Tromsø Amts Folkeblad - Sideversjonshistorikk

Stigrp: Hans Jacob Horst (1848–1931)

2026-02-08T14:53:34Z

Hans Jacob Horst (1848–1931)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2026 kl. 14:53
Linje 103:		Linje 103:
	I oktober 1897 begynte ryktene å gå om at det skulle etableres et nytt venstreblad i Tromsø. Tromsø-avisa ''[[Tromsøposten]]'' (Høyre), meldte at A. F. Knudsen hadde oppholdt seg i byen og forhandlet med Venstre-toppene om å overføre avisa ''Tromsø Amts Folkeblad'' og trykkeriet fra Harstad til Tromsø.<ref>''Tromsøposten'' 13.10. 1897.</ref> Denne meldinga ble de følgende dager gjentatt, blant annet i ''[[Morgenbladet]]'' og ''Tromsø Amtstidende''.		I oktober 1897 begynte ryktene å gå om at det skulle etableres et nytt venstreblad i Tromsø. Tromsø-avisa ''[[Tromsøposten]]'' (Høyre), meldte at A. F. Knudsen hadde oppholdt seg i byen og forhandlet med Venstre-toppene om å overføre avisa ''Tromsø Amts Folkeblad'' og trykkeriet fra Harstad til Tromsø.<ref>''Tromsøposten'' 13.10. 1897.</ref> Denne meldinga ble de følgende dager gjentatt, blant annet i ''[[Morgenbladet]]'' og ''Tromsø Amtstidende''.
	[[Fil:Thomas Eidem.jpg\|miniatyr\|Romsdalingen [[Bastian Tomas Laurits Eidem]], som blant annet hadde vært første redaktør av Harstad-avisa [[Senjens Folkeblad]], ble satt til å forhandle med A. F. Knudsen om ny venstre-avis i Tromsø.]]		[[Fil:Thomas Eidem.jpg\|miniatyr\|Romsdalingen [[Bastian Tomas Laurits Eidem]], som blant annet hadde vært første redaktør av Harstad-avisa [[Senjens Folkeblad]], ble satt til å forhandle med A. F. Knudsen om ny venstre-avis i Tromsø.]]
	Avisa ''[[iTromsø]]'' forteller at Tromsø Venstreforening fikk brev fra Bodø-gründeren Albert Fredrik Knudsen på sensommeren 1897. Der tilbød han seg å sette i gang et blad i Tromsø. Dette avfødte en beslutning om å innkalle til styremøte 17. september 1897. Formann [[Bastian Thomas Laurits Eidem]], stortingsmann [[Hans Jacob Horst]], [[Olai Gundersen]], [[Ole Larsen Aune]], [[Einar Wessel Nilsen (1836-1910)\|E. Wessel Nilsen]], [[Olaf Benum]] og [[Ludvig Kolstad]] samlet seg for å drøfte tilbudet fra boktrykkeren fra Bodø. Det resulterte i at Eidem fikk i oppdrag å møte med Knudsen for å innlede forhandlinger. Hvorvidt Harstad-avisa kom opp som forhandlingstema i disse innledende skritt, vet vi ikke for sikkert. Men Bastian Eidem må ha vært godt kjent av boktrykkeren, etter som det jo var han som hadde vært første redaktør av venstreavisa ''Senjens Folkeblad'' i Harstad. Og Knudsen var selvsagt klar over at det kunne være god forretning for ham å få startet avis i den godt voksende byen Tromsø.		Avisa ''[[iTromsø]]'' forteller at Tromsø Venstreforening fikk brev fra Bodø-gründeren Albert Fredrik Knudsen på sensommeren 1897. Der tilbød han seg å sette i gang et blad i Tromsø. Dette avfødte en beslutning om å innkalle til styremøte 17. september 1897. Formann [[Bastian Thomas Laurits Eidem]], stortingsmann [[Hans Jacob Horst (1848–1931)\|Hans Jacob Horst]], [[Olai Gundersen]], [[Ole Larsen Aune]], [[Einar Wessel Nilsen (1836-1910)\|E. Wessel Nilsen]], [[Olaf Benum]] og [[Ludvig Kolstad]] samlet seg for å drøfte tilbudet fra boktrykkeren fra Bodø. Det resulterte i at Eidem fikk i oppdrag å møte med Knudsen for å innlede forhandlinger. Hvorvidt Harstad-avisa kom opp som forhandlingstema i disse innledende skritt, vet vi ikke for sikkert. Men Bastian Eidem må ha vært godt kjent av boktrykkeren, etter som det jo var han som hadde vært første redaktør av venstreavisa ''Senjens Folkeblad'' i Harstad. Og Knudsen var selvsagt klar over at det kunne være god forretning for ham å få startet avis i den godt voksende byen Tromsø.

	7. oktober var det nytt styremøte i venstrelaget, og eneste sak på dagsorden var opprettelse av en venstreavis i byen. Boktrykker A. F. Knudsen var invitert til å være til stede på møtet, og han ga uttrykk for at han var så interessert i at det ble etablert en ren Venstreavis i Tromsø at han var villig til å flytte avisen han ga ut i Harstad til Tromsø.<ref>''iTromsø'' 08. 02. 2018</ref> 24. januar 1898 var [[Tromsø (avis)\|bladet Tromsø]] på gata i Tromsø. Og 18. mars 1898 får ''Tromsø Amts Folkeblad''s abonnenter denne meldinga servert:		7. oktober var det nytt styremøte i venstrelaget, og eneste sak på dagsorden var opprettelse av en venstreavis i byen. Boktrykker A. F. Knudsen var invitert til å være til stede på møtet, og han ga uttrykk for at han var så interessert i at det ble etablert en ren Venstreavis i Tromsø at han var villig til å flytte avisen han ga ut i Harstad til Tromsø.<ref>''iTromsø'' 08. 02. 2018</ref> 24. januar 1898 var [[Tromsø (avis)\|bladet Tromsø]] på gata i Tromsø. Og 18. mars 1898 får ''Tromsø Amts Folkeblad''s abonnenter denne meldinga servert:

Cnyborg: Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

2025-07-02T07:03:46Z

Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:03
Linje 140:		Linje 140:
	*''Universitetsbibliotekets aarbog for 1897'', [[Christiania]] 1901.		*''Universitetsbibliotekets aarbog for 1897'', [[Christiania]] 1901.
	*[[Wiik, Christian]]: ''Tromsø-seminarister: biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar: 1829-1879'', [[Oslo]] 1948.		*[[Wiik, Christian]]: ''Tromsø-seminarister: biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar: 1829-1879'', [[Oslo]] 1948.
	*[[Ytreberg, Nils A.]]: «De nordnorske aviser er en imponerende samling» i ''[[Nordlys]]'' 10. januar 1962.		*[[Ytreberg, Nils A.]]: «De nordnorske aviser er en imponerende samling» i ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' 10. januar 1962.

	[[Kategori:Aviser]]		[[Kategori:Aviser]]

Siri Iversen: ikke koord

2025-07-01T11:30:02Z

ikke koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2025 kl. 11:30
Linje 149:		Linje 149:
	[[Kategori:Etableringer i 1896]]		[[Kategori:Etableringer i 1896]]
	[[Kategori:Opphør i 1898]]		[[Kategori:Opphør i 1898]]
	{{bm}}		{{Ikke koord}}{{bm}}

Simen1995: /* Mange annonsører */ linker

2025-05-10T13:20:27Z

Mange annonsører: linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 13:20
Linje 43:		Linje 43:
	[[Fil:Annonse fra P. Kramer i Tromsø Amts Folkeblad 15.10. 1897.jpg\|miniatyr\|Fotograf [[Paul A. Kramer]]s annonse om at mørketida forhindret fotografering. (15. oktober 1897).]]		[[Fil:Annonse fra P. Kramer i Tromsø Amts Folkeblad 15.10. 1897.jpg\|miniatyr\|Fotograf [[Paul A. Kramer]]s annonse om at mørketida forhindret fotografering. (15. oktober 1897).]]
	[[Fil:Annonse fra J. Fossum i Tromsø Amts Folkeblad 02.07. 1897.jpg\|miniatyr\|Farver [[John Fossum]] hadde Trondhjems-griser til salgs.]]		[[Fil:Annonse fra J. Fossum i Tromsø Amts Folkeblad 02.07. 1897.jpg\|miniatyr\|Farver [[John Fossum]] hadde Trondhjems-griser til salgs.]]
	Smått pussig synes det oss i dag når slakter Hermansen i november reklamerer for Gravensten-epler og billige vindruer. Men seinere ser vi A. Østermann, som var ny i Harstad reklamerte for sin kjøttforretning med kjøtt, pølser, kjøttdeig, fiskeboller og fiskekaker til salgs fra Emelie Hansens gård. Og når skolemester [[Ole Aas]] søkte etter lærer i småskolen i Harstad, [[Gamnes]] og [[Kilhus]] med 12 ukers undervisning i hver kreds til en ukelønn av kr. 13,33 samt kostpenger til kr. 5,60, skjønner man snart at det å være lærer ikke akkurat var lukrativt.		Smått pussig synes det oss i dag når slakter Hermansen i november reklamerer for Gravensten-epler og billige vindruer. Men seinere ser vi A. Østermann, som var ny i Harstad reklamerte for sin kjøttforretning med kjøtt, [[Pølse\|pølser]], kjøttdeig, fiskeboller og [[fiskekaker]] til salgs fra Emelie Hansens gård. Og når skolemester [[Ole Aas]] søkte etter lærer i småskolen i Harstad, [[Gamnes]] og [[Kilhus]] med 12 ukers undervisning i hver kreds til en ukelønn av kr. 13,33 samt kostpenger til kr. 5,60, skjønner man snart at det å være lærer ikke akkurat var lukrativt.

	[[Mathias Mikal Hansen (1860–1931)\|Snekker Hansen]] på [[Tofta]] kunne levere fiks ferdige hus med inventar, men også alle slags møbler samt likkister og gravstøtter. Med andre ord; noe for enhver smak. [[Nils Andreas Hunstad\|N. Hunstad]]s snekkerforretning reklamerte og for sine likkister – sammen med trapper, dører, vinduer og møbler. Men [[Kristen Kvile]] i [[Kilbotn]] solgte materialer, vinduer og bygninger.		[[Mathias Mikal Hansen (1860–1931)\|Snekker Hansen]] på [[Tofta]] kunne levere fiks ferdige hus med inventar, men også alle slags møbler samt likkister og gravstøtter. Med andre ord; noe for enhver smak. [[Nils Andreas Hunstad\|N. Hunstad]]s snekkerforretning reklamerte og for sine likkister – sammen med trapper, dører, vinduer og møbler. Men [[Kristen Kvile]] i [[Kilbotn]] solgte materialer, vinduer og bygninger.

	Til jul averterte de største handelshusene med alt fra amerikanske epler, via sveitserost, hummer, laks og Santhal-te til paranøtter, hasselnøtter, mandler og kirsebærsaft samt fiken og juletrelys. Ja, enkelte hadde også sigarer, krittpiper, fransk og engelsk sennep, mens atter andre tilbød overtrøyer til 13 kroner og solide og elegant utstyrte ulstere til 23 kroner. De mer spesielle hadde både ungarsk, russisk og amerikansk hvetemel og siktet rugmel. En mer smakfull variabel var J. T. Holsts reklame som bare sa at han hadde en juleutstilling med mange «Smukke Presentgjenstande».		Til jul averterte de største handelshusene med alt fra amerikanske epler, via sveitserost, hummer, [[laks]] og Santhal-te til paranøtter, hasselnøtter, mandler og kirsebærsaft samt fiken og juletrelys. Ja, enkelte hadde også sigarer, krittpiper, fransk og engelsk sennep, mens atter andre tilbød overtrøyer til 13 kroner og solide og elegant utstyrte ulstere til 23 kroner. De mer spesielle hadde både ungarsk, russisk og amerikansk hvetemel og siktet rugmel. En mer smakfull variabel var J. T. Holsts reklame som bare sa at han hadde en juleutstilling med mange «Smukke Presentgjenstande».

	Ut i januar averterer [[Oluf Neraas\|baker Neraas]] med at hans bakeri nå var feberfritt, ordentlig rengjort og at eldre bakervarer var tilintetgjort slik at ingen behøvde være redd for smitte.		Ut i januar averterer [[Oluf Neraas\|baker Neraas]] med at hans bakeri nå var feberfritt, ordentlig rengjort og at eldre bakervarer var tilintetgjort slik at ingen behøvde være redd for smitte.

Cnyborg på 16. apr. 2025 kl. 07:39

2025-04-16T07:39:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:39
Linje 45:		Linje 45:
	Smått pussig synes det oss i dag når slakter Hermansen i november reklamerer for Gravensten-epler og billige vindruer. Men seinere ser vi A. Østermann, som var ny i Harstad reklamerte for sin kjøttforretning med kjøtt, pølser, kjøttdeig, fiskeboller og fiskekaker til salgs fra Emelie Hansens gård. Og når skolemester [[Ole Aas]] søkte etter lærer i småskolen i Harstad, [[Gamnes]] og [[Kilhus]] med 12 ukers undervisning i hver kreds til en ukelønn av kr. 13,33 samt kostpenger til kr. 5,60, skjønner man snart at det å være lærer ikke akkurat var lukrativt.		Smått pussig synes det oss i dag når slakter Hermansen i november reklamerer for Gravensten-epler og billige vindruer. Men seinere ser vi A. Østermann, som var ny i Harstad reklamerte for sin kjøttforretning med kjøtt, pølser, kjøttdeig, fiskeboller og fiskekaker til salgs fra Emelie Hansens gård. Og når skolemester [[Ole Aas]] søkte etter lærer i småskolen i Harstad, [[Gamnes]] og [[Kilhus]] med 12 ukers undervisning i hver kreds til en ukelønn av kr. 13,33 samt kostpenger til kr. 5,60, skjønner man snart at det å være lærer ikke akkurat var lukrativt.

	[[Mathias Mikal Hansen\|Snekker Hansen]] på [[Tofta]] kunne levere fiks ferdige hus med inventar, men også alle slags møbler samt likkister og gravstøtter. Med andre ord; noe for enhver smak. [[Nils Andreas Hunstad\|N. Hunstad]]s snekkerforretning reklamerte og for sine likkister – sammen med trapper, dører, vinduer og møbler. Men [[Kristen Kvile]] i [[Kilbotn]] solgte materialer, vinduer og bygninger.		[[Mathias Mikal Hansen (1860–1931)\|Snekker Hansen]] på [[Tofta]] kunne levere fiks ferdige hus med inventar, men også alle slags møbler samt likkister og gravstøtter. Med andre ord; noe for enhver smak. [[Nils Andreas Hunstad\|N. Hunstad]]s snekkerforretning reklamerte og for sine likkister – sammen med trapper, dører, vinduer og møbler. Men [[Kristen Kvile]] i [[Kilbotn]] solgte materialer, vinduer og bygninger.

	Til jul averterte de største handelshusene med alt fra amerikanske epler, via sveitserost, hummer, laks og Santhal-te til paranøtter, hasselnøtter, mandler og kirsebærsaft samt fiken og juletrelys. Ja, enkelte hadde også sigarer, krittpiper, fransk og engelsk sennep, mens atter andre tilbød overtrøyer til 13 kroner og solide og elegant utstyrte ulstere til 23 kroner. De mer spesielle hadde både ungarsk, russisk og amerikansk hvetemel og siktet rugmel. En mer smakfull variabel var J. T. Holsts reklame som bare sa at han hadde en juleutstilling med mange «Smukke Presentgjenstande».		Til jul averterte de største handelshusene med alt fra amerikanske epler, via sveitserost, hummer, laks og Santhal-te til paranøtter, hasselnøtter, mandler og kirsebærsaft samt fiken og juletrelys. Ja, enkelte hadde også sigarer, krittpiper, fransk og engelsk sennep, mens atter andre tilbød overtrøyer til 13 kroner og solide og elegant utstyrte ulstere til 23 kroner. De mer spesielle hadde både ungarsk, russisk og amerikansk hvetemel og siktet rugmel. En mer smakfull variabel var J. T. Holsts reklame som bare sa at han hadde en juleutstilling med mange «Smukke Presentgjenstande».

Cnyborg på 8. jan. 2025 kl. 10:22

2025-01-08T10:22:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 10:22
Linje 29:		Linje 29:
	== Daglig dont ==		== Daglig dont ==
	[[Fil:Job Thode Holst.JPG\|miniatyr\|Handelsmannen Job Thode Holst i Samasjøen ble styremedlem i Senjen og Steigen Landhandlerforening.]]		[[Fil:Job Thode Holst.JPG\|miniatyr\|Handelsmannen Job Thode Holst i Samasjøen ble styremedlem i Senjen og Steigen Landhandlerforening.]]
	I de første numre av avisa som kom ut med fire fem-spalters sider hver lørdag markerte man seg ikke verken med særlig tyngde eller kraft. Men så var det kan hende ikke noe å skape seg til for når det ble referert fra det konstituerende møte i [[Senjen og Steigens Lanhandlerforening\|Lanhandlerforeningen for Senjen og Steigen]] på møtet i Harstad 10. januar 1897 hvor [[Hans O. Lund]] på [[Evenskjer]] ble foreningas første formann og [[Job Thode Holst]] i [[Samasjøen]] ble nestformann, sammen med et styremedlem fra [[Kjøpsvik]], en annen fra [[Lenvik]] samt [[Konrad Saugestad\|K. Saugestad]] på [[Årstein]] i [[Gratangen]]. Styret valgte [[Hans Fredrik Giæver]] fra Harstad til kasserer. Med hensyn til [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]]s generalforsamling kunne man kanskje ha ventet seg en del besvergelser, men det at den ganske nylig tiltrådte Høyre-redaktør for ''Tromsø Amtstidende'' da ble valgt til revisor for året 1897, ble kun fortalt. – Hvilket kanskje kan ha vært uttrykk for stor tilfredshet med at hele det øvrige styret besto av gode Venstre-menn, med Peter Oluf Klinge som formann. Da skal vi heller ikke se bort fra at lovrevisjonskomiteen ble valgt blant helt rene venstremenn.		I de første numre av avisa som kom ut med fire fem-spalters sider hver lørdag markerte man seg ikke verken med særlig tyngde eller kraft. Men så var det kan hende ikke noe å skape seg til for når det ble referert fra det konstituerende møte i [[Senjen og Steigens Lanhandlerforening\|Lanhandlerforeningen for Senjen og Steigen]] på møtet i Harstad 10. januar 1897 hvor [[Hans O. Lund]] på [[Evenskjer]] ble foreningas første formann og [[Job Thode Holst]] i [[Samasjøen]] ble nestformann, sammen med et styremedlem fra [[Kjøpsvik]], en annen fra [[Lenvik]] samt [[Konrad Saugestad (1846–1922)\|K. Saugestad]] på [[Årstein]] i [[Gratangen]]. Styret valgte [[Hans Fredrik Giæver]] fra Harstad til kasserer. Med hensyn til [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]]s generalforsamling kunne man kanskje ha ventet seg en del besvergelser, men det at den ganske nylig tiltrådte Høyre-redaktør for ''Tromsø Amtstidende'' da ble valgt til revisor for året 1897, ble kun fortalt. – Hvilket kanskje kan ha vært uttrykk for stor tilfredshet med at hele det øvrige styret besto av gode Venstre-menn, med Peter Oluf Klinge som formann. Da skal vi heller ikke se bort fra at lovrevisjonskomiteen ble valgt blant helt rene venstremenn.
	[[Fil:Annonse fra Skiklubben i Tromsø Amts Folkeblad 19.03. 1897.jpg\|miniatyr\|[[Harstad Skiklub]] annonserte hopprenn for gutter i Harstadskaret.]]		[[Fil:Annonse fra Skiklubben i Tromsø Amts Folkeblad 19.03. 1897.jpg\|miniatyr\|[[Harstad Skiklub]] annonserte hopprenn for gutter i Harstadskaret.]]
	Fisket var viktig som næringsvei, for fiskeren som for landmannen, og slo det feil kunne det få konsekvenser av uoverskuelig art. I januar 1897 var det sånn midt i laget for fisket rundt [[Senja]]. Småbåter kunne få fangst fra 100 til 200, men det ble og meldt om dampskip med fangster på fra 1200 til 1400 stk., så med en pris på 18 kroner for 100 ble dette relativt bra. I februar ble det meldt om dårlig lott både fra værene i Senja så vel som [[Andøya]]. På Svensgrunnen var det imidlertid levelige kår; to dampere hadde fått ca. 1500 stk. hver.		Fisket var viktig som næringsvei, for fiskeren som for landmannen, og slo det feil kunne det få konsekvenser av uoverskuelig art. I januar 1897 var det sånn midt i laget for fisket rundt [[Senja]]. Småbåter kunne få fangst fra 100 til 200, men det ble og meldt om dampskip med fangster på fra 1200 til 1400 stk., så med en pris på 18 kroner for 100 ble dette relativt bra. I februar ble det meldt om dårlig lott både fra værene i Senja så vel som [[Andøya]]. På Svensgrunnen var det imidlertid levelige kår; to dampere hadde fått ca. 1500 stk. hver.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms» til «Kategori:Troms fylke»

2024-01-01T09:18:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Troms» til «Kategori:Troms fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:18
Linje 143:		Linje 143:

	[[Kategori:Aviser]]		[[Kategori:Aviser]]
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms fylke]]
	[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Cnyborg på 15. des. 2023 kl. 07:42

2023-12-15T07:42:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 07:42
Linje 83:		Linje 83:

	== Strid ==		== Strid ==
	Etter at Høyre-avisa ''[[Avisen]]'' som kom ut i Harstad fra januar 1890 gikk inn i juli samme år hadde ikke Venstrefolket i Sør-Troms noen skikkelige pressemotstandere. Men da Peter Oluf Klinge høsten 1896 solgte livsverket ''Tromsø Amtstidende'' til personer med «moderat, konstitutionel Opfatning» – ble de samme høyrekreftene enerådende. Det var disse boktrykker A. F. Knudsen ville søke å begrense gjennom avisa ''Tromsø Amts Folkeblad''. Det gikk ikke lang tid før striden kom til overflaten.		Etter at Høyre-avisa ''[[Avisen (Harstad)\|Avisen]]'' som kom ut i Harstad fra januar 1890 gikk inn i juli samme år hadde ikke Venstrefolket i Sør-Troms noen skikkelige pressemotstandere. Men da Peter Oluf Klinge høsten 1896 solgte livsverket ''Tromsø Amtstidende'' til personer med «moderat, konstitutionel Opfatning» – ble de samme høyrekreftene enerådende. Det var disse boktrykker A. F. Knudsen ville søke å begrense gjennom avisa ''Tromsø Amts Folkeblad''. Det gikk ikke lang tid før striden kom til overflaten.
	[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|miniatyr\|Ordfører Rikard Kaarbø var både elsket og hatet - blant Venstres folk i Trondenes kommune.]]		[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|miniatyr\|Ordfører Rikard Kaarbø var både elsket og hatet - blant Venstres folk i Trondenes kommune.]]
	I ''Tromsø Amtstidende'' 22. november 1896 gikk sogneprest i [[Bjarkøy]]; [[Leonhard Næss]] til angrep på redaksjonen som hadde latt trykke et innlegg fra et anonymt sognebarn som insinuerte at presten brukte sin posisjon til å agitere for eget politisk syn: «vor elskelige sjælesørger gjør alt, hvad der staar i hans magt og bruger ethvert middel der staar til hans raadighed for at berolige de frygtagtige og styrke de i venstretroen svage sjæle». Redaksjonen ble svar skyldig på det inntrufne, men lot presten få sitt «produkt» utlagt med samme «redaktionelle udstyr» som den anonyme(!).		I ''Tromsø Amtstidende'' 22. november 1896 gikk sogneprest i [[Bjarkøy]]; [[Leonhard Næss]] til angrep på redaksjonen som hadde latt trykke et innlegg fra et anonymt sognebarn som insinuerte at presten brukte sin posisjon til å agitere for eget politisk syn: «vor elskelige sjælesørger gjør alt, hvad der staar i hans magt og bruger ethvert middel der staar til hans raadighed for at berolige de frygtagtige og styrke de i venstretroen svage sjæle». Redaksjonen ble svar skyldig på det inntrufne, men lot presten få sitt «produkt» utlagt med samme «redaktionelle udstyr» som den anonyme(!).

Gunnar E. Kristiansen: Lenke

2023-08-07T14:56:02Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 14:56
Linje 94:		Linje 94:
	Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet [[Gjertrud Larsdatter]] fra Nergård på [[Bjarkøya]], idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.		Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet [[Gjertrud Larsdatter]] fra Nergård på [[Bjarkøya]], idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.

	Etter at fiskeren Nils Kristensen fra [[Bjarkøy]] omkom på fjellet mellom [[Torsken]] og [[Sifjord]] i februar 1897, startet sognepresten; Leonhard Næss innsamling til fordel for de etterlatte. I avisa fra 9. april 1897 kvitterte [[Peder J. Rørvik\|P. Rørvik]] for de mottatte gaver, kr. 508,89 (tilsvarer 41.594 2020-kroner) samt diverse klær, mel, kaffe, sukker og gryn. Det litt mer pussige i disse sakene er at den andre Harstad-baserte avisa; ''Tromsø Amtstidende'' ikke nevner disse tilfellene.		Etter at fiskeren [[Nils Kristensen 1860 (Bjarkøy)\|Nils Kristensen]] fra [[Bjarkøy]] omkom på fjellet mellom [[Torsken]] og [[Sifjord]] i februar 1897, startet sognepresten; Leonhard Næss innsamling til fordel for de etterlatte. I avisa fra 9. april 1897 kvitterte [[Peder J. Rørvik\|P. Rørvik]] for de mottatte gaver, kr. 508,89 (tilsvarer 41.594 2020-kroner) samt diverse klær, mel, kaffe, sukker og gryn. Det litt mer pussige i disse sakene er at den andre Harstad-baserte avisa; ''Tromsø Amtstidende'' ikke nevner disse tilfellene.

	== Kvegutstilling ==		== Kvegutstilling ==

Kallrustad: fjerner lenke til feil Nils Kristensen

2023-08-07T11:15:48Z

fjerner lenke til feil Nils Kristensen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 11:15
Linje 94:		Linje 94:
	Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet [[Gjertrud Larsdatter]] fra Nergård på [[Bjarkøya]], idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.		Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet [[Gjertrud Larsdatter]] fra Nergård på [[Bjarkøya]], idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.

	Etter at fiskeren [[Nils Kristensen]] fra [[Bjarkøy]] omkom på fjellet mellom [[Torsken]] og [[Sifjord]] i februar 1897, startet sognepresten; Leonhard Næss innsamling til fordel for de etterlatte. I avisa fra 9. april 1897 kvitterte [[Peder J. Rørvik\|P. Rørvik]] for de mottatte gaver, kr. 508,89 (tilsvarer 41.594 2020-kroner) samt diverse klær, mel, kaffe, sukker og gryn. Det litt mer pussige i disse sakene er at den andre Harstad-baserte avisa; ''Tromsø Amtstidende'' ikke nevner disse tilfellene.		Etter at fiskeren Nils Kristensen fra [[Bjarkøy]] omkom på fjellet mellom [[Torsken]] og [[Sifjord]] i februar 1897, startet sognepresten; Leonhard Næss innsamling til fordel for de etterlatte. I avisa fra 9. april 1897 kvitterte [[Peder J. Rørvik\|P. Rørvik]] for de mottatte gaver, kr. 508,89 (tilsvarer 41.594 2020-kroner) samt diverse klær, mel, kaffe, sukker og gryn. Det litt mer pussige i disse sakene er at den andre Harstad-baserte avisa; ''Tromsø Amtstidende'' ikke nevner disse tilfellene.

	== Kvegutstilling ==		== Kvegutstilling ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 13:20
Linje 43:		Linje 43:
	[[Fil:Annonse fra P. Kramer i Tromsø Amts Folkeblad 15.10. 1897.jpg\|miniatyr\|Fotograf [[Paul A. Kramer]]s annonse om at mørketida forhindret fotografering. (15. oktober 1897).]]		[[Fil:Annonse fra P. Kramer i Tromsø Amts Folkeblad 15.10. 1897.jpg\|miniatyr\|Fotograf [[Paul A. Kramer]]s annonse om at mørketida forhindret fotografering. (15. oktober 1897).]]
	[[Fil:Annonse fra J. Fossum i Tromsø Amts Folkeblad 02.07. 1897.jpg\|miniatyr\|Farver [[John Fossum]] hadde Trondhjems-griser til salgs.]]		[[Fil:Annonse fra J. Fossum i Tromsø Amts Folkeblad 02.07. 1897.jpg\|miniatyr\|Farver [[John Fossum]] hadde Trondhjems-griser til salgs.]]
	Smått pussig synes det oss i dag når slakter Hermansen i november reklamerer for Gravensten-epler og billige vindruer. Men seinere ser vi A. Østermann, som var ny i Harstad reklamerte for sin kjøttforretning med kjøtt, pølser, kjøttdeig, fiskeboller og fiskekaker til salgs fra Emelie Hansens gård. Og når skolemester [[Ole Aas]] søkte etter lærer i småskolen i Harstad, [[Gamnes]] og [[Kilhus]] med 12 ukers undervisning i hver kreds til en ukelønn av kr. 13,33 samt kostpenger til kr. 5,60, skjønner man snart at det å være lærer ikke akkurat var lukrativt.		Smått pussig synes det oss i dag når slakter Hermansen i november reklamerer for Gravensten-epler og billige vindruer. Men seinere ser vi A. Østermann, som var ny i Harstad reklamerte for sin kjøttforretning med kjøtt, [[Pølse\|pølser]], kjøttdeig, fiskeboller og [[fiskekaker]] til salgs fra Emelie Hansens gård. Og når skolemester [[Ole Aas]] søkte etter lærer i småskolen i Harstad, [[Gamnes]] og [[Kilhus]] med 12 ukers undervisning i hver kreds til en ukelønn av kr. 13,33 samt kostpenger til kr. 5,60, skjønner man snart at det å være lærer ikke akkurat var lukrativt.

	[[Mathias Mikal Hansen (1860–1931)\|Snekker Hansen]] på [[Tofta]] kunne levere fiks ferdige hus med inventar, men også alle slags møbler samt likkister og gravstøtter. Med andre ord; noe for enhver smak. [[Nils Andreas Hunstad\|N. Hunstad]]s snekkerforretning reklamerte og for sine likkister – sammen med trapper, dører, vinduer og møbler. Men [[Kristen Kvile]] i [[Kilbotn]] solgte materialer, vinduer og bygninger.		[[Mathias Mikal Hansen (1860–1931)\|Snekker Hansen]] på [[Tofta]] kunne levere fiks ferdige hus med inventar, men også alle slags møbler samt likkister og gravstøtter. Med andre ord; noe for enhver smak. [[Nils Andreas Hunstad\|N. Hunstad]]s snekkerforretning reklamerte og for sine likkister – sammen med trapper, dører, vinduer og møbler. Men [[Kristen Kvile]] i [[Kilbotn]] solgte materialer, vinduer og bygninger.

	Til jul averterte de største handelshusene med alt fra amerikanske epler, via sveitserost, hummer, laks og Santhal-te til paranøtter, hasselnøtter, mandler og kirsebærsaft samt fiken og juletrelys. Ja, enkelte hadde også sigarer, krittpiper, fransk og engelsk sennep, mens atter andre tilbød overtrøyer til 13 kroner og solide og elegant utstyrte ulstere til 23 kroner. De mer spesielle hadde både ungarsk, russisk og amerikansk hvetemel og siktet rugmel. En mer smakfull variabel var J. T. Holsts reklame som bare sa at han hadde en juleutstilling med mange «Smukke Presentgjenstande».		Til jul averterte de største handelshusene med alt fra amerikanske epler, via sveitserost, hummer, [[laks]] og Santhal-te til paranøtter, hasselnøtter, mandler og kirsebærsaft samt fiken og juletrelys. Ja, enkelte hadde også sigarer, krittpiper, fransk og engelsk sennep, mens atter andre tilbød overtrøyer til 13 kroner og solide og elegant utstyrte ulstere til 23 kroner. De mer spesielle hadde både ungarsk, russisk og amerikansk hvetemel og siktet rugmel. En mer smakfull variabel var J. T. Holsts reklame som bare sa at han hadde en juleutstilling med mange «Smukke Presentgjenstande».

	Ut i januar averterer [[Oluf Neraas\|baker Neraas]] med at hans bakeri nå var feberfritt, ordentlig rengjort og at eldre bakervarer var tilintetgjort slik at ingen behøvde være redd for smitte.		Ut i januar averterer [[Oluf Neraas\|baker Neraas]] med at hans bakeri nå var feberfritt, ordentlig rengjort og at eldre bakervarer var tilintetgjort slik at ingen behøvde være redd for smitte.