Trønder - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding Sverige

2025-08-04T09:51:49Z

kategorirydding Sverige

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 09:51
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Innlandet fylke]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
	[[Kategori:Hedmark]]		[[Kategori:Hedmark]]
Linje 23:		Linje 22:
	{{f0}}		{{f0}}
	{{nn}}		{{nn}}
			[[Kategori:Jämtlands län]]

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 08:24

2025-05-28T08:24:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 08:24
Linje 7:		Linje 7:
	Trøndermåla blir oftast inndelt i hovudgruppene ''uttrøndsk'' og ''inntrøndsk''. Uttrøndsk inkluderer [[nordmøring]], [[fosning]] og [[ytternamdaling]] med respektive underdialektar; og inntrøndsk inkluderer dalmåla i det tidlegare Sør-Trøndelag, så vel som dialektane i midtre og indre deler av det tidlegare Nord-Trøndelag. Trondheimsdialekten står i ei mellomstilling, men har mest til felles med fosenmåla i formverket.		Trøndermåla blir oftast inndelt i hovudgruppene ''uttrøndsk'' og ''inntrøndsk''. Uttrøndsk inkluderer [[nordmøring]], [[fosning]] og [[ytternamdaling]] med respektive underdialektar; og inntrøndsk inkluderer dalmåla i det tidlegare Sør-Trøndelag, så vel som dialektane i midtre og indre deler av det tidlegare Nord-Trøndelag. Trondheimsdialekten står i ei mellomstilling, men har mest til felles med fosenmåla i formverket.

	== ~~Bibliografi~~ ==		==Kjelder og litteratur==

			* Christiansen, Hallfrid: ''Norske dialekter''. Utg. Tanum-Norli. Oslo. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060701003}}.
			* Vaa, Anders: ''Dialektboka''. Utg. Spartacus. Oslo. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020102348523}}.

	~~=== Bøker med kapittel om trøndermål ===~~
	* [[Anders Vaa\|Vaa, Anders]]: ''Dialektboka''. Oslo : Spartacus, 2016. ISBN 9788243009943 <br/>s. 115–127: «Trønderske dialekter».<br/><small>Kapitlet er dessverre prega av tilsynelatande mangelfullt innblikk i dialekten. Det blir bl.a. fleire gonger referert til infinitivsforma '''spæʎʎ''' [sic], ei form som ikkje blir bruka i nokon trønderdialekt; det blir hevda at fleirtalsforma '''gryter''' er typisk nordmøring, og det blir referert til «nordmørske» former som '''maɲɲeɲ''' og '''baʎʎeɲ'''. Kartet over trønderdialektane har utelate blant anna Averøy, Gjemnes og Eide kommunar. Lydklipp 34–41 hører til kapitlet. Lydklippa varierer mellom typiske for dialekten og tydeleg normalisert/utvatna talemål. </small>

	[[Kategori:Dialekter]]		[[Kategori:Dialekter]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T17:43:48Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 17:43
Linje 12:		Linje 12:
	* [[Anders Vaa\|Vaa, Anders]]: ''Dialektboka''. Oslo : Spartacus, 2016. ISBN 9788243009943 <br/>s. 115–127: «Trønderske dialekter».<br/><small>Kapitlet er dessverre prega av tilsynelatande mangelfullt innblikk i dialekten. Det blir bl.a. fleire gonger referert til infinitivsforma '''spæʎʎ''' [sic], ei form som ikkje blir bruka i nokon trønderdialekt; det blir hevda at fleirtalsforma '''gryter''' er typisk nordmøring, og det blir referert til «nordmørske» former som '''maɲɲeɲ''' og '''baʎʎeɲ'''. Kartet over trønderdialektane har utelate blant anna Averøy, Gjemnes og Eide kommunar. Lydklipp 34–41 hører til kapitlet. Lydklippa varierer mellom typiske for dialekten og tydeleg normalisert/utvatna talemål. </small>		* [[Anders Vaa\|Vaa, Anders]]: ''Dialektboka''. Oslo : Spartacus, 2016. ISBN 9788243009943 <br/>s. 115–127: «Trønderske dialekter».<br/><small>Kapitlet er dessverre prega av tilsynelatande mangelfullt innblikk i dialekten. Det blir bl.a. fleire gonger referert til infinitivsforma '''spæʎʎ''' [sic], ei form som ikkje blir bruka i nokon trønderdialekt; det blir hevda at fleirtalsforma '''gryter''' er typisk nordmøring, og det blir referert til «nordmørske» former som '''maɲɲeɲ''' og '''baʎʎeɲ'''. Kartet over trønderdialektane har utelate blant anna Averøy, Gjemnes og Eide kommunar. Lydklipp 34–41 hører til kapitlet. Lydklippa varierer mellom typiske for dialekten og tydeleg normalisert/utvatna talemål. </small>

	[[~~kategori~~:Dialekter]]		[[Kategori:Dialekter]]
	[[~~kategori~~:Midt-Norge]]		[[Kategori:Midt-Norge]]
	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	[[~~kategori~~:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	[[~~kategori~~:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:Innlandet fylke]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
	[[Kategori:Hedmark]]		[[Kategori:Hedmark]]
	[[~~kategori~~:Nordland fylke]]		[[Kategori:Nordland fylke]]
	{{f0}}		{{f0}}
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Hedmark fylke» til «[[Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

2020-01-02T08:59:21Z

Teksterstatting – «[[kategori:Hedmark fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:59
Linje 17:		Linje 17:
	[[kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	[[kategori:Sverige]]		[[kategori:Sverige]]
	[[~~kategori~~:Hedmark ~~fylke~~]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Hedmark]]
	[[kategori:Nordland fylke]]		[[kategori:Nordland fylke]]
	{{f0}}		{{f0}}
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne på 27. des. 2017 kl. 03:15

2017-12-27T03:15:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2017 kl. 03:15
Linje 2:		Linje 2:
	----		----
	<onlyinclude>{{thumb\|14903cr kakskiv (7-11, krysset Munkegt-Dronningensgt,Trh).jpg\|Skilt i glasdisken i [[Seven–eleven]] ved krysset mellom [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]]: «Kakskiv» (‘brødskive’).\|Olve Utne\|2009}}		<onlyinclude>{{thumb\|14903cr kakskiv (7-11, krysset Munkegt-Dronningensgt,Trh).jpg\|Skilt i glasdisken i [[Seven–eleven]] ved krysset mellom [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]]: «Kakskiv» (‘brødskive’).\|Olve Utne\|2009}}
	'''[[Trønder]]''' eller '''trøndermål''', òg kalla ''trønderdialekt'', ''trøndsk'' eller ''trøndersk'', er ei av hovudgruppene av norske dialektar. Trøndermåla blir tradisjonelt snakka i heile [[~~Sør-~~Trøndelag fylke~~\|Sør-]] og [[Nord-Trøndelag fylke\|Nord-Trøndelag~~]] og [[Nordmøre]]; og i tillegg i [[Bindal kommune]] i [[Nordland]]; i [[Frostviken]] og [[Herjedalen]] i [[Sverige]]; samt i [[Elgå]] og [[Kvikne]] i [[Nord-Østerdalen]]. Strukturelt er trøndermåla særprega av [[tjukk l]], [[jamvekt]] og varierande grad av [[apokope]]. Alle desse trekka er felles med [[norrländska]] (inkludert [[jamska]]) i [[Sverige]] og [[austsvenske mål]] på vestkysten av [[Finland]] og i [[Estland]]. Innanfor Norge er trøndermåla strukturelt sett mest i slekt med [[austlandsmål]]a og ordgeografisk sett vel så nært i slekt med [[nordnorsk]]. </onlyinclude>		'''[[Trønder]]''' eller '''trøndermål''', òg kalla ''trønderdialekt'', ''trøndsk'' eller ''trøndersk'', er ei av hovudgruppene av norske dialektar. Trøndermåla blir tradisjonelt snakka i heile [[Trøndelag fylke]] og på [[Nordmøre]]; og i tillegg i [[Bindal kommune]] i [[Nordland]]; i [[Frostviken]] og [[Herjedalen]] i [[Sverige]]; samt i [[Elgå]] og [[Kvikne]] i [[Nord-Østerdalen]]. Strukturelt er trøndermåla særprega av [[tjukk l]], [[jamvekt]] og varierande grad av [[apokope]]. Alle desse trekka er felles med [[norrländska]] (inkludert [[jamska]]) i [[Sverige]] og [[austsvenske mål]] på vestkysten av [[Finland]] og i [[Estland]]. Innanfor Norge er trøndermåla strukturelt sett mest i slekt med [[austlandsmål]]a og ordgeografisk sett vel så nært i slekt med [[nordnorsk]]. </onlyinclude>

	== Underdialektar ==		== Underdialektar ==
	Trøndermåla blir oftast inndelt i hovudgruppene ''uttrøndsk'' og ''inntrøndsk''. Uttrøndsk inkluderer [[nordmøring]], [[fosning]] og [[ytternamdaling]] med respektive underdialektar; og inntrøndsk inkluderer dalmåla i Sør-Trøndelag, så vel som dialektane i midtre og indre deler av Nord-Trøndelag. Trondheimsdialekten står i ei mellomstilling, men har mest til felles med fosenmåla i formverket.		Trøndermåla blir oftast inndelt i hovudgruppene ''uttrøndsk'' og ''inntrøndsk''. Uttrøndsk inkluderer [[nordmøring]], [[fosning]] og [[ytternamdaling]] med respektive underdialektar; og inntrøndsk inkluderer dalmåla i det tidlegare Sør-Trøndelag, så vel som dialektane i midtre og indre deler av det tidlegare Nord-Trøndelag. Trondheimsdialekten står i ei mellomstilling, men har mest til felles med fosenmåla i formverket.

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

Olve Utne på 14. des. 2017 kl. 15:55

2017-12-14T15:55:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2017 kl. 15:55
Linje 14:		Linje 14:
	[[kategori:Dialekter]]		[[kategori:Dialekter]]
	[[kategori:Midt-Norge]]		[[kategori:Midt-Norge]]
	[[Kategori:~~Nord-Trøndelag fylke]]~~		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	~~[[kategori:Sør-~~Trøndelag fylke]]
	[[kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	[[kategori:Sverige]]		[[kategori:Sverige]]

Olve Utne på 13. des. 2017 kl. 12:59

2017-12-13T12:59:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2017 kl. 12:59
Linje 13:		Linje 13:

	[[kategori:Dialekter]]		[[kategori:Dialekter]]
			[[kategori:Midt-Norge]]
	[[Kategori:Nord-Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Nord-Trøndelag fylke]]
	[[kategori:Sør-Trøndelag fylke]]		[[kategori:Sør-Trøndelag fylke]]

Olve Utne: /* Bøker med kapittel om trøndermål */

2017-01-13T14:36:09Z

Bøker med kapittel om trøndermål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2017 kl. 14:36
Linje 10:		Linje 10:

	=== Bøker med kapittel om trøndermål ===		=== Bøker med kapittel om trøndermål ===
	* [[Anders Vaa\|Vaa, Anders]]: ''Dialektboka''. Oslo : Spartacus, 2016. ISBN 9788243009943 <br/>s. 115–127: «Trønderske dialekter».<br/><small>Kapitlet er dessverre prega av tilsynelatande mangelfullt innblikk i dialekten. Det blir bl.a. fleire gonger referert til infinitivsforma '''spæʎʎ''' [sic], ei form som ikkje blir bruka i nokon trønderdialekt; det blir hevda at fleirtalsforma '''gryter''' er typisk nordmøring, og det blir referert til «nordmørske» former som '''maɲɲeɲ''' og '''baʎʎeɲ'''. Kartet over trønderdialektane har utelate blant anna Averøy, Gjemnes og Eide kommunar.</small>		* [[Anders Vaa\|Vaa, Anders]]: ''Dialektboka''. Oslo : Spartacus, 2016. ISBN 9788243009943 <br/>s. 115–127: «Trønderske dialekter».<br/><small>Kapitlet er dessverre prega av tilsynelatande mangelfullt innblikk i dialekten. Det blir bl.a. fleire gonger referert til infinitivsforma '''spæʎʎ''' [sic], ei form som ikkje blir bruka i nokon trønderdialekt; det blir hevda at fleirtalsforma '''gryter''' er typisk nordmøring, og det blir referert til «nordmørske» former som '''maɲɲeɲ''' og '''baʎʎeɲ'''. Kartet over trønderdialektane har utelate blant anna Averøy, Gjemnes og Eide kommunar. Lydklipp 34–41 hører til kapitlet. Lydklippa varierer mellom typiske for dialekten og tydeleg normalisert/utvatna talemål. </small>

	[[kategori:Dialekter]]		[[kategori:Dialekter]]

Olve Utne: /* Bøker med kapittel om trøndermål */

2017-01-13T14:14:48Z

Bøker med kapittel om trøndermål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2017 kl. 14:14
Linje 10:		Linje 10:

	=== Bøker med kapittel om trøndermål ===		=== Bøker med kapittel om trøndermål ===
	* [[Anders Vaa\|Vaa, Anders]]: ''Dialektboka''. Oslo : Spartacus, 2016. ISBN 9788243009943 <br/>s. 115–127: «Trønderske dialekter».<br/><small>Kapitlet er dessverre prega av tilsynelatande mangelfullt innblikk i dialekten. Det blir bl.a. fleire gonger referert til infinitivsforma '''spæʎʎ''' [sic], ei form som ikkje blir bruka i nokon trønderdialekt; det blir hevda at fleirtalsforma ''gryter'' er typisk nordmøring, og det blir referert til «nordmørske» former som ~~«maɲɲeɲ»~~ og ~~«baʎʎeɲ»~~. Kartet over trønderdialektane har utelate blant anna Averøy, Gjemnes og Eide kommunar.</small>		* [[Anders Vaa\|Vaa, Anders]]: ''Dialektboka''. Oslo : Spartacus, 2016. ISBN 9788243009943 <br/>s. 115–127: «Trønderske dialekter».<br/><small>Kapitlet er dessverre prega av tilsynelatande mangelfullt innblikk i dialekten. Det blir bl.a. fleire gonger referert til infinitivsforma '''spæʎʎ''' [sic], ei form som ikkje blir bruka i nokon trønderdialekt; det blir hevda at fleirtalsforma '''gryter''' er typisk nordmøring, og det blir referert til «nordmørske» former som '''maɲɲeɲ''' og '''baʎʎeɲ'''. Kartet over trønderdialektane har utelate blant anna Averøy, Gjemnes og Eide kommunar.</small>

	[[kategori:Dialekter]]		[[kategori:Dialekter]]

Olve Utne: /* Bøker med kapittel om trøndermål */

2017-01-13T14:14:02Z

Bøker med kapittel om trøndermål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2017 kl. 14:14
Linje 10:		Linje 10:

	=== Bøker med kapittel om trøndermål ===		=== Bøker med kapittel om trøndermål ===
	* [[Anders Vaa\|Vaa, Anders]]: ''Dialektboka''. Oslo : Spartacus, 2016. ISBN 9788243009943 <br/>s. 115–127: «Trønderske dialekter». Kapitlet er dessverre prega av tilsynelatande mangelfullt innblikk i dialekten. Det blir bl.a. fleire gonger referert til infinitivsforma '''spæʎʎ''' [sic], ei form som ikkje blir bruka i nokon trønderdialekt; det blir hevda at fleirtalsforma ''gryter'' er typisk nordmøring, og det blir referert til «nordmørske» former som «maɲɲeɲ» og «baʎʎeɲ». Kartet over trønderdialektane har utelate blant anna Averøy, Gjemnes og Eide kommunar.		* [[Anders Vaa\|Vaa, Anders]]: ''Dialektboka''. Oslo : Spartacus, 2016. ISBN 9788243009943 <br/>s. 115–127: «Trønderske dialekter».<br/><small>Kapitlet er dessverre prega av tilsynelatande mangelfullt innblikk i dialekten. Det blir bl.a. fleire gonger referert til infinitivsforma '''spæʎʎ''' [sic], ei form som ikkje blir bruka i nokon trønderdialekt; det blir hevda at fleirtalsforma ''gryter'' er typisk nordmøring, og det blir referert til «nordmørske» former som «maɲɲeɲ» og «baʎʎeɲ». Kartet over trønderdialektane har utelate blant anna Averøy, Gjemnes og Eide kommunar.</small>

	[[kategori:Dialekter]]		[[kategori:Dialekter]]