Tromsø kringkaster - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenker på kildene og en del ord, litt leksikalsk vridning

2025-12-04T10:07:42Z

lenker på kildene og en del ord, litt leksikalsk vridning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Tromsø kringkaster 2022.jpg\|alt=Tromsø kringkaster, fotografert i 2022\|miniatyr\|Tromsø kringkaster]]		[[Fil:Tromsø kringkaster 2022.jpg\|alt=Tromsø kringkaster, fotografert i 2022\|miniatyr\|Tromsø kringkaster. Foto: Gro A. Stokke, 2022.]]
	'''[[Tromsø kringkaster]]'''~~. Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon~~ i ~~tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka~~ Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og ~~da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster~~ ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Anlegget ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Dette gjenfortelles i avisa Tromsø den 12. april 1940, der det vises til at et tysk 4 motors bombefly slapp ned 4 bomber i nærheten av Kringkastingsstasjonen. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var bygningen umulig å oppdage.		'''[[Tromsø kringkaster]]''' ligger på [[Grindneset]] i [[Tromsø kommune]] og ble oppført i 1935.

	Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og ~~den norske offiseren~~ Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra. Den 7. juni 1940 ble det i statsråd vedtatt at kongens og regjeringens flytting til Storbritannia skulle bekjentgjøres for allmenheten, og den 9 juni ble det offentliggjort ved hjelp av Tromsø kringkaster.		Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere, står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av [[Norsk Rikskringkasting]] (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Anlegget ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa [[Nordlys (avis)\|Nordlys]], at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending.

			== Kringkasting under krigen ==
			Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på [[Langnes (Tromsø)\|Langnes]]. Dette gjenfortelles i avisa Tromsø den 12. april 1940, der det vises til at et tysk 4 motors bombefly slapp ned 4 bomber i nærheten av Kringkastingsstasjonen. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var bygningen umulig å oppdage.

			Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som [[Bodø kringkaster\|Bodø]] og [[Vadsø kringkaster]] var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren [[Nordahl Grieg]] sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og offiser [[Otto Ruge (1882–1961)\|Otto Ruge]] holdt den siste frie appellen derfra. Den 7. juni 1940 ble det i statsråd vedtatt at kongens og regjeringens flytting til Storbritannia skulle bekjentgjøres for allmenheten, og den 9 juni ble det offentliggjort ved hjelp av Tromsø kringkaster.

	== Kilder ==		== Kilder ==

	* Kommunedelplan for kulturmiljø 2023-2032, Tromsø kommune		* Kommunedelplan for kulturmiljø 2023-2032, Tromsø kommune.

	* Historiske linjer : verneplan for Telenors bygninger og installasjoner, Riksantikvaren 1998		* Historiske linjer : verneplan for Telenors bygninger og installasjoner, Riksantikvaren 1998.

	* Tromsø kringkaster på Langnes, Digitalt museum		* [https://digitaltmuseum.no/021055843313/tromso-kringkaster-senderstasjon Tromsø kringkaster på Langnes, Digitalt museum]

	* Nordlys, 1. april 1936		* Nordlys, 1. april 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19360401_35_78_1}}.

	* Tromsø gjennom 10 000 år, bind 3		* Tromsø gjennom 10 000 år, bind 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008021200030}}.

	* Tromsø bys historie, bind 3		* Tromsø bys historie, bind 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013102438004}}.

	* Et felles gode, kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898 – 1998, Oddvar Svendsen, Troms kraft AS		* Et felles gode, kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898 – 1998, Oddvar Svendsen, Troms kraft AS. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082000005}}.

	* Tromsø, 12. april 1940		* Tromsø, 12. april 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19400412_43_84_1}}.

	* En kule varmt i radiorommet, datert 14.3.2012 forskning.no		* En kule varmt i radiorommet, datert 14.3.2012 forskning.no

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
			[[Kategori:Radio]]
			[[Kategori:Etableringer i 1935]]

Siri Iversen: fjernet under arbeid-malen

2025-12-04T09:34:25Z

fjernet under arbeid-malen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 09:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	[[Fil:Tromsø kringkaster 2022.jpg\|alt=Tromsø kringkaster, fotografert i 2022\|miniatyr\|Tromsø kringkaster]]		[[Fil:Tromsø kringkaster 2022.jpg\|alt=Tromsø kringkaster, fotografert i 2022\|miniatyr\|Tromsø kringkaster]]
	'''[[Tromsø kringkaster]]'''. Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Anlegget ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Dette gjenfortelles i avisa Tromsø den 12. april 1940, der det vises til at et tysk 4 motors bombefly slapp ned 4 bomber i nærheten av Kringkastingsstasjonen. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var bygningen umulig å oppdage.		'''[[Tromsø kringkaster]]'''. Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Anlegget ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Dette gjenfortelles i avisa Tromsø den 12. april 1940, der det vises til at et tysk 4 motors bombefly slapp ned 4 bomber i nærheten av Kringkastingsstasjonen. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var bygningen umulig å oppdage.

Siri Iversen: Kun litt formatering. Husk alltid å starte artikkelen med kopi av artikkelens tittel, fet skrift og lenke på tittelordet.

2025-11-20T09:56:44Z

Kun litt formatering. Husk alltid å starte artikkelen med kopi av artikkelens tittel, fet skrift og lenke på tittelordet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 09:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	[[Fil:Tromsø kringkaster 2022.jpg\|alt=Tromsø kringkaster, fotografert i 2022\|miniatyr\|Tromsø kringkaster]]		[[Fil:Tromsø kringkaster 2022.jpg\|alt=Tromsø kringkaster, fotografert i 2022\|miniatyr\|Tromsø kringkaster]]
	Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Anlegget ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Dette gjenfortelles i avisa Tromsø den 12. april 1940, der det vises til at et tysk 4 motors bombefly slapp ned 4 bomber i nærheten av Kringkastingsstasjonen. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var bygningen umulig å oppdage.		'''[[Tromsø kringkaster]]'''. Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Anlegget ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Dette gjenfortelles i avisa Tromsø den 12. april 1940, der det vises til at et tysk 4 motors bombefly slapp ned 4 bomber i nærheten av Kringkastingsstasjonen. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var bygningen umulig å oppdage.

	Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og den norske offiseren Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra. Den 7. juni 1940 ble det i statsråd vedtatt at kongens og regjeringens flytting til Storbritannia skulle bekjentgjøres for allmenheten, og den 9 juni ble det offentliggjort ved hjelp av Tromsø kringkaster.		Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og den norske offiseren Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra. Den 7. juni 1940 ble det i statsråd vedtatt at kongens og regjeringens flytting til Storbritannia skulle bekjentgjøres for allmenheten, og den 9 juni ble det offentliggjort ved hjelp av Tromsø kringkaster.

			== Kilder ==

			* Kommunedelplan for kulturmiljø 2023-2032, Tromsø kommune

	~~'''Kilder'''~~		* Historiske linjer : verneplan for Telenors bygninger og installasjoner, Riksantikvaren 1998

	~~Kommunedelplan for kulturmiljø 2023-2032~~, ~~Tromsø kommune~~		* Tromsø kringkaster på Langnes, Digitalt museum

	~~Historiske linjer : verneplan for Telenors bygninger og installasjoner~~, ~~Riksantikvaren 1998~~		* Nordlys, 1. april 1936

	Tromsø ~~kringkaster på Langnes~~, ~~Digitalt museum~~		* Tromsø gjennom 10 000 år, bind 3

	~~Nordlys~~, ~~1. april 1936~~		* Tromsø bys historie, bind 3

	~~Tromsø~~ gjennom ~~10 000~~ år, ~~bind 3~~		* Et felles gode, kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898 – 1998, Oddvar Svendsen, Troms kraft AS

	Tromsø ~~bys historie~~, ~~bind 3~~		* Tromsø, 12. april 1940

	~~Et felles gode, kraft og samfunn~~ i ~~Troms gjennom hundre år 1898 – 1998, Oddvar Svendsen~~, ~~Troms kraft AS~~		* En kule varmt i radiorommet, datert 14.3.2012 forskning.no

	~~Tromsø, 12. april 1940~~

	~~En kule varmt i radiorommet, datert 14.3.2012 forskning.no~~
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]

Groasto: redigert tekst

2025-11-19T08:59:08Z

redigert tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2025 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	[[Fil:Tromsø kringkaster 2022.jpg\|alt=Tromsø kringkaster, fotografert i 2022\|miniatyr\|Tromsø kringkaster]]		[[Fil:Tromsø kringkaster 2022.jpg\|alt=Tromsø kringkaster, fotografert i 2022\|miniatyr\|Tromsø kringkaster]]
	Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. ~~Den~~ ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Dette gjenfortelles i avisa Tromsø den 12. april 1940, der det vises til at et tysk 4 motors bombefly slapp ned 4 bomber i nærheten av Kringkastingsstasjonen. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var bygningen umulig å oppdage.		Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Anlegget ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Dette gjenfortelles i avisa Tromsø den 12. april 1940, der det vises til at et tysk 4 motors bombefly slapp ned 4 bomber i nærheten av Kringkastingsstasjonen. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var bygningen umulig å oppdage.

	Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og den norske offiseren Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra. Den 7. juni 1940 ble det i statsråd vedtatt at kongens og regjeringens flytting til Storbritannia skulle bekjentgjøres for allmenheten, og den 9 juni ble det offentliggjort ved hjelp av Tromsø kringkaster.		Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og den norske offiseren Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra. Den 7. juni 1940 ble det i statsråd vedtatt at kongens og regjeringens flytting til Storbritannia skulle bekjentgjøres for allmenheten, og den 9 juni ble det offentliggjort ved hjelp av Tromsø kringkaster.

Groasto: lagt inn eget foto

2025-11-18T13:40:45Z

lagt inn eget foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2025 kl. 13:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
			[[Fil:Tromsø kringkaster 2022.jpg\|alt=Tromsø kringkaster, fotografert i 2022\|miniatyr\|Tromsø kringkaster]]
	Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Den ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Dette gjenfortelles i avisa Tromsø den 12. april 1940, der det vises til at et tysk 4 motors bombefly slapp ned 4 bomber i nærheten av Kringkastingsstasjonen. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var bygningen umulig å oppdage.		Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Den ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Dette gjenfortelles i avisa Tromsø den 12. april 1940, der det vises til at et tysk 4 motors bombefly slapp ned 4 bomber i nærheten av Kringkastingsstasjonen. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var bygningen umulig å oppdage.

Groasto: lagt inn kilde

2025-11-18T13:35:02Z

lagt inn kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2025 kl. 13:35
Linje 23:		Linje 23:

	Tromsø, 12. april 1940		Tromsø, 12. april 1940

			En kule varmt i radiorommet, datert 14.3.2012 forskning.no
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]

Groasto: endret tekst, oppdatert med ny kilde

2025-11-18T11:24:31Z

endret tekst, oppdatert med ny kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2025 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Den ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var ~~det~~ umulig å oppdage.		Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Den ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Dette gjenfortelles i avisa Tromsø den 12. april 1940, der det vises til at et tysk 4 motors bombefly slapp ned 4 bomber i nærheten av Kringkastingsstasjonen. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var bygningen umulig å oppdage.

	Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og den norske offiseren Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra. Den 7. juni 1940 ble det i statsråd vedtatt at kongens og regjeringens flytting til Storbritannia skulle bekjentgjøres for allmenheten, og den 9 juni ble det offentliggjort ved hjelp av Tromsø kringkaster.		Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og den norske offiseren Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra. Den 7. juni 1940 ble det i statsråd vedtatt at kongens og regjeringens flytting til Storbritannia skulle bekjentgjøres for allmenheten, og den 9 juni ble det offentliggjort ved hjelp av Tromsø kringkaster.
Linje 21:		Linje 21:

	Et felles gode, kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898 – 1998, Oddvar Svendsen, Troms kraft AS		Et felles gode, kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898 – 1998, Oddvar Svendsen, Troms kraft AS

			Tromsø, 12. april 1940
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]

Groasto: retter opp feil

2025-11-18T09:51:53Z

retter opp feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2025 kl. 09:51
Linje 2:		Linje 2:
	Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Den ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var det umulig å oppdage.		Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Den ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var det umulig å oppdage.

	Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og den norske offiseren Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra. Den 7. juni 1940 ble det i statsråd vedtatt at kongens og regjeringens flytting til Storbritannia skulle bekjentgjøres for allmenheten~~. Og~~ den 9 juni ble det offentliggjort ved hjelp av Tromsø kringkaster.		Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og den norske offiseren Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra. Den 7. juni 1940 ble det i statsråd vedtatt at kongens og regjeringens flytting til Storbritannia skulle bekjentgjøres for allmenheten, og den 9 juni ble det offentliggjort ved hjelp av Tromsø kringkaster.

Groasto: oppdateringer

2025-11-18T09:07:03Z

oppdateringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2025 kl. 09:07
Linje 2:		Linje 2:
	Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Den ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var det umulig å oppdage.		Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Den ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var det umulig å oppdage.

	Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og den norske offiseren Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra.		Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og den norske offiseren Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra. Den 7. juni 1940 ble det i statsråd vedtatt at kongens og regjeringens flytting til Storbritannia skulle bekjentgjøres for allmenheten. Og den 9 juni ble det offentliggjort ved hjelp av Tromsø kringkaster.

Groasto: lagt inn informasjon, og oppdateringer av kildeliste

2025-11-18T08:59:14Z

lagt inn informasjon, og oppdateringer av kildeliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2025 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Den ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og den norske offiseren Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra.		Tromsø hadde sin egen kringkastingsstasjon i tidsrommet 1927 – 1933, men den hadde aldri mange lyttere står det i boka Tromsø gjennom 10 000 år. En av årsakene til dette var dårlig sendeutstyr, både når det gjaldt – sende og mottakerforhold. Det ble en løsning på dette da staten overtok all kringkastingsvirksomhet i 1933, og da ble kringkasteren på Grindneset ved Langnes bygd ut. Tromsø kringkaster ble oppført i 1935 på Grindneset, av Norsk Rikskringkasting (NRK) som anlegg for kringkasting av nyheter. Det ble oppført en driftsbygning, og 120 meter høye antennemaster. Den ble tatt i bruk i 1936. Nå fikk folk tilgang til nyheter, underholdning og andre programmer med innhold fra Norge og resten av verden. Den 1. april 1936 fortelles det i avisa Nordlys, at den nye kringkaster startet den dagen, og at dette foreløpig var en prøvesending. Dette anlegget var et opplagt bombemål under 2. verdenskrig. Den 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Det var ingen av disse bombene som traff målet, men kringkastingsbygningen fikk noen mindre skader. Noen dager etter bombeangrepet bygde flere frivillige og mannskap fra kommunen snømurer rundt bygningen slik at den ble usynlig fra lufta. Den 18 april kom det flere bombefly over Tromsø, og kringkasteren var utpekt som bombemål. Det var et mål å sette kringkasteren ut av drift. Siden kringkasteren var kamuflert med snø, så var det umulig å oppdage.

			Kringkasteren fikk økt betydning da Tromsø var "regjeringsby" under andre verdenskrig, samtidig som Bodø og Vadsø kringkaster var ødelagt. På nasjonaldagen i 1940, leste dikteren Nordahl Grieg sitt dikt "17 mai 1940" fra Tromsø kringkaster, og den norske offiseren Otto Ruge holdt den siste frie appellen derfra.



Linje 13:		Linje 16:
	Nordlys, 1. april 1936		Nordlys, 1. april 1936

			Tromsø gjennom 10 000 år, bind 3

			Tromsø bys historie, bind 3

			Et felles gode, kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898 – 1998, Oddvar Svendsen, Troms kraft AS
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]