Totens sorenskriveri - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Næss 1991

2024-10-18T08:27:49Z

Robot: Erstatter mal: Næss 1991

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:27
Linje 55:		Linje 55:
	*[[Mollgard, Reidar]] (1960). ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071606005}}, s. 261.		*[[Mollgard, Reidar]] (1960). ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071606005}}, s. 261.
	*Opplysninger fra Elling Follestad (2014).		*Opplysninger fra Elling Follestad (2014).
	* {{~~Næss 1991~~}}.		* Næss, Hans Eyvind (red.): ''For rett og rettferdighet i 400 år: sorenskriverne i Norge 1591–1991''. Utg. Justisdepartementet/Fabritius. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900029}}.

	[[Kategori:Sorenskriverier]]		[[Kategori:Sorenskriverier]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

2024-10-18T07:27:24Z

Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:27
Linje 53:		Linje 53:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{Totens bygdebok II}}, s. 157 og 347-361.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 157 og 347-361.
	*{{~~Mollgard Gjøvik~~}}, s. 261.		*[[Mollgard, Reidar]] (1960). ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071606005}}, s. 261.
	*Opplysninger fra Elling Follestad (2014).		*Opplysninger fra Elling Follestad (2014).
	* {{Næss 1991}}.		* {{Næss 1991}}.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:41:38Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Undesløs Signe Scheel.jpg\|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}		{{Thumb\|Undesløs Signe Scheel.jpg\|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}
	'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som ble grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete\|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate [[bestalling]]er. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696.		'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som ble grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete\|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate [[bestalling]]er. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696.

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T20:58:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 20:58
Linje 13:		Linje 13:

	==Sorenskrivere før 1696==		==Sorenskrivere før 1696==

	* [[Hans Amundsen (sorenskriver)\|Hans Amundsen]], nevnt 1598. Trolig også Hadeland, Land og Valdres 1596 og 1602.		* [[Hans Amundsen (sorenskriver)\|Hans Amundsen]], nevnt 1598. Trolig også Hadeland, Land og Valdres 1596 og 1602.
	* [[Niels Jørgensen (sorenskriver)\|Niels Jørgensen]], nevnt 1611 og 1612.		* [[Niels Jørgensen (sorenskriver)\|Niels Jørgensen]], nevnt 1611 og 1612.
Linje 50:		Linje 49:

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{Totens bygdebok II}}, s. 157 og 347-361.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 157 og 347-361.
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 261.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 261.
Linje 64:		Linje 61:
	[[Kategori:Opphør i 2009]]		[[Kategori:Opphør i 2009]]
	[[Kategori:Gjøvik og Toten]]		[[Kategori:Gjøvik og Toten]]
			{{bm}}

Inger-Marit på 13. mar. 2018 kl. 12:52

2018-03-13T12:52:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2018 kl. 12:52
Linje 8:		Linje 8:
	== Kontor og bosteder ==		== Kontor og bosteder ==

	De første sorenskriverne bodde på sine egne garder, men i 1813 ble Enge og deler av [[Underslaus]] ved det seinere tettstedet [[Kapp]] lagt ut til sorenskrivergard. Men sannsynligvis var det først sorenskriver Erichsen (1853-1859) som bodde på eiendommen. Over en periode på 120 år var dette skrivergard, med flere kjente personligheter som sorenskrivere. Blant annet bodde [[Johan Castberg]] der i sin tid som Toten-skriver (1906-1924).		De første sorenskriverne bodde på sine egne garder, men i 1813 ble Enge og deler av [[Undesløs (Østre Toten)\|Underslaus]] ved det seinere tettstedet [[Kapp]] lagt ut til sorenskrivergard. Men sannsynligvis var det først sorenskriver Erichsen (1853-1859) som bodde på eiendommen. Over en periode på 120 år var dette skrivergard, med flere kjente personligheter som sorenskrivere. Blant annet bodde [[Johan Castberg]] der i sin tid som Toten-skriver (1906-1924).

	Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata 13]]. Disse lokalene lå ca. 500 meter sør for tinghuset som sto ferdig i 2009, da Gjøvik tingrett ble oppretta.		Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata 13]]. Disse lokalene lå ca. 500 meter sør for tinghuset som sto ferdig i 2009, da Gjøvik tingrett ble oppretta.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2016-04-20T11:40:15Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2016 kl. 11:40
Linje 55:		Linje 55:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*~~[[Gjørvad, O.]] (red.): ''~~Totens bygdebok II~~'', Oslo 1953~~, s. 157 og 347-361.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 157 og 347-361.
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 261.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 261.
	*Opplysninger fra Elling Follestad (2014).		*Opplysninger fra Elling Follestad (2014).

Cnyborg: /* Sorenskrivere før 1696 */

2015-10-23T11:01:11Z

Sorenskrivere før 1696

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2015 kl. 11:01
Linje 21:		Linje 21:
	* [[Herman Hanssen Ring\|Herman Hanssen Ring]], 1630–1633. Også Hadeland, Land og Valdres 1629–1633.		* [[Herman Hanssen Ring\|Herman Hanssen Ring]], 1630–1633. Også Hadeland, Land og Valdres 1629–1633.
	* [[Anders Carlssen (sorenskriver)\|Anders Carlssen]], 1635–1639. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1635.		* [[Anders Carlssen (sorenskriver)\|Anders Carlssen]], 1635–1639. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1635.
	* [[Jacob Hanssen ~~Hadeland~~]], 1639–1657. Også Hadeland, Land og Valdres 1639–1657.		* [[Jacob Hanssen (sorenskriver)\|Jacob Hanssen]], 1639–1657. Også Hadeland, Land og Valdres 1639–1657.
	* [[Peder Anderssen (sorenskriver)\|Peder Anderssen]], 1657–1673. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1662.		* [[Peder Anderssen (sorenskriver)\|Peder Anderssen]], 1657–1673. Nevnt i Hadeland, Land og Valdres 1662.
	* [[Michael von Schønberg]], 1673–1696. Også Hadeland, Land og Valdres 1686–1696.		* [[Michael von Schønberg]], 1673–1696. Også Hadeland, Land og Valdres 1686–1696.

Kallrustad: korrektur, retter egen feil

2015-10-23T08:20:14Z

korrektur, retter egen feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2015 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Undesløs Signe Scheel.jpg\|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}		{{thumb høyre\|Undesløs Signe Scheel.jpg\|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}
	'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som ble grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete\|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate [[bestalling]]er. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696..		'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som ble grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete\|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate [[bestalling]]er. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696.

	Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)\|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45.		Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)\|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45.

	I 2002 skifta sorenskriveriet navn til Toten tingrett, og ved årsskiftet 2008/2009 gikk denne inn i den nye [[Gjøvik tingrett]]. Mens Toten tingrett omfatta kommunene [[Gjøvik]], [[Østre Toten]] og [[Vestre Toten]], består ~~den~~ Gjøvik tingrett også av [[Gran kommune\|Gran]], [[Lunner kommune\|Lunner]], [[Nordre Land kommune\|Nordre]] og [[Søndre Land kommune\|Søndre Land]].		I 2002 skifta sorenskriveriet navn til Toten tingrett, og ved årsskiftet 2008/2009 gikk denne inn i den nye [[Gjøvik tingrett]]. Mens Toten tingrett omfatta kommunene [[Gjøvik]], [[Østre Toten]] og [[Vestre Toten]], består Gjøvik tingrett også av [[Gran kommune\|Gran]], [[Lunner kommune\|Lunner]], [[Nordre Land kommune\|Nordre]] og [[Søndre Land kommune\|Søndre Land]].

	== Kontor og bosteder ==		== Kontor og bosteder ==

Kallrustad på 23. okt. 2015 kl. 08:19

2015-10-23T08:19:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2015 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Undesløs Signe Scheel.jpg\|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}		{{thumb høyre\|Undesløs Signe Scheel.jpg\|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}
	'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som ~~blei~~ grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete\|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate [[bestalling]]er. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696..		'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som ble grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete\|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate [[bestalling]]er. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696..

	Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)\|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45.		Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)\|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45.
Linje 33:		Linje 33:
	*[[Johan Jacob Milche]] 1773-1787		*[[Johan Jacob Milche]] 1773-1787
	*[[Friderich Andreas Sommerfelt]] 1787-1801		*[[Friderich Andreas Sommerfelt]] 1787-1801
	*[[Johan Severin Hiort]]		*[[Johan Severin Hiort]] 1802
	*[[Lauritz Weidemann]] 1802-1817		*[[Lauritz Weidemann]] 1802-1817
	*[[Christopher Christian Weidemann]] 1817-1853		*[[Christopher Christian Weidemann]] 1817-1853

Cnyborg på 23. okt. 2015 kl. 07:55

2015-10-23T07:55:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2015 kl. 07:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Undesløs Signe Scheel.jpg\|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}		{{thumb høyre\|Undesløs Signe Scheel.jpg\|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}
	'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som blei grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete\|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate ~~bestallinger~~. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten.		'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som blei grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete\|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate [[bestalling]]er. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696..

	Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)\|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45.		Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)\|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2015 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Undesløs Signe Scheel.jpg\|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}		{{thumb høyre\|Undesløs Signe Scheel.jpg\|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}
	'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som ble grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete\|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate [[bestalling]]er. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696..		'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som ble grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete\|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate [[bestalling]]er. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696.

	Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)\|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45.		Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)\|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45.

	I 2002 skifta sorenskriveriet navn til Toten tingrett, og ved årsskiftet 2008/2009 gikk denne inn i den nye [[Gjøvik tingrett]]. Mens Toten tingrett omfatta kommunene [[Gjøvik]], [[Østre Toten]] og [[Vestre Toten]], består ~~den~~ Gjøvik tingrett også av [[Gran kommune\|Gran]], [[Lunner kommune\|Lunner]], [[Nordre Land kommune\|Nordre]] og [[Søndre Land kommune\|Søndre Land]].		I 2002 skifta sorenskriveriet navn til Toten tingrett, og ved årsskiftet 2008/2009 gikk denne inn i den nye [[Gjøvik tingrett]]. Mens Toten tingrett omfatta kommunene [[Gjøvik]], [[Østre Toten]] og [[Vestre Toten]], består Gjøvik tingrett også av [[Gran kommune\|Gran]], [[Lunner kommune\|Lunner]], [[Nordre Land kommune\|Nordre]] og [[Søndre Land kommune\|Søndre Land]].

	== Kontor og bosteder ==		== Kontor og bosteder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2015 kl. 07:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Undesløs Signe Scheel.jpg\|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}		{{thumb høyre\|Undesløs Signe Scheel.jpg\|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}}
	'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som blei grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete\|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate ~~bestallinger~~. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten.		'''[[Totens sorenskriveri]]''' var et [[sorenskriveri]] som blei grunnlagt i 1591, og som i likhet med andre sorenskriverier hadde skiftende og til dels uklare grenser i det første århundret tid. Det var særlig mot [[Hadelad, Land og Valdres sorenskriverembete\|Hadeland, Land og Valdres]] at grensene var flytende, og under flere av embetsinnehaverne, med [[Michael von Schønberg]] som den siste, var de tidvis forent under en sorenskriver. I et brev fra [[stattholder]]en skrevet i 1673 heter det at Toten tidligere tilhørte Hadeland og Valdres sorenskriveri.<ref>''Norske kongebrev'' b. II. 1673:113.</ref> Dette er noe upresist, for det er flere sorenskrivere i sistnevnte embete som ikke virka på Toten, og det er gitt separate [[bestalling]]er. Dette var blant annet tilfelle nettopp da von Schønberg søkte, og de første femten årene som sorenskriver var han kun på Toten. Det vi kan slå fast er at begge blei oppretta i 1591, men at de for det meste ble betjent av en felles sorenskriver med to bestallinger fram til 1696..

	Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)\|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45.		Etter von Schønbergs død i 1696 besto Totens sorenskriveri av bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)\|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45.