Treskjemakerne på Toten - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: ikke koord.

2025-11-03T08:29:05Z

ikke koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2025 kl. 08:29
Linje 69:		Linje 69:
	*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.]
			{{ikke koord}}
	[[Kategori:Trearbeid]]		[[Kategori:Trearbeid]]
	[[Kategori:Husflid]]		[[Kategori:Husflid]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:08Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 63:		Linje 63:

	*[http://arkivverket.no/Digitalarkivet Folketellingene i 1865 og 1900 for kommunene Østre og Vestre Toten].		*[http://arkivverket.no/Digitalarkivet Folketellingene i 1865 og 1900 for kommunene Østre og Vestre Toten].
	*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 24-26.		*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 24-26.
	*Muntlige opplysninger fra Odd Fjeld (nabo av Even Fjellheim), 30. august 2012.		*Muntlige opplysninger fra Odd Fjeld (nabo av Even Fjellheim), 30. august 2012.
	*[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien\|Olsen-Breilid, Ludvig: «Hjulmakere», i Totens bygdebok I, s. 370.]]		*[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien\|Olsen-Breilid, Ludvig: «Hjulmakere», i Totens bygdebok I, s. 370.]]
	*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge]		*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge]
	*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.]
	[[Kategori:Trearbeid]]		[[Kategori:Trearbeid]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:51:52Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Treskje Skattum.JPG\|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i [[Nordlia]].\|[[Bruker:Evy Valdresstuen\|Evy Valdresstuen]] (2010)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Treskje Skattum.JPG\|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i [[Nordlia]].\|[[Bruker:Evy Valdresstuen\|Evy Valdresstuen]] (2010)}}
	'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og [[Toten]] var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka ''[[Om husfliden i Norge]]''.</onlyinclude>		'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og [[Toten]] var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka ''[[Om husfliden i Norge]]''.</onlyinclude>

Linje 5:		Linje 5:

	== Åssen foregikk arbeidet? ==		== Åssen foregikk arbeidet? ==
	{{~~thumb høyre~~\|Skattum Husfliden i Norge.jpg\|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}}		{{Thumb\|Skattum Husfliden i Norge.jpg\|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}}
	Skjearbeidet foregikk helst om vinteren, for de aller fleste produsentene dreiv med jordbruk i sommerhalvåret.		Skjearbeidet foregikk helst om vinteren, for de aller fleste produsentene dreiv med jordbruk i sommerhalvåret.

Linje 46:		Linje 46:
	== Omsetningen ==		== Omsetningen ==

	{{~~thumb høyre~~\|Grav landhandler Blichseth.jpg\|Landhandler Ole F. Blichseth og kona Oline dreiv landhandel i Nordlia. Attåt butikken gjorde og solgte de treskjeer.\|Jorun Vang (2008)}}Etter sogneprest Arnesen ble skjeene omsatt dels i smått, dels i partier til omreisende handelskarer, til landhandlere og til kjøpmennene i byen, blant annet Gjøvik. Skjeene ble solgt over hele landet, noen også til Sverige og Danmark.		{{Thumb\|Grav landhandler Blichseth.jpg\|Landhandler Ole F. Blichseth og kona Oline dreiv landhandel i Nordlia. Attåt butikken gjorde og solgte de treskjeer.\|Jorun Vang (2008)}}Etter sogneprest Arnesen ble skjeene omsatt dels i smått, dels i partier til omreisende handelskarer, til landhandlere og til kjøpmennene i byen, blant annet Gjøvik. Skjeene ble solgt over hele landet, noen også til Sverige og Danmark.

	I tillegg til Skattum-slektas butikker var [[Nordlia Handel\|landhandleriet i Nordlia]] en stor avtaker av skjeer. Landhandler og meierist [[Ole F. Blichseth]] og kona Oline gjorde sjøl treskjeer og omsatte både egne og andres produkter. Blichseth var fra treskjemakerslekt på småbruket [[Bliksetstuggua]], i nabolaget til Ole Skattum. I Totens bygdebok heter det at «Han og kona satt ofte til langt på natt med å dekorere og pakke skjeer etter dagens arbeid i meieriet og krambua.»<ref>Totens bygdebok III, s. 607.</ref>		I tillegg til Skattum-slektas butikker var [[Nordlia Handel\|landhandleriet i Nordlia]] en stor avtaker av skjeer. Landhandler og meierist [[Ole F. Blichseth]] og kona Oline gjorde sjøl treskjeer og omsatte både egne og andres produkter. Blichseth var fra treskjemakerslekt på småbruket [[Bliksetstuggua]], i nabolaget til Ole Skattum. I Totens bygdebok heter det at «Han og kona satt ofte til langt på natt med å dekorere og pakke skjeer etter dagens arbeid i meieriet og krambua.»<ref>Totens bygdebok III, s. 607.</ref>

Cnyborg på 20. sep. 2023 kl. 09:06

2023-09-20T09:06:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2023 kl. 09:06
Linje 69:		Linje 69:
	*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.]
			[[Kategori:Trearbeid]]
	[[Kategori:~~Treskjemakere~~]]		[[Kategori:Husflid]]
	[[Kategori:~~Industri og handverk~~]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Skattum (Østre Toten)]]		[[Kategori:Skattum (Østre Toten)]]
	~~[[Kategori:Husflid]]~~
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Lenke, {{bm}}

2022-01-31T07:53:32Z

Lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Treskje Skattum.JPG\|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i [[Nordlia]].\|[[Bruker:Evy Valdresstuen\|Evy Valdresstuen]] (2010)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Treskje Skattum.JPG\|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i [[Nordlia]].\|[[Bruker:Evy Valdresstuen\|Evy Valdresstuen]] (2010)}}
	'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka ''[[Om husfliden i Norge]]''.</onlyinclude>		'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og [[Toten]] var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka ''[[Om husfliden i Norge]]''.</onlyinclude>

	Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på [[Blikkenslagerne i Totens fogderi\|blikkenslagerne]].		Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på [[Blikkenslagerne i Totens fogderi\|blikkenslagerne]].
Linje 61:		Linje 61:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==


	*[http://arkivverket.no/Digitalarkivet Folketellingene i 1865 og 1900 for kommunene Østre og Vestre Toten].		*[http://arkivverket.no/Digitalarkivet Folketellingene i 1865 og 1900 for kommunene Østre og Vestre Toten].
Linje 70:		Linje 69:
	*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.]


	[[Kategori:Treskjemakere]]		[[Kategori:Treskjemakere]]
Linje 80:		Linje 78:
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad: lenke

2017-10-26T06:55:55Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Treskje Skattum.JPG\|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i [[Nordlia]].\|[[Bruker:Evy Valdresstuen\|Evy Valdresstuen]] (2010)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Treskje Skattum.JPG\|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i [[Nordlia]].\|[[Bruker:Evy Valdresstuen\|Evy Valdresstuen]] (2010)}}
	'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka [[Om husfliden i Norge]].</onlyinclude>		'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka ''[[Om husfliden i Norge]]''.</onlyinclude>

	Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på blikkenslagerne.		Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på [[Blikkenslagerne i Totens fogderi\|blikkenslagerne]].

	== Åssen foregikk arbeidet? ==		== Åssen foregikk arbeidet? ==

Kallrustad: illustrasjon

2016-10-21T09:04:15Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2016 kl. 09:04
Linje 5:		Linje 5:

	== Åssen foregikk arbeidet? ==		== Åssen foregikk arbeidet? ==
			{{thumb høyre\|Skattum Husfliden i Norge.jpg\|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}}
	Skjearbeidet foregikk helst om vinteren, for de aller fleste produsentene dreiv med jordbruk i sommerhalvåret.		Skjearbeidet foregikk helst om vinteren, for de aller fleste produsentene dreiv med jordbruk i sommerhalvåret.

Marthe Glad: husflid

2016-02-19T08:56:47Z

husflid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2016 kl. 08:56
Linje 77:		Linje 77:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Skattum (Østre Toten)]]		[[Kategori:Skattum (Østre Toten)]]
			[[Kategori:Husflid]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2016-01-12T08:01:05Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2016 kl. 08:01
Linje 69:		Linje 69:
	*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge]		*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge]
	*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: ~~Husindustri~~ i totenbygdene på 1700- og 1800-~~tallet~~, i tidsskriftet Heimen 44/2007, s. 183-208.]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2015-06-10T12:45:14Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2015 kl. 12:45
Linje 64:		Linje 64:

	*[http://arkivverket.no/Digitalarkivet Folketellingene i 1865 og 1900 for kommunene Østre og Vestre Toten].		*[http://arkivverket.no/Digitalarkivet Folketellingene i 1865 og 1900 for kommunene Østre og Vestre Toten].
	*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987, s. 24-26.		*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 24-26.
	*Muntlige opplysninger fra Odd Fjeld (nabo av Even Fjellheim), 30. august 2012.		*Muntlige opplysninger fra Odd Fjeld (nabo av Even Fjellheim), 30. august 2012.
	*[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien\|Olsen-Breilid, Ludvig: «Hjulmakere», i Totens bygdebok I, s. 370.]]		*[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien\|Olsen-Breilid, Ludvig: «Hjulmakere», i Totens bygdebok I, s. 370.]]