Tromsø domkirke - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 4. mai 2026 kl. 17:38

2026-05-04T17:38:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 17:38
Linje 30:		Linje 30:
	I 1486 kalles den «ecclesia ville seu oppidi Trumps», (kirken i landsbyen eller byen Troms). Fra seinmiddelalderen av var det en av kannikene ved domkirken i Trondheim som satt med sognekallet.		I 1486 kalles den «ecclesia ville seu oppidi Trumps», (kirken i landsbyen eller byen Troms). Fra seinmiddelalderen av var det en av kannikene ved domkirken i Trondheim som satt med sognekallet.

	Ved reformasjonen i 1537 var det flere i Tromsø som holdt med erkebiskop [[Olav ~~Engelbrektson\|Olav Engebregtssøn~~]] og disse ble hardt brannskattet. Etter reformasjonen ble Tromsø kirke med tilhørende anneks underlagt prosten ved Trondheims domkirke og senere til domkirkens sogneprest, som også mottok tienden. Den første prest etter reformasjonen var Peder Riis.		Ved reformasjonen i 1537 var det flere i Tromsø som holdt med erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] og disse ble hardt brannskattet. Etter reformasjonen ble Tromsø kirke med tilhørende anneks underlagt prosten ved Trondheims domkirke og senere til domkirkens sogneprest, som også mottok tienden. Den første prest etter reformasjonen var Peder Riis.

	Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv annekser: Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Kvitnes, Vannvåg og Skjervøy. Det er ikke kjent når disse ble opprettet. Alle lå ute ved havet eller langs leia. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik. Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker.		Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv annekser: Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Kvitnes, Vannvåg og Skjervøy. Det er ikke kjent når disse ble opprettet. Alle lå ute ved havet eller langs leia. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik. Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker.

PerIvar på 3. aug. 2025 kl. 08:54

2025-08-03T08:54:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2025 kl. 08:54
Linje 73:		Linje 73:
	Den opprinnelige plasseringen av kirken var plassen foran den nuværende domkirken mot Storgata. Tårnfoten på dagens kirke står der hvor koret til denne kirken stod. Det var en rødmalt korskirke, bygd i tømmer, til sammen 39 alen lang og 37 alen bred, 10 ¼ alen høy. Veggen til korsarmene var ikke parallelle, de var bredes inn mot hovedskipet. Årsaken til dette har kanskje vært å gi bedre innsyn mot alteret. Kun i korsendene var det vinduer, noe som gav kirken et besynderlig utseende, og sannsynliggjør en forenkling i forhold til den opprinnelig prosjekterte bygning.		Den opprinnelige plasseringen av kirken var plassen foran den nuværende domkirken mot Storgata. Tårnfoten på dagens kirke står der hvor koret til denne kirken stod. Det var en rødmalt korskirke, bygd i tømmer, til sammen 39 alen lang og 37 alen bred, 10 ¼ alen høy. Veggen til korsarmene var ikke parallelle, de var bredes inn mot hovedskipet. Årsaken til dette har kanskje vært å gi bedre innsyn mot alteret. Kun i korsendene var det vinduer, noe som gav kirken et besynderlig utseende, og sannsynliggjør en forenkling i forhold til den opprinnelig prosjekterte bygning.

	Benker, altertavle og prekestol, lysekroner, blyvinduer, samt en del annet utstyr, ble flyttet over til den nye kirken, og står i kirken den dag i dag. Kirken hadde ikke tårn, og det ble bygget et frittstående klokketårn utenfor. En av klokkene var en liten klokke som tidligere tilhørte Melvik kirke. Den har innskriften «Jacobus. Johannes. de. Campis. me. fecit † Maria. anno. dnj. m. ve. viii». (Jakob Johannes fra Kampen gjorde meg, Maria, i Herrens år 1508). Denne klokken ~~hang mange år~~ i kapellet på Gåsvær, men henger nå i klokketårnet ved tuftene etter Melvik Kirke på Sandøya.		Benker, altertavle og prekestol, lysekroner, blyvinduer, samt en del annet utstyr, ble flyttet over til den nye kirken, og står i kirken den dag i dag. Kirken hadde ikke tårn, og det ble bygget et frittstående klokketårn utenfor. En av klokkene var en liten klokke som tidligere tilhørte Melvik kirke. Den har innskriften «Jacobus. Johannes. de. Campis. me. fecit † Maria. anno. dnj. m. ve. viii». (Jakob Johannes fra Kampen gjorde meg, Maria, i Herrens år 1508). Denne klokken ble i sin tid flyttet til kapellet på Gåsvær, men henger nå i klokketårnet ved tuftene etter Melvik Kirke på Sandøya.

	Allerede ved en befaring i 1805 klages det over tilstanden. Det mangler sakristi, bislag for de tre dørene, bordkledning utvendig, taket er forfallent, 8 blyvinduer mangler, og klokkehuset er forfallent.		Allerede ved en befaring i 1805 klages det over tilstanden. Det mangler sakristi, bislag for de tre dørene, bordkledning utvendig, taket er forfallent, 8 blyvinduer mangler, og klokkehuset er forfallent.

PerIvar på 3. aug. 2025 kl. 08:53

2025-08-03T08:53:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2025 kl. 08:53
Linje 73:		Linje 73:
	Den opprinnelige plasseringen av kirken var plassen foran den nuværende domkirken mot Storgata. Tårnfoten på dagens kirke står der hvor koret til denne kirken stod. Det var en rødmalt korskirke, bygd i tømmer, til sammen 39 alen lang og 37 alen bred, 10 ¼ alen høy. Veggen til korsarmene var ikke parallelle, de var bredes inn mot hovedskipet. Årsaken til dette har kanskje vært å gi bedre innsyn mot alteret. Kun i korsendene var det vinduer, noe som gav kirken et besynderlig utseende, og sannsynliggjør en forenkling i forhold til den opprinnelig prosjekterte bygning.		Den opprinnelige plasseringen av kirken var plassen foran den nuværende domkirken mot Storgata. Tårnfoten på dagens kirke står der hvor koret til denne kirken stod. Det var en rødmalt korskirke, bygd i tømmer, til sammen 39 alen lang og 37 alen bred, 10 ¼ alen høy. Veggen til korsarmene var ikke parallelle, de var bredes inn mot hovedskipet. Årsaken til dette har kanskje vært å gi bedre innsyn mot alteret. Kun i korsendene var det vinduer, noe som gav kirken et besynderlig utseende, og sannsynliggjør en forenkling i forhold til den opprinnelig prosjekterte bygning.

	Benker, altertavle og prekestol, lysekroner, blyvinduer, samt en del annet utstyr, ble flyttet over til den nye kirken, og står i kirken den dag i dag. Kirken hadde ikke tårn, og det ble bygget et frittstående klokketårn utenfor. En av klokkene var en liten klokke som tidligere tilhørte Melvik kirke~~, som nå er overført kapellet på Gåsvær~~. Den har innskriften «Jacobus. Johannes. de. Campis. me. fecit † Maria. anno. dnj. m. ve. viii». (Jakob Johannes fra Kampen gjorde meg, Maria, i Herrens år 1508).		Benker, altertavle og prekestol, lysekroner, blyvinduer, samt en del annet utstyr, ble flyttet over til den nye kirken, og står i kirken den dag i dag. Kirken hadde ikke tårn, og det ble bygget et frittstående klokketårn utenfor. En av klokkene var en liten klokke som tidligere tilhørte Melvik kirke. Den har innskriften «Jacobus. Johannes. de. Campis. me. fecit † Maria. anno. dnj. m. ve. viii». (Jakob Johannes fra Kampen gjorde meg, Maria, i Herrens år 1508). Denne klokken hang mange år i kapellet på Gåsvær, men henger nå i klokketårnet ved tuftene etter Melvik Kirke på Sandøya.

	Allerede ved en befaring i 1805 klages det over tilstanden. Det mangler sakristi, bislag for de tre dørene, bordkledning utvendig, taket er forfallent, 8 blyvinduer mangler, og klokkehuset er forfallent.		Allerede ved en befaring i 1805 klages det over tilstanden. Det mangler sakristi, bislag for de tre dørene, bordkledning utvendig, taket er forfallent, 8 blyvinduer mangler, og klokkehuset er forfallent.

Cnyborg på 26. jun. 2025 kl. 09:24

2025-06-26T09:24:29Z

PaulVIF: /* Kirken etter år 1861 */

2025-05-27T10:45:14Z

Kirken etter år 1861

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 10:45
Linje 109:		Linje 109:
	Dagens kirke ble bygget i 1861. Dette er Norges eneste protestantiske domkirke som er bygget i tre. Kirken er en nygotisk, laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor.		Dagens kirke ble bygget i 1861. Dette er Norges eneste protestantiske domkirke som er bygget i tre. Kirken er en nygotisk, laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor.

	En kraftig pådriver for den nye domkirka var [[Johannes Steen]]. Han var rektor på Latinskolen og byens ordfører, senere gjorde han en stor innsats som stortingsmann og statsminister. Tromsøs nye domkirke ble tegnet av arkitekt [[Christian Heinrich Grosch]] og bygd av byggmester [[Ditlev Gunerius Evjen]]. Murerarbeidet ble utført av murmester Nils Olsen. Evjen og Steen fikk gjennomført en rekke store byggeprosjekter på få år; kirken, rådstua, latinskolen og lærerskolen ble alle bygd i perioden 1861-66. Det var en del diskusjon om utformingen og byggemåte. Formannskapet ønsket en langkirke med plass til 900 til 1000 sitteplasser. Arkitekt Grosch foreslo da en kirke som skulle være 49 alen lang, 23 ½ alen bred og gi plass til 984 personer. Senere ble det satt inn nye benker, med litt større avstand, slik at det nå er plass til 618. Problemet med å avstive de såpass lange laftede langveggene ble løst med strekkfisker innkledd som pilastere, og de to korte korsarmene (som inneholder trapper og birom). Lysåpningene var formet slik at det utvendig var høye gotiske vinduer. Pilastrene vises i dag som grå «halvsøylene» som deler langveggene opp i klart markerte felt med et høyt, nygotisk vindu i hvert felt.		En kraftig pådriver for den nye domkirka var [[Johannes Steen]]. Han var rektor på Latinskolen og byens ordfører, senere gjorde han en stor innsats som stortingsmann og statsminister. Tromsøs nye domkirke ble tegnet av arkitekt [[Christian Heinrich Grosch]] og bygd av byggmester [[Ditlev Gunerius Evjen]]. Murerarbeidet ble utført av murmester Nils Olsen. Evjen og Steen fikk gjennomført en rekke store byggeprosjekter på få år; kirken, rådstua, latinskolen og lærerskolen ble alle bygd i perioden 1861-66. Det var en del diskusjon om utformingen og byggemåte. Formannskapet ønsket en langkirke med plass til 900 til 1000 sitteplasser. Arkitekt Grosch foreslo da en kirke som skulle være 49 alen lang, 23 ½ alen bred og gi plass til 984 personer. Senere ble det satt inn nye benker, med litt større avstand, slik at det nå er plass til 618. Problemet med å avstive de såpass lange laftede langveggene ble løst med strekkfisker innkledd som pilastere, og de to korte korsarmene (som inneholder trapper og birom). Lysåpningene var formet slik at det utvendig var høye gotiske vinduer. [[Pilaster\|Pilastrene]] vises i dag som grå «halvsøylene» som deler langveggene opp i klart markerte felt med et høyt, nygotisk vindu i hvert felt.

	Dette ble enstemmig vedtatt av bystyret 5. april 1860, og grunnsteinen ble lagt ned 24. april 1860, i nærvær av en stor folkemengde. Tømmeret ble hentet fra Målselv. Byggearbeidet gikk raskt, og utpå høsten var Kirken under tak. Den gamle kirken stod fortsatt vegg i vegg, med koret der hvor tårnet skulle stå. Først etter at den gamle kirken ble revet i 1861 kunne tårnet bygges. Alt det gamle inventaret fulgte med den gamle kirken, som nå står på Elverhøy, det nye er tilpasset kirken.		Dette ble enstemmig vedtatt av bystyret 5. april 1860, og grunnsteinen ble lagt ned 24. april 1860, i nærvær av en stor folkemengde. Tømmeret ble hentet fra Målselv. Byggearbeidet gikk raskt, og utpå høsten var Kirken under tak. Den gamle kirken stod fortsatt vegg i vegg, med koret der hvor tårnet skulle stå. Først etter at den gamle kirken ble revet i 1861 kunne tårnet bygges. Alt det gamle inventaret fulgte med den gamle kirken, som nå står på Elverhøy, det nye er tilpasset kirken.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:21:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:21
Linje 159:		Linje 159:
	Fil:Adolf Thomsen byste Tromsø.jpg\|Adolf Thomsen (1852-1903) var organist i Tromsø domkirke. Som komponist er han mest kjent for melodien til "Nord-Norges nasjonalsang" ''Barndomsminne frå Nordland'' (Å eg veit meg eit land) med tekst av Eias Blix.{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Adolf Thomsen byste Tromsø.jpg\|Adolf Thomsen (1852-1903) var organist i Tromsø domkirke. Som komponist er han mest kjent for melodien til "Nord-Norges nasjonalsang" ''Barndomsminne frå Nordland'' (Å eg veit meg eit land) med tekst av Eias Blix.{{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Tromsø krigsminnesmerke.jpg\|Krigsminnesmerket står like ved Tromsø domkirke. {{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Tromsø krigsminnesmerke.jpg\|Krigsminnesmerket står like ved Tromsø domkirke. {{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Johan Caspar Preus Jordan gravminne Tromsø.jpg\|Johan Caspar Preus Jordans gravminne ved Tromsø domkirke. Født 13.september 1847, død 15. november 1851.{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Johan Caspar Preus Jordan gravminne Tromsø.jpg\|Johan Caspar Preus Jordans gravminne ved Tromsø domkirke. Født 13. september 1847, død 15. november 1851.{{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg\|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg\|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Tromsø domkirke gravminner.jpg\|Gravminner ved Tromsø domkirke.{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Tromsø domkirke gravminner.jpg\|Gravminner ved Tromsø domkirke.{{byline\|Siri Iversen}}

PerIvar på 16. mai 2024 kl. 19:41

2024-05-16T19:41:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2024 kl. 19:41
Linje 25:		Linje 25:
	I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet». <ref>Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381</ref>. Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet.		I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet». <ref>Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381</ref>. Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet.

	I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» <ref>Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365</ref>. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil <ref>Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola <ref>Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History</ref> <ref>Hansen, L. I. & Olsen, B. (2004). Samenes historie fram til 1750.s.173</ref>. I tillegg omtaler Håkon Håkonssons Saga "Kristkirken" i Tromsø, ikke "Mariakirken", noe som underbygger at pavebrevet omtaler en annen kirke.		I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» <ref>Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365</ref>. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil <ref>Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola <ref>Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History</ref> <ref>Hansen, L. I. & Olsen, B. (2004). Samenes historie fram til 1750.s.173+238</ref>. I tillegg omtaler Håkon Håkonssons Saga "Kristkirken" i Tromsø, ikke "Mariakirken", noe som underbygger at pavebrevet omtaler en annen kirke.

	== Kirker før år 1711 ==		== Kirker før år 1711 ==

PerIvar på 13. mai 2024 kl. 17:25

2024-05-13T17:25:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2024 kl. 17:25
Linje 25:		Linje 25:
	I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet». <ref>Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381</ref>. Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet.		I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet». <ref>Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381</ref>. Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet.

	I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» <ref>Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365</ref>. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil <ref>Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola <ref>Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History</ref>. I tillegg omtaler Håkon Håkonssons Saga "Kristkirken" i Tromsø, ikke "Mariakirken", noe som underbygger at pavebrevet omtaler en annen kirke.		I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» <ref>Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365</ref>. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil <ref>Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola <ref>Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History</ref> <ref>Hansen, L. I. & Olsen, B. (2004). Samenes historie fram til 1750.s.173</ref>. I tillegg omtaler Håkon Håkonssons Saga "Kristkirken" i Tromsø, ikke "Mariakirken", noe som underbygger at pavebrevet omtaler en annen kirke.

	== Kirker før år 1711 ==		== Kirker før år 1711 ==

Kallrustad på 22. sep. 2023 kl. 06:53

2023-09-22T06:53:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2023 kl. 06:53
Linje 19:		Linje 19:
	6. Tromsø i 1878, etter et samtidig litografi. Nå er den nye domkirka ferdig og dominerer sentrum. Ellers markerer alle bryggene seg. Ennå er alle hus bygget i tre.		6. Tromsø i 1878, etter et samtidig litografi. Nå er den nye domkirka ferdig og dominerer sentrum. Ellers markerer alle bryggene seg. Ennå er alle hus bygget i tre.
	(Maleri av Karl Rudolf Gebhardt (1903 – 1990), Perspektivet museum. Hentet fra boka "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.)\|thumb]]		(Maleri av Karl Rudolf Gebhardt (1903 – 1990), Perspektivet museum. Hentet fra boka "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.)\|thumb]]
	'''[[Tromsø domkirke]]''', et av [[Tromsø]]s monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)\|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)\|Vår Frue kirke]] ~~i byen~~. Den ble oppført som domkirke for [[Hålogaland bispedømme]], og er siden 1952 domkirke for [[Nord-Hålogaland bispedømme]].		'''[[Tromsø domkirke]]''', et av [[Tromsø]]s monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)\|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)\|Vår Frue kirke]]. Den ble oppført som domkirke for [[Hålogaland bispedømme]], og er siden 1952 domkirke for [[Nord-Hålogaland bispedømme]].

	== Håkon Håkonsson og pave Clemens 5 ==		== Håkon Håkonsson og pave Clemens 5 ==

PerIvar på 21. sep. 2023 kl. 19:00

2023-09-21T19:00:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2023 kl. 19:00
Linje 98:		Linje 98:
	Kirken var uten tårn fram til flyttingen i 1861. Nytt tårn og sakristi ble bygget, kors-veggen ble rettet opp, og kirken ble høyere. Kirken ble vigslet 26.7.1863.		Kirken var uten tårn fram til flyttingen i 1861. Nytt tårn og sakristi ble bygget, kors-veggen ble rettet opp, og kirken ble høyere. Kirken ble vigslet 26.7.1863.

	Etter hvert ble kirken innebygget av større bygg i nabolaget, og det var lenge snakk om å flytte den. Forberedelsene til flyttingen startet i 1967, grunnsteinen på Elverhøy ble lagt ned 3. juni 1973, rivningen startet våren 1974<ref>"Nordlys", tirsdag 5. mars 1974, side 2</ref>, og gjenreisingen på Elverhøy ble fullført i 1975. Kirken ble gjeninnviet den 30. november 1975 av biskop Kristen Kyrre Bremer.		Etter hvert ble kirken innebygget av større bygg i nabolaget, og det var lenge snakk om å flytte den. Forberedelsene til flyttingen startet i 1967, grunnsteinen på Elverhøy ble lagt ned 3. juni 1973, rivningen startet våren 1974<ref>"Nordlys", tirsdag 5. mars 1974, side 2</ref>, og gjenreisingen på Elverhøy ble fullført i 1975. Kirken ble gjeninnviet den 30. november 1975 av biskop Kristen Kyrre Bremer<ref>"Nordlys", mandag 1. desember 1975, side 2</ref>.

	Stort sett ble bygningen gjenreist slik den stod på Strandveien, men en del endringer og moderniseringer ble gjort.		Stort sett ble bygningen gjenreist slik den stod på Strandveien, men en del endringer og moderniseringer ble gjort.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:21
Linje 159:		Linje 159:
	Fil:Adolf Thomsen byste Tromsø.jpg\|Adolf Thomsen (1852-1903) var organist i Tromsø domkirke. Som komponist er han mest kjent for melodien til "Nord-Norges nasjonalsang" ''Barndomsminne frå Nordland'' (Å eg veit meg eit land) med tekst av Eias Blix.{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Adolf Thomsen byste Tromsø.jpg\|Adolf Thomsen (1852-1903) var organist i Tromsø domkirke. Som komponist er han mest kjent for melodien til "Nord-Norges nasjonalsang" ''Barndomsminne frå Nordland'' (Å eg veit meg eit land) med tekst av Eias Blix.{{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Tromsø krigsminnesmerke.jpg\|Krigsminnesmerket står like ved Tromsø domkirke. {{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Tromsø krigsminnesmerke.jpg\|Krigsminnesmerket står like ved Tromsø domkirke. {{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Johan Caspar Preus Jordan gravminne Tromsø.jpg\|Johan Caspar Preus Jordans gravminne ved Tromsø domkirke. Født 13.september 1847, død 15. november 1851.{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Johan Caspar Preus Jordan gravminne Tromsø.jpg\|Johan Caspar Preus Jordans gravminne ved Tromsø domkirke. Født 13. september 1847, død 15. november 1851.{{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg\|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg\|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Tromsø domkirke gravminner.jpg\|Gravminner ved Tromsø domkirke.{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Tromsø domkirke gravminner.jpg\|Gravminner ved Tromsø domkirke.{{byline\|Siri Iversen}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Stavkirke Tromsø.JPG\|Sannsynligvis stod det en stavkirke i Tromsø helt fram til år 1711. (Kilde:Ytreberg, Nils A.: Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år : 1252-1952).\|~~thumb]]~~		{{thumb\|Stavkirke Tromsø.JPG\|Sannsynligvis stod det en stavkirke i Tromsø helt fram til år 1711. (Kilde:Ytreberg, Nils A.: Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år : 1252-1952).}}
	~~[[Fil:~~Kirken i Tromsø 1711 - 1801.JPG\|Sannsynligvis var kirken 1711 - 1803 av samme type som kirken i Vågan. (Kilde:Ytreberg, Nils A.: Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år : 1252-1952).\|~~thumb]]~~		{{thumb\|Kirken i Tromsø 1711 - 1801.JPG\|Sannsynligvis var kirken 1711 - 1803 av samme type som kirken i Vågan. (Kilde:Ytreberg, Nils A.: Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år : 1252-1952).}}
	~~[[Fil:~~Utsnitt av oljemaleri fra 1823 av Kristine Colban Aas, Universitetsbiblioteket, Tromsø.jpg\|Utsnitt av oljemaleri fra 1823 av Kristine Colban Aas, Universitetsbiblioteket, Tromsø. (Universitetsbiblioteket, Tromsø) \|~~thumb]]~~		{{thumb\|Utsnitt av oljemaleri fra 1823 av Kristine Colban Aas, Universitetsbiblioteket, Tromsø.jpg\|Utsnitt av oljemaleri fra 1823 av Kristine Colban Aas, Universitetsbiblioteket, Tromsø. (Universitetsbiblioteket, Tromsø) }}
	~~[[Fil:~~Maria_Elverhøy.jpg\|Madonnafigur fra Middelalderen. Nå i Elverhøy kirke.\|~~thumb]]~~		{{thumb\|Maria_Elverhøy.jpg\|Madonnafigur fra Middelalderen. Nå i Elverhøy kirke.}}
	~~[[Fil:~~Kirkegata 7 1854.jpg\|Tromsø domkirke, bygd 1801-03, tegnet i 1854.\|~~thumb]]~~		{{thumb\|Kirkegata 7 1854.jpg\|Tromsø domkirke, bygd 1801-03, tegnet i 1854.}}
	~~[[Fil:~~Kirkegata 7 1860.jpg\|Tromsø domkirke under bygging i 1860. Den gamle kirka står fremdeles. Maleri av Rudolf Karl Gebhardt (1903 - 1990).\|~~thumb]]~~		{{thumb\|Kirkegata 7 1860.jpg\|Tromsø domkirke under bygging i 1860. Den gamle kirka står fremdeles. Maleri av Rudolf Karl Gebhardt (1903 - 1990).}}
	~~[[Fil:~~Landskirka Mittet.JPG\|Landskirka før den ble flyttet til Elverhøy. Før år 1940 (Mittet)\|~~thumb]]~~		{{thumb\|Landskirka Mittet.JPG\|Landskirka før den ble flyttet til Elverhøy. Før år 1940 (Mittet)}}
	~~[[Fil:~~Kirkegata 7 1870..jpg\|Den nye domkirka, ca. 1870\|~~thumb]]~~		{{thumb\|Kirkegata 7 1870..jpg\|Den nye domkirka, ca. 1870}}
	~~[[Fil:~~Kirkegata 7. ca 1890. Giæver.jpg\|Domkirka ca. 1890. Veggene var lutet, ikke malt.\|~~thumb]]~~		{{thumb\|Kirkegata 7. ca 1890. Giæver.jpg\|Domkirka ca. 1890. Veggene var lutet, ikke malt.}}
	~~[[Fil:~~Kirkegata 7. Høegh.jpg\|Domkirka i vinterskrud. Ca. 1905\|~~thumb]]~~		{{thumb\|Kirkegata 7. Høegh.jpg\|Domkirka i vinterskrud. Ca. 1905}}
	~~[[Fil:~~Kirkegata 7.C.H..jpg\|Orgelet i domkirka. Ca. 1910?\|~~thumb]]~~		{{thumb\|Kirkegata 7.C.H..jpg\|Orgelet i domkirka. Ca. 1910?}}
	~~[[Fil:~~Maleri_Gephardt_utviklingen_av_tromsø_kirkested.jpeg\|		{{thumb\|Maleri_Gephardt_utviklingen_av_tromsø_kirkested.jpeg\|
	1. Tenkt situasjon i 1680, med den eldre kirka, prestegården og ene del kirkestuer.		1. Tenkt situasjon i 1680, med den eldre kirka, prestegården og ene del kirkestuer.

Linje 18:		Linje 18:
	5. Byen i 1835, etter et litografi av Prahl (1798 – 1883). Nå tegner det seg en konsentrert småby, der den rødmalte kirka dominerer sentrum.		5. Byen i 1835, etter et litografi av Prahl (1798 – 1883). Nå tegner det seg en konsentrert småby, der den rødmalte kirka dominerer sentrum.
	6. Tromsø i 1878, etter et samtidig litografi. Nå er den nye domkirka ferdig og dominerer sentrum. Ellers markerer alle bryggene seg. Ennå er alle hus bygget i tre.		6. Tromsø i 1878, etter et samtidig litografi. Nå er den nye domkirka ferdig og dominerer sentrum. Ellers markerer alle bryggene seg. Ennå er alle hus bygget i tre.
	(Maleri av Karl Rudolf Gebhardt (1903 – 1990), Perspektivet museum. Hentet fra boka "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.)~~\|thumb]]~~		(Maleri av Karl Rudolf Gebhardt (1903 – 1990), Perspektivet museum. Hentet fra boka "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.)}}
	'''[[Tromsø domkirke]]''', et av [[Tromsø]]s monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)\|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)\|Vår Frue kirke]]. Den ble oppført som domkirke for [[Hålogaland bispedømme]], og er siden 1952 domkirke for [[Nord-Hålogaland bispedømme]].		'''[[Tromsø domkirke]]''', et av [[Tromsø]]s monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)\|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)\|Vår Frue kirke]]. Den ble oppført som domkirke for [[Hålogaland bispedømme]], og er siden 1952 domkirke for [[Nord-Hålogaland bispedømme]].