Trepartssamarbeidet - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-23T16:31:01Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:31
Linje 6:		Linje 6:
	Det norske trepartssamarbeidet oppsto i mellomkrigstida. I den første fasen var det [[Landsorganisasjonen]] (LO), [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) og staten som deltok. Formålet var i første omgang å etablere fastere spilleregler. Ved å få regelverk for blant annet [[streik]] og [[lockout]] kunne arbeidstakerne sikre seg streikerett, mens arbeidsgiverne kunne minske faren for ulovlige streiker og aksjoner. Staten bidro blant annet gjennom å lovfeste deler av regelverket og ved å gå inn som mekler.		Det norske trepartssamarbeidet oppsto i mellomkrigstida. I den første fasen var det [[Landsorganisasjonen]] (LO), [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) og staten som deltok. Formålet var i første omgang å etablere fastere spilleregler. Ved å få regelverk for blant annet [[streik]] og [[lockout]] kunne arbeidstakerne sikre seg streikerett, mens arbeidsgiverne kunne minske faren for ulovlige streiker og aksjoner. Staten bidro blant annet gjennom å lovfeste deler av regelverket og ved å gå inn som mekler.

	I etterkrigstida var det et godt samarbeidsklima. De ~~poltiske~~ fløyene gjorde felles sak på mange områder, og i arbeidslivet var det viktig for alle at man fikk økonomien i gang igjen. I 1960-åra kom de første forsøkene på institusjonalisere samarbeidet. Dette skjedde blant annet gjennom koordinering av tariffoppgjør i privat og offentlig sektor, og opprettelsen av [[Kontaktutvalget]] i 1962 og [[Teknisk beregningsutvalg]] i 1967. I 1970-åra kom også justering av trygdeytelser og spørsmål om skattepolitikk inn i forhandler mellom staten og organisasjonene.		I etterkrigstida var det et godt samarbeidsklima. De politiske fløyene gjorde felles sak på mange områder, og i arbeidslivet var det viktig for alle at man fikk økonomien i gang igjen. I 1960-åra kom de første forsøkene på institusjonalisere samarbeidet. Dette skjedde blant annet gjennom koordinering av tariffoppgjør i privat og offentlig sektor, og opprettelsen av [[Kontaktutvalget]] i 1962 og [[Teknisk beregningsutvalg]] i 1967. I 1970-åra kom også justering av trygdeytelser og spørsmål om skattepolitikk inn i forhandler mellom staten og organisasjonene.

	Fra 1980-åra begynte staten å vektlegge trepartssamarbeidet noe mindre enn før, men det har blitt videreført. I store reformspørsmål har trepartssamarbeidet blitt brukt også utenom lønns- og tariffoppgjør, som ved pensjonsreformen i 2007.		Fra 1980-åra begynte staten å vektlegge trepartssamarbeidet noe mindre enn før, men det har blitt videreført. I store reformspørsmål har trepartssamarbeidet blitt brukt også utenom lønns- og tariffoppgjør, som ved pensjonsreformen i 2007.

Kallrustad: /* Historie */ korr.

2024-07-30T11:34:45Z

Historie: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2024 kl. 11:34
Linje 4:		Linje 4:
	De første trepartssamarbeidene oppsto i forskjellige europeiske land tidlig på 1900-tallet. I takt med at arbeiderbevegelsen ble sterkere, gikk staten inn som part i samarbeidet. Dels hadde staten en rolle som stor arbeidsgiver, men det viktigste var at man på denne måten kunne bidra til å dempe konfliktnivået i arbeidslivet. Etter andre verdenskrig ble modellen viktig i en rekke land, ikke minst i [[Vest-Tyskland]] og [[Østerrike]].		De første trepartssamarbeidene oppsto i forskjellige europeiske land tidlig på 1900-tallet. I takt med at arbeiderbevegelsen ble sterkere, gikk staten inn som part i samarbeidet. Dels hadde staten en rolle som stor arbeidsgiver, men det viktigste var at man på denne måten kunne bidra til å dempe konfliktnivået i arbeidslivet. Etter andre verdenskrig ble modellen viktig i en rekke land, ikke minst i [[Vest-Tyskland]] og [[Østerrike]].

	Det norske trepartssamarbeidet oppsto i mellomkrigstida. I den første fasen var det [[Landsorganisasjonen]] (LO), [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) og staten som deltok. Formålet var i første omgang å etablere fastere spilleregler. Ved å få regelverk for blant annet [[streik]] og [[~~lock-iout~~]] kunne arbeidstakerne sikre seg streikerett, mens arbeidsgiverne kunne minske faren for ulovlige streiker og aksjoner. Staten bidro blant annet gjennom å lovfeste deler av regelverket og ved å gå inn som mekler.		Det norske trepartssamarbeidet oppsto i mellomkrigstida. I den første fasen var det [[Landsorganisasjonen]] (LO), [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) og staten som deltok. Formålet var i første omgang å etablere fastere spilleregler. Ved å få regelverk for blant annet [[streik]] og [[lockout]] kunne arbeidstakerne sikre seg streikerett, mens arbeidsgiverne kunne minske faren for ulovlige streiker og aksjoner. Staten bidro blant annet gjennom å lovfeste deler av regelverket og ved å gå inn som mekler.

	I etterkrigstida var det et godt samarbeidsklima. De poltiske fløyene gjorde felles sak på mange områder, og i arbeidslivet var det viktig for alle at man fikk økonomien i gang igjen. I 1960-åra kom de første forsøkene på institusjonalisere samarbeidet. Dette skjedde blant annet gjennom koordinering av tariffoppgjør i privat og offentlig sektor, og opprettelsen av [[Kontaktutvalget]] i 1962 og [[Teknisk beregningsutvalg]] i 1967. I 1970-åra kom også justering av trygdeytelser og spørsmål om skattepolitikk inn i forhandler mellom staten og organisasjonene.		I etterkrigstida var det et godt samarbeidsklima. De poltiske fløyene gjorde felles sak på mange områder, og i arbeidslivet var det viktig for alle at man fikk økonomien i gang igjen. I 1960-åra kom de første forsøkene på institusjonalisere samarbeidet. Dette skjedde blant annet gjennom koordinering av tariffoppgjør i privat og offentlig sektor, og opprettelsen av [[Kontaktutvalget]] i 1962 og [[Teknisk beregningsutvalg]] i 1967. I 1970-åra kom også justering av trygdeytelser og spørsmål om skattepolitikk inn i forhandler mellom staten og organisasjonene.

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 13:04

2023-05-02T13:04:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Trepartssamarbeidet]]''' er en av hjørnesteinene i organiseringa av arbeidslivet i Norge. De tre partene er arbeidstakerorganisasjonene (fagforbundene), arbeidsgiverorganisasjonene og staten. Mens hovedformålet med samarbeidet er å sikre en god utvikling i arbeidslivet, har det også hatt stor betydning for statens økonomiske politikk i et bredere perspektiv. Fenomenet er kjent i flere land, men i Norge har det fått en så viktig rolle at det ofte omtales som «Den norske modellen».		'''[[Trepartssamarbeidet]]''' eller trepartsmodellen er en av hjørnesteinene i organiseringa av arbeidslivet i Norge. De tre partene er arbeidstakerorganisasjonene (fagforbundene), arbeidsgiverorganisasjonene og staten. Mens hovedformålet med samarbeidet er å sikre en god utvikling i arbeidslivet, har det også hatt stor betydning for statens økonomiske politikk i et bredere perspektiv. Fenomenet er kjent i flere land, men i Norge har det fått en så viktig rolle at det ofte omtales som «Den norske modellen».

	== Historie ==		== Historie ==

Cnyborg: Ny side: '''Trepartssamarbeidet''' er en av hjørnesteinene i organiseringa av arbeidslivet i Norge. De tre partene er arbeidstakerorganisasjonene (fagforbundene), arbeidsgiverorganisasjonene…

2023-05-02T13:03:40Z

Ny side: '''Trepartssamarbeidet''' er en av hjørnesteinene i organiseringa av arbeidslivet i Norge. De tre partene er arbeidstakerorganisasjonene (fagforbundene), arbeidsgiverorganisasjonene…

Ny side

'''[[Trepartssamarbeidet]]''' er en av hjørnesteinene i organiseringa av arbeidslivet i Norge. De tre partene er arbeidstakerorganisasjonene (fagforbundene), arbeidsgiverorganisasjonene og staten. Mens hovedformålet med samarbeidet er å sikre en god utvikling i arbeidslivet, har det også hatt stor betydning for statens økonomiske politikk i et bredere perspektiv. Fenomenet er kjent i flere land, men i Norge har det fått en så viktig rolle at det ofte omtales som «Den norske modellen».

== Historie ==
De første trepartssamarbeidene oppsto i forskjellige europeiske land tidlig på 1900-tallet. I takt med at arbeiderbevegelsen ble sterkere, gikk staten inn som part i samarbeidet. Dels hadde staten en rolle som stor arbeidsgiver, men det viktigste var at man på denne måten kunne bidra til å dempe konfliktnivået i arbeidslivet. Etter andre verdenskrig ble modellen viktig i en rekke land, ikke minst i [[Vest-Tyskland]] og [[Østerrike]].

Det norske trepartssamarbeidet oppsto i mellomkrigstida. I den første fasen var det [[Landsorganisasjonen]] (LO), [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) og staten som deltok. Formålet var i første omgang å etablere fastere spilleregler. Ved å få regelverk for blant annet [[streik]] og [[lock-iout]] kunne arbeidstakerne sikre seg streikerett, mens arbeidsgiverne kunne minske faren for ulovlige streiker og aksjoner. Staten bidro blant annet gjennom å lovfeste deler av regelverket og ved å gå inn som mekler.

I etterkrigstida var det et godt samarbeidsklima. De poltiske fløyene gjorde felles sak på mange områder, og i arbeidslivet var det viktig for alle at man fikk økonomien i gang igjen. I 1960-åra kom de første forsøkene på institusjonalisere samarbeidet. Dette skjedde blant annet gjennom koordinering av tariffoppgjør i privat og offentlig sektor, og opprettelsen av [[Kontaktutvalget]] i 1962 og [[Teknisk beregningsutvalg]] i 1967. I 1970-åra kom også justering av trygdeytelser og spørsmål om skattepolitikk inn i forhandler mellom staten og organisasjonene.

Fra 1980-åra begynte staten å vektlegge trepartssamarbeidet noe mindre enn før, men det har blitt videreført. I store reformspørsmål har trepartssamarbeidet blitt brukt også utenom lønns- og tariffoppgjør, som ved pensjonsreformen i 2007.

Samarbeidet har gradvis blitt utvida med flere hovedorganisasjoner i næringslivet, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversida.

== Kilder og litteratur ==

* [https://snl.no/trepartssamarbeid Trepartssamarbeid] i ''Store norske leksikon''.

{{Bm}}
[[Kategori:Arbeidsliv]]