. 17:10
Linje 6:		Linje 6:

	== De første Totenklokkene ==		== De første Totenklokkene ==
	Gardbrukersønnen Amund Smeby (Amond Tollefsen Smebyh) fra storgarden [[Smeby (Østre Toten)\|Smeby]] på Østre Toten var den første klokkemakeren i bygda. Han lærte urmakerkunsten av Peder Nøttestad i Christiania, og senere reiste han til England for å studere den engelske urmakerkunsten nærmere. Hans klokkeproduksjon viser at Smeby hadde en særlig tilknytning til engelsk klokkemakerkunst. Det som kjennetegner Amund Smebys Totenklokker er at de er vakre, forseggjorte og laget av dyre materialer. Blant annet laget han to kirkeur, en mengde gulvur, inkludert en del med klokkespill, noen veggur og noen taffelur. Et av hans største arbeider var et stort og verdifullt tårnur med fire skiver til Vår Frue kirke i Trondheim.		Gardbrukersønnen Amund Smeby (Amond Tollefsen Smebyh) fra storgarden [[Smeby (Østre Toten)\|Smeby]] på Østre Toten var den første klokkemakeren i bygda. Han lærte urmakerkunsten av Peder Nøttestad i Christiania, og senere reiste han til England for å studere den engelske urmakerkunsten nærmere. Hans klokkeproduksjon viser at Smeby hadde en særlig tilknytning til engelsk klokkemakerkunst. Det som kjennetegner Amund Smebys Totenklokker er at de er vakre, forseggjorte og laget av dyre materialer. Blant annet laget han to kirkeur, en mengde gulvur, inkludert en del med [[klokkespill]], noen veggur og noen taffelur. Et av hans største arbeider var et stort og verdifullt tårnur med fire skiver til Vår Frue kirke i Trondheim.

	== Omfang ==		== Omfang ==

Kallrustad: ny bok/videre lesing

2021-12-14T09:26:56Z

ny bok/videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2021 kl. 09:26
Linje 13:		Linje 13:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt'', s. 144 -178.		*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt'', s. 144 -178.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007.]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007.]
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 256-274.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 256-274.

			== Videre lesing ==

			*''Totenklokka'' (Mjøsmuseets og Toten Historielags årbok 2021).

	[[Kategori:Ur]]		[[Kategori:Ur]]
	[[Kategori:Toten]]		[[Kategori:Toten]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2016-01-12T08:02:54Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2016 kl. 08:02
Linje 13:		Linje 13:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt''. S 144 - 178.		*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt'', s. 144 -178.
	*http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007.]
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 256-274.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 256-274.

			[[Kategori:Ur]]
			[[Kategori:Toten]]

Inger-Marit på 11. jan. 2016 kl. 10:45

2016-01-11T10:45:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 10:45
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Totenklokke.jpg\|Totenklokke laget av Martin Olsen Lae.\|[[Hadeland folkemuseum]]}}
	'''Totenklokka''' er et tradisjonsrikt ur med geografisk opprinnelse i [[Østre Toten]]. Det består av en sirlig dekorert urskive i messing (jern og tre har også blitt brukt) og en utskåret klokkekasse, hovedsakelig av engelsk type. Totenklokka finnes i flere utgaver, men gulvuret er det vanligste.		'''Totenklokka''' er et tradisjonsrikt ur med geografisk opprinnelse i [[Østre Toten]]. Det består av en sirlig dekorert urskive i messing (jern og tre har også blitt brukt) og en utskåret klokkekasse, hovedsakelig av engelsk type. Totenklokka finnes i flere utgaver, men gulvuret er det vanligste.

Inger-Marit på 11. jan. 2016 kl. 09:19

2016-01-11T09:19:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	'''Totenklokka''' er et tradisjonsrikt ur med geografisk opprinnelse i [[Østre Toten]]. Det består av en sirlig dekorert urskive i messing (jern og tre har også blitt brukt) og en utskåret klokkekasse, hovedsakelig av engelsk type. Totenklokka finnes i flere utgaver, men gulvuret er det vanligste.		'''Totenklokka''' er et tradisjonsrikt ur med geografisk opprinnelse i [[Østre Toten]]. Det består av en sirlig dekorert urskive i messing (jern og tre har også blitt brukt) og en utskåret klokkekasse, hovedsakelig av engelsk type. Totenklokka finnes i flere utgaver, men gulvuret er det vanligste.

Inger-Marit på 11. jan. 2016 kl. 09:19

2016-01-11T09:19:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 09:19
Linje 7:		Linje 7:

	== De første Totenklokkene ==		== De første Totenklokkene ==
	Gardbrukersønnen Amund Smeby (Amond Tollefsen Smebyh) fra storgarden [[Smeby (~~navnegard i~~ Østre Toten)\|Smeby]] på Østre Toten var den første klokkemakeren i bygda. Han lærte urmakerkunsten av Peder Nøttestad i Christiania, og senere reiste han til England for å studere den engelske urmakerkunsten nærmere. Hans klokkeproduksjon viser at Smeby hadde en særlig tilknytning til engelsk klokkemakerkunst. Det som kjennetegner Amund Smebys Totenklokker er at de er vakre, forseggjorte og laget av dyre materialer. Blant annet laget han to kirkeur, en mengde gulvur, inkludert en del med klokkespill, noen veggur og noen taffelur. Et av hans største arbeider var et stort og verdifullt tårnur med fire skiver til Vår Frue kirke i Trondheim.		Gardbrukersønnen Amund Smeby (Amond Tollefsen Smebyh) fra storgarden [[Smeby (Østre Toten)\|Smeby]] på Østre Toten var den første klokkemakeren i bygda. Han lærte urmakerkunsten av Peder Nøttestad i Christiania, og senere reiste han til England for å studere den engelske urmakerkunsten nærmere. Hans klokkeproduksjon viser at Smeby hadde en særlig tilknytning til engelsk klokkemakerkunst. Det som kjennetegner Amund Smebys Totenklokker er at de er vakre, forseggjorte og laget av dyre materialer. Blant annet laget han to kirkeur, en mengde gulvur, inkludert en del med klokkespill, noen veggur og noen taffelur. Et av hans største arbeider var et stort og verdifullt tårnur med fire skiver til Vår Frue kirke i Trondheim.

	== Omfang ==		== Omfang ==

Inger-Marit på 11. jan. 2016 kl. 09:18

2016-01-11T09:18:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 09:18
Linje 7:		Linje 7:

	== De første Totenklokkene ==		== De første Totenklokkene ==
	Gardbrukersønnen Amund Smeby (Amond Tollefsen Smebyh) fra storgarden [[Smeby]] på Østre Toten var den første klokkemakeren i bygda. Han lærte urmakerkunsten av Peder Nøttestad i Christiania, og senere reiste han til England for å studere den engelske urmakerkunsten nærmere. Hans klokkeproduksjon viser at Smeby hadde en særlig tilknytning til engelsk klokkemakerkunst. Det som kjennetegner Amund Smebys Totenklokker er at de er vakre, forseggjorte og laget av dyre materialer. Blant annet laget han to kirkeur, en mengde gulvur, inkludert en del med klokkespill, noen veggur og noen taffelur. Et av hans største arbeider var et stort og verdifullt tårnur med fire skiver til Vår Frue kirke i Trondheim.		Gardbrukersønnen Amund Smeby (Amond Tollefsen Smebyh) fra storgarden [[Smeby (navnegard i Østre Toten)\|Smeby]] på Østre Toten var den første klokkemakeren i bygda. Han lærte urmakerkunsten av Peder Nøttestad i Christiania, og senere reiste han til England for å studere den engelske urmakerkunsten nærmere. Hans klokkeproduksjon viser at Smeby hadde en særlig tilknytning til engelsk klokkemakerkunst. Det som kjennetegner Amund Smebys Totenklokker er at de er vakre, forseggjorte og laget av dyre materialer. Blant annet laget han to kirkeur, en mengde gulvur, inkludert en del med klokkespill, noen veggur og noen taffelur. Et av hans største arbeider var et stort og verdifullt tårnur med fire skiver til Vår Frue kirke i Trondheim.

	== Omfang ==		== Omfang ==

Inger-Marit på 11. jan. 2016 kl. 09:17

2016-01-11T09:17:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 09:17
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn for klokkemakeri på Toten ==		== Bakgrunn for klokkemakeri på Toten ==
	Utviklingen av håndverksindustrien på Toten har sammenheng med bygdas jevnt gode økonomi over flere århundrer. Antallet selveiere har vært høyt, og matproduksjonen har vært stor. Toten har hatt gode forbindelser utad, både til Christiania, Hedmarkssida og nordover mot Røros og Trondheim. God økonomi og jevn tilgang på nye impulser, har vært blant vilkårene for at ~~mange ulike~~ håndverk og kunstproduksjon tidlig har funnet fotfeste på Toten. Klokkemakeriet på Toten har hatt et særlig stort omfang, og skal ha manglet sidestykke ellers i landet.		Utviklingen av håndverksindustrien på Toten har sammenheng med bygdas jevnt gode økonomi over flere århundrer. Antallet selveiere har vært høyt, og matproduksjonen har vært stor. Toten har hatt gode forbindelser utad, både til Christiania, Hedmarkssida og nordover mot Røros og Trondheim. God økonomi og jevn tilgang på nye impulser, har vært blant vilkårene for at håndverk og kunstproduksjon tidlig har funnet fotfeste på Toten. Klokkemakeriet på Toten har hatt et særlig stort omfang, og skal ha manglet sidestykke ellers i landet.

	== De første Totenklokkene ==		== De første Totenklokkene ==

Inger-Marit på 11. jan. 2016 kl. 09:15

2016-01-11T09:15:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}

	'''Totenklokka''' er et tradisjonsrikt ~~gulvur~~ med geografisk opprinnelse i [[Østre Toten]]. Det består av en sirlig dekorert urskive i messing (jern og tre har også blitt brukt) og en utskåret klokkekasse, hovedsakelig av engelsk type.		'''Totenklokka''' er et tradisjonsrikt ur med geografisk opprinnelse i [[Østre Toten]]. Det består av en sirlig dekorert urskive i messing (jern og tre har også blitt brukt) og en utskåret klokkekasse, hovedsakelig av engelsk type. Totenklokka finnes i flere utgaver, men gulvuret er det vanligste.

	== Bakgrunn for klokkemakeri på Toten ==		== Bakgrunn for klokkemakeri på Toten ==
			Utviklingen av håndverksindustrien på Toten har sammenheng med bygdas jevnt gode økonomi over flere århundrer. Antallet selveiere har vært høyt, og matproduksjonen har vært stor. Toten har hatt gode forbindelser utad, både til Christiania, Hedmarkssida og nordover mot Røros og Trondheim. God økonomi og jevn tilgang på nye impulser, har vært blant vilkårene for at mange ulike håndverk og kunstproduksjon tidlig har funnet fotfeste på Toten. Klokkemakeriet på Toten har hatt et særlig stort omfang, og skal ha manglet sidestykke ellers i landet.

	== De første Totenklokkene ==		== De første Totenklokkene ==
	Gardbrukersønnen Amund Smeby (Amond Tollefsen Smebyh) fra ~~garden~~ [[Smeby]] på Østre Toten var den første klokkemakeren i bygda.		Gardbrukersønnen Amund Smeby (Amond Tollefsen Smebyh) fra storgarden [[Smeby]] på Østre Toten var den første klokkemakeren i bygda. Han lærte urmakerkunsten av Peder Nøttestad i Christiania, og senere reiste han til England for å studere den engelske urmakerkunsten nærmere. Hans klokkeproduksjon viser at Smeby hadde en særlig tilknytning til engelsk klokkemakerkunst. Det som kjennetegner Amund Smebys Totenklokker er at de er vakre, forseggjorte og laget av dyre materialer. Blant annet laget han to kirkeur, en mengde gulvur, inkludert en del med klokkespill, noen veggur og noen taffelur. Et av hans største arbeider var et stort og verdifullt tårnur med fire skiver til Vår Frue kirke i Trondheim.

	~~== Klokkekasser ==~~

			== Omfang ==
			Produksjonen av Totenklokker hadde sin blomstringstid i første halvdel av 1800-tallet. Da kom de tyske, svenske og etter hvert amerikanske urene, med sin noe lavere kvalitet, men også betraktelig lavere pris. I 1860- og 70-årene var det svært få som bedrev håndverket. Mellom 1730-årene og 1915 var det i alt omkring 40 klokkemakere i Østre- og Vestre Toten. Det vanligste var at klokkemakerne laget om lag 30 - 60 klokker hver, men noen skal ha laget opp mot 1000 klokker. Totalt har det blitt framstilt omkring 10.000 Totenklokker, et antall som ingen andre bygder i landet var i nærheten av.
			Totenklokker lages fortsatt i dag, men i svært begrenset omfang.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Totens bygdebok

2016-01-11T08:32:00Z

Kilder og litteratur: Totens bygdebok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 08:32
Linje 14:		Linje 14:
	*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt''. S 144 - 178.		*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt''. S 144 - 178.
	*http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf		*http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf
			*{{Totens bygdebok I}}, s. 256-274.