Totens Bryggeri - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-11-24T14:43:48Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2025 kl. 14:43
Linje 74:		Linje 74:
	*Vogt, Nils: ''Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'', Schous bryggeri 1922.		*Vogt, Nils: ''Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'', Schous bryggeri 1922.

			{{artikkelkoord\|60.6379341\|N\|10.9252396\|Ø}}
	[[Kategori:Bryggerier]]		[[Kategori:Bryggerier]]

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1857]]		[[Kategori:Etableringer i 1857]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Granvin 1914

2024-10-17T12:13:38Z

Robot: Erstatter mal: Granvin 1914

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:13
Linje 64:		Linje 64:
	*{{folketelling\|bf01036441002169\|Solbakken af Kjølseth\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|bf01036441002169\|Solbakken af Kjølseth\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling\|pf01036441002189\|Alfred Heilmann\|1910\|Østre Toten herred}} (Totens Bryggeri, der bryggerimester Heilmann og familien bodde).		*{{folketelling\|pf01036441002189\|Alfred Heilmann\|1910\|Østre Toten herred}} (Totens Bryggeri, der bryggerimester Heilmann og familien bodde).
	*{{~~Granvin 1914~~}}		*[[Johan Granvin\|Granvin, Johan]]: ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', Kristiania 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011120512001}}
	*Listerud, John: «Ølbrygging og Toten Ølbryggeri, Skreia - utdrag av den første protokollen 1855-1892», i årboka [[Totn]] 1995, s. 73-79. Ifølge Listerud er protokollen for tida etter 1892 tapt.		*Listerud, John: «Ølbrygging og Toten Ølbryggeri, Skreia - utdrag av den første protokollen 1855-1892», i årboka [[Totn]] 1995, s. 73-79. Ifølge Listerud er protokollen for tida etter 1892 tapt.
	*[[Norske Intelligenssedler]], 13. mai 1918.		*[[Norske Intelligenssedler]], 13. mai 1918.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:57:37Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Thotens Brewery pale ale.jpg\|Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».}}'''[[Totens Bryggeri]]''' ble etablert i [[1857]] av et interessentskap av gardbrukere på [[Toten]]. Bryggeriet leide tomt fra garden [[Øver-Alm (Østre Toten gnr. 33)\|Øver-Alm]] i [[Østre Toten]], sør for den kommende stasjonsbyen [[Skreia]]. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av [[Mjøsa]] og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp [[Toten mineralvandfabrik]] og det nye felles navnet ble ''A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik''. Bedriften holdt det gående til [[1918]].		<onlyinclude>{{Thumb\|Thotens Brewery pale ale.jpg\|Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».}}'''[[Totens Bryggeri]]''' ble etablert i [[1857]] av et interessentskap av gardbrukere på [[Toten]]. Bryggeriet leide tomt fra garden [[Øver-Alm (Østre Toten gnr. 33)\|Øver-Alm]] i [[Østre Toten]], sør for den kommende stasjonsbyen [[Skreia]]. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av [[Mjøsa]] og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp [[Toten mineralvandfabrik]] og det nye felles navnet ble ''A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik''. Bedriften holdt det gående til [[1918]].

	Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. [[Norsk Fruktmat A/S]] er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. </onlyinclude>		Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. [[Norsk Fruktmat A/S]] er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{~~thumb høyre~~\|Toten Bryggeri.jpg\|Bryggeriet rett før første verdenskrig.\|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914}}		{{Thumb\|Toten Bryggeri.jpg\|Bryggeriet rett før første verdenskrig.\|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914}}
	Midt på 1800-tallet danna norske bønder ei rekke små samvirkeforetak, og på Toten gikk gardbrukere blant annet sammen om å bygge næringsmiddelbedrifter som brennerier og meierier. På 1860-tallet var det hele seks samvirkebrennerier på Toten-bygdene, men bare ett bryggeri. Dette var altså Totens Bryggeri, som ble organisert som et såkalt interessentskap. Eierne fikk 31. mars 1856 forpakte tomt av Ole Alm (gnr. 33, bnr. 3),<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13773&idx_side=144 Panteregisteret (Digitalarkivet)]</ref> mens naboen Christian P. Kjølseth leide ut grunn til atkomstveg og vassrettigheter i [[Slukelva]].		Midt på 1800-tallet danna norske bønder ei rekke små samvirkeforetak, og på Toten gikk gardbrukere blant annet sammen om å bygge næringsmiddelbedrifter som brennerier og meierier. På 1860-tallet var det hele seks samvirkebrennerier på Toten-bygdene, men bare ett bryggeri. Dette var altså Totens Bryggeri, som ble organisert som et såkalt interessentskap. Eierne fikk 31. mars 1856 forpakte tomt av Ole Alm (gnr. 33, bnr. 3),<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13773&idx_side=144 Panteregisteret (Digitalarkivet)]</ref> mens naboen Christian P. Kjølseth leide ut grunn til atkomstveg og vassrettigheter i [[Slukelva]].

Linje 19:		Linje 19:

	== Avsetning ==		== Avsetning ==
	{{~~thumb høyre~~\|Totens Bryggeri flaske.jpg\|Lagerøl fra Totens Bryggeri. Ølet på denne flaska ble nok drukket opp på Hadeland.\|Hadeland Folkemuseum}}		{{Thumb\|Totens Bryggeri flaske.jpg\|Lagerøl fra Totens Bryggeri. Ølet på denne flaska ble nok drukket opp på Hadeland.\|Hadeland Folkemuseum}}
	Totens Bryggeri var det eneste bryggeriet på Toten, og mye av produksjonen ble følgelig avsatt der. Samtidig ble det ansatt selgere i blant annet [[Land]], [[Hamar]], [[Østerdalen]], [[Gudbrandsdalen]] og på [[Ringerike]].<ref>Listerud 1995, s. 74 og 78.</ref> Det skal ha blitt solgt mye Toten-øl i nabodistrikter som [[Hadeland]] og [[Valdres]]. I Totens bygdebok gjengis en historie om hvordan oppfinnsomme direksjonsmedlemmer sørga for at ølet fikk innpass i Valdres:		Totens Bryggeri var det eneste bryggeriet på Toten, og mye av produksjonen ble følgelig avsatt der. Samtidig ble det ansatt selgere i blant annet [[Land]], [[Hamar]], [[Østerdalen]], [[Gudbrandsdalen]] og på [[Ringerike]].<ref>Listerud 1995, s. 74 og 78.</ref> Det skal ha blitt solgt mye Toten-øl i nabodistrikter som [[Hadeland]] og [[Valdres]]. I Totens bygdebok gjengis en historie om hvordan oppfinnsomme direksjonsmedlemmer sørga for at ølet fikk innpass i Valdres:

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-01-31T13:28:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 13:28
Linje 76:		Linje 76:

	[[Kategori:Bryggerier]]		[[Kategori:Bryggerier]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1857]]		[[Kategori:Etableringer i 1857]]

Mjosmusole: /* Fruktmat, bilopphogging og bruktmarked */ fikset til lenke til Sangnæs

2020-09-23T12:38:03Z

Fruktmat, bilopphogging og bruktmarked: fikset til lenke til Sangnæs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2020 kl. 12:38
Linje 35:		Linje 35:
	Interessentselskapet Totens Bryggeri solgte i 1920 bygningene til det nystarta selskapet A/S Vestopland Garveri og Skofabrik. På grunn av [[Mellomkrigstida\|trøblete tider]] kom imidlertid ikke bedriften i gang, og [[Totens Sparebank]] måtte ta over.		Interessentselskapet Totens Bryggeri solgte i 1920 bygningene til det nystarta selskapet A/S Vestopland Garveri og Skofabrik. På grunn av [[Mellomkrigstida\|trøblete tider]] kom imidlertid ikke bedriften i gang, og [[Totens Sparebank]] måtte ta over.

	Banken solgte i 1932 bryggerieiendommen til Skreia-kjøpmannen Conrad Lie,<ref>Aftenposten, 7. januar 1932.</ref> som alt året etter overdrog den til [[Norsk Fruktmat\|Norsk Fruktmat A/S]]. Dette var en ny bedrift, med [[Freia\|Freia Chocoladefabrik]] i [[Oslo]] som hovedaksjonær. Norsk Fruktmat konserverte grønnsaker og framstilte syltetøy basert på ny konserveringsteknologi, under ledelse av [[Torleif ~~Sangnes~~]]. Bedriften, som i 1939 ble solgt til Oslo-mannen [[Thor Hannevig]], hadde betydning lokalt på Toten, da den tok imot hageprodukter og skogsbær, og dessuten hadde stort behov for arbeidsfolk i sesongene. I den travleste tida på året var om lag 60-70 personer sysselsatt her (ca. 1950).<ref>Tollersrud 1952, s. 439-440.</ref>		Banken solgte i 1932 bryggerieiendommen til Skreia-kjøpmannen Conrad Lie,<ref>Aftenposten, 7. januar 1932.</ref> som alt året etter overdrog den til [[Norsk Fruktmat\|Norsk Fruktmat A/S]]. Dette var en ny bedrift, med [[Freia\|Freia Chocoladefabrik]] i [[Oslo]] som hovedaksjonær. Norsk Fruktmat konserverte grønnsaker og framstilte syltetøy basert på ny konserveringsteknologi, under ledelse av [[Torleif Sangnæs]]. Bedriften, som i 1939 ble solgt til Oslo-mannen [[Thor Hannevig]], hadde betydning lokalt på Toten, da den tok imot hageprodukter og skogsbær, og dessuten hadde stort behov for arbeidsfolk i sesongene. I den travleste tida på året var om lag 60-70 personer sysselsatt her (ca. 1950).<ref>Tollersrud 1952, s. 439-440.</ref>

	I 1954 kjøpte Sørsdal (?) Skofabrikk i Oslo en del av fabrikkomplekset for å flytte produksjonen til Toten.<ref>Aftenposten, 30. desember 1954.</ref> I seinere tid har den gamle bryggerieiendommen blitt brukt som bilopphoggeri og verksted, eid av Gunnar Alm og seinere Tor Alm.<ref>Listerud 1995, s. 79; Oppland Arbeiderblad, 12. januar 2011.</ref>		I 1954 kjøpte Sørsdal (?) Skofabrikk i Oslo en del av fabrikkomplekset for å flytte produksjonen til Toten.<ref>Aftenposten, 30. desember 1954.</ref> I seinere tid har den gamle bryggerieiendommen blitt brukt som bilopphoggeri og verksted, eid av Gunnar Alm og seinere Tor Alm.<ref>Listerud 1995, s. 79; Oppland Arbeiderblad, 12. januar 2011.</ref>

Kallrustad: /* Fruktmat, bilopphogging og bruktmarked */ korrektur

2019-10-22T09:42:16Z

Fruktmat, bilopphogging og bruktmarked: korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2019 kl. 09:42
Linje 32:		Linje 32:

	== Fruktmat, bilopphogging og bruktmarked ==		== Fruktmat, bilopphogging og bruktmarked ==
	{{thumb\|No-nb digibok 2012010308072 0484 1.jpg\|Faksmilie fra ''Totens bygdebok''. Norsk Fruktmat tok over ~~brenneribygningene~~.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012010308072 0484 1.jpg\|Faksmilie fra ''Totens bygdebok''. Norsk Fruktmat tok over bryggeribygningene.}}
	Interessentselskapet Totens Bryggeri solgte i 1920 bygningene til det nystarta selskapet A/S Vestopland Garveri og Skofabrik. På grunn av [[Mellomkrigstida\|trøblete tider]] kom imidlertid ikke bedriften i gang, og [[Totens Sparebank]] måtte ta over.		Interessentselskapet Totens Bryggeri solgte i 1920 bygningene til det nystarta selskapet A/S Vestopland Garveri og Skofabrik. På grunn av [[Mellomkrigstida\|trøblete tider]] kom imidlertid ikke bedriften i gang, og [[Totens Sparebank]] måtte ta over.

Kallrustad på 21. okt. 2019 kl. 14:13

2019-10-21T14:13:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2019 kl. 14:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Thotens Brewery pale ale.jpg\|Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».}}'''[[Totens Bryggeri]]''' ble etablert i [[1857]] av et interessentskap av gardbrukere på [[Toten]]. Bryggeriet leide tomt fra garden [[Øver-Alm (Østre Toten gnr. 33)\|Øver-Alm]] i Østre Toten]], sør for den kommende stasjonsbyen [[Skreia]]. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av [[Mjøsa]] og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp [[Toten mineralvandfabrik]] og det nye felles navnet ble ''A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik''. Bedriften holdt det gående til [[1918]].		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Thotens Brewery pale ale.jpg\|Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».}}'''[[Totens Bryggeri]]''' ble etablert i [[1857]] av et interessentskap av gardbrukere på [[Toten]]. Bryggeriet leide tomt fra garden [[Øver-Alm (Østre Toten gnr. 33)\|Øver-Alm]] i [[Østre Toten]], sør for den kommende stasjonsbyen [[Skreia]]. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av [[Mjøsa]] og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp [[Toten mineralvandfabrik]] og det nye felles navnet ble ''A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik''. Bedriften holdt det gående til [[1918]].

	Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. [[Norsk Fruktmat A/S]] er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. </onlyinclude>		Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. [[Norsk Fruktmat A/S]] er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. </onlyinclude>

Kallrustad: Lenke til Øver-Alm

2019-10-21T14:12:37Z

Lenke til Øver-Alm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2019 kl. 14:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Thotens Brewery pale ale.jpg\|Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».}}'''[[Totens Bryggeri]]''' ble etablert i [[1857]] av et interessentskap av gardbrukere på [[Toten]]. Bryggeriet leide tomt fra garden [[Alm (Østre Toten)\|Alm i Østre Toten]], sør for den kommende stasjonsbyen [[Skreia]]. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av [[Mjøsa]] og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp [[Toten mineralvandfabrik]] og det nye felles navnet ble ''A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik''. Bedriften holdt det gående til [[1918]].		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Thotens Brewery pale ale.jpg\|Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».}}'''[[Totens Bryggeri]]''' ble etablert i [[1857]] av et interessentskap av gardbrukere på [[Toten]]. Bryggeriet leide tomt fra garden [[Øver-Alm (Østre Toten gnr. 33)\|Øver-Alm]] i Østre Toten]], sør for den kommende stasjonsbyen [[Skreia]]. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av [[Mjøsa]] og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp [[Toten mineralvandfabrik]] og det nye felles navnet ble ''A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik''. Bedriften holdt det gående til [[1918]].

	Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. [[Norsk Fruktmat A/S]] er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. </onlyinclude>		Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. [[Norsk Fruktmat A/S]] er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. </onlyinclude>
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Opphør i 1918]]		[[Kategori:Opphør i 1918]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2017-07-04T12:40:20Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2017 kl. 12:40
Linje 61:		Linje 61:
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Alfred_K_Heilmann/utdypning Bolin, Fredrik Th.: «Alfred K. Heilmann», i ''Norsk biografisk leksikon II''.]		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Alfred_K_Heilmann/utdypning Bolin, Fredrik Th.: «Alfred K. Heilmann», i ''Norsk biografisk leksikon II''.]
	*[[Feiring, Trond]]: [http://www.byavis.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3391&Itemid=31 «Brenneriet blir et bryggeri», artikkel i Lillehammer Byavis, 4. desember 2008.]		*[[Feiring, Trond]]: [http://www.byavis.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3391&Itemid=31 «Brenneriet blir et bryggeri», artikkel i Lillehammer Byavis, 4. desember 2008.]
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038068002024\|Haagen Paulsen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038068002024\|Haagen Paulsen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling ~~bosted land~~\|bf01036441002169\|Solbakken af Kjølseth\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|bf01036441002169\|Solbakken af Kjølseth\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling ~~bosted land~~\|pf01036441002189\|Alfred Heilmann\|1910\|Østre Toten herred}} (Totens Bryggeri, der bryggerimester Heilmann og familien bodde).		*{{folketelling\|pf01036441002189\|Alfred Heilmann\|1910\|Østre Toten herred}} (Totens Bryggeri, der bryggerimester Heilmann og familien bodde).
	*{{Granvin 1914}}		*{{Granvin 1914}}
	*Listerud, John: «Ølbrygging og Toten Ølbryggeri, Skreia - utdrag av den første protokollen 1855-1892», i årboka [[Totn]] 1995, s. 73-79. Ifølge Listerud er protokollen for tida etter 1892 tapt.		*Listerud, John: «Ølbrygging og Toten Ølbryggeri, Skreia - utdrag av den første protokollen 1855-1892», i årboka [[Totn]] 1995, s. 73-79. Ifølge Listerud er protokollen for tida etter 1892 tapt.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2017-02-03T10:23:31Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2017 kl. 10:23
Linje 64:		Linje 64:
	*{{folketelling bosted land\|bf01036441002169\|Solbakken af Kjølseth\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling bosted land\|bf01036441002169\|Solbakken af Kjølseth\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling bosted land\|pf01036441002189\|Alfred Heilmann\|1910\|Østre Toten herred}} (Totens Bryggeri, der bryggerimester Heilmann og familien bodde).		*{{folketelling bosted land\|pf01036441002189\|Alfred Heilmann\|1910\|Østre Toten herred}} (Totens Bryggeri, der bryggerimester Heilmann og familien bodde).
	*[[Granvin~~, Johan]]: ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv~~ 1914~~''. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011120512001~~}}.		*{{Granvin 1914}}
	*Listerud, John: «Ølbrygging og Toten Ølbryggeri, Skreia - utdrag av den første protokollen 1855-1892», i årboka [[Totn]] 1995, s. 73-79. Ifølge Listerud er protokollen for tida etter 1892 tapt.		*Listerud, John: «Ølbrygging og Toten Ølbryggeri, Skreia - utdrag av den første protokollen 1855-1892», i årboka [[Totn]] 1995, s. 73-79. Ifølge Listerud er protokollen for tida etter 1892 tapt.
	*[[Norske Intelligenssedler]], 13. mai 1918.		*[[Norske Intelligenssedler]], 13. mai 1918.