Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 5. jul. 2026 kl. 08:04

2026-07-05T08:04:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2026 kl. 08:04
Linje 13:		Linje 13:
	{{Thumb\|Trettbråtan gnr 54 26 Kongsvinger kommune 1918.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Trettbråtan sørøst for Bogerfløyta. Naboplassen [[Fløytlia under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Fløitlien (Fløytlia)]] ligger rett øst for Bogersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv (1918)]]}}		{{Thumb\|Trettbråtan gnr 54 26 Kongsvinger kommune 1918.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Trettbråtan sørøst for Bogerfløyta. Naboplassen [[Fløytlia under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Fløitlien (Fløytlia)]] ligger rett øst for Bogersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv (1918)]]}}

	'''Trettbråtan''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 54)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Trolig var den en av de største plassene under garden. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var Trættebraaten navnet som ble brukt på plassen.		'''[[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 54)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Trolig var den en av de største plassene under garden. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var Trættebraaten navnet som ble brukt på plassen.

	Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trettbråtan. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke på Nordre Sæter stevnet oppsitterne på gardene Haug og Tronsrud fordi de skulle ha bemektiget seg plassen.		Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trettbråtan. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke på Nordre Sæter stevnet oppsitterne på gardene Haug og Tronsrud fordi de skulle ha bemektiget seg plassen.

Per tore på 20. mai 2025 kl. 09:00

2025-05-20T09:00:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 09:00
Linje 13:		Linje 13:
	{{Thumb\|Trettbråtan gnr 54 26 Kongsvinger kommune 1918.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Trettbråtan sørøst for Bogerfløyta. Naboplassen [[Fløytlia under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Fløitlien (Fløytlia)]] ligger rett øst for Bogersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv (1918)]]}}		{{Thumb\|Trettbråtan gnr 54 26 Kongsvinger kommune 1918.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Trettbråtan sørøst for Bogerfløyta. Naboplassen [[Fløytlia under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Fløitlien (Fløytlia)]] ligger rett øst for Bogersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv (1918)]]}}

	'''Trettbråtan''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter ~~søndre~~ i tidligere [[Vinger kommune]]. Trolig var den en av de største plassene under garden. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var Trættebraaten navnet som ble brukt på plassen.		'''Trettbråtan''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 54)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Trolig var den en av de største plassene under garden. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var Trættebraaten navnet som ble brukt på plassen.

	Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trettbråtan. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke på Sæter ~~nordre~~ stevnet oppsitterne på gardene Haug og Tronsrud fordi de skulle ha bemektiget seg plassen.		Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trettbråtan. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke på Nordre Sæter stevnet oppsitterne på gardene Haug og Tronsrud fordi de skulle ha bemektiget seg plassen.

	Det hersket uenighet om eiendomsretten i lang tid, og da Haug og Tronsrud i 1769 falt fra som grunneiere, fikk husmann Peder Olsen (1727–1807) fornyet bygsling av ~~Sæter nordres~~ eiere, Ole Larsen Gumpungrud og Haagen Arnesen.		Det hersket uenighet om eiendomsretten i lang tid, og da Haug og Tronsrud i 1769 falt fra som grunneiere, fikk husmann Peder Olsen (1727–1807) fornyet bygsling av Nordre Sæters eiere, Ole Larsen Gumpungrud og Haagen Arnesen.

	Peder Olsen var bruker av plassen i store deler av den tiden det hersket tvil om eierskapet til Trettbråtan. Peder hadde i 1754 giftet seg med Marte Syversdatter (1721–1773) fra Nyhus og fikk sønnen Ole i 1755 mens de var brukere av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]]. Her på Trettbråtan fikk de barna Marte (1758–1781), tvillingene Syver og Engebret i 1761 og Marte i 1764. Deres førstefødte døde her på Trettbråtan i 1762.		Peder Olsen var bruker av plassen i store deler av den tiden det hersket tvil om eierskapet til Trettbråtan. Peder hadde i 1754 giftet seg med Marte Syversdatter (1721–1773) fra Nyhus og fikk sønnen Ole i 1755 mens de var brukere av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]]. Her på Trettbråtan fikk de barna Marte (1758–1781), tvillingene Syver og Engebret i 1761 og Marte i 1764. Deres førstefødte døde her på Trettbråtan i 1762.

	Neste bruker var antagelig Ole Mikkelsen (1725–1802) fra Holer ~~nordre~~ som fikk bygselbrev i 1784 av [[prokurator\|prokurator]] Gulbrand Larsen. Ole var gift med Marte Henriksdatter (1728–1800), og av deres seks barn vokste tre opp, Ole i født 1756, Tora i 1759 og Marte i 1763.		Neste bruker var antagelig Ole Mikkelsen (1725–1802) fra Nordre Holer som fikk bygselbrev i 1784 av [[prokurator\|prokurator]] Gulbrand Larsen. Ole var gift med Marte Henriksdatter (1728–1800), og av deres seks barn vokste tre opp, Ole i født 1756, Tora i 1759 og Marte i 1763.

	Tora og ektemannen Ellef Monsen (1755–1819) som overtok etter hennes foreldre fikk to sønner, Ole i 1789 og Anders i 1794. Brødrene fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Hansen Sæter som to år tidligere hadde kjøpt Trettbråtan. Dermed ble Trettbråtan igjen en plass under Sæter nordre. I bygslingen ble det stilt krav om at guttene skulle forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift.		Tora og ektemannen Ellef Monsen (1755–1819) som overtok etter hennes foreldre fikk to sønner, Ole i 1789 og Anders i 1794. Brødrene fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Hansen Sæter som to år tidligere hadde kjøpt Trettbråtan. Dermed ble Trettbråtan igjen en plass under Sæter nordre. I bygslingen ble det stilt krav om at guttene skulle forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift.
Linje 37:		Linje 37:
	Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Øvre Tjernsli der hun var født og oppvokst.		Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Øvre Tjernsli der hun var født og oppvokst.

	Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til Boger, mens låven ble flyttet til [[Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Søndre Tangen gnr. 56/24]] og stabburet til Tangen gnr. 55/1. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av eiendommen under krigen (1940–1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.		Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til [[Boger (Kongsvinger gnr. 48)\|Boger]], mens låven ble flyttet til [[Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Søndre Tangen gnr. 56/24]] og stabburet til Tangen gnr. 55/1. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av eiendommen under krigen (1940–1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.
	==Se også==		==Se også==
	*Trettbråtan på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6679728.85&lon=332890.10&markerLat=6679728.847750627&markerLon=332890.0990670328&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Trettbr Norgeskart]		*Trettbråtan på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6679728.85&lon=332890.10&markerLat=6679728.847750627&markerLon=332890.0990670328&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Trettbr Norgeskart]

Per tore på 20. mai 2025 kl. 07:46

2025-05-20T07:46:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 07:46
Linje 8:		Linje 8:
	\| type = [[Husmannsplass]]		\| type = [[Husmannsplass]]
	\| bilde = Trettbråtan gnr. 54.26 Kongsvinger BS 2021.jpg		\| bilde = Trettbråtan gnr. 54.26 Kongsvinger BS 2021.jpg
	\| bildetekst = Omkring 1890 ble låven på Trettbråtan flyttet til [[Tangen ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Tangen ~~søndre gnr. 56/24~~]]. {{Byline\|Bjørn Sandberg\|2021}}		\| bildetekst = Omkring 1890 ble låven på Trettbråtan flyttet til [[Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Søndre Tangen]]. {{Byline\|Bjørn Sandberg\|2021}}
	\| altnavn = Tretbraaten, Trættebraaten		\| altnavn = Tretbraaten, Trættebraaten
	}}		}}

Per tore på 20. mai 2025 kl. 07:44

2025-05-20T07:44:14Z

Per tore på 20. mai 2025 kl. 07:40

2025-05-20T07:40:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 07:40
Linje 37:		Linje 37:
	Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli øvre der hun var født og oppvokst.		Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli øvre der hun var født og oppvokst.

	Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til Boger, mens låven ble flyttet til [[Tangen ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Tangen ~~søndre~~ gnr. 56/24]] og stabburet til Tangen gnr. 55/1. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av eiendommen under krigen (1940–1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.		Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til Boger, mens låven ble flyttet til [[Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Søndre Tangen gnr. 56/24]] og stabburet til Tangen gnr. 55/1. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av eiendommen under krigen (1940–1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.
	==Se også ==		==Se også ==
	*Trettbråtan på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6679728.85&lon=332890.10&markerLat=6679728.847750627&markerLon=332890.0990670328&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Trettbr Norgeskart]		*Trettbråtan på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6679728.85&lon=332890.10&markerLat=6679728.847750627&markerLon=332890.0990670328&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Trettbr Norgeskart]

Per tore på 15. mai 2025 kl. 13:10

2025-05-15T13:10:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 13:10
Linje 11:		Linje 11:
	\| altnavn = Tretbraaten, Trættebraaten		\| altnavn = Tretbraaten, Trættebraaten
	}}		}}
	{{Thumb\|Trettbråtan gnr 54 26 Kongsvinger kommune 1918.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Trettbråtan sørøst for Bogerfløyta. Naboplassen [[~~Fløitlien~~ under Sæter ~~nordre~~\|~~Fløitlia~~]] ligger rett øst for Bogersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv (1918)]]}}		{{Thumb\|Trettbråtan gnr 54 26 Kongsvinger kommune 1918.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Trettbråtan sørøst for Bogerfløyta. Naboplassen [[Fløytlia under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Fløitlien]] ligger rett øst for Bogersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv (1918)]]}}

	'''Trettbråtan''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]]. Trolig var den en av de største plassene under garden. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var Trættebraaten navnet som ble brukt på plassen.		'''Trettbråtan''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]]. Trolig var den en av de største plassene under garden. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var Trættebraaten navnet som ble brukt på plassen.

Per tore på 12. apr. 2025 kl. 14:26

2025-04-12T14:26:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2025 kl. 14:26
Linje 29:		Linje 29:
	Etter Ole Ellefsen kom Martin Hansen (1797–1863) av finneslekta Pentikäinen fra [[Brandval Finnskog]] og kona Goro Olsdatter (1797–1872) til Trettbråtan, og etter dem hadde sønnen Hans plassen.		Etter Ole Ellefsen kom Martin Hansen (1797–1863) av finneslekta Pentikäinen fra [[Brandval Finnskog]] og kona Goro Olsdatter (1797–1872) til Trettbråtan, og etter dem hadde sønnen Hans plassen.
	{{thumb\|Trettbråtan gnr. 54.26 Kongsvinger 2023.jpg\|Stabburet på Trettbråtan ble på 1890-taller flyttet til Tangen nordre gnr. 55/1.{{Byline\|Per Tore Broen\|2023}}}}		{{thumb\|Trettbråtan gnr. 54.26 Kongsvinger 2023.jpg\|Stabburet på Trettbråtan ble på 1890-taller flyttet til Tangen nordre gnr. 55/1.{{Byline\|Per Tore Broen\|2023}}}}
	Hans Martinsen (1831–1889) var i sitt første ekteskap gift med Karen Arnesdatter (1824–1858) og fikk fire døtre, den siste samme måned som Karen døde. Som enkemann fikk Hans Martinsen fire barn med Randi Arnesdatter (1846–1938) fra [[Tjernsli ~~øvre under Grønnerud~~\|Tjernsli ~~øvre~~]].		Hans Martinsen (1831–1889) var i sitt første ekteskap gift med Karen Arnesdatter (1824–1858) og fikk fire døtre, den siste samme måned som Karen døde. Som enkemann fikk Hans Martinsen fire barn med Randi Arnesdatter (1846–1938) fra [[Øvre Tjernsli (Kongsvinger gnr. 44/4)\|Øvre Tjernsli]].

	Den eldste av barna var Mentz (1871–1936). Deretter Betzy Amalie (1880 – 1972), Gunda Mathilde (1885 – 1979) og Hans (1889–1977) som endte opp som hovedkasserer i [[Akers Sparebank]]. Alle brukte Kjærnsli som familienavn.		Den eldste av barna var Mentz (1871–1936). Deretter Betzy Amalie (1880 – 1972), Gunda Mathilde (1885 – 1979) og Hans (1889–1977) som endte opp som hovedkasserer i [[Akers Sparebank]]. Alle brukte Kjærnsli som familienavn.

Per tore på 11. jan. 2025 kl. 14:38

2025-01-11T14:38:13Z

Per tore på 9. nov. 2024 kl. 09:05

2024-11-09T09:05:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2024 kl. 09:05
Linje 21:		Linje 21:
	Peder Olsen var bruker av plassen i store deler av den tiden det hersket tvil om eierskapet til Trettbråtan. Peder hadde i 1754 giftet seg med Marte Syversdatter (1721 – 1773) fra Nyhus og fikk sønnen Ole i 1755 mens de var brukere av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]]. Her på Trettbråtan fikk de barna Marte (1758 – 1781), tvillingene Syver og Engebret i 1761 og Marte i 1764. Deres førstefødte døde her på Trettbråtan i 1762.		Peder Olsen var bruker av plassen i store deler av den tiden det hersket tvil om eierskapet til Trettbråtan. Peder hadde i 1754 giftet seg med Marte Syversdatter (1721 – 1773) fra Nyhus og fikk sønnen Ole i 1755 mens de var brukere av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]]. Her på Trettbråtan fikk de barna Marte (1758 – 1781), tvillingene Syver og Engebret i 1761 og Marte i 1764. Deres førstefødte døde her på Trettbråtan i 1762.

	Neste bruker var antagelig Ole Mikkelsen (1725 – 1802) fra Holer nordre som fikk bygselbrev i 1784 av [[prokurator\|prokurator]] Gulbrand Larsen. Ole var gift med Marte Henriksdatter (1728 – 1800), og av deres seks barn vokste tre opp, Ole i født i 1756, Tora i 1759 og Marte i 1763.		Neste bruker var antagelig Ole Mikkelsen (1725 – 1802) fra Holer nordre som fikk bygselbrev i 1784 av [[prokurator\|prokurator]] Gulbrand Larsen. Ole var gift med Marte Henriksdatter (1728 – 1800), og av deres seks barn vokste tre opp, Ole i født 1756, Tora i 1759 og Marte i 1763.

	Tora og ektemannen Ellef Monsen (1755 – 1819) som overtok etter hennes foreldre fikk to sønner, Ole i 1789 og Anders i 1794. Brødrene fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Hansen Sæter som to år tidligere hadde kjøpt Trettbråtan. Dermed ble Trettbråtan igjen en plass under Sæter nordre. I bygslingen ble det stilt krav om at guttene skulle forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift.		Tora og ektemannen Ellef Monsen (1755 – 1819) som overtok etter hennes foreldre fikk to sønner, Ole i 1789 og Anders i 1794. Brødrene fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Hansen Sæter som to år tidligere hadde kjøpt Trettbråtan. Dermed ble Trettbråtan igjen en plass under Sæter nordre. I bygslingen ble det stilt krav om at guttene skulle forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift.

	Anders Ellefsen var gift med Gunne Arnesdatter fra Brenna og døde her på Trettbråtan i 1858, visstnok uten barn. Etter Anders overtok broren Ole og kona Anne Olsdatter fra Kapstad. Ekteparet hadde barna: Olea født i 1809, Brede i 1811, Marte i 1814, Martea i 1816, Marie i 1819, Erik i 1821, Berte i 1823 og Ole i 1830. Alle de åtte barna hadde flyttet fra Trettbråtan før onkelen Anders døde.		Anders Ellefsen var gift med Gunne Arnesdatter fra Brenna og døde her på Trettbråtan i 1858, visstnok uten barn. Etter Anders overtok broren Ole og kona Anne Olsdatter fra Kapstad. Ekteparet hadde barna: Olea født 1809, Brede i 1811, Marte i 1814, Martea i 1816, Marie i 1819, Erik i 1821, Berte i 1823 og Ole i 1830. Alle de åtte barna hadde flyttet fra Trettbråtan før onkelen Anders døde.

	Etter Ole Ellefsen kom Martin Hansen (1797 – 1863) av finneslekta Pentikäinen fra [[Brandval Finnskog]] og kona Goro Olsdatter (1797 – 1872) til Trettbråtan, og etter dem hadde sønnen Hans plassen.		Etter Ole Ellefsen kom Martin Hansen (1797 – 1863) av finneslekta Pentikäinen fra [[Brandval Finnskog]] og kona Goro Olsdatter (1797 – 1872) til Trettbråtan, og etter dem hadde sønnen Hans plassen.
Linje 33:		Linje 33:
	Den eldste av barna var Mentz (1871 – 1936). Deretter Betzy Amalie (1880 – 1972), Gunda Mathilde (1885 – 1979) og Hans (1889 – 1977) som endte opp som hovedkasserer i [[Akers Sparebank]]. Alle brukte Kjærnsli som familienavn.		Den eldste av barna var Mentz (1871 – 1936). Deretter Betzy Amalie (1880 – 1972), Gunda Mathilde (1885 – 1979) og Hans (1889 – 1977) som endte opp som hovedkasserer i [[Akers Sparebank]]. Alle brukte Kjærnsli som familienavn.

	Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husman med jord]] hadde Hans i 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn og 1 [[skjeppe\|skjeppe]] erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk.		Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husman med jord]] hadde Hans ved folketellingen 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn og 1 [[skjeppe\|skjeppe]] erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk.

	Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli øvre der hun var født og oppvokst.		Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli øvre der hun var født og oppvokst.

	Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til Boger, mens låven ble flyttet til [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Tangen søndre gnr. 56/24]] og stabburet til Tangen gnr. 55/1. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av eiendommen under krigen (1940 - 1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.		Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til Boger, mens låven ble flyttet til [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Tangen søndre gnr. 56/24]] og stabburet til Tangen gnr. 55/1. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av eiendommen under krigen (1940 - 1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.
			==Se også ==
			*Trettbråtan på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6679728.85&lon=332890.10&markerLat=6679728.847750627&markerLon=332890.0990670328&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Trettbr Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 472. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=475}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 472. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=475}}
Linje 45:		Linje 47:
	*{{Folketelling\|pf01038039007258\|Hans Marthinsen, Trættebraaten\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039007258\|Hans Marthinsen, Trættebraaten\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|pf01052067000440\|Hans Marthinsen, Trættebraaten\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01052067000440\|Hans Marthinsen, Trættebraaten\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}
	*Trettbråtan på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6679728.85&lon=332890.10&markerLat=6679728.847750627&markerLon=332890.0990670328&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Trettbr Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

2024-09-20T07:47:30Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:47
Linje 33:		Linje 33:
	Den eldste av barna var Mentz (1871 – 1936). Deretter Betzy Amalie (1880 – 1972), Gunda Mathilde (1885 – 1979) og Hans (1889 – 1977) som endte opp som hovedkasserer i [[Akers Sparebank]]. Alle brukte Kjærnsli som familienavn.		Den eldste av barna var Mentz (1871 – 1936). Deretter Betzy Amalie (1880 – 1972), Gunda Mathilde (1885 – 1979) og Hans (1889 – 1977) som endte opp som hovedkasserer i [[Akers Sparebank]]. Alle brukte Kjærnsli som familienavn.

	Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husman med jord]] hadde Hans i 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn og 1 [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjeppe]] erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk.		Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husman med jord]] hadde Hans i 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn og 1 [[skjeppe\|skjeppe]] erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk.

	Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli øvre der hun var født og oppvokst.		Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli øvre der hun var født og oppvokst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 07:44
Linje 11:		Linje 11:
	\| altnavn = Tretbraaten, Trættebraaten		\| altnavn = Tretbraaten, Trættebraaten
	}}		}}
	{{Thumb\|Trettbråtan gnr 54 26 Kongsvinger kommune 1918.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Trettbråtan sørøst for Bogerfløyta. Naboplassen [[Fløytlia under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Fløitlien]] ligger rett øst for Bogersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv (1918)]]}}		{{Thumb\|Trettbråtan gnr 54 26 Kongsvinger kommune 1918.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Trettbråtan sørøst for Bogerfløyta. Naboplassen [[Fløytlia under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Fløitlien (Fløytlia)]] ligger rett øst for Bogersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv (1918)]]}}

	'''Trettbråtan''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]]. Trolig var den en av de største plassene under garden. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var Trættebraaten navnet som ble brukt på plassen.		'''Trettbråtan''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]]. Trolig var den en av de største plassene under garden. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var Trættebraaten navnet som ble brukt på plassen.
Linje 35:		Linje 35:
	Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husman med jord]] hadde Hans ved folketellingen 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn og 1 [[skjeppe\|skjeppe]] erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk.		Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husman med jord]] hadde Hans ved folketellingen 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn og 1 [[skjeppe\|skjeppe]] erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk.

	Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli ~~øvre~~ der hun var født og oppvokst.		Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Øvre Tjernsli der hun var født og oppvokst.

	Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til Boger, mens låven ble flyttet til [[Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Søndre Tangen gnr. 56/24]] og stabburet til Tangen gnr. 55/1. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av eiendommen under krigen (1940–1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.		Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til Boger, mens låven ble flyttet til [[Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Søndre Tangen gnr. 56/24]] og stabburet til Tangen gnr. 55/1. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av eiendommen under krigen (1940–1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.
	==Se også ==		==Se også==
	*Trettbråtan på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6679728.85&lon=332890.10&markerLat=6679728.847750627&markerLon=332890.0990670328&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Trettbr Norgeskart]		*Trettbråtan på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6679728.85&lon=332890.10&markerLat=6679728.847750627&markerLon=332890.0990670328&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Trettbr Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 472. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=475}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 472. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=475}}
	*Gravminner i Norge, DIS		* Gravminner i Norge, DIS
	*{{Folketelling\|pf01058240001845\|Ellev Monsen, Sæter Nordre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240001845\|Ellev Monsen, Sæter Nordre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|pf01038039007258\|Hans Marthinsen, Trættebraaten\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039007258\|Hans Marthinsen, Trættebraaten\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2025 kl. 14:38
Linje 17:		Linje 17:
	Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trettbråtan. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke på Sæter nordre stevnet oppsitterne på gardene Haug og Tronsrud fordi de skulle ha bemektiget seg plassen.		Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trettbråtan. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke på Sæter nordre stevnet oppsitterne på gardene Haug og Tronsrud fordi de skulle ha bemektiget seg plassen.

	Det hersket uenighet om eiendomsretten i lang tid, og da Haug og Tronsrud i 1769 falt fra som grunneiere, fikk husmann Peder Olsen (~~1727 – 1807~~) fornyet bygsling av Sæter nordres eiere, Ole Larsen Gumpungrud og Haagen Arnesen.		Det hersket uenighet om eiendomsretten i lang tid, og da Haug og Tronsrud i 1769 falt fra som grunneiere, fikk husmann Peder Olsen (1727–1807) fornyet bygsling av Sæter nordres eiere, Ole Larsen Gumpungrud og Haagen Arnesen.

	Peder Olsen var bruker av plassen i store deler av den tiden det hersket tvil om eierskapet til Trettbråtan. Peder hadde i 1754 giftet seg med Marte Syversdatter (~~1721 – 1773~~) fra Nyhus og fikk sønnen Ole i 1755 mens de var brukere av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]]. Her på Trettbråtan fikk de barna Marte (~~1758 – 1781~~), tvillingene Syver og Engebret i 1761 og Marte i 1764. Deres førstefødte døde her på Trettbråtan i 1762.		Peder Olsen var bruker av plassen i store deler av den tiden det hersket tvil om eierskapet til Trettbråtan. Peder hadde i 1754 giftet seg med Marte Syversdatter (1721–1773) fra Nyhus og fikk sønnen Ole i 1755 mens de var brukere av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]]. Her på Trettbråtan fikk de barna Marte (1758–1781), tvillingene Syver og Engebret i 1761 og Marte i 1764. Deres førstefødte døde her på Trettbråtan i 1762.

	Neste bruker var antagelig Ole Mikkelsen (~~1725 – 1802~~) fra Holer nordre som fikk bygselbrev i 1784 av [[prokurator\|prokurator]] Gulbrand Larsen. Ole var gift med Marte Henriksdatter (~~1728 – 1800~~), og av deres seks barn vokste tre opp, Ole i født 1756, Tora i 1759 og Marte i 1763.		Neste bruker var antagelig Ole Mikkelsen (1725–1802) fra Holer nordre som fikk bygselbrev i 1784 av [[prokurator\|prokurator]] Gulbrand Larsen. Ole var gift med Marte Henriksdatter (1728–1800), og av deres seks barn vokste tre opp, Ole i født 1756, Tora i 1759 og Marte i 1763.

	Tora og ektemannen Ellef Monsen (~~1755 – 1819~~) som overtok etter hennes foreldre fikk to sønner, Ole i 1789 og Anders i 1794. Brødrene fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Hansen Sæter som to år tidligere hadde kjøpt Trettbråtan. Dermed ble Trettbråtan igjen en plass under Sæter nordre. I bygslingen ble det stilt krav om at guttene skulle forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift.		Tora og ektemannen Ellef Monsen (1755–1819) som overtok etter hennes foreldre fikk to sønner, Ole i 1789 og Anders i 1794. Brødrene fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Hansen Sæter som to år tidligere hadde kjøpt Trettbråtan. Dermed ble Trettbråtan igjen en plass under Sæter nordre. I bygslingen ble det stilt krav om at guttene skulle forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift.

	Anders Ellefsen var gift med Gunne Arnesdatter fra Brenna og døde her på Trettbråtan i 1858, visstnok uten barn. Etter Anders overtok broren Ole og kona Anne Olsdatter fra Kapstad. Ekteparet hadde barna: Olea født 1809, Brede i 1811, Marte i 1814, Martea i 1816, Marie i 1819, Erik i 1821, Berte i 1823 og Ole i 1830. Alle de åtte barna hadde flyttet fra Trettbråtan før onkelen Anders døde.		Anders Ellefsen var gift med Gunne Arnesdatter fra Brenna og døde her på Trettbråtan i 1858, visstnok uten barn. Etter Anders overtok broren Ole og kona Anne Olsdatter fra Kapstad. Ekteparet hadde barna: Olea født 1809, Brede i 1811, Marte i 1814, Martea i 1816, Marie i 1819, Erik i 1821, Berte i 1823 og Ole i 1830. Alle de åtte barna hadde flyttet fra Trettbråtan før onkelen Anders døde.

	Etter Ole Ellefsen kom Martin Hansen (~~1797 – 1863~~) av finneslekta Pentikäinen fra [[Brandval Finnskog]] og kona Goro Olsdatter (~~1797 – 1872~~) til Trettbråtan, og etter dem hadde sønnen Hans plassen.		Etter Ole Ellefsen kom Martin Hansen (1797–1863) av finneslekta Pentikäinen fra [[Brandval Finnskog]] og kona Goro Olsdatter (1797–1872) til Trettbråtan, og etter dem hadde sønnen Hans plassen.
	{{thumb\|Trettbråtan gnr. 54.26 Kongsvinger 2023.jpg\|Stabburet på Trettbråtan ble på 1890-taller flyttet til Tangen nordre gnr. 55/1.{{Byline\|Per Tore Broen\|2023}}}}		{{thumb\|Trettbråtan gnr. 54.26 Kongsvinger 2023.jpg\|Stabburet på Trettbråtan ble på 1890-taller flyttet til Tangen nordre gnr. 55/1.{{Byline\|Per Tore Broen\|2023}}}}
	Hans Martinsen (~~1831 – 1889~~) var i sitt første ekteskap gift med Karen Arnesdatter (~~1824 – 1858~~) og fikk fire døtre, den siste samme måned som Karen døde. Som enkemann fikk Hans Martinsen fire barn med Randi Arnesdatter (~~1846 – 1938~~) fra [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre]].		Hans Martinsen (1831–1889) var i sitt første ekteskap gift med Karen Arnesdatter (1824–1858) og fikk fire døtre, den siste samme måned som Karen døde. Som enkemann fikk Hans Martinsen fire barn med Randi Arnesdatter (1846–1938) fra [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre]].

	Den eldste av barna var Mentz (~~1871 – 1936~~). Deretter Betzy Amalie (1880 – 1972), Gunda Mathilde (1885 – 1979) og Hans (~~1889 – 1977~~) som endte opp som hovedkasserer i [[Akers Sparebank]]. Alle brukte Kjærnsli som familienavn.		Den eldste av barna var Mentz (1871–1936). Deretter Betzy Amalie (1880 – 1972), Gunda Mathilde (1885 – 1979) og Hans (1889–1977) som endte opp som hovedkasserer i [[Akers Sparebank]]. Alle brukte Kjærnsli som familienavn.

	Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husman med jord]] hadde Hans ved folketellingen 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn og 1 [[skjeppe\|skjeppe]] erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk.		Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husman med jord]] hadde Hans ved folketellingen 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn og 1 [[skjeppe\|skjeppe]] erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk.
Linje 37:		Linje 37:
	Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli øvre der hun var født og oppvokst.		Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli øvre der hun var født og oppvokst.

	Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til Boger, mens låven ble flyttet til [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Tangen søndre gnr. 56/24]] og stabburet til Tangen gnr. 55/1. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av eiendommen under krigen (~~1940 - 1945~~). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.		Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til Boger, mens låven ble flyttet til [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Tangen søndre gnr. 56/24]] og stabburet til Tangen gnr. 55/1. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av eiendommen under krigen (1940–1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.
	==Se også ==		==Se også ==
	*Trettbråtan på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6679728.85&lon=332890.10&markerLat=6679728.847750627&markerLon=332890.0990670328&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Trettbr Norgeskart]		*Trettbråtan på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6679728.85&lon=332890.10&markerLat=6679728.847750627&markerLon=332890.0990670328&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Trettbr Norgeskart]