Trikken i Drammen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: retter nb-lenke

2025-03-26T10:23:16Z

retter nb-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 10:23
Linje 36:		Linje 36:

	*Basert på en artikkel fra den nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av Nils Zimmermann		*Basert på en artikkel fra den nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av Nils Zimmermann
	**[https://www.~~nb.no/items/503d086b309f1251e2e288005440760f?page=0&searchText=Trikken%20i%20Drammen~~ Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980]		*Zimmermann, Nils. ''Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980''. Utg. Skolesjefen i Drammen, Pedagogisk senter. Drammen. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090308118}}.

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}

Kallrustad: korr.

2024-01-11T09:18:42Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 09:18
Linje 22:		Linje 22:
	Da den nye bybroen ble åpnet høsten 1936, ble linjenettet til trolleybussen lagt om, slik at alle vognene var innom [[Bragernes]] torg før de kjørte til endeholdeplassen. De fikk følgende kjøremønster: Fra Landfalløya til Merket, fra Merket til Brakerøya og fra Brakerøya til Landfalløya. En såkalt ''ringrute''. Bragernes torg var også den gang et knutepunkt, hvor folk kunne bytte linjer.		Da den nye bybroen ble åpnet høsten 1936, ble linjenettet til trolleybussen lagt om, slik at alle vognene var innom [[Bragernes]] torg før de kjørte til endeholdeplassen. De fikk følgende kjøremønster: Fra Landfalløya til Merket, fra Merket til Brakerøya og fra Brakerøya til Landfalløya. En såkalt ''ringrute''. Bragernes torg var også den gang et knutepunkt, hvor folk kunne bytte linjer.

	Under den [[andre verdenskrig]] ble det manko på bensin, og mange var avhengige av den elektriske trolleybussen for å komme på jobb. Vognene var fulle døgnet rundt, noe som ga stor slitasje. A/S Trikken så seg derfor ikke i stand til å fornye vognparken, med unntak av 1938, da to moderne vogner med understell (chassis) kom fra ~~fra~~ England. Karosseriet kom fra [[Hønefoss karosserifabrikk]].		Under den [[andre verdenskrig]] ble det manko på bensin, og mange var avhengige av den elektriske trolleybussen for å komme på jobb. Vognene var fulle døgnet rundt, noe som ga stor slitasje. A/S Trikken så seg derfor ikke i stand til å fornye vognparken, med unntak av 1938, da to moderne vogner med understell (chassis) kom fra [[England]]. Karosseriet kom fra [[Hønefoss karosserifabrikk]].

	== Drammen kommune overtar driften ==		== Drammen kommune overtar driften ==

Marianne Wiig: omskriving og leksikalisering

2023-08-11T10:19:42Z

omskriving og leksikalisering

Vis endringer

Marianne Wiig: mal

2023-01-04T14:41:42Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2023 kl. 14:41
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Opphør i 1967]]		[[Kategori:Opphør i 1967]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Historieboka oppfølging}}

Egil Øygard på 3. mai 2021 kl. 11:10

2021-05-03T11:10:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Trikk Drammen 1910.jpeg\|Vårløsning på [[Bragernes torg]] i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.}}		{{thumb\|Trikk Drammen 1910.jpeg\|Vårløsning på [[Bragernes torg]] i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.}}
	'''[[Trikken i Drammen]]''' var egentlig en trolleybuss<ref>En '''trolleybuss''' (uttales ''trållibuss'') er en elektrisk drevet buss som via en strømavtaker henter strøm fra kontaktledninger over veibanen. Trolleybusser kjører på likestrøm og kan holde en fart opp til 80 km/t. Kjøreledningen på fortausiden er negativ, og kjøreledningen på gatesiden er positiv.</ref>. [[Drammen]] var en foregangsby da den ble etablert i 1909.		'''[[Trikken i Drammen]]''' var egentlig en trolleybuss<ref>En '''trolleybuss''' (uttales ''trållibuss'') er en elektrisk drevet buss som via en strømavtaker henter strøm fra kontaktledninger over veibanen. Trolleybusser kjører på likestrøm og kan holde en fart opp til 80 km/t. Kjøreledningen på fortausiden er negativ, og kjøreledningen på gatesiden er positiv (fra Wikipedia.org)</ref>. [[Drammen]] var en foregangsby da den ble etablert i 1909.

	Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er trolleybuss. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie.		Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er trolleybuss. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie.

	Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var Drammens Elektriske Bane<ref>I 1904 reiste en ung ingeniør, Hans Jensen, forslag om å starte en skinneløs bane (trolleybuss) for personbefordring i Drammen etter mønster av et anlegg i Tyskland som han hadde studert. Forslaget ble realisert i 1909 da Drammens Elektriske Bane A/S ble startet med en aksjekapital på kr. 140.000 og kommunen som medeier. (Utdrag fra Drammen byleksikon)</ref>. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på 15 hk! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.		Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var Drammens Elektriske Bane<ref>I 1904 reiste en ung ingeniør, Hans Jensen, forslag om å starte en skinneløs bane (trolleybuss) for personbefordring i Drammen etter mønster av et anlegg i Tyskland som han hadde studert. Forslaget ble realisert i 1909 da Drammens Elektriske Bane A/S ble startet med en aksjekapital på kr. 140.000 og kommunen som medeier (Utdrag fra Drammen byleksikon).</ref>. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på 15 hk! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.

	De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]		De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]

Egil Øygard: Satt inn et par fotnoter (?).

2021-05-03T11:08:47Z

Satt inn et par fotnoter (?).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Trikk Drammen 1910.jpeg\|Vårløsning på [[Bragernes torg]] i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.}}		{{thumb\|Trikk Drammen 1910.jpeg\|Vårløsning på [[Bragernes torg]] i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.}}
	'''[[Trikken i Drammen]]''' var egentlig en [[trolleybuss]]. [[Drammen]] var en foregangsby da den ble etablert i 1909.		'''[[Trikken i Drammen]]''' var egentlig en trolleybuss<ref>En '''trolleybuss''' (uttales ''trållibuss'') er en elektrisk drevet buss som via en strømavtaker henter strøm fra kontaktledninger over veibanen. Trolleybusser kjører på likestrøm og kan holde en fart opp til 80 km/t. Kjøreledningen på fortausiden er negativ, og kjøreledningen på gatesiden er positiv.</ref>. [[Drammen]] var en foregangsby da den ble etablert i 1909.

	Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er trolleybuss. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie.		Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er trolleybuss. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie.

	Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var [[Drammens Elektriske Bane]]. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på 15 hk! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.		Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var Drammens Elektriske Bane<ref>I 1904 reiste en ung ingeniør, Hans Jensen, forslag om å starte en skinneløs bane (trolleybuss) for personbefordring i Drammen etter mønster av et anlegg i Tyskland som han hadde studert. Forslaget ble realisert i 1909 da Drammens Elektriske Bane A/S ble startet med en aksjekapital på kr. 140.000 og kommunen som medeier. (Utdrag fra Drammen byleksikon)</ref>. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på 15 hk! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.

	De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]		De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]
Linje 39:		Linje 39:
	Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til [[Fjell]].		Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til [[Fjell]].

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==

	*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann		*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann
	* [https://www.nb.no/items/503d086b309f1251e2e288005440760f?page=0&searchText=Trikken%20i%20Drammen Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980]		*[https://www.nb.no/items/503d086b309f1251e2e288005440760f?page=0&searchText=Trikken%20i%20Drammen Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980]

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}

Kallrustad: litt redigering, høyrestilte bilder med bildetekster

2021-04-28T13:03:37Z

litt redigering, høyrestilte bilder med bildetekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Trikken i Drammen''' var egentlig en trolleybuss. ~~En elektrisk buss helt uten forurensende utslipp!~~ Drammen var en foregangsby da den ble etablert i 1909.		{{thumb\|Trikk Drammen 1910.jpeg\|Vårløsning på [[Bragernes torg]] i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.}}
			'''[[Trikken i Drammen]]''' var egentlig en [[trolleybuss]]. [[Drammen]] var en foregangsby da den ble etablert i 1909.

	~~Trikken i Drammen, hva var det? Det er jo ingen skinner å se i gatene.~~ Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er [[trolleybuss]]. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie. Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var [~~http://byleksikon.drmk.no/trikken-as/ A/S~~ Drammens Elektriske Bane]. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på ~~hele~~ 15 hk!!! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.		Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er trolleybuss. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie.
	[[Fil:Trikk Drammen 1910.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Vårløsning på Bragernes torg i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.]]
			Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var [[Drammens Elektriske Bane]]. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på 15 hk! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.

	De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]		De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]
Linje 17:		Linje 19:

	Det endte med at A/S Drammens Elektriske Bane ble slått konkurs i 1916. Selskapet ble kjøpt opp av et lokalt firma her i Drammen, og navnet på det nye selskapet ble A/S Trikken. Dette selskapet prøvde så godt som mulig å holde trolleybussdriften i gang. Ledelsen ved A/S Trikken fant fort ut at det måtte lages større og kraftigere vogner som tålte byens gater bedre. Derfor bygget de vogner på det nye verkstedet som ble bygd i [[Vinjesgate]] i 1926. De nye vognene kunne ta med seg hele 40 passasjerer og vognføreren fikk innebygget førerrom. Disse vognene fikk også ordentlige lufthjul. Med disse vognene ble en tur med trolleybussen en mer komfortabel reise.		Det endte med at A/S Drammens Elektriske Bane ble slått konkurs i 1916. Selskapet ble kjøpt opp av et lokalt firma her i Drammen, og navnet på det nye selskapet ble A/S Trikken. Dette selskapet prøvde så godt som mulig å holde trolleybussdriften i gang. Ledelsen ved A/S Trikken fant fort ut at det måtte lages større og kraftigere vogner som tålte byens gater bedre. Derfor bygget de vogner på det nye verkstedet som ble bygd i [[Vinjesgate]] i 1926. De nye vognene kunne ta med seg hele 40 passasjerer og vognføreren fikk innebygget førerrom. Disse vognene fikk også ordentlige lufthjul. Med disse vognene ble en tur med trolleybussen en mer komfortabel reise.
	~~[[Fil:~~Trikk 1935.jpg~~\|rammeløs\|venstre~~\|Ved Evjensagen i 1935 En serie på 6 vogner ble bygd i perioden fra 1927 til 1931. Trikken på bildet ble bygd på eget verksted i Vinjesgate i 1929. Konduktør Odd Zimmermann Vognfører Arne Gommerud]]		{{thumb\|Trikk 1935.jpg\|Ved Evjensagen i 1935 En serie på 6 vogner ble bygd i perioden fra 1927 til 1931. Trikken på bildet ble bygd på eget verksted i Vinjesgate i 1929. Konduktør Odd Zimmermann Vognfører Arne Gommerud.}}
	Trafikken var stigende opp gjennom årene, slik at selskapet måtte kjøre med 9 minutters rutetider. Det krevde en del vogner i drift. Skulle det skje at en vogn måtte inn på verkstedet, og ingen reservevogn var å oppdrive, ble det plutselig 10,5 minutters intervall på linjen. For å gardere seg så hadde A/S Trikken fått laget en rutetabell som hadde oversikt over rutetider på 9, 10,5 og 12 minutters rute. Hvordan de reisende skulle vite om det ble kjørt 9 eller 12 minutters rute, sier historien ingenting om.		Trafikken var stigende opp gjennom årene, slik at selskapet måtte kjøre med 9 minutters rutetider. Det krevde en del vogner i drift. Skulle det skje at en vogn måtte inn på verkstedet, og ingen reservevogn var å oppdrive, ble det plutselig 10,5 minutters intervall på linjen. For å gardere seg så hadde A/S Trikken fått laget en rutetabell som hadde oversikt over rutetider på 9, 10,5 og 12 minutters rute. Hvordan de reisende skulle vite om det ble kjørt 9 eller 12 minutters rute, sier historien ingenting om.

Linje 29:		Linje 31:

	Drammen kommunale trikk gikk til innkjøp av nye vogner både i årene 1950 (6 stk.) og 1954 (3 stk.). De som kom i 1954 var bygd opp ved [[Drammen karosserifabrikk]] på [[Bangeløkka]]. Dette var også store vogner som tok godt med seg etter ruten.		Drammen kommunale trikk gikk til innkjøp av nye vogner både i årene 1950 (6 stk.) og 1954 (3 stk.). De som kom i 1954 var bygd opp ved [[Drammen karosserifabrikk]] på [[Bangeløkka]]. Dette var også store vogner som tok godt med seg etter ruten.
	~~[[Fil:~~Trikk 1954.jpeg~~\|rammeløs\|venstre~~\|Trikk utenfor vognhallen i Vinjesgate I 1954 kom det tre vogner fra Drammen karosseri på Bangeløkka. De ble bygd på engelsk understell og med engelsk drivverk. Vognene var bygd for tomannsbetjening med fast plass for konduktør bak i trikken. Denne vogntypen ble brukt helt til nedleggelsen av trikken i 1967]]		{{thumb\|Trikk 1954.jpeg\|Trikk utenfor vognhallen i Vinjesgate I 1954 kom det tre vogner fra Drammen karosseri på Bangeløkka. De ble bygd på engelsk understell og med engelsk drivverk. Vognene var bygd for tomannsbetjening med fast plass for konduktør bak i trikken. Denne vogntypen ble brukt helt til nedleggelsen av trikken i 1967.}}
	Linjenettet etter 1936 har ikke forandret seg mye. Det kom en utvidelse til bydelen på [[Åssiden]] sommeren 1960. Da ble linjen til Åssiden anlagt i den nye og brede Rosenkrantzgt. på strekningen fra Olaf Bergers vei til Vårveien. Trolleybussen fikk nå ny snuplass rett ovenfor Vårveienkrysset. Neste omlegging kom på slutten av 1963. Da ble linjen som gikk i Øvre Storgate flyttet opp i Rosenkrantzgt. på strekningen fra Strømsgata og ble så koblet inn på linjen til Vårveien ved Olaf Bergers vei.		Linjenettet etter 1936 har ikke forandret seg mye. Det kom en utvidelse til bydelen på [[Åssiden]] sommeren 1960. Da ble linjen til Åssiden anlagt i den nye og brede Rosenkrantzgt. på strekningen fra Olaf Bergers vei til Vårveien. Trolleybussen fikk nå ny snuplass rett ovenfor Vårveienkrysset. Neste omlegging kom på slutten av 1963. Da ble linjen som gikk i Øvre Storgate flyttet opp i Rosenkrantzgt. på strekningen fra Strømsgata og ble så koblet inn på linjen til Vårveien ved Olaf Bergers vei.

	Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963~~. Dessverre så var miljøvern ikke kommet på dagsorden den gang~~. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''		Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''

	''- Vi venter på strøm'', svarte han. ''- Ja, men kan ikke herr Strøm ta neste trikk da?'' svarte den reisende.		''- Vi venter på strøm'', svarte han. ''- Ja, men kan ikke herr Strøm ta neste trikk da?'' svarte den reisende.
	Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til [[Fjell]].		Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til [[Fjell]].

			== Kilder og litteratur ==


	~~''Kilde:''~~
	*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann		*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann
	* [https://www.nb.no/items/503d086b309f1251e2e288005440760f?page=0&searchText=Trikken%20i%20Drammen Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980]		* [https://www.nb.no/items/503d086b309f1251e2e288005440760f?page=0&searchText=Trikken%20i%20Drammen Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980]
Linje 45:		Linje 46:
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:~~Transportselskap~~]]		[[Kategori:Buss]]
	[[Kategori:~~1900-tallet~~]]		[[Kategori:Etableringer i 1909]]
			[[Kategori:Opphør i 1967]]
			{{bm}}

Egil Øygard: Ny lenke

2021-04-28T09:24:07Z

Ny lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 09:24
Linje 34:		Linje 34:
	Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963. Dessverre så var miljøvern ikke kommet på dagsorden den gang. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''		Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963. Dessverre så var miljøvern ikke kommet på dagsorden den gang. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''

	''- Vi venter på strøm'', svarte han. ''- Ja, men kan ikke herr Strøm ta neste trikk da?'' svarte den ~~reisende”~~		''- Vi venter på strøm'', svarte han. ''- Ja, men kan ikke herr Strøm ta neste trikk da?'' svarte den reisende.
			Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til [[Fjell]].
	Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til Fjell.

Egil Øygard på 28. apr. 2021 kl. 09:22

2021-04-28T09:22:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 09:22
Linje 31:		Linje 31:
	[[Fil:Trikk 1954.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Trikk utenfor vognhallen i Vinjesgate I 1954 kom det tre vogner fra Drammen karosseri på Bangeløkka. De ble bygd på engelsk understell og med engelsk drivverk. Vognene var bygd for tomannsbetjening med fast plass for konduktør bak i trikken. Denne vogntypen ble brukt helt til nedleggelsen av trikken i 1967]]		[[Fil:Trikk 1954.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Trikk utenfor vognhallen i Vinjesgate I 1954 kom det tre vogner fra Drammen karosseri på Bangeløkka. De ble bygd på engelsk understell og med engelsk drivverk. Vognene var bygd for tomannsbetjening med fast plass for konduktør bak i trikken. Denne vogntypen ble brukt helt til nedleggelsen av trikken i 1967]]
	Linjenettet etter 1936 har ikke forandret seg mye. Det kom en utvidelse til bydelen på [[Åssiden]] sommeren 1960. Da ble linjen til Åssiden anlagt i den nye og brede Rosenkrantzgt. på strekningen fra Olaf Bergers vei til Vårveien. Trolleybussen fikk nå ny snuplass rett ovenfor Vårveienkrysset. Neste omlegging kom på slutten av 1963. Da ble linjen som gikk i Øvre Storgate flyttet opp i Rosenkrantzgt. på strekningen fra Strømsgata og ble så koblet inn på linjen til Vårveien ved Olaf Bergers vei.		Linjenettet etter 1936 har ikke forandret seg mye. Det kom en utvidelse til bydelen på [[Åssiden]] sommeren 1960. Da ble linjen til Åssiden anlagt i den nye og brede Rosenkrantzgt. på strekningen fra Olaf Bergers vei til Vårveien. Trolleybussen fikk nå ny snuplass rett ovenfor Vårveienkrysset. Neste omlegging kom på slutten av 1963. Da ble linjen som gikk i Øvre Storgate flyttet opp i Rosenkrantzgt. på strekningen fra Strømsgata og ble så koblet inn på linjen til Vårveien ved Olaf Bergers vei.


	Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963. Dessverre så var miljøvern ikke kommet på dagsorden den gang. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''		Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963. Dessverre så var miljøvern ikke kommet på dagsorden den gang. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''

Egil Øygard: Ny lenke

2021-04-28T08:40:58Z

Ny lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 08:40
Linje 43:		Linje 43:
	''Kilde:''		''Kilde:''
	*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann		*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann
			* [https://www.nb.no/items/503d086b309f1251e2e288005440760f?page=0&searchText=Trikken%20i%20Drammen Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980]

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}