Trikken i Oslo - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Politisk strid om nedleggelse */

2025-10-10T15:43:56Z

Politisk strid om nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 15:43
Linje 62:		Linje 62:
	Tanken om å erstatte byens trikkelinjer med en omfattende veiutbygging var imidertid ikke død. Bystyret vedtok i 1960 om nedleggelse av trikken, med sterk støtte fra byens mangeårlige ordfører [[Brynjulf Bull]] fra [[Arbeiderpartiet]], som også var formann i styret i [[Oslo Sporveier]].		Tanken om å erstatte byens trikkelinjer med en omfattende veiutbygging var imidertid ikke død. Bystyret vedtok i 1960 om nedleggelse av trikken, med sterk støtte fra byens mangeårlige ordfører [[Brynjulf Bull]] fra [[Arbeiderpartiet]], som også var formann i styret i [[Oslo Sporveier]].

	Men særlig innen [[Høyre]] var det en del yngre krefter som arbeidet for å beholde trikken, blant annet basert på oppdaterte europeiske erfaringer og trender. Høyre var et nøkkelparti i så måte og var i posisjon til å vinne det kommende kommunevalget og få politisk kontroll overt hovedstaden. Ved hjelp av en grundig utredning og godt politisk arbeid klarte disse å snu Høyre etter en hard politisk strid, og partiet opphevet i 1974 sitt vedtak fra 1960 om å legge ned trikken, til tross for at sporveiledelsen med [[Ove Skaug (1912–2005)\|Ove Skaug]] i spissen fortsatt gikk inn for nedleggelse, men tapte ~~debatten~~ da de var for dårlig forberedt til debatten. Høyre vant det kommende kommunevalget og de trikkevennlige fra Høyre rykket inn i byens politiske posisjoner.		Men særlig innen [[Høyre]] var det en del yngre krefter som arbeidet for å beholde trikken, blant annet basert på oppdaterte europeiske erfaringer og trender. Høyre var et nøkkelparti i så måte og var i posisjon til å vinne det kommende kommunevalget og få politisk kontroll overt hovedstaden. Ved hjelp av en grundig utredning og godt politisk arbeid klarte disse å snu Høyre etter en hard politisk strid, og partiet opphevet i 1974 sitt vedtak fra 1960 om å legge ned trikken, til tross for at sporveiledelsen med [[Ove Skaug (1912–2005)\|Ove Skaug]] i spissen fortsatt gikk inn for nedleggelse, men tapte denne saken da de var for dårlig forberedt til debatten. Høyre vant det kommende kommunevalget og de trikkevennlige fra Høyre rykket inn i byens politiske posisjoner.

	==Det kommer alltid en trikk==		==Det kommer alltid en trikk==

PaulVIF: /* Politisk strid om nedleggelse */

2025-10-10T15:35:41Z

Politisk strid om nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 15:35
Linje 62:		Linje 62:
	Tanken om å erstatte byens trikkelinjer med en omfattende veiutbygging var imidertid ikke død. Bystyret vedtok i 1960 om nedleggelse av trikken, med sterk støtte fra byens mangeårlige ordfører [[Brynjulf Bull]] fra [[Arbeiderpartiet]], som også var formann i styret i [[Oslo Sporveier]].		Tanken om å erstatte byens trikkelinjer med en omfattende veiutbygging var imidertid ikke død. Bystyret vedtok i 1960 om nedleggelse av trikken, med sterk støtte fra byens mangeårlige ordfører [[Brynjulf Bull]] fra [[Arbeiderpartiet]], som også var formann i styret i [[Oslo Sporveier]].

	Men særlig innen [[Høyre]] var det en del yngre krefter som arbeidet for å beholde trikken, blant annet basert på oppdaterte europeiske erfaringer og trender. Høyre var et nøkkelparti i så måte og var i posisjon til å vinne det kommende kommunevalget og få politisk kontroll overt hovedstaden. Ved hjelp av en grundig utredning og godt politisk arbeid klarte disse å snu Høyre etter en hard politisk strid, og partiet opphevet i 1974 sitt vedtak fra 1960 om å legge ned trikken, til tross for at sporveiledelsen med [[Ove Skaug]] i spissen fortsatt gikk inn for nedleggelse, men tapte debatten da de var for dårlig forberedt til debatten. Høyre vant det kommende kommunevalget og de trikkevennlige fra Høyre rykket inn i byens politiske posisjoner.		Men særlig innen [[Høyre]] var det en del yngre krefter som arbeidet for å beholde trikken, blant annet basert på oppdaterte europeiske erfaringer og trender. Høyre var et nøkkelparti i så måte og var i posisjon til å vinne det kommende kommunevalget og få politisk kontroll overt hovedstaden. Ved hjelp av en grundig utredning og godt politisk arbeid klarte disse å snu Høyre etter en hard politisk strid, og partiet opphevet i 1974 sitt vedtak fra 1960 om å legge ned trikken, til tross for at sporveiledelsen med [[Ove Skaug (1912–2005)\|Ove Skaug]] i spissen fortsatt gikk inn for nedleggelse, men tapte debatten da de var for dårlig forberedt til debatten. Høyre vant det kommende kommunevalget og de trikkevennlige fra Høyre rykket inn i byens politiske posisjoner.

	==Det kommer alltid en trikk==		==Det kommer alltid en trikk==

Kallrustad: Korr.

2025-10-10T11:04:05Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Trikken i Oslo - første elektriske trikk 1894 NTM.jpg\|Den første elektriske trikken, Sporvogn nr. 1, ble vist fram ved Stortinget i 1894\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trikken i Oslo - første elektriske trikk 1894 NTM.jpg\|Den første elektriske trikken, Sporvogn nr. 1, ble vist fram ved Stortinget i 1894\|Ukjent}}
	'''[[Trikken i Oslo]]''' har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om [[trikk]]er. De første sporvognene i byen kom i [[1875]], og ble trukket av hester. I [[1894]] kom så de første elektriske sporvognene, og det var ~~fra~~ fra navnet «Den elektriske Sporvei» via slangordet «elektrikken» vi fikk «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i [[1960-åra]], men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. </onlyinclude> Trikken er populær som framkomstmiddel, og fungerer godt i samarbeid med buss og [[tunnelbane]].		'''[[Trikken i Oslo]]''' har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om [[trikk]]er. De første sporvognene i byen kom i [[1875]], og ble trukket av hester. I [[1894]] kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra navnet «Den elektriske Sporvei» via slangordet «elektrikken» vi fikk «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i [[1960-åra]], men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. </onlyinclude> Trikken er populær som framkomstmiddel, og fungerer godt i samarbeid med buss og [[tunnelbane]].

	==Sporvogner med hestekrefter==		==Sporvogner med hestekrefter==

Rool på 24. aug. 2025 kl. 23:37

2025-08-24T23:37:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2025 kl. 23:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Trikken i Oslo - første elektriske trikk 1894 NTM.jpg\|Den første elektriske trikken, Sporvogn nr. 1, ble vist fram ved Stortinget i 1894\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trikken i Oslo - første elektriske trikk 1894 NTM.jpg\|Den første elektriske trikken, Sporvogn nr. 1, ble vist fram ved Stortinget i 1894\|Ukjent}}
	'''[[Trikken i Oslo]]''' har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om [[trikk]]er. De første sporvognene i byen kom i [[1875]], og ble trukket av hester. I [[1894]] kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra ~~ordet «elektrisk»~~ vi fikk ~~slangordet~~ «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i [[1960-åra]], men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. </onlyinclude> Trikken er populær som framkomstmiddel, og fungerer godt i samarbeid med buss og [[tunnelbane]].		'''[[Trikken i Oslo]]''' har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om [[trikk]]er. De første sporvognene i byen kom i [[1875]], og ble trukket av hester. I [[1894]] kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra fra navnet «Den elektriske Sporvei» via slangordet «elektrikken» vi fikk «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i [[1960-åra]], men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. </onlyinclude> Trikken er populær som framkomstmiddel, og fungerer godt i samarbeid med buss og [[tunnelbane]].

	==Sporvogner med hestekrefter==		==Sporvogner med hestekrefter==

Rool på 24. aug. 2025 kl. 23:30

2025-08-24T23:30:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2025 kl. 23:30
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Trikken i Oslo]]''' har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om [[trikk]]er. De første sporvognene i byen kom i [[1875]], og ble trukket av hester. I [[1894]] kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra ordet «elektrisk» vi fikk slangordet «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i [[1960-åra]], men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. </onlyinclude> Trikken er populær som framkomstmiddel, og fungerer godt i samarbeid med buss og [[tunnelbane]].		'''[[Trikken i Oslo]]''' har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om [[trikk]]er. De første sporvognene i byen kom i [[1875]], og ble trukket av hester. I [[1894]] kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra ordet «elektrisk» vi fikk slangordet «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i [[1960-åra]], men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. </onlyinclude> Trikken er populær som framkomstmiddel, og fungerer godt i samarbeid med buss og [[tunnelbane]].

	==~~Før trikken ble «elek-trikk-sk»~~==		==Sporvogner med hestekrefter==
	{{thumb\|Trikken i Oslo - hestesporvogn i 1925 A-40202 Ug 0014 064.jpg\|Hestesporvogn ved Eidsvolls plass i 1925. Hestesporvognene var tatt ut av drift i 1900, men dette året var det femtiårsjubileum.\|Ukjent}}		{{thumb\|Trikken i Oslo - hestesporvogn i 1925 A-40202 Ug 0014 064.jpg\|Hestesporvogn ved Eidsvolls plass i 1925. Hestesporvognene var tatt ut av drift i 1900, men dette året var det femtiårsjubileum.\|Ukjent}}
	[[Kristiania Sporveisselskab]] starta opp sine første linjer med hestesporvogner den [[6. oktober]] [[1875]]. Alle de tre linjene starta på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]], og gikk til [[Homansbyen]], [[Vestbanestasjonen (Oslo)\|Vestbanen]] og [[Gamlebyen (Oslo)]], dengang kalt Oslo. Selskapet hadde staller og vognhall i Homansbyen. Det kom også en fjerde linje, fra Stortorvet til [[Grünerløkka]], i [[1878]]. For å få til det måtte [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] forhøyes med 1,9 meter og utvides til 12,5 meters bredde, så det var litt av et løft.		[[Kristiania Sporveisselskab]] starta opp sine første linjer med hestesporvogner den [[6. oktober]] [[1875]]. Alle de tre linjene starta på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]], og gikk til [[Homansbyen]], [[Vestbanestasjonen (Oslo)\|Vestbanen]] og [[Gamlebyen (Oslo)]], dengang kalt Oslo. Selskapet hadde staller og vognhall i Homansbyen. Det kom også en fjerde linje, fra Stortorvet til [[Grünerløkka]], i [[1878]]. For å få til det måtte [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] forhøyes med 1,9 meter og utvides til 12,5 meters bredde, så det var litt av et løft.

	Det var 42 vogner i selskapets vognpark. 29 av dem var kjøpt inn fra New York, mens resten var levert fra [[Skabo Jernbanevognfabrikk]] på [[Skøyen (Oslo)\|Skøyen]]. Det ble også kjøpt inn 17 sleder, men de ble bare brukt fram til [[1880]]. Selskapet holdt drifta i gang til [[1899]], stort sett uten å endre på linjetilbudet. Men ved århundrets slutt levde hestesporvognene på lånt tid, for da hadde man allerede i fem år brukt de mer effektive elektriske vognene. Den siste turen med ~~hestetrikk~~ i rute gikk i [[1900]].		Det var 42 vogner i selskapets vognpark. 29 av dem var kjøpt inn fra New York, mens resten var levert fra [[Skabo Jernbanevognfabrikk]] på [[Skøyen (Oslo)\|Skøyen]]. Det ble også kjøpt inn 17 sleder, men de ble bare brukt fram til [[1880]]. Selskapet holdt drifta i gang til [[1899]], stort sett uten å endre på linjetilbudet. Men ved århundrets slutt levde hestesporvognene på lånt tid, for da hadde man allerede i fem år brukt de mer effektive elektriske vognene. Den siste turen med hestesporvogn i rute gikk i [[1900]].

	==De første elektriske sporvognene==		==De første elektriske sporvognene==
Linje 125:		Linje 125:
	* Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6		* Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6
	*[https://www.sporveien.no/vare-tjenester/trikken/trikkene-vare/ Sporveien: ''Trikkene våre'']		*[https://www.sporveien.no/vare-tjenester/trikken/trikkene-vare/ Sporveien: ''Trikkene våre'']
			*Vaarsol, 11. november 1899: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060280057_041 Sporvognen og elektrikken] s. 424

	[[Kategori:Sporveg]]		[[Kategori:Sporveg]]

PaulVIF på 3. mai 2025 kl. 18:21

2025-05-03T18:21:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 18:21
Linje 98:		Linje 98:
	Trikken har også i senere tid blitt en kulturformidler, gjennom prosjektet «Dikt underveis» som har blitt drevet i samarbeid med litteraturorganisasjoner siden [[1995]]. Plakater med dikt er hengt opp på trikkene, etter inspirasjon fra det engelske prosjektet «Poems on the Underground».		Trikken har også i senere tid blitt en kulturformidler, gjennom prosjektet «Dikt underveis» som har blitt drevet i samarbeid med litteraturorganisasjoner siden [[1995]]. Plakater med dikt er hengt opp på trikkene, etter inspirasjon fra det engelske prosjektet «Poems on the Underground».

	[[Sporveismuseet]] ble åpna i [[1985]] i en av de gamle trikkehallene på Majorstua, Blåtrikkens hall nr. 5. Der er flere av de gamle trikketypene utstilt sammen med busser og T-banevogner. Det er Lokaltrafikkhistorisk forening som driver museet.		[[Sporveismuseet (Oslo)\|Sporveismuseet]] ble åpna i [[1985]] i en av de gamle trikkehallene på Majorstua, Blåtrikkens hall nr. 5. Der er flere av de gamle trikketypene utstilt sammen med busser og T-banevogner. Det er Lokaltrafikkhistorisk forening som driver museet.

	==Galleri==		==Galleri==

PaulVIF på 3. mai 2025 kl. 18:20

2025-05-03T18:20:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 18:20
Linje 90:		Linje 90:

	==Trikken som kulturminne==		==Trikken som kulturminne==
	{{thumb\|Sporveismuseet Majorstua Oslo.jpg\|Sporveismuseet på Majorstua ligger i en gammel trikkehall.\|Stig Rune Pedersen (2005)}}		{{thumb\|Sporveismuseet Majorstua Oslo.jpg\|[[Sporveismuseet (Oslo)\|Sporveismuseet]] på Majorstua ligger i en gammel trikkehall.\|Stig Rune Pedersen (2005)}}

	Trikken har fått en viktig plass i Oslos bybilde. Den er noe særegent for byer, et framkomstmiddel som ikke finnes andre steder enn i urbane strøk. Den har også vært et av byens viktigste framkomstmidler, og derfor en del av hverdagen til mange, gjennom flere generasjoner.		Trikken har fått en viktig plass i Oslos bybilde. Den er noe særegent for byer, et framkomstmiddel som ikke finnes andre steder enn i urbane strøk. Den har også vært et av byens viktigste framkomstmidler, og derfor en del av hverdagen til mange, gjennom flere generasjoner.

Stigrp: /* Galleri */

2024-08-30T16:21:12Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2024 kl. 16:21
Linje 113:		Linje 113:
	Fil:5580 inni ein leddtrikk (Oslo).jpg\|Interiøret i en leddtrikk. {{byline\|Olve Utne (2008)}}		Fil:5580 inni ein leddtrikk (Oslo).jpg\|Interiøret i en leddtrikk. {{byline\|Olve Utne (2008)}}
	Fil:Ljabru med vogn 1014.png\|[[Ljabru holdeplass]] på [[Ekebergbanen]] med de siste av de gamle Ekebergvognene i rødt og grått, skiftet ut i 1974.{{byline\|Erik Borgersen/[[Akershusbasen]]\|1974}}		Fil:Ljabru med vogn 1014.png\|[[Ljabru holdeplass]] på [[Ekebergbanen]] med de siste av de gamle Ekebergvognene i rødt og grått, skiftet ut i 1974.{{byline\|Erik Borgersen/[[Akershusbasen]]\|1974}}
	Fil:Trikk Oslo type SL18 Hegdehaugsveien 2024.JPG\|Trikk "SL18" i Hegdehaugsveien.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2024)}}		Fil:Trikk Oslo type SL18 Hegdehaugsveien 2024.JPG\|Trikk type "SL18" på linje 19, i Hegdehaugsveien.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2024)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ setter inn bilde av den nyeste trikken

2024-08-30T16:20:43Z

Galleri: setter inn bilde av den nyeste trikken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2024 kl. 16:20
Linje 113:		Linje 113:
	Fil:5580 inni ein leddtrikk (Oslo).jpg\|Interiøret i en leddtrikk. {{byline\|Olve Utne (2008)}}		Fil:5580 inni ein leddtrikk (Oslo).jpg\|Interiøret i en leddtrikk. {{byline\|Olve Utne (2008)}}
	Fil:Ljabru med vogn 1014.png\|[[Ljabru holdeplass]] på [[Ekebergbanen]] med de siste av de gamle Ekebergvognene i rødt og grått, skiftet ut i 1974.{{byline\|Erik Borgersen/[[Akershusbasen]]\|1974}}		Fil:Ljabru med vogn 1014.png\|[[Ljabru holdeplass]] på [[Ekebergbanen]] med de siste av de gamle Ekebergvognene i rødt og grått, skiftet ut i 1974.{{byline\|Erik Borgersen/[[Akershusbasen]]\|1974}}
			Fil:Trikk Oslo type SL18 Hegdehaugsveien 2024.JPG\|Trikk "SL18" i Hegdehaugsveien.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2024)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Kilder */

2024-08-30T16:14:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2024 kl. 16:14
Linje 123:		Linje 123:
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
	* Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6		* Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6
			*[https://www.sporveien.no/vare-tjenester/trikken/trikkene-vare/ Sporveien: ''Trikkene våre'']

	[[Kategori:Sporveg]]		[[Kategori:Sporveg]]