Treungenbanen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

2026-07-22T09:14:34Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 09:14
Linje 156:		Linje 156:

	== Navnet Treungen ==		== Navnet Treungen ==
	~~I følge~~ [[Store norske leksikon]] stmmer ordet fra norrønt Þriðjungrinn, "tredjedelen"; dette sikter trolig til en gammel bygdeinndeling.		Ifølge [[Store norske leksikon]] stmmer ordet fra norrønt Þriðjungrinn, "tredjedelen"; dette sikter trolig til en gammel bygdeinndeling.

	== Tegnings- og fotomateriale ==		== Tegnings- og fotomateriale ==

Siri Iversen: ikke koord

2025-10-28T08:09:50Z

ikke koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2025 kl. 08:09
Linje 174:		Linje 174:
	[[Kategori:Åmli kommune]]		[[Kategori:Åmli kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{Ikke koord}}{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Ivar Næss» til «Ivar Næss»

2025-01-24T10:16:36Z

Teksterstatting – «Ivar Næss» til «Ivar Næss»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 10:16
Linje 4:		Linje 4:

	== Historie ==		== Historie ==
	Treungenbanen ble planlagt og bygd som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs [[Nidelva (Aust-Agder)\|Nidelva]]. Åmlibanen ble vedtatt bygget i [[1894]], og den første delen fra Arendal til [[Froland]] kunne tas i bruk i [[1908]]. I [[1910]] ble forlengelsen til [[Åmli stasjon\|Åmli]] åpnet, og i 1913 sto banen ferdig fram til Tveitsund stasjon, som kort etter ble omdøpt til Treungen. Fra dette tidspunkt ble banen benevnt Tveitsundbanen, også dette ble endret til Treungenbanen kort tid etter. Arkitekt for stasjonene på denne forlengelsen mellom Åmli og Treungen var [[Ivar Næss]] (1878-1936), og er inspirert av [[nybarokk]]		Treungenbanen ble planlagt og bygd som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs [[Nidelva (Aust-Agder)\|Nidelva]]. Åmlibanen ble vedtatt bygget i [[1894]], og den første delen fra Arendal til [[Froland]] kunne tas i bruk i [[1908]]. I [[1910]] ble forlengelsen til [[Åmli stasjon\|Åmli]] åpnet, og i 1913 sto banen ferdig fram til Tveitsund stasjon, som kort etter ble omdøpt til Treungen. Fra dette tidspunkt ble banen benevnt Tveitsundbanen, også dette ble endret til Treungenbanen kort tid etter. Arkitekt for stasjonene på denne forlengelsen mellom Åmli og Treungen var [[Ivar Næss (1878–1936)\|Ivar Næss]] (1878-1936), og er inspirert av [[nybarokk]]

	Behovet for en rasjonell tømmer- og malmtransport var hovedbegrunnelsen for byggingen, Treungenbanen hadde således egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig for distriktet. De største enkeltarbeidene ved anlegget var Barbutunnelen ved Arendal og steinhvelvsbrua ved Bøylefoss.		Behovet for en rasjonell tømmer- og malmtransport var hovedbegrunnelsen for byggingen, Treungenbanen hadde således egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig for distriktet. De største enkeltarbeidene ved anlegget var Barbutunnelen ved Arendal og steinhvelvsbrua ved Bøylefoss.

PaulVIF: /* Stasjonsoversikt */

2019-11-14T13:28:19Z

Stasjonsoversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2019 kl. 13:28
Linje 96:		Linje 96:
	\|[[Treungenbanen]]		\|[[Treungenbanen]]
	\|Forbindelse til [[Sørlandsbanen]]		\|Forbindelse til [[Sørlandsbanen]]
	\|		\|[[Fil:Nelaug stasjon.jpg\|100px]]
	\|-		\|-
	\|[[Simonstad stasjon\|Simonstad]]		\|[[Simonstad stasjon\|Simonstad]]

PaulVIF på 23. jan. 2019 kl. 15:32

2019-01-23T15:32:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nelaug-Treungen OpenStreetMap2.png\|Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.\|OpenStreetMap}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Nelaug-Treungen OpenStreetMap2.png\|Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.\|OpenStreetMap}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Treungenbanen kart 1898.jpg\|Kart fra stortingsproposisjon 1898 for planlagte baner Arendal-Åmli-Tveitsund ved Nisservann i Telemark, med gren fra Rise til Grimstad.\|Stortingsproposisjon 1898}}		{{thumb\|Treungenbanen kart 1898.jpg\|Kart fra stortingsproposisjon 1898 for planlagte baner Arendal-Åmli-Tveitsund ved Nisservann i Telemark, med gren fra Rise til Grimstad.\|Stortingsproposisjon 1898}}
	<onlyinclude>'''[[Treungenbanen]]''' var betegnelsen på jernbanen fra [[Arendal]] i [[Aust-Agder fylke\|Aust-Agder]] til [[Treungen stasjon\|Treungen]] i [[Nissedal kommune]] i [[Telemark fylke\|Telemark]]. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet [[Arendalsbanen]] fra [[Nelaug stasjon\|Nelaug]] på [[Sørlandsbanen]] til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i [[1967]]. Fram til [[1913]] ble Treungenbanen omtalt som ''Åmlibanen''~~. Arkitekt for stasjonene i [[nybarokk]] var [[Ivar Næss]] (1878-1936)~~.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Treungenbanen]]''' var betegnelsen på jernbanen fra [[Arendal]] i [[Aust-Agder fylke\|Aust-Agder]] til [[Treungen stasjon\|Treungen]] i [[Nissedal kommune]] i [[Telemark fylke\|Telemark]]. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet [[Arendalsbanen]] fra [[Nelaug stasjon\|Nelaug]] på [[Sørlandsbanen]] til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i [[1967]]. Fram til [[1913]] ble Treungenbanen omtalt som ''Åmlibanen''.</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
	Treungenbanen ble planlagt og bygd som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs [[Nidelva (Aust-Agder)\|Nidelva]]. Åmlibanen ble vedtatt bygget i [[1894]], og den første delen fra Arendal til [[Froland]] kunne tas i bruk i [[1908]]. I [[1910]] ble forlengelsen til [[Åmli stasjon\|Åmli]] åpnet, og i 1913 sto banen ferdig fram til Tveitsund stasjon, som kort etter ble omdøpt til Treungen. Fra dette tidspunkt ble banen benevnt Tveitsundbanen, også dette ble endret til Treungenbanen kort tid etter.		Treungenbanen ble planlagt og bygd som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs [[Nidelva (Aust-Agder)\|Nidelva]]. Åmlibanen ble vedtatt bygget i [[1894]], og den første delen fra Arendal til [[Froland]] kunne tas i bruk i [[1908]]. I [[1910]] ble forlengelsen til [[Åmli stasjon\|Åmli]] åpnet, og i 1913 sto banen ferdig fram til Tveitsund stasjon, som kort etter ble omdøpt til Treungen. Fra dette tidspunkt ble banen benevnt Tveitsundbanen, også dette ble endret til Treungenbanen kort tid etter. Arkitekt for stasjonene på denne forlengelsen mellom Åmli og Treungen var [[Ivar Næss]] (1878-1936), og er inspirert av [[nybarokk]]

	Behovet for en rasjonell tømmer- og malmtransport var hovedbegrunnelsen for byggingen, Treungenbanen hadde således egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig for distriktet. De største enkeltarbeidene ved anlegget var Barbutunnelen ved Arendal og steinhvelvsbrua ved Bøylefoss.		Behovet for en rasjonell tømmer- og malmtransport var hovedbegrunnelsen for byggingen, Treungenbanen hadde således egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig for distriktet. De største enkeltarbeidene ved anlegget var Barbutunnelen ved Arendal og steinhvelvsbrua ved Bøylefoss.

PaulVIF på 23. jan. 2019 kl. 15:30

2019-01-23T15:30:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 15:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nelaug-Treungen OpenStreetMap2.png\|Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.\|OpenStreetMap}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Nelaug-Treungen OpenStreetMap2.png\|Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.\|OpenStreetMap}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Treungenbanen kart 1898.jpg\|Kart fra stortingsproposisjon 1898 for planlagte baner Arendal-Åmli-Tveitsund ved Nisservann i Telemark, med gren fra Rise til Grimstad.\|Stortingsproposisjon 1898}}		{{thumb\|Treungenbanen kart 1898.jpg\|Kart fra stortingsproposisjon 1898 for planlagte baner Arendal-Åmli-Tveitsund ved Nisservann i Telemark, med gren fra Rise til Grimstad.\|Stortingsproposisjon 1898}}
	<onlyinclude>'''[[Treungenbanen]]''' var betegnelsen på jernbanen fra [[Arendal]] i [[Aust-Agder fylke\|Aust-Agder]] til [[Treungen stasjon\|Treungen]] i [[Nissedal kommune]] i [[Telemark fylke\|Telemark]]. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet [[Arendalsbanen]] fra [[Nelaug stasjon\|Nelaug]] på [[Sørlandsbanen]] til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i [[1967]]. Fram til [[1913]] ble Treungenbanen omtalt som ''Åmlibanen''. Arkitekt for stasjonene var [[Ivar Næss]] (1878-1936).</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Treungenbanen]]''' var betegnelsen på jernbanen fra [[Arendal]] i [[Aust-Agder fylke\|Aust-Agder]] til [[Treungen stasjon\|Treungen]] i [[Nissedal kommune]] i [[Telemark fylke\|Telemark]]. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet [[Arendalsbanen]] fra [[Nelaug stasjon\|Nelaug]] på [[Sørlandsbanen]] til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i [[1967]]. Fram til [[1913]] ble Treungenbanen omtalt som ''Åmlibanen''. Arkitekt for stasjonene i [[nybarokk]] var [[Ivar Næss]] (1878-1936).</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF på 23. jan. 2019 kl. 15:18

2019-01-23T15:18:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 15:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nelaug-Treungen OpenStreetMap2.png\|Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.\|OpenStreetMap}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Nelaug-Treungen OpenStreetMap2.png\|Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.\|OpenStreetMap}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Treungenbanen kart 1898.jpg\|Kart fra stortingsproposisjon 1898 for planlagte baner Arendal-Åmli-Tveitsund ved Nisservann i Telemark, med gren fra Rise til Grimstad.\|Stortingsproposisjon 1898}}		{{thumb\|Treungenbanen kart 1898.jpg\|Kart fra stortingsproposisjon 1898 for planlagte baner Arendal-Åmli-Tveitsund ved Nisservann i Telemark, med gren fra Rise til Grimstad.\|Stortingsproposisjon 1898}}
	<onlyinclude>'''[[Treungenbanen]]''' var betegnelsen på jernbanen fra [[Arendal]] i [[Aust-Agder fylke\|Aust-Agder]] til [[Treungen stasjon\|Treungen]] i [[Nissedal kommune]] i [[Telemark fylke\|Telemark]]. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet [[Arendalsbanen]] fra [[Nelaug stasjon\|Nelaug]] på [[Sørlandsbanen]] til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i [[1967]]. Fram til [[1913]] ble Treungenbanen omtalt som ''Åmlibanen''. Arkitekt for stasjonene var [[Ivar Næss]] (1878-1936)</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Treungenbanen]]''' var betegnelsen på jernbanen fra [[Arendal]] i [[Aust-Agder fylke\|Aust-Agder]] til [[Treungen stasjon\|Treungen]] i [[Nissedal kommune]] i [[Telemark fylke\|Telemark]]. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet [[Arendalsbanen]] fra [[Nelaug stasjon\|Nelaug]] på [[Sørlandsbanen]] til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i [[1967]]. Fram til [[1913]] ble Treungenbanen omtalt som ''Åmlibanen''. Arkitekt for stasjonene var [[Ivar Næss]] (1878-1936).</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF på 23. jan. 2019 kl. 15:18

2019-01-23T15:18:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 15:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nelaug-Treungen OpenStreetMap2.png\|Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.\|OpenStreetMap}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Nelaug-Treungen OpenStreetMap2.png\|Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.\|OpenStreetMap}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Treungenbanen kart 1898.jpg\|Kart fra stortingsproposisjon 1898 for planlagte baner Arendal-Åmli-Tveitsund ved Nisservann i Telemark, med gren fra Rise til Grimstad.\|Stortingsproposisjon 1898}}		{{thumb\|Treungenbanen kart 1898.jpg\|Kart fra stortingsproposisjon 1898 for planlagte baner Arendal-Åmli-Tveitsund ved Nisservann i Telemark, med gren fra Rise til Grimstad.\|Stortingsproposisjon 1898}}
	<onlyinclude>'''[[Treungenbanen]]''' var betegnelsen på jernbanen fra [[Arendal]] i [[Aust-Agder fylke\|Aust-Agder]] til [[Treungen stasjon\|Treungen]] i [[Nissedal kommune]] i [[Telemark fylke\|Telemark]]. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet [[Arendalsbanen]] fra [[Nelaug stasjon\|Nelaug]] på [[Sørlandsbanen]] til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i [[1967]]. Fram til [[1913]] ble Treungenbanen omtalt som ''Åmlibanen''. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Treungenbanen]]''' var betegnelsen på jernbanen fra [[Arendal]] i [[Aust-Agder fylke\|Aust-Agder]] til [[Treungen stasjon\|Treungen]] i [[Nissedal kommune]] i [[Telemark fylke\|Telemark]]. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet [[Arendalsbanen]] fra [[Nelaug stasjon\|Nelaug]] på [[Sørlandsbanen]] til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i [[1967]]. Fram til [[1913]] ble Treungenbanen omtalt som ''Åmlibanen''. Arkitekt for stasjonene var [[Ivar Næss]] (1878-1936)</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF på 2. apr. 2018 kl. 05:25

2018-04-02T05:25:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2018 kl. 05:25
Linje 156:		Linje 156:

	== Navnet Treungen ==		== Navnet Treungen ==
	~~Mange undres over navnet Treungen.~~ I følge Store norske leksikon ~~stammer~~ ordet fra norrønt Þriðjungrinn, "tredjedelen"; dette sikter trolig til en gammel bygdeinndeling.		I følge [[Store norske leksikon]] stmmer ordet fra norrønt Þriðjungrinn, "tredjedelen"; dette sikter trolig til en gammel bygdeinndeling.

	== Tegnings- og fotomateriale ==		== Tegnings- og fotomateriale ==
	Treungenbanen er utstyrt med et ekstra bredt tegnings- og fotomateriale. Dette kan i stor grad tilskrives Kent Jensby Sørensen, som gjennom mange år har samlet og systematisert kulturhistorien i området. De fleste av stasjonsbygningene her ble levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], som i alt leverte mer enn hundre stasjonsbygninger. Fabrikken eksisterte fra [[1884]] til [[1929]], men var i [[1919]] utsatt for en brannkatastrofe som la store deler av fabrikken i ruiner. Også tegningsarkivet ble sterkt ødelagt, men med Sørensens velvillige bistand har det nå vært mulig å dokumentere i hvert fall noe av fabrikkens leveranser, helt ned på detaljnivå.		Treungenbanen er utstyrt med et ekstra bredt tegnings- og fotomateriale. Dette kan i stor grad tilskrives Kent Jensby Sørensen, som gjennom mange år har samlet og systematisert kulturhistorien i området. De fleste av stasjonsbygningene her ble levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], som i alt leverte mer enn hundre stasjonsbygninger. Fabrikken eksisterte fra [[1884]] til [[1929]], men var i [[1919]] utsatt for en brannkatastrofe som la store deler av fabrikken i ruiner. Også tegningsarkivet ble sterkt ødelagt, men med Sørensens velvillige bistand har det nå vært mulig å dokumentere i hvert fall noe av fabrikkens leveranser, helt ned på detaljnivå.


	== Kilder ==		== Kilder ==

Olve Utne: {{bm}}

2018-03-30T01:00:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2018 kl. 01:00
Linje 175:		Linje 175:
	[[Kategori:Åmli kommune]]		[[Kategori:Åmli kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}