Tredveårskrigen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. jun. 2025 kl. 11:26

2025-06-16T11:26:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tredveårskrigen]]''' er en fellesbetegnelse på flere kriger i Mellom-Europa årene 1618 og 1648. Den ble hovedsakelig utkjempet på områdene underlagt de ulike tyske småstatene.		'''[[Tredveårskrigen]]''' er en fellesbetegnelse på flere kriger i Mellom-Europa årene 1618 og 1648. Den ble hovedsakelig utkjempet på områdene underlagt de ulike tyske småstatene. [[Danmark-Norge]] var med i krigen fra 1625, og i 1643 brøt [[Hannibalfeiden]] med Sverige ut som en del av denne krigen. For Norges del førte krigen til tap av betydelige landområder.

	I årene før krigen brøt ut eksisterte det i Europa en rekke uløste konflikter og politiske ambisjoner og ønsker som inneholdt kimen til krig. Delingen av de tyske områdene og innen De tysk-romerske rike etter [[reformasjonen]] i en katolsk og en protestantisk del var blant årsakene til krigene, men var neppe den viktigste årsaken.		I årene før krigen brøt ut eksisterte det i Europa en rekke uløste konflikter og politiske ambisjoner og ønsker som inneholdt kimen til krig. Delingen av de tyske områdene og innen De tysk-romerske rike etter [[reformasjonen]] i en katolsk og en protestantisk del var blant årsakene til krigene, men var neppe den viktigste årsaken.
Linje 5:		Linje 5:
	For Norge fikk krigen betydning da den [[Danmark-Norge\|dansk-norske]] kongen [[Christian IV]], som også var hertug av [[Holstein]] inne Det tysk-romerske riket, var en aktiv aktør på den protestantiske siden i krigen. I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i krigen, til tross for motstand fra [[Riksrådet]]. Krigen gikk ikke særlig godt for den dansk-norske kongen og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kampene i de tyske områdene i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren\|stående hær]] basert på verneplikt i Norge.		For Norge fikk krigen betydning da den [[Danmark-Norge\|dansk-norske]] kongen [[Christian IV]], som også var hertug av [[Holstein]] inne Det tysk-romerske riket, var en aktiv aktør på den protestantiske siden i krigen. I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i krigen, til tross for motstand fra [[Riksrådet]]. Krigen gikk ikke særlig godt for den dansk-norske kongen og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kampene i de tyske områdene i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren\|stående hær]] basert på verneplikt i Norge.

	I Norge ledet stattholder [[Hannibal Sehested]] oppbyggingen av [[hæren]]. Landet ble delt inn i [[legd]]er, og det ble raskt samlet en hær på 10 000 mann. Av disse var omkring 8000 utskrevne bondesoldater. I [[1643]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under [[Hannibalfeiden]]. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet fra en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Norge ble direkte berørt ved at den rammet handelen og import av nødvendige varer, samt særlig trelasteksporten fra Norge, samt at norske styrker deltok og de norske styrkene ble satt inn først og fremst for å lette presset mot Danmark ved å tvinge svenskene til å sende styrker til forsvar for [[Dalsland]], [[Värmland]] og [[Göteborg]]. De utførte noen mindre raid, men svenskene svarte med å gå inn i [[Båhuslen]] og dermed ble kampene avsluttet.		I Norge ledet stattholder [[Hannibal Sehested]] oppbyggingen av [[hæren]]. Landet ble delt inn i [[legd]]er, og det ble raskt samlet en hær på 10 000 mann. Av disse var omkring 8000 utskrevne bondesoldater. I [[1643]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under Hannibalfeiden. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet fra en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Norge ble direkte berørt ved at den rammet handelen og import av nødvendige varer, samt særlig trelasteksporten fra Norge, samt at norske styrker deltok og de norske styrkene ble satt inn først og fremst for å lette presset mot Danmark ved å tvinge svenskene til å sende styrker til forsvar for [[Dalsland]], [[Värmland]] og [[Göteborg]]. De utførte noen mindre raid, men svenskene svarte med å gå inn i [[Båhuslen]] og dermed ble kampene avsluttet.

	Gjennom [[freden i Brömsebro\|fredsavtalen i Brömsebro]] ble forsøket på å dominere Norden endret ved at [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Idre og Særna]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet, fram til [[enevelde]]t ble innført i 1660.		Gjennom [[freden i Brömsebro\|fredsavtalen i Brömsebro]] ble forsøket på å dominere Norden endret ved at [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Idre og Særna]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet, fram til [[enevelde]]t ble innført i 1660.

			== Kilder og litteratur ==

			* {{WP-lenke\|Tredveårskrigen\|nb}}.
			* [https://snl.no/tretti%C3%A5rskrigen Trettiårskrigen] i ''Store norske leksikon''.
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:1600-tallet]]		[[Kategori:1600-tallet]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:04:11Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:04
Linje 8:		Linje 8:

	Gjennom [[freden i Brömsebro\|fredsavtalen i Brömsebro]] ble forsøket på å dominere Norden endret ved at [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Idre og Særna]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet, fram til [[enevelde]]t ble innført i 1660.		Gjennom [[freden i Brömsebro\|fredsavtalen i Brömsebro]] ble forsøket på å dominere Norden endret ved at [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Idre og Særna]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet, fram til [[enevelde]]t ble innført i 1660.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:1600-tallet]]		[[Kategori:1600-tallet]]

PaulVIF på 1. mar. 2019 kl. 11:19

2019-03-01T11:19:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 11:19
Linje 5:		Linje 5:
	For Norge fikk krigen betydning da den [[Danmark-Norge\|dansk-norske]] kongen [[Christian IV]], som også var hertug av [[Holstein]] inne Det tysk-romerske riket, var en aktiv aktør på den protestantiske siden i krigen. I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i krigen, til tross for motstand fra [[Riksrådet]]. Krigen gikk ikke særlig godt for den dansk-norske kongen og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kampene i de tyske områdene i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren\|stående hær]] basert på verneplikt i Norge.		For Norge fikk krigen betydning da den [[Danmark-Norge\|dansk-norske]] kongen [[Christian IV]], som også var hertug av [[Holstein]] inne Det tysk-romerske riket, var en aktiv aktør på den protestantiske siden i krigen. I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i krigen, til tross for motstand fra [[Riksrådet]]. Krigen gikk ikke særlig godt for den dansk-norske kongen og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kampene i de tyske områdene i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren\|stående hær]] basert på verneplikt i Norge.

	I Norge ledet stattholder [[Hannibal Sehested]] oppbyggingen av [[hæren]]. Landet ble delt inn i [[legd]]er, og det ble raskt samlet en hær på 10 000 mann. Av disse var omkring 8000 utskrevne bondesoldater. I [[1643]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under [[Hannibalfeiden]]. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet fra en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Norge ble direkte berørt ved at den rammet handelen og import av nødvendige varer, samt særlig trelasteksporten fra Norge, samt at norske styrker deltok og de norske styrkene ble satt inn først og fremst for å lette presset mot Danmark ved å tvinge svenskene til å sende styrker til forsvar for Dalsland, Värmland og Göteborg. De utførte noen mindre raid, men svenskene svarte med å gå inn i [[Båhuslen]] og dermed ble kampene avsluttet.		I Norge ledet stattholder [[Hannibal Sehested]] oppbyggingen av [[hæren]]. Landet ble delt inn i [[legd]]er, og det ble raskt samlet en hær på 10 000 mann. Av disse var omkring 8000 utskrevne bondesoldater. I [[1643]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under [[Hannibalfeiden]]. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet fra en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Norge ble direkte berørt ved at den rammet handelen og import av nødvendige varer, samt særlig trelasteksporten fra Norge, samt at norske styrker deltok og de norske styrkene ble satt inn først og fremst for å lette presset mot Danmark ved å tvinge svenskene til å sende styrker til forsvar for [[Dalsland]], [[Värmland]] og [[Göteborg]]. De utførte noen mindre raid, men svenskene svarte med å gå inn i [[Båhuslen]] og dermed ble kampene avsluttet.

	Gjennom [[freden i Brömsebro\|fredsavtalen i Brömsebro]] ble forsøket på å dominere Norden endret ved at [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Idre og Særna]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet, fram til [[enevelde]]t ble innført i 1660.		Gjennom [[freden i Brömsebro\|fredsavtalen i Brömsebro]] ble forsøket på å dominere Norden endret ved at [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Idre og Særna]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet, fram til [[enevelde]]t ble innført i 1660.

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 11:02

2017-05-16T11:02:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 11:02
Linje 5:		Linje 5:
	For Norge fikk krigen betydning da den [[Danmark-Norge\|dansk-norske]] kongen [[Christian IV]], som også var hertug av [[Holstein]] inne Det tysk-romerske riket, var en aktiv aktør på den protestantiske siden i krigen. I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i krigen, til tross for motstand fra [[Riksrådet]]. Krigen gikk ikke særlig godt for den dansk-norske kongen og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kampene i de tyske områdene i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren\|stående hær]] basert på verneplikt i Norge.		For Norge fikk krigen betydning da den [[Danmark-Norge\|dansk-norske]] kongen [[Christian IV]], som også var hertug av [[Holstein]] inne Det tysk-romerske riket, var en aktiv aktør på den protestantiske siden i krigen. I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i krigen, til tross for motstand fra [[Riksrådet]]. Krigen gikk ikke særlig godt for den dansk-norske kongen og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kampene i de tyske områdene i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren\|stående hær]] basert på verneplikt i Norge.

	I Norge ledet stattholder [[Hannibal Sehested]] oppbyggingen av [[hæren]]. Landet ble delt inn i [[legd]]er, og det ble raskt samlet en hær på 10 000 mann. Av disse var omkring 8000 utskrevne bondesoldater. I [[1643~~]], også kalt [[Hannibalsfeiden~~]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under [[Hannibalfeiden]]. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet fra en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Norge ble direkte berørt ved at den rammet handelen og import av nødvendige varer, samt særlig trelasteksporten fra Norge, samt at norske styrker deltok og de norske styrkene ble satt inn først og fremst for å lette presset mot Danmark ved å tvinge svenskene til å sende styrker til forsvar for Dalsland, Värmland og Göteborg. De utførte noen mindre raid, men svenskene svarte med å gå inn i [[Båhuslen]] og dermed ble kampene avsluttet.		I Norge ledet stattholder [[Hannibal Sehested]] oppbyggingen av [[hæren]]. Landet ble delt inn i [[legd]]er, og det ble raskt samlet en hær på 10 000 mann. Av disse var omkring 8000 utskrevne bondesoldater. I [[1643]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under [[Hannibalfeiden]]. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet fra en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Norge ble direkte berørt ved at den rammet handelen og import av nødvendige varer, samt særlig trelasteksporten fra Norge, samt at norske styrker deltok og de norske styrkene ble satt inn først og fremst for å lette presset mot Danmark ved å tvinge svenskene til å sende styrker til forsvar for Dalsland, Värmland og Göteborg. De utførte noen mindre raid, men svenskene svarte med å gå inn i [[Båhuslen]] og dermed ble kampene avsluttet.

	Gjennom [[freden i Brömsebro\|fredsavtalen i Brömsebro]] ble forsøket på å dominere Norden endret ved at [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Idre og Særna]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet, fram til [[enevelde]]t ble innført i 1660.		Gjennom [[freden i Brömsebro\|fredsavtalen i Brömsebro]] ble forsøket på å dominere Norden endret ved at [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Idre og Særna]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet, fram til [[enevelde]]t ble innført i 1660.

PaulVIF: Ny side: '''Tredveårskrigen''' er en fellesbetegnelse på flere kriger i Mellom-Europa årene 1618 og 1648. Den ble hovedsakelig utkjempet på områdene underlagt de ulike tyske småstatene....

2017-05-16T10:55:29Z

Ny side: '''Tredveårskrigen''' er en fellesbetegnelse på flere kriger i Mellom-Europa årene 1618 og 1648. Den ble hovedsakelig utkjempet på områdene underlagt de ulike tyske småstatene....

Ny side

'''[[Tredveårskrigen]]''' er en fellesbetegnelse på flere kriger i Mellom-Europa årene 1618 og 1648. Den ble hovedsakelig utkjempet på områdene underlagt de ulike tyske småstatene.

I årene før krigen brøt ut eksisterte det i Europa en rekke uløste konflikter og politiske ambisjoner og ønsker som inneholdt kimen til krig. Delingen av de tyske områdene og innen De tysk-romerske rike etter [[reformasjonen]] i en katolsk og en protestantisk del var blant årsakene til krigene, men var neppe den viktigste årsaken.

For Norge fikk krigen betydning da den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen [[Christian IV]], som også var hertug av [[Holstein]] inne Det tysk-romerske riket, var en aktiv aktør på den protestantiske siden i krigen. I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i krigen, til tross for motstand fra [[Riksrådet]]. Krigen gikk ikke særlig godt for den dansk-norske kongen og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kampene i de tyske områdene i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren|stående hær]] basert på verneplikt i Norge.

I Norge ledet stattholder [[Hannibal Sehested]] oppbyggingen av [[hæren]]. Landet ble delt inn i [[legd]]er, og det ble raskt samlet en hær på 10 000 mann. Av disse var omkring 8000 utskrevne bondesoldater. I [[1643]], også kalt [[Hannibalsfeiden]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under [[Hannibalfeiden]]. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet fra en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Norge ble direkte berørt ved at den rammet handelen og import av nødvendige varer, samt særlig trelasteksporten fra Norge, samt at norske styrker deltok og de norske styrkene ble satt inn først og fremst for å lette presset mot Danmark ved å tvinge svenskene til å sende styrker til forsvar for Dalsland, Värmland og Göteborg. De utførte noen mindre raid, men svenskene svarte med å gå inn i [[Båhuslen]] og dermed ble kampene avsluttet.

Gjennom [[freden i Brömsebro|fredsavtalen i Brömsebro]] ble forsøket på å dominere Norden endret ved at [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Idre og Særna]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet, fram til [[enevelde]]t ble innført i 1660.

[[Kategori:Kriger]]
[[Kategori:1600-tallet]]