Tromsø amt - Sideversjonshistorikk

Anders Lindgaard Dahlberg: Tagget Tromsø stiftamt

2026-03-27T23:24:26Z

Tagget Tromsø stiftamt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 23:24
Linje 3:		Linje 3:
	Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].		Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].

	[[Trondheims stiftamt]] ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt<ref>Scott, Ida; Bratberg, Terje: ''stiftamt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt</ref> da Anton Theodor Harris ble utnevnt til amtmann over Finmarkens amt, som innebar at han også var stiftamtmann for Tromsø stiftamt, med [[Nordlands amt]] som underliggende amt.<ref>Lindstøl, Tallak (1914). «Harris, Anton Theodor». ''Stortinget og statsraadet 1814-1914 1ste Del A-K''. Kristiania. s.350. «Efter at ha været kst. sorenskriver blev han kst. protokolsekretær i Høyesteret 1832, byraachef i Kirkedepartementet 1836, stiftsoverretsprokurator i Kristiania 1839, stiftamtmand i Tromsø stift og amtmand i Finmarken 1844, amtmand i Stavanger amt 1853»</ref><ref>Breckan, Eldor Martin (1978). «Stiftsdireksjonen». ''Media Cappelens leksikon St/Å''. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/82-02-04631-9\|82-02-04631-9]]. «Stiftsdireksjonen består av biskopen og fylkesmannen (før 1918 amtmannen) i den by hvor biskopen har sitt sete. S. fører overoppsyn med kirkebygninger, kirkegårder, geistlige embetsgårder, off. hospitaler og veldedige stiftelser.»</ref> og dermed hadde han ansvaret for stiftsdireksjonen i hele Nord-Norge sammen med biskopen.<ref>Bull, Francis (1965). «Stiftamtmann». ''Gyldendals store konversasjons Leksikon, Annen utgave.''. Oslo: Gyldendals Norske Forlag. s. 1264. «fra 1692 til 1918 amtmann som var høyeste embetsmann i et stift og sammen med biskopen dannet stiftsdireksjonen (s.d.)»</ref><ref>Breckan, Eldor Marin (1978). «Stiftamtmann». ''Media Cappelens leksikon St/Å''. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/82-02-04631-9\|82-02-04631-9]]. «Sammen med biskopen utgjorde s. - stiftsdireksjonen. S. styrte sitt eget amt og førte tilsyn med de andre amtene i stiftet.»</ref>		[[Trondheims stiftamt]] ble delt i to, i 1844, da [[Tromsø stiftamt]] ble utskilt<ref>Scott, Ida; Bratberg, Terje: ''stiftamt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt</ref> da Anton Theodor Harris ble utnevnt til amtmann over Finmarkens amt, som innebar at han også var stiftamtmann for Tromsø stiftamt, med [[Nordlands amt]] som underliggende amt.<ref>Lindstøl, Tallak (1914). «Harris, Anton Theodor». ''Stortinget og statsraadet 1814-1914 1ste Del A-K''. Kristiania. s.350. «Efter at ha været kst. sorenskriver blev han kst. protokolsekretær i Høyesteret 1832, byraachef i Kirkedepartementet 1836, stiftsoverretsprokurator i Kristiania 1839, stiftamtmand i Tromsø stift og amtmand i Finmarken 1844, amtmand i Stavanger amt 1853»</ref><ref>Breckan, Eldor Martin (1978). «Stiftsdireksjonen». ''Media Cappelens leksikon St/Å''. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/82-02-04631-9\|82-02-04631-9]]. «Stiftsdireksjonen består av biskopen og fylkesmannen (før 1918 amtmannen) i den by hvor biskopen har sitt sete. S. fører overoppsyn med kirkebygninger, kirkegårder, geistlige embetsgårder, off. hospitaler og veldedige stiftelser.»</ref> og dermed hadde han ansvaret for stiftsdireksjonen i hele Nord-Norge sammen med biskopen.<ref>Bull, Francis (1965). «Stiftamtmann». ''Gyldendals store konversasjons Leksikon, Annen utgave.''. Oslo: Gyldendals Norske Forlag. s. 1264. «fra 1692 til 1918 amtmann som var høyeste embetsmann i et stift og sammen med biskopen dannet stiftsdireksjonen (s.d.)»</ref><ref>Breckan, Eldor Marin (1978). «Stiftamtmann». ''Media Cappelens leksikon St/Å''. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/82-02-04631-9\|82-02-04631-9]]. «Sammen med biskopen utgjorde s. - stiftsdireksjonen. S. styrte sitt eget amt og førte tilsyn med de andre amtene i stiftet.»</ref>

	== Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø ==		== Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø ==

Anders Lindgaard Dahlberg på 27. mar. 2026 kl. 19:52

2026-03-27T19:52:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 19:52
Linje 3:		Linje 3:
	Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].		Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].

	[[Trondheims stiftamt]] ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt<ref>Scott, Ida; Bratberg, Terje: ''stiftamt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt</ref> da Anton Theodor Harris ble utnevnt til amtmann over Finmarkens amt, som innebar at han også var stiftamtmann for Tromsø stiftamt, med [[Nordlands amt]] som underliggende amt.<ref>Lindstøl, Tallak (1914). «Harris, Anton Theodor». ''Stortinget og statsraadet 1814-1914 1ste Del A-K''. Kristiania. s.~~ ~~350. «Efter at ha været kst. sorenskriver blev han kst. protokolsekretær i Høyesteret 1832, byraachef i Kirkedepartementet 1836, stiftsoverretsprokurator i ~~Kristiania1839~~, stiftamtmand i Tromsø stift og amtmand i ~~Finmarken1844~~, amtmand i Stavanger amt 1853»</ref><ref>Breckan, Eldor Martin (1978). «Stiftsdireksjonen». ''Media Cappelens leksikon St/Å''. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/82-02-04631-9\|82-02-04631-9]]. «Stiftsdireksjonen består av biskopen og fylkesmannen (før 1918 amtmannen) i den by hvor biskopen har sitt sete. S. fører overoppsyn med kirkebygninger, kirkegårder, geistlige embetsgårder, off. hospitaler og veldedige stiftelser.»</ref> og dermed hadde han ansvaret for stiftsdireksjonen i hele Nord-Norge sammen med biskopen.<ref>Bull, Francis (1965). «Stiftamtmann». ''Gyldendals store konversasjons Leksikon, Annen utgave.''. Oslo: Gyldendals Norske Forlag. s. 1264. «fra 1692 til 1918 amtmann som var høyeste embetsmann i et stift og sammen med biskopen dannet stiftsdireksjonen (s.d.)»</ref><ref>Breckan, Eldor Marin (1978). «Stiftamtmann». ''Media Cappelens leksikon St/Å''. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/82-02-04631-9\|82-02-04631-9]]. «Sammen med biskopen utgjorde s. - stiftsdireksjonen. S. styrte sitt eget amt og førte tilsyn med de andre amtene i stiftet.»</ref>		[[Trondheims stiftamt]] ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt<ref>Scott, Ida; Bratberg, Terje: ''stiftamt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt</ref> da Anton Theodor Harris ble utnevnt til amtmann over Finmarkens amt, som innebar at han også var stiftamtmann for Tromsø stiftamt, med [[Nordlands amt]] som underliggende amt.<ref>Lindstøl, Tallak (1914). «Harris, Anton Theodor». ''Stortinget og statsraadet 1814-1914 1ste Del A-K''. Kristiania. s.350. «Efter at ha været kst. sorenskriver blev han kst. protokolsekretær i Høyesteret 1832, byraachef i Kirkedepartementet 1836, stiftsoverretsprokurator i Kristiania 1839, stiftamtmand i Tromsø stift og amtmand i Finmarken 1844, amtmand i Stavanger amt 1853»</ref><ref>Breckan, Eldor Martin (1978). «Stiftsdireksjonen». ''Media Cappelens leksikon St/Å''. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/82-02-04631-9\|82-02-04631-9]]. «Stiftsdireksjonen består av biskopen og fylkesmannen (før 1918 amtmannen) i den by hvor biskopen har sitt sete. S. fører overoppsyn med kirkebygninger, kirkegårder, geistlige embetsgårder, off. hospitaler og veldedige stiftelser.»</ref> og dermed hadde han ansvaret for stiftsdireksjonen i hele Nord-Norge sammen med biskopen.<ref>Bull, Francis (1965). «Stiftamtmann». ''Gyldendals store konversasjons Leksikon, Annen utgave.''. Oslo: Gyldendals Norske Forlag. s. 1264. «fra 1692 til 1918 amtmann som var høyeste embetsmann i et stift og sammen med biskopen dannet stiftsdireksjonen (s.d.)»</ref><ref>Breckan, Eldor Marin (1978). «Stiftamtmann». ''Media Cappelens leksikon St/Å''. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/82-02-04631-9\|82-02-04631-9]]. «Sammen med biskopen utgjorde s. - stiftsdireksjonen. S. styrte sitt eget amt og førte tilsyn med de andre amtene i stiftet.»</ref>

	== Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø ==		== Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø ==

Anders Lindgaard Dahlberg: Jeg har lagt til en rekke kilder her for Stiftamt, amt, Tromsø stiftamt, Finnmarkens amt og Tromsø amt, siden det er en liten kontrovers når Tromsø stiftamt ble opprettet, og hva en stiftamt er versus amt, og når Tromsø amt ble opprettet. Dette er noe som går igjen både på Lokalhistoriewiki, Wikipedia og på selveste Store Norske Leksikon, der de motsier seg selv på flere artikler angående Trondhjems stiftamt, amt, Tromsø amt og Finmarkens amt. Har gjort dem oppmerksom på dette.

2026-03-27T19:47:58Z

Jeg har lagt til en rekke kilder her for Stiftamt, amt, Tromsø stiftamt, Finnmarkens amt og Tromsø amt, siden det er en liten kontrovers når Tromsø stiftamt ble opprettet, og hva en stiftamt er versus amt, og når Tromsø amt ble opprettet. Dette er noe som går igjen både på Lokalhistoriewiki, Wikipedia og på selveste Store Norske Leksikon, der de motsier seg selv på flere artikler angående Trondhjems stiftamt, amt, Tromsø amt og Finmarkens amt. Har gjort dem oppmerksom på dette.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 19:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tromsø amt''' var et [[amt]] som ble opprettet i [[1866]]. Det bestod av de tidligere fogderiene [[Tromsø fogderi\|Tromsø]] og [[Senja fogderi\|Senja]], som hadde vært en del av [[Nordlandenes amt]] til [[1680]], av [[Nordlands amt]] fra 1680 til [[1789]] og deretter underlagt [[Finmarkens amt]]. Selv om amtet ikke ble opprettet før i 1866 så flyttet amtmannen i Finmarkens amt fra Alta til Tromsø, allerede ved utnevnelsen av Johan Caspar Krogh til amtmann i 1814. Amtmannen bodde i [[Storgata 84 (Tromsø)\|Storgata 84]] i Tromsø, fra før folketellingen i 1865 da Mathias Bonsach Krogh Nannestad med familie bodde der.		'''Tromsø amt''' var et [[amt]] som ble opprettet i 8. januar [[1866]].<ref>Thorsnæs, Geir: ''Tromsø Amt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. mars 2026 fra https://snl.no/Troms%C3%B8_Amt</ref><ref>Bull, Francis (1965). «Troms fylke». ''Gyldendals store konversasjons Leksikon, Annen utgave''. Gyldendals Norske Forlag. s. 2253. «Fra 1787 ble Troms og Senjens fogderier lagt inn under Vardøhus eller Finnmarkens amt. Eget fylke fra 8/1 1866.»</ref> Det bestod av de tidligere fogderiene [[Tromsø fogderi\|Tromsø]] og [[Senja fogderi\|Senja]], som hadde vært en del av [[Nordlandenes amt]] til [[1680]], av [[Nordlands amt]] fra 1680 til [[1789]] og deretter underlagt [[Finmarkens amt]].<ref>Breckan, Eldor Martin (1978). «Troms fylke». ''Media Cappelens leksikon St/Å''. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 216. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/82-02-04631-9\|82-02-04631-9]]. «Fylket ble senere organisert som Senja og Tromsø fogderi under Nordlands amt, fra 1787 lagt under Finnmarkens amt, eget amt fra 1866 (Tromsø amt).»</ref> Selv om amtet ikke ble opprettet før i 1866 så flyttet amtmannen i Finmarkens amt fra Alta til Tromsø, allerede ved utnevnelsen av Johan Caspar Krogh til amtmann i 1814. Amtmannen bodde i [[Storgata 84 (Tromsø)\|Storgata 84]] i Tromsø, fra før folketellingen i 1865 da Mathias Bonsach Krogh Nannestad med familie bodde der.

	Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].		Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].

	[[Trondheims stiftamt]] ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt<ref>Scott, Ida; Bratberg, Terje: ''stiftamt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt</ref> da Anton Theodor Harris ble utnevnt til amtmann over Finmarkens amt, som innebar at han også var stiftamtmann for Tromsø stiftamt, med [[Nordlands amt]] som underliggende amt.		[[Trondheims stiftamt]] ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt<ref>Scott, Ida; Bratberg, Terje: ''stiftamt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt</ref> da Anton Theodor Harris ble utnevnt til amtmann over Finmarkens amt, som innebar at han også var stiftamtmann for Tromsø stiftamt, med [[Nordlands amt]] som underliggende amt.<ref>Lindstøl, Tallak (1914). «Harris, Anton Theodor». ''Stortinget og statsraadet 1814-1914 1ste Del A-K''. Kristiania. s. 350. «Efter at ha været kst. sorenskriver blev han kst. protokolsekretær i Høyesteret 1832, byraachef i Kirkedepartementet 1836, stiftsoverretsprokurator i Kristiania1839, stiftamtmand i Tromsø stift og amtmand i Finmarken1844, amtmand i Stavanger amt 1853»</ref><ref>Breckan, Eldor Martin (1978). «Stiftsdireksjonen». ''Media Cappelens leksikon St/Å''. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/82-02-04631-9\|82-02-04631-9]]. «Stiftsdireksjonen består av biskopen og fylkesmannen (før 1918 amtmannen) i den by hvor biskopen har sitt sete. S. fører overoppsyn med kirkebygninger, kirkegårder, geistlige embetsgårder, off. hospitaler og veldedige stiftelser.»</ref> og dermed hadde han ansvaret for stiftsdireksjonen i hele Nord-Norge sammen med biskopen.<ref>Bull, Francis (1965). «Stiftamtmann». ''Gyldendals store konversasjons Leksikon, Annen utgave.''. Oslo: Gyldendals Norske Forlag. s. 1264. «fra 1692 til 1918 amtmann som var høyeste embetsmann i et stift og sammen med biskopen dannet stiftsdireksjonen (s.d.)»</ref><ref>Breckan, Eldor Marin (1978). «Stiftamtmann». ''Media Cappelens leksikon St/Å''. J.W. Cappelens forlag A.S. s. 26. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/82-02-04631-9\|82-02-04631-9]]. «Sammen med biskopen utgjorde s. - stiftsdireksjonen. S. styrte sitt eget amt og førte tilsyn med de andre amtene i stiftet.»</ref>

	== Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø ==		== Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø ==

Anders Lindgaard Dahlberg på 21. mar. 2026 kl. 07:42

2026-03-21T07:42:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2026 kl. 07:42
Linje 3:		Linje 3:
	Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].		Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].

	[[Trondheims stiftamt]] ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt<ref>Scott, Ida; Bratberg, Terje: ''stiftamt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt</ref> da Anton Theodor Harris ble utnevnt til amtmann over Finmarkens amt, som innebar at han også var stiftamtmann for Tromsø stiftamt, med [[Nordlands amt]] som ~~under~~ amt.		[[Trondheims stiftamt]] ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt<ref>Scott, Ida; Bratberg, Terje: ''stiftamt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt</ref> da Anton Theodor Harris ble utnevnt til amtmann over Finmarkens amt, som innebar at han også var stiftamtmann for Tromsø stiftamt, med [[Nordlands amt]] som underliggende amt.

	== Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø ==		== Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø ==

Anders Lindgaard Dahlberg: Jeg la til dette: Trondheims stiftamt ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt da Anton Theodor Harris ble utnevnt til amtmann over Finmarkens amt, som innebar at han også var stiftamtmann for Tromsø stiftamt, med Nordlands amt som under amt.

2026-03-21T07:38:20Z

Jeg la til dette: Trondheims stiftamt ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt da Anton Theodor Harris ble utnevnt til amtmann over Finmarkens amt, som innebar at han også var stiftamtmann for Tromsø stiftamt, med Nordlands amt som under amt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2026 kl. 07:38
Linje 3:		Linje 3:
	Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].		Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].

	~~Trondhjems~~ stiftamt ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt,<ref>Scott, Ida; Bratberg, Terje: ''stiftamt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt</ref> med Nordlands amt ~~og Finnmarkens amt~~ som under ~~amter~~.		[[Trondheims stiftamt]] ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt<ref>Scott, Ida; Bratberg, Terje: ''stiftamt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt</ref> da Anton Theodor Harris ble utnevnt til amtmann over Finmarkens amt, som innebar at han også var stiftamtmann for Tromsø stiftamt, med [[Nordlands amt]] som under amt.

	== Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø ==		== Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø ==

Anders Lindgaard Dahlberg på 21. mar. 2026 kl. 07:24

2026-03-21T07:24:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2026 kl. 07:24
Linje 2:		Linje 2:

	Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].		Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].

			Trondhjems stiftamt ble delt i to, i 1844, da Tromsø stiftamt ble utskilt,<ref>Scott, Ida; Bratberg, Terje: ''stiftamt'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mars 2026 fra https://snl.no/stiftamt</ref> med Nordlands amt og Finnmarkens amt som under amter.

	== Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø ==		== Amtmenn i Finmarkens amt, med sete i Tromsø ==

Anders Lindgaard Dahlberg: Folketelling 1865 for 1902P Tromsø prestegjeld.

2026-03-17T22:27:40Z

Folketelling 1865 for 1902P Tromsø prestegjeld.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2026 kl. 22:27
Linje 12:		Linje 12:
	* [[1844]] - [[1853]] [[Anton Theodor Harris]]		* [[1844]] - [[1853]] [[Anton Theodor Harris]]
	* [[1854]] - [[1857]] Carl Frederik Motzfeldt		* [[1854]] - [[1857]] Carl Frederik Motzfeldt
	* [[1858]] - [[1866]] Mathias Bonsach Krogh Nannestad		* [[1858]] - [[1866]] Mathias Bonsach Krogh Nannestad<ref>Folketelling 1865 for 1902P Tromsø prestegjeld.: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ft20090804610532.jpg</ref>

	== Amtmenn i Tromsø amt ==		== Amtmenn i Tromsø amt ==

Anders Lindgaard Dahlberg på 14. mar. 2025 kl. 10:59

2025-03-14T10:59:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 10:59
Linje 9:		Linje 9:
	* [[1829]] - [[1833]] Ulrik Fredrik Cappelen		* [[1829]] - [[1833]] Ulrik Fredrik Cappelen
	* [[1833]] - [[1843]] Ole Edvard Buck		* [[1833]] - [[1843]] Ole Edvard Buck
	* [[1839]] - [[1845]] Mons Lie (konstituert for Buck, deretter for Harris)		* [[1839]] - [[1845]] Mons [[Jonas Lie (1833–1908)\|Lie]] (konstituert for Buck, deretter for Harris)
	* [[1844]] - [[1853]] [[Anton Theodor Harris]]		* [[1844]] - [[1853]] [[Anton Theodor Harris]]
	* [[1854]] - [[1857]] Carl Frederik Motzfeldt		* [[1854]] - [[1857]] Carl Frederik Motzfeldt

Anders Lindgaard Dahlberg på 8. mar. 2025 kl. 14:26

2025-03-08T14:26:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2025 kl. 14:26
Linje 18:		Linje 18:
	* [[1858\|1866]] - [[1866\|1869]] Mathias Bonsach Krogh Nannestad		* [[1858\|1866]] - [[1866\|1869]] Mathias Bonsach Krogh Nannestad
	* 1869 - 1889 Chr. Collett Kjerschow		* 1869 - 1889 Chr. Collett Kjerschow
	* 1889 - 1914 Boye Christian R. Strøm		* 1889 - 1889 Peder Kjerschow (konstituert amtmann etter sin far)
			* 1889 - 1914 Boye Christian Riis Strøm
	* 1914 - 1919 Klaus Nord Hoel		* 1914 - 1919 Klaus Nord Hoel

Anders Lindgaard Dahlberg på 7. mar. 2025 kl. 12:26

2025-03-07T12:26:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tromsø amt''' var et [[amt]] som ble opprettet i [[1866]]. Det bestod av de tidligere fogderiene [[Tromsø fogderi\|Tromsø]] og [[Senja fogderi\|Senja]], som hadde vært en del av [[Nordlandenes amt]] til [[1680]], av [[Nordlands amt]] fra 1680 til [[1789]] og deretter underlagt [[Finmarkens amt]]. Selv om amtet ikke ble opprettet før i 1866 så flyttet amtmannen i Finmarkens amt fra Alta til Tromsø, allerede ved utnevnelsen av Johan Caspar Krogh til amtmann i 1814. Amtmannen bodde i [[Storgata 84 (Tromsø)\|Storgata 84]] Tromsø, fra før ~~folketellingen1865~~ da Mathias Bonsach Krogh Nannestad med familie bodde der.		'''Tromsø amt''' var et [[amt]] som ble opprettet i [[1866]]. Det bestod av de tidligere fogderiene [[Tromsø fogderi\|Tromsø]] og [[Senja fogderi\|Senja]], som hadde vært en del av [[Nordlandenes amt]] til [[1680]], av [[Nordlands amt]] fra 1680 til [[1789]] og deretter underlagt [[Finmarkens amt]]. Selv om amtet ikke ble opprettet før i 1866 så flyttet amtmannen i Finmarkens amt fra Alta til Tromsø, allerede ved utnevnelsen av Johan Caspar Krogh til amtmann i 1814. Amtmannen bodde i [[Storgata 84 (Tromsø)\|Storgata 84]] i Tromsø, fra før folketellingen i 1865 da Mathias Bonsach Krogh Nannestad med familie bodde der.

	Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].		Amtet ble i [[1919]] omdefinert til [[Troms\|Troms fylke]].