Trøndelags historie - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:10:38Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Linje 11:		Linje 11:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur]]		[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: formatering av overskrifter

2021-12-15T07:33:50Z

formatering av overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Trøndelags historie]]''' er et [[Regionalhistorie\|regionalhistorisk]] verk om [[Trøndelag]] i tre bind som utkom i 2005. Det rikt illustrerte bokverket utgjør til sammen 1439 sider og dekker tida helt fra steinalderen til utgivelsestidspunkt. Dermed kan det betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.<ref>Hundstad, D.: «Historikeren som regionbygger?», i ''Historisk tidsskrift'' bd. 91 2011: 49.</ref> Hovedredaktør var [[Ida Bull]] og øvrige redaktører [[Olav Skevik]], [[Kalle Sognnes]] og [[Ola Svein Stugu]]. Til sammen 11 forfattere bidro. En av ambisjonene for verket var at selve regionen skulle være hovedpersonen. Hovedredaktør Bull formulerer dette slik i sitt forord: "(...) «det er selve regionen som står i sentrum, med sine likheter og ulikheter, samlende og motstridende trekk.»<ref>Bull, I.: ''Trøndelags historie'', bd. 1: 11.</ref> Tidligere var det gitt ut en tematisk inndelt landsdelshistorie for Nord-Norge, ''Nordnorsk kulturhistorie'' (1994) og Vestlandet fulgte på i 2006 med ''Vestlandets historie'', som også har en emnedelt inndeling. Innenfor fylkeshistorien finner vi flere utgivelser som dekker fylkets historie kronologisk, men ''Trøndelags historie'' var altså det første komplette norske verk som dekker flere fylker på denne måten. Trøndelag bestod imidlertid bare av to fylker, som attpåtil hadde felles forvaltning helt fram til 1804. Kildesituasjonen lå derfor godt til rette for å lage en samlet historisk framstilling for landsdelen.1. januar 2018 ble Sør- og Nord-Trøndelag slått sammen til nåværende Trøndelag fylke.		'''[[Trøndelags historie]]''' er et [[Regionalhistorie\|regionalhistorisk]] verk om [[Trøndelag]] i tre bind som utkom i 2005. Det rikt illustrerte bokverket utgjør til sammen 1439 sider og dekker tida helt fra steinalderen til utgivelsestidspunkt. Dermed kan det betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.<ref>Hundstad, D.: «Historikeren som regionbygger?», i ''Historisk tidsskrift'' bd. 91 2011: 49.</ref> Hovedredaktør var [[Ida Bull]] og øvrige redaktører [[Olav Skevik]], [[Kalle Sognnes]] og [[Ola Svein Stugu]]. Til sammen 11 forfattere bidro. En av ambisjonene for verket var at selve regionen skulle være hovedpersonen. Hovedredaktør Bull formulerer dette slik i sitt forord: "(...) «det er selve regionen som står i sentrum, med sine likheter og ulikheter, samlende og motstridende trekk.»<ref>Bull, I.: ''Trøndelags historie'', bd. 1: 11.</ref> Tidligere var det gitt ut en tematisk inndelt landsdelshistorie for Nord-Norge, ''Nordnorsk kulturhistorie'' (1994) og Vestlandet fulgte på i 2006 med ''Vestlandets historie'', som også har en emnedelt inndeling. Innenfor fylkeshistorien finner vi flere utgivelser som dekker fylkets historie kronologisk, men ''Trøndelags historie'' var altså det første komplette norske verk som dekker flere fylker på denne måten. Trøndelag bestod imidlertid bare av to fylker, som attpåtil hadde felles forvaltning helt fram til 1804. Kildesituasjonen lå derfor godt til rette for å lage en samlet historisk framstilling for landsdelen.1. januar 2018 ble Sør- og Nord-Trøndelag slått sammen til nåværende Trøndelag fylke.

	=== Struktur ===		== Struktur ==
	Det første bindet, ''Landskapet blir landsdel'', begynner i istida og tar for seg det lange tidsspennet fram til Svartedauden. Forfattere var arkeologene [[Sigmund Kinn Alsaker]], [[Kalle Sognnes]] og [[Lars F. Stenvik]], samt historikerne [[Merete Røskaft]] og [[Olav Skevik]]. Bind 2, ''Fra pest til poteter'', dekker en periode på 500 år, fra 1350 til 1850. Dette bindet ble skrevet av historikerne [[Audun Dybdah]]<nowiki/>l og [[Ida Bull]]. Tredje bind, ''Grenda blir global'', dekker den etterfølgende tidsperioden og er skrevet av historikerne [[Aud Mikkelsen Tretvik]], [[Pål Thonstad Sandvik]], [[Anders Kirkhusmo]] og [[Ola Svein Stugu]]. Til sammen 11 forfattere bidro, samt billedredaktør [[Kirsti Moe]].		Det første bindet, ''Landskapet blir landsdel'', begynner i istida og tar for seg det lange tidsspennet fram til Svartedauden. Forfattere var arkeologene [[Sigmund Kinn Alsaker]], [[Kalle Sognnes]] og [[Lars F. Stenvik]], samt historikerne [[Merete Røskaft]] og [[Olav Skevik]]. Bind 2, ''Fra pest til poteter'', dekker en periode på 500 år, fra 1350 til 1850. Dette bindet ble skrevet av historikerne [[Audun Dybdah]]<nowiki/>l og [[Ida Bull]]. Tredje bind, ''Grenda blir global'', dekker den etterfølgende tidsperioden og er skrevet av historikerne [[Aud Mikkelsen Tretvik]], [[Pål Thonstad Sandvik]], [[Anders Kirkhusmo]] og [[Ola Svein Stugu]]. Til sammen 11 forfattere bidro, samt billedredaktør [[Kirsti Moe]].

	==~~= '''~~Bakgrunn for verket~~''' =~~==		==Bakgrunn for verket==
	Kombinasjonen av gammelt folkland, maktsentrum og lovområde og høy grad av administrativ kontinuitet helt fra 900-tallet var gode argumenter for å lage et felles historieverk for Trøndelag. Til tross for dette, inngikk hverken Fosen eller Namdalen i det eldste Trøndelag. I 1990-årene hadde både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner planer om egne historieprosjekter, men etter hvert ble det klart at det var mest hensiktsmessig å lage en felles historisk framstilling for de to fylkene. Verket fikk sin tilblivelse da det var sterke røster for å slå de norske fylkene sammen for å lage større og sterkere regionale enheter. I forprosjektet til bokverket begrunnes behovet for en regionhistorie i «[e]rkjennelsen av at ’regionen’ vil spille en stadig viktigere rolle, både i den fremtidige organiseringen av Norge, og internasjonalt i forhold til EUs regionsprogram […]". Like fullt uttrykker forprosjektgruppen at målet med verket er å kartlegge regional identitet – ikke å bygge eller styrke denne.<ref>Sør-Trøndelag fylkeskommune, ''Forprosjektrapport til Trøndelags historie'', Trondheim [2000].</ref> Hovedredaktøren, Ida Bull, følger opp dette i sitt forord. Snarere enn en ambisjoner om regionbygging, uttrykker hun her at målet heller er å "stille spørsmål ved regionens identitet".<ref>Bull, I.: ''Trøndelags historie'', bd. 1: 12.</ref> En kan her si at målet ikke er konstruksjon av regionen, men ''dekonstruksjon''. I en senere artikkel har Bull problematisert historikernes rolle som identitetsbyggere.<ref>I. Bull, "Regionhistorie og regional identitetsbygging". ''Heimen'' 2006, 43: 83–92. Se også Hundstad (2011), samt O. Alsvik (red.), ''Identitet – en ressurs for konkurransedyktige storbyer og storbyregioner?'' Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 2006.</ref> I det tredje bindet av verket problematiserer Ola Svein Stugu landsdelsidentiteten på en måte som peker tilbake på Bulls forord.<ref>O. S. Stugu, "Du trivelege Trøndelag", i I. Bull (red.), ''Trøndelags historie'', bd. 3, 2005.</ref>		Kombinasjonen av gammelt folkland, maktsentrum og lovområde og høy grad av administrativ kontinuitet helt fra 900-tallet var gode argumenter for å lage et felles historieverk for Trøndelag. Til tross for dette, inngikk hverken Fosen eller Namdalen i det eldste Trøndelag. I 1990-årene hadde både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner planer om egne historieprosjekter, men etter hvert ble det klart at det var mest hensiktsmessig å lage en felles historisk framstilling for de to fylkene. Verket fikk sin tilblivelse da det var sterke røster for å slå de norske fylkene sammen for å lage større og sterkere regionale enheter. I forprosjektet til bokverket begrunnes behovet for en regionhistorie i «[e]rkjennelsen av at ’regionen’ vil spille en stadig viktigere rolle, både i den fremtidige organiseringen av Norge, og internasjonalt i forhold til EUs regionsprogram […]". Like fullt uttrykker forprosjektgruppen at målet med verket er å kartlegge regional identitet – ikke å bygge eller styrke denne.<ref>Sør-Trøndelag fylkeskommune, ''Forprosjektrapport til Trøndelags historie'', Trondheim [2000].</ref> Hovedredaktøren, Ida Bull, følger opp dette i sitt forord. Snarere enn en ambisjoner om regionbygging, uttrykker hun her at målet heller er å "stille spørsmål ved regionens identitet".<ref>Bull, I.: ''Trøndelags historie'', bd. 1: 12.</ref> En kan her si at målet ikke er konstruksjon av regionen, men ''dekonstruksjon''. I en senere artikkel har Bull problematisert historikernes rolle som identitetsbyggere.<ref>I. Bull, "Regionhistorie og regional identitetsbygging". ''Heimen'' 2006, 43: 83–92. Se også Hundstad (2011), samt O. Alsvik (red.), ''Identitet – en ressurs for konkurransedyktige storbyer og storbyregioner?'' Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 2006.</ref> I det tredje bindet av verket problematiserer Ola Svein Stugu landsdelsidentiteten på en måte som peker tilbake på Bulls forord.<ref>O. S. Stugu, "Du trivelege Trøndelag", i I. Bull (red.), ''Trøndelags historie'', bd. 3, 2005.</ref>

	=== Mottagelse ===		==Mottagelse==
	De tre bindene av verket fikk fyldige og gjennomgående gode anmeldelser i fagtidsskriftene ''Historisk tidsskrift'' og ''Heimen'' i 2006.<ref>Anmeldelser av verket i ''Historisk tidsskrift'', bd. 85/3 2006 av Claus Krag (bd. 1, s. 508-512), Hilde Sandvik (bd. 2, s. 512-516) og Hallvard Tjelmeland (bd. 3, s. 516-521), samt i ''Heimen'', bd. 43/2 2006 av Ingvild Øye (bd. 1, s. 155-159), Jarle Sulebust (bd. 2, s. 159-161) og Alan Hutchinson (bd. 3, s. 161-163).</ref> I andre sammenhenger har verket blitt kritisert for å underkommunisere den samiske tilstedeværelsen i fylket, og historikernes forhold til den såkalte innvandringsteorien (eller framrykkingsteorien) har vært diskutert.<ref>S. Fjellheim 21.11. 2005: «Trøndelag og samenes historie» i ''Adresseavisen''; O.S. Stugu 29.11. 2005: «Samar i Trøndelags historie» i ''Adresseavisen''; J. Bergstøl og G. Reitan: «Samer på Dovrefjell i vikingtiden»''. Historisk tidsskrift,'' bd, 87, 2008/1, s. 9–27; I. Bull og O.S. Stugu: «Om samer i det sørlige Norge». ''Historisk tidsskrift'', bd. 87, 2008/4, s. 657–664; H. Hermanstrand «Sørsamisk historie» i ''Historisk tidsskrift'', bd. 88/3, 2009, s. 485–491; I. Bull og O.S. Stugu: «Hermanstrands reorientering» i ''Historisk tidsskrift'', bd. 88/4, 2009, s. 699–701; L. Sem: "Om framstillinga av sørsamar i Trøndelags historie", i ''Heimen'' bd. 54/2 2017. <nowiki>https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2017-02-03</nowiki></ref>		De tre bindene av verket fikk fyldige og gjennomgående gode anmeldelser i fagtidsskriftene ''Historisk tidsskrift'' og ''Heimen'' i 2006.<ref>Anmeldelser av verket i ''Historisk tidsskrift'', bd. 85/3 2006 av Claus Krag (bd. 1, s. 508-512), Hilde Sandvik (bd. 2, s. 512-516) og Hallvard Tjelmeland (bd. 3, s. 516-521), samt i ''Heimen'', bd. 43/2 2006 av Ingvild Øye (bd. 1, s. 155-159), Jarle Sulebust (bd. 2, s. 159-161) og Alan Hutchinson (bd. 3, s. 161-163).</ref> I andre sammenhenger har verket blitt kritisert for å underkommunisere den samiske tilstedeværelsen i fylket, og historikernes forhold til den såkalte innvandringsteorien (eller framrykkingsteorien) har vært diskutert.<ref>S. Fjellheim 21.11. 2005: «Trøndelag og samenes historie» i ''Adresseavisen''; O.S. Stugu 29.11. 2005: «Samar i Trøndelags historie» i ''Adresseavisen''; J. Bergstøl og G. Reitan: «Samer på Dovrefjell i vikingtiden»''. Historisk tidsskrift,'' bd, 87, 2008/1, s. 9–27; I. Bull og O.S. Stugu: «Om samer i det sørlige Norge». ''Historisk tidsskrift'', bd. 87, 2008/4, s. 657–664; H. Hermanstrand «Sørsamisk historie» i ''Historisk tidsskrift'', bd. 88/3, 2009, s. 485–491; I. Bull og O.S. Stugu: «Hermanstrands reorientering» i ''Historisk tidsskrift'', bd. 88/4, 2009, s. 699–701; L. Sem: "Om framstillinga av sørsamar i Trøndelags historie", i ''Heimen'' bd. 54/2 2017. <nowiki>https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2017-02-03</nowiki></ref>
	== Referanser ==		== Referanser ==

Dag Hundstad: Utvidelse

2019-10-28T19:27:45Z

Utvidelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 19:27
Linje 8:		Linje 8:

	=== Mottagelse ===		=== Mottagelse ===
	De tre bindene av verket fikk fyldige og gjennomgående gode anmeldelser i fagtidsskriftene ''Heimen'' og ''Historisk tidsskrift'' i 2006. I andre ~~fora ble imidlertid~~ verket kritisert for å underkommunisere den samiske tilstedeværelsen i fylket, ~~særlig før tidlig nytid~~.<ref>L. Sem: "Om framstillinga av sørsamar i Trøndelags historie", i ''~~Historisk tidsskrift~~'' bd. 54 ~~2011~~.</ref>		De tre bindene av verket fikk fyldige og gjennomgående gode anmeldelser i fagtidsskriftene ''Historisk tidsskrift'' og ''Heimen'' i 2006.<ref>Anmeldelser av verket i ''Historisk tidsskrift'', bd. 85/3 2006 av Claus Krag (bd. 1, s. 508-512), Hilde Sandvik (bd. 2, s. 512-516) og Hallvard Tjelmeland (bd. 3, s. 516-521), samt i ''Heimen'', bd. 43/2 2006 av Ingvild Øye (bd. 1, s. 155-159), Jarle Sulebust (bd. 2, s. 159-161) og Alan Hutchinson (bd. 3, s. 161-163).</ref> I andre sammenhenger har verket blitt kritisert for å underkommunisere den samiske tilstedeværelsen i fylket, og historikernes forhold til den såkalte innvandringsteorien (eller framrykkingsteorien) har vært diskutert.<ref>S. Fjellheim 21.11. 2005: «Trøndelag og samenes historie» i ''Adresseavisen''; O.S. Stugu 29.11. 2005: «Samar i Trøndelags historie» i ''Adresseavisen''; J. Bergstøl og G. Reitan: «Samer på Dovrefjell i vikingtiden»''. Historisk tidsskrift,'' bd, 87, 2008/1, s. 9–27; I. Bull og O.S. Stugu: «Om samer i det sørlige Norge». ''Historisk tidsskrift'', bd. 87, 2008/4, s. 657–664; H. Hermanstrand «Sørsamisk historie» i ''Historisk tidsskrift'', bd. 88/3, 2009, s. 485–491; I. Bull og O.S. Stugu: «Hermanstrands reorientering» i ''Historisk tidsskrift'', bd. 88/4, 2009, s. 699–701; L. Sem: "Om framstillinga av sørsamar i Trøndelags historie", i ''Heimen'' bd. 54/2 2017. <nowiki>https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2017-02-03</nowiki></ref>
	== Referanser ==		== Referanser ==

Dag Hundstad: Utvidelse (under arbeid!)

2019-10-28T14:02:59Z

Utvidelse (under arbeid!)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 14:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Trøndelags historie]]''' er et [[Regionalhistorie\|regionalhistorisk]] verk om [[Trøndelag]] i tre bind som utkom i 2005. Det rikt illustrerte bokverket dekker tida helt fra steinalderen til utgivelsestidspunkt og kan betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.<ref>Hundstad, D.: «Historikeren som regionbygger?», i ''Historisk tidsskrift'' bd. 91 2011: 49.</ref> Hovedredaktør var [[Ida Bull]] og øvrige redaktører [[Olav Skevik]], [[Kalle Sognnes]] og [[Ola Svein Stugu]]. En av ambisjonene for verket var at selve regionen skulle være hovedpersonen. Hovedredaktør Bull formulerer dette slik i sitt forord: "(...) «det er selve regionen som står i sentrum, med sine likheter og ulikheter, samlende og motstridende trekk.»<ref>Bull, I.: ''Trøndelags historie'', bd. 1: 11.</ref> Det første bindet, ''Landskapet blir landsdel'', begynner i istida og tar for seg det lange tidsspennet fram til Svartedauden. Forfattere var arkeologene [[Sigmund Kinn Alsaker]], [[Kalle Sognnes]] og [[Lars F. Stenvik]], samt historikerne [[Merete Røskaft]] og [[Olav Skevik]]. Bind 2, ''Fra pest til poteter'', dekker en periode på 500 år, fra 1350 til 1850. Dette bindet ble skrevet av historikerne [[Audun Dybdah]]<nowiki/>l og [[Ida Bull]]. Tredje bind, ''Grenda blir global'', dekker den etterfølgende tidsperioden og er skrevet av historikerne [[Aud Mikkelsen Tretvik]], [[Pål Thonstad Sandvik]], [[Anders Kirkhusmo]] og [[Ola Svein Stugu]]. Til sammen 11 forfattere bidro, samt billedredaktør [[Kirsti Moe]]. Tidligere var det gitt ut en tematisk inndelt landsdelshistorie for Nord-Norge, ''Nordnorsk kulturhistorie'' (1994) og Vestlandet fulgte på i 2006 med ''Vestlandets historie'', som også har en emnedelt inndeling. Innenfor fylkeshistorien finner vi flere utgivelser som dekker fylkets historie kronologisk, men ''Trøndelags historie'' var altså det første komplette norske verk som dekker flere fylker på denne måten. Trøndelag bestod imidlertid bare av to fylker, som attpåtil hadde felles forvaltning helt fram til 1804. Kildesituasjonen lå derfor godt til rette for å lage en samlet historisk framstilling for landsdelen.1. januar 2018 ble Sør- og Nord-Trøndelag slått sammen til nåværende Trøndelag fylke.		'''[[Trøndelags historie]]''' er et [[Regionalhistorie\|regionalhistorisk]] verk om [[Trøndelag]] i tre bind som utkom i 2005. Det rikt illustrerte bokverket utgjør til sammen 1439 sider og dekker tida helt fra steinalderen til utgivelsestidspunkt. Dermed kan det betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.<ref>Hundstad, D.: «Historikeren som regionbygger?», i ''Historisk tidsskrift'' bd. 91 2011: 49.</ref> Hovedredaktør var [[Ida Bull]] og øvrige redaktører [[Olav Skevik]], [[Kalle Sognnes]] og [[Ola Svein Stugu]]. Til sammen 11 forfattere bidro. En av ambisjonene for verket var at selve regionen skulle være hovedpersonen. Hovedredaktør Bull formulerer dette slik i sitt forord: "(...) «det er selve regionen som står i sentrum, med sine likheter og ulikheter, samlende og motstridende trekk.»<ref>Bull, I.: ''Trøndelags historie'', bd. 1: 11.</ref> Tidligere var det gitt ut en tematisk inndelt landsdelshistorie for Nord-Norge, ''Nordnorsk kulturhistorie'' (1994) og Vestlandet fulgte på i 2006 med ''Vestlandets historie'', som også har en emnedelt inndeling. Innenfor fylkeshistorien finner vi flere utgivelser som dekker fylkets historie kronologisk, men ''Trøndelags historie'' var altså det første komplette norske verk som dekker flere fylker på denne måten. Trøndelag bestod imidlertid bare av to fylker, som attpåtil hadde felles forvaltning helt fram til 1804. Kildesituasjonen lå derfor godt til rette for å lage en samlet historisk framstilling for landsdelen.1. januar 2018 ble Sør- og Nord-Trøndelag slått sammen til nåværende Trøndelag fylke.

			=== Struktur ===
			Det første bindet, ''Landskapet blir landsdel'', begynner i istida og tar for seg det lange tidsspennet fram til Svartedauden. Forfattere var arkeologene [[Sigmund Kinn Alsaker]], [[Kalle Sognnes]] og [[Lars F. Stenvik]], samt historikerne [[Merete Røskaft]] og [[Olav Skevik]]. Bind 2, ''Fra pest til poteter'', dekker en periode på 500 år, fra 1350 til 1850. Dette bindet ble skrevet av historikerne [[Audun Dybdah]]<nowiki/>l og [[Ida Bull]]. Tredje bind, ''Grenda blir global'', dekker den etterfølgende tidsperioden og er skrevet av historikerne [[Aud Mikkelsen Tretvik]], [[Pål Thonstad Sandvik]], [[Anders Kirkhusmo]] og [[Ola Svein Stugu]]. Til sammen 11 forfattere bidro, samt billedredaktør [[Kirsti Moe]].

	=== '''Bakgrunn for verket''' ===		=== '''Bakgrunn for verket''' ===
	Kombinasjonen av gammelt folkland, maktsentrum og lovområde og høy grad av administrativ kontinuitet helt fra 900-tallet var gode argumenter for å lage et felles historieverk for Trøndelag. I 1990-årene hadde både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner planer om egne historieprosjekter, men etter hvert ble det klart at det var mest hensiktsmessig å lage en felles historisk framstilling for de to fylkene. Verket fikk sin tilblivelse da det var sterke røster for å slå de norske fylkene sammen for å lage større og sterkere regionale enheter. I forprosjektet til bokverket begrunnes behovet for en regionhistorie i «[e]rkjennelsen av at ’regionen’ vil spille en stadig viktigere rolle, både i den fremtidige organiseringen av Norge, og internasjonalt i forhold til EUs regionsprogram […]". Like fullt uttrykker forprosjektgruppen at målet med verket er å kartlegge regional identitet – ikke å bygge eller styrke denne.<ref>Sør-Trøndelag fylkeskommune, ''Forprosjektrapport til Trøndelags historie'', Trondheim [2000].</ref> Hovedredaktøren, Ida Bull, følger opp dette i sitt forord. Snarere enn en ambisjoner om regionbygging, uttrykker hun her at målet heller er å "stille spørsmål ved regionens identitet".<ref>Bull, I.: ''Trøndelags historie'', bd. 1: 12.</ref> En kan her si at målet ikke er konstruksjon av regionen, men ''dekonstruksjon''. I en senere artikkel har Bull problematisert historikernes rolle som identitetsbyggere.<ref>I. Bull, "Regionhistorie og regional identitetsbygging". ''Heimen'' 2006, 43: 83–92. Se også Hundstad (2011), samt O. Alsvik (red.), ''Identitet – en ressurs for konkurransedyktige storbyer og storbyregioner?'' Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 2006.</ref> I det tredje bindet av verket problematiserer Ola Svein Stugu landsdelsidentiteten på en måte som peker tilbake på Bulls forord.<ref>O. S. Stugu, "Du trivelege Trøndelag", i I. Bull (red.), ''Trøndelags historie'', bd. 3, 2005.</ref>		Kombinasjonen av gammelt folkland, maktsentrum og lovområde og høy grad av administrativ kontinuitet helt fra 900-tallet var gode argumenter for å lage et felles historieverk for Trøndelag. Til tross for dette, inngikk hverken Fosen eller Namdalen i det eldste Trøndelag. I 1990-årene hadde både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner planer om egne historieprosjekter, men etter hvert ble det klart at det var mest hensiktsmessig å lage en felles historisk framstilling for de to fylkene. Verket fikk sin tilblivelse da det var sterke røster for å slå de norske fylkene sammen for å lage større og sterkere regionale enheter. I forprosjektet til bokverket begrunnes behovet for en regionhistorie i «[e]rkjennelsen av at ’regionen’ vil spille en stadig viktigere rolle, både i den fremtidige organiseringen av Norge, og internasjonalt i forhold til EUs regionsprogram […]". Like fullt uttrykker forprosjektgruppen at målet med verket er å kartlegge regional identitet – ikke å bygge eller styrke denne.<ref>Sør-Trøndelag fylkeskommune, ''Forprosjektrapport til Trøndelags historie'', Trondheim [2000].</ref> Hovedredaktøren, Ida Bull, følger opp dette i sitt forord. Snarere enn en ambisjoner om regionbygging, uttrykker hun her at målet heller er å "stille spørsmål ved regionens identitet".<ref>Bull, I.: ''Trøndelags historie'', bd. 1: 12.</ref> En kan her si at målet ikke er konstruksjon av regionen, men ''dekonstruksjon''. I en senere artikkel har Bull problematisert historikernes rolle som identitetsbyggere.<ref>I. Bull, "Regionhistorie og regional identitetsbygging". ''Heimen'' 2006, 43: 83–92. Se også Hundstad (2011), samt O. Alsvik (red.), ''Identitet – en ressurs for konkurransedyktige storbyer og storbyregioner?'' Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 2006.</ref> I det tredje bindet av verket problematiserer Ola Svein Stugu landsdelsidentiteten på en måte som peker tilbake på Bulls forord.<ref>O. S. Stugu, "Du trivelege Trøndelag", i I. Bull (red.), ''Trøndelags historie'', bd. 3, 2005.</ref>


			=== Mottagelse ===
			De tre bindene av verket fikk fyldige og gjennomgående gode anmeldelser i fagtidsskriftene ''Heimen'' og ''Historisk tidsskrift'' i 2006. I andre fora ble imidlertid verket kritisert for å underkommunisere den samiske tilstedeværelsen i fylket, særlig før tidlig nytid.<ref>L. Sem: "Om framstillinga av sørsamar i Trøndelags historie", i ''Historisk tidsskrift'' bd. 54 2011.</ref>
	== Referanser ==		== Referanser ==

Dag Hundstad: Utvidelse

2019-10-28T13:45:08Z

Utvidelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 13:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Trøndelags historie]]''' er et [[Regionalhistorie\|regionalhistorisk]] verk om [[Trøndelag]] i tre bind som utkom i 2005. Det rikt illustrerte bokverket dekker tida helt fra steinalderen til utgivelsestidspunkt og kan betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.<ref>Hundstad, D.: «Historikeren som regionbygger?», i ''Historisk tidsskrift'' bd. 91 2011: 49.</ref> Hovedredaktør var [[Ida Bull]] og øvrige redaktører [[Olav Skevik]], [[Kalle Sognnes]] og [[Ola Svein Stugu]]. Det første bindet, ''Landskapet blir landsdel'', begynner i istida og tar for seg det lange tidsspennet fram til Svartedauden. Forfattere var arkeologene [[Sigmund Kinn Alsaker]], [[Kalle Sognnes]] og [[Lars F. Stenvik]], samt historikerne [[Merete Røskaft]] og [[Olav Skevik]]. Bind 2, ''Fra pest til poteter'', dekker en periode på 500 år, fra 1350 til 1850. Dette bindet ble skrevet av historikerne [[Audun Dybdah]]<nowiki/>l og [[Ida Bull]]. Tredje bind, ''Grenda blir global'', dekker den etterfølgende tidsperioden og er skrevet av historikerne [[Aud Mikkelsen Tretvik]], [[Pål Thonstad Sandvik]], [[Anders Kirkhusmo]] og [[Ola Svein Stugu]]. Til sammen 11 forfattere bidro, samt billedredaktør [[Kirsti Moe]]. Tidligere var det gitt ut en tematisk inndelt landsdelshistorie for Nord-Norge, ''Nordnorsk kulturhistorie'' (1994) og Vestlandet fulgte på i 2006 med ''Vestlandets historie'', som også har en emnedelt inndeling. Innenfor fylkeshistorien finner vi flere utgivelser som dekker fylkets historie kronologisk, men ''Trøndelags historie'' var altså det første komplette norske verk som dekker flere fylker på denne måten.		'''[[Trøndelags historie]]''' er et [[Regionalhistorie\|regionalhistorisk]] verk om [[Trøndelag]] i tre bind som utkom i 2005. Det rikt illustrerte bokverket dekker tida helt fra steinalderen til utgivelsestidspunkt og kan betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.<ref>Hundstad, D.: «Historikeren som regionbygger?», i ''Historisk tidsskrift'' bd. 91 2011: 49.</ref> Hovedredaktør var [[Ida Bull]] og øvrige redaktører [[Olav Skevik]], [[Kalle Sognnes]] og [[Ola Svein Stugu]]. En av ambisjonene for verket var at selve regionen skulle være hovedpersonen. Hovedredaktør Bull formulerer dette slik i sitt forord: "(...) «det er selve regionen som står i sentrum, med sine likheter og ulikheter, samlende og motstridende trekk.»<ref>Bull, I.: ''Trøndelags historie'', bd. 1: 11.</ref> Det første bindet, ''Landskapet blir landsdel'', begynner i istida og tar for seg det lange tidsspennet fram til Svartedauden. Forfattere var arkeologene [[Sigmund Kinn Alsaker]], [[Kalle Sognnes]] og [[Lars F. Stenvik]], samt historikerne [[Merete Røskaft]] og [[Olav Skevik]]. Bind 2, ''Fra pest til poteter'', dekker en periode på 500 år, fra 1350 til 1850. Dette bindet ble skrevet av historikerne [[Audun Dybdah]]<nowiki/>l og [[Ida Bull]]. Tredje bind, ''Grenda blir global'', dekker den etterfølgende tidsperioden og er skrevet av historikerne [[Aud Mikkelsen Tretvik]], [[Pål Thonstad Sandvik]], [[Anders Kirkhusmo]] og [[Ola Svein Stugu]]. Til sammen 11 forfattere bidro, samt billedredaktør [[Kirsti Moe]]. Tidligere var det gitt ut en tematisk inndelt landsdelshistorie for Nord-Norge, ''Nordnorsk kulturhistorie'' (1994) og Vestlandet fulgte på i 2006 med ''Vestlandets historie'', som også har en emnedelt inndeling. Innenfor fylkeshistorien finner vi flere utgivelser som dekker fylkets historie kronologisk, men ''Trøndelags historie'' var altså det første komplette norske verk som dekker flere fylker på denne måten. Trøndelag bestod imidlertid bare av to fylker, som attpåtil hadde felles forvaltning helt fram til 1804. Kildesituasjonen lå derfor godt til rette for å lage en samlet historisk framstilling for landsdelen.1. januar 2018 ble Sør- og Nord-Trøndelag slått sammen til nåværende Trøndelag fylke.

			=== '''Bakgrunn for verket''' ===
			Kombinasjonen av gammelt folkland, maktsentrum og lovområde og høy grad av administrativ kontinuitet helt fra 900-tallet var gode argumenter for å lage et felles historieverk for Trøndelag. I 1990-årene hadde både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner planer om egne historieprosjekter, men etter hvert ble det klart at det var mest hensiktsmessig å lage en felles historisk framstilling for de to fylkene. Verket fikk sin tilblivelse da det var sterke røster for å slå de norske fylkene sammen for å lage større og sterkere regionale enheter. I forprosjektet til bokverket begrunnes behovet for en regionhistorie i «[e]rkjennelsen av at ’regionen’ vil spille en stadig viktigere rolle, både i den fremtidige organiseringen av Norge, og internasjonalt i forhold til EUs regionsprogram […]". Like fullt uttrykker forprosjektgruppen at målet med verket er å kartlegge regional identitet – ikke å bygge eller styrke denne.<ref>Sør-Trøndelag fylkeskommune, ''Forprosjektrapport til Trøndelags historie'', Trondheim [2000].</ref> Hovedredaktøren, Ida Bull, følger opp dette i sitt forord. Snarere enn en ambisjoner om regionbygging, uttrykker hun her at målet heller er å "stille spørsmål ved regionens identitet".<ref>Bull, I.: ''Trøndelags historie'', bd. 1: 12.</ref> En kan her si at målet ikke er konstruksjon av regionen, men ''dekonstruksjon''. I en senere artikkel har Bull problematisert historikernes rolle som identitetsbyggere.<ref>I. Bull, "Regionhistorie og regional identitetsbygging". ''Heimen'' 2006, 43: 83–92. Se også Hundstad (2011), samt O. Alsvik (red.), ''Identitet – en ressurs for konkurransedyktige storbyer og storbyregioner?'' Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 2006.</ref> I det tredje bindet av verket problematiserer Ola Svein Stugu landsdelsidentiteten på en måte som peker tilbake på Bulls forord.<ref>O. S. Stugu, "Du trivelege Trøndelag", i I. Bull (red.), ''Trøndelags historie'', bd. 3, 2005.</ref>


	== Referanser ==		== Referanser ==

Dag Hundstad: Utvidelse

2019-10-28T13:03:35Z

Utvidelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Trøndelags historie]]''' er et regionalhistorisk verk om [[Trøndelag]] i tre bind som utkom i 2005. ~~Hovedredaktør var [[Ida Bull]]~~ og ~~øvrige redaktører Olav Skevik, Kalle Sognnes og Ola Svein Stugu. Til sammen 11 forfattere bidro. Verket~~ kan betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.<ref>Hundstad, D.: «Historikeren som regionbygger?», i ''Historisk tidsskrift'' bd. 91 2011: 49.</ref>		'''[[Trøndelags historie]]''' er et [[Regionalhistorie\|regionalhistorisk]] verk om [[Trøndelag]] i tre bind som utkom i 2005. Det rikt illustrerte bokverket dekker tida helt fra steinalderen til utgivelsestidspunkt og kan betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.<ref>Hundstad, D.: «Historikeren som regionbygger?», i ''Historisk tidsskrift'' bd. 91 2011: 49.</ref> Hovedredaktør var [[Ida Bull]] og øvrige redaktører [[Olav Skevik]], [[Kalle Sognnes]] og [[Ola Svein Stugu]]. Det første bindet, ''Landskapet blir landsdel'', begynner i istida og tar for seg det lange tidsspennet fram til Svartedauden. Forfattere var arkeologene [[Sigmund Kinn Alsaker]], [[Kalle Sognnes]] og [[Lars F. Stenvik]], samt historikerne [[Merete Røskaft]] og [[Olav Skevik]]. Bind 2, ''Fra pest til poteter'', dekker en periode på 500 år, fra 1350 til 1850. Dette bindet ble skrevet av historikerne [[Audun Dybdah]]<nowiki/>l og [[Ida Bull]]. Tredje bind, ''Grenda blir global'', dekker den etterfølgende tidsperioden og er skrevet av historikerne [[Aud Mikkelsen Tretvik]], [[Pål Thonstad Sandvik]], [[Anders Kirkhusmo]] og [[Ola Svein Stugu]]. Til sammen 11 forfattere bidro, samt billedredaktør [[Kirsti Moe]]. Tidligere var det gitt ut en tematisk inndelt landsdelshistorie for Nord-Norge, ''Nordnorsk kulturhistorie'' (1994) og Vestlandet fulgte på i 2006 med ''Vestlandets historie'', som også har en emnedelt inndeling. Innenfor fylkeshistorien finner vi flere utgivelser som dekker fylkets historie kronologisk, men ''Trøndelags historie'' var altså det første komplette norske verk som dekker flere fylker på denne måten.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad på 15. okt. 2019 kl. 06:58

2019-10-15T06:58:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 06:58
Linje 5:		Linje 5:
	{{reflist}}		{{reflist}}

	[[Kategori:Trøndelag]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur]]		[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 15. okt. 2019 kl. 06:58

2019-10-15T06:58:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 06:58
Linje 1:		Linje 1:
	''Trøndelags historie'' er et regionalhistorisk verk om Trøndelag i tre bind som utkom i 2005. Hovedredaktør var [[Ida Bull]] og øvrige redaktører Olav Skevik, Kalle Sognnes og Ola Svein Stugu. Til sammen 11 forfattere bidro. Verket kan betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.<ref>Hundstad, D. ~~"Historikeren~~ som regionbygger?" ''Historisk tidsskrift'' bd. 91 2011: 49.</ref>		'''[[Trøndelags historie]]''' er et regionalhistorisk verk om [[Trøndelag]] i tre bind som utkom i 2005. Hovedredaktør var [[Ida Bull]] og øvrige redaktører Olav Skevik, Kalle Sognnes og Ola Svein Stugu. Til sammen 11 forfattere bidro. Verket kan betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.<ref>Hundstad, D.: «Historikeren som regionbygger?», i ''Historisk tidsskrift'' bd. 91 2011: 49.</ref>

			== Referanser ==

			{{reflist}}

			[[Kategori:Trøndelag]]
			[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur]]
			{{bm}}

Dag Hundstad: Ny artikkel

2019-10-14T10:15:25Z

Ny artikkel

Ny side

''Trøndelags historie'' er et regionalhistorisk verk om Trøndelag i tre bind som utkom i 2005. Hovedredaktør var [[Ida Bull]] og øvrige redaktører Olav Skevik, Kalle Sognnes og Ola Svein Stugu. Til sammen 11 forfattere bidro. Verket kan betraktes som Norges første komplette, kronologiske landsdelshistorie.<ref>Hundstad, D. "Historikeren som regionbygger?" ''Historisk tidsskrift'' bd. 91 2011: 49.</ref>