Tromsø prestegjeld - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

2025-04-25T12:27:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Gjennom reskript av 18. januar 1776 ble [[Karlsøy prestegjeld\|Karlsøy]] med [[Helgøy sokn]], [[Lyngen prestegjeld\|Lyngen]] og [[Skjervøy prestegjeld\|Skjervøy]] skilt ut som selvstendige prestegjeld fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. av 18.oktober 1856 også ut [[Balsfjord prestegjeld\|Balsfjord]] med [[Malangen sokn]] som et eget prestegjeld.		'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Gjennom reskript av 18. januar 1776 ble [[Karlsøy prestegjeld\|Karlsøy]] med [[Helgøy sokn]], [[Lyngen prestegjeld\|Lyngen]] og [[Skjervøy prestegjeld\|Skjervøy]] skilt ut som selvstendige prestegjeld fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. av 18. oktober 1856 også ut [[Balsfjord prestegjeld\|Balsfjord]] med [[Malangen sokn]] som et eget prestegjeld.

	Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø\|Tromsø by]] og landdistriktet [[Tromsøysund kommune\|Tromsøysund]]. Ved kgl. res. 18. oktober 1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10. november 1860). [[Tromsøysund prestegjeld\|Tromsøysund]] (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[Hålogaland bispedømme\|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.		Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø\|Tromsø by]] og landdistriktet [[Tromsøysund kommune\|Tromsøysund]]. Ved kgl. res. 18. oktober 1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10. november 1860). [[Tromsøysund prestegjeld\|Tromsøysund]] (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[Hålogaland bispedømme\|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-19T08:59:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 08:59
Linje 5:		Linje 5:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-troms Prestegjeld og sogn i Troms], Arkivverket.		[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-troms Prestegjeld og sogn i Troms], Arkivverket.

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Prestegjeld]]		[[Kategori:Prestegjeld]]
			{{bm}}

Cnyborg på 30. jan. 2023 kl. 07:47

2023-01-30T07:47:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kildereferanser}}~~		'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Gjennom reskript av 18. januar 1776 ble [[Karlsøy prestegjeld\|Karlsøy]] med [[Helgøy sokn]], [[Lyngen prestegjeld\|Lyngen]] og [[Skjervøy prestegjeld\|Skjervøy]] skilt ut som selvstendige prestegjeld fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. av 18.oktober 1856 også ut [[Balsfjord prestegjeld\|Balsfjord]] med [[Malangen sokn]] som et eget prestegjeld.
	'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. ~~Reskr.~~ av 18.~~01.~~1776 ~~skilte ut~~ Karlsøy med Helgøy, Lyngen og Skjervøy som selvstendige prestegjeld ~~adskilt~~ fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.~~10.~~1856 også ut Balsfjord ~~med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø~~ prestegjeld~~/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø~~\|~~Tromsø by~~]] ~~og landdistriktet~~ [[~~Tromsøysund kommune\|Tromsøysund~~]]~~. Ved kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860). Tromsøysund (landdistriktet) ble nå~~ eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[Hålogaland bispedømme\|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.

			Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø\|Tromsø by]] og landdistriktet [[Tromsøysund kommune\|Tromsøysund]]. Ved kgl. res. 18. oktober 1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10. november 1860). [[Tromsøysund prestegjeld\|Tromsøysund]] (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[Hålogaland bispedømme\|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.

			== Kilder og litteratur ==
			[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-troms Prestegjeld og sogn i Troms], Arkivverket.
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Prestegjeld]]		[[Kategori:Prestegjeld]]

Kallrustad på 5. sep. 2018 kl. 12:26

2018-09-05T12:26:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger kildereferanser}}
	'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Reskr. av 18.01.1776 skilte ut Karlsøy med Helgøy, Lyngen og Skjervøy som selvstendige prestegjeld adskilt fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.10.1856 også ut Balsfjord med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø\|Tromsø by]] og landdistriktet [[Tromsøysund kommune\|Tromsøysund]]. Ved kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860). Tromsøysund (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[Hålogaland bispedømme\|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.		'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Reskr. av 18.01.1776 skilte ut Karlsøy med Helgøy, Lyngen og Skjervøy som selvstendige prestegjeld adskilt fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.10.1856 også ut Balsfjord med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø\|Tromsø by]] og landdistriktet [[Tromsøysund kommune\|Tromsøysund]]. Ved kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860). Tromsøysund (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[Hålogaland bispedømme\|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Prestegjeld]]		[[Kategori:Prestegjeld]]

Kallrustad på 5. sep. 2018 kl. 12:25

2018-09-05T12:25:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Reskr. av 18.01.1776 skilte ut Karlsøy med Helgøy, Lyngen og Skjervøy som selvstendige prestegjeld adskilt fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.10.1856 også ut Balsfjord med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø\|Tromsø by]] og landdistriktet [[Tromsøysund kommune\|Tromsøysund]]. Ved kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860). Tromsøysund (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[~~Tromsø~~ bispedømme\|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.		'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Reskr. av 18.01.1776 skilte ut Karlsøy med Helgøy, Lyngen og Skjervøy som selvstendige prestegjeld adskilt fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.10.1856 også ut Balsfjord med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø\|Tromsø by]] og landdistriktet [[Tromsøysund kommune\|Tromsøysund]]. Ved kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860). Tromsøysund (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[Hålogaland bispedømme\|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Prestegjeld]]		[[Kategori:Prestegjeld]]

Kallrustad: noe formatering

2018-09-05T12:24:48Z

noe formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~Opprinnelig var~~ Tromsø prestegjeld meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Reskr. av 18.01.1776 skilte ut Karlsøy med Helgøy, Lyngen og Skjervøy som selvstendige prestegjeld adskilt fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.10.1856 også ut Balsfjord med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både Tromsø by og landdistriktet Tromsøysund. ~~Vedd~~ kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860). Tromsøysund (~~landdist- riktet~~) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) ~~fort- satte~~ som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av bispesetet vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.		'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Reskr. av 18.01.1776 skilte ut Karlsøy med Helgøy, Lyngen og Skjervøy som selvstendige prestegjeld adskilt fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.10.1856 også ut Balsfjord med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø\|Tromsø by]] og landdistriktet [[Tromsøysund kommune\|Tromsøysund]]. Ved kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860). Tromsøysund (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[Tromsø bispedømme\|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.

			[[Kategori:Tromsø kommune]]
			[[Kategori:Prestegjeld]]

PerIvar på 3. sep. 2018 kl. 14:11

2018-09-03T14:11:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2018 kl. 14:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~Det lå to Tromsø-kommuner i~~ Tromsø prestegjeld~~: Tromsø bykommune~~ og ~~Tromsø landkommune.~~		Opprinnelig var Tromsø prestegjeld meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Reskr. av 18.01.1776 skilte ut Karlsøy med Helgøy, Lyngen og Skjervøy som selvstendige prestegjeld adskilt fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.10.1856 også ut Balsfjord med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både Tromsø by og landdistriktet Tromsøysund. Vedd kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860). Tromsøysund (landdist- riktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fort- satte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av bispesetet vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.

	~~Tromsø prestegjelds område ble redusert i utstrekning ved kgl~~.~~res~~. 22.2.~~1853~~, ~~da gårdene Engenes, Greipstad, Sandøy, Buvik~~ og ~~Torsnes tilhørende~~ Tromsø ~~prestegjeld ble lagt til Hillesøy sogn~~.

	~~Ved~~ kgl.res. 18.10.1856 ~~ble annekssognene~~ Balsfjord og Malangen ~~utskilt~~ som eget prestegjeld ~~med Balsfjorden sogn som hovedsogn, dette prestegjeldet fikk da etter loven eget kommunalt styre~~. ~~(Jfr~~. ~~også~~ kgl.res. 2.2.~~1852 (Departementstidende 1852 s. 194f) da Balsfjorden og Malangen~~ ble ~~anekssogn under Tromsø prestegjeld. Her er sognegrensene antydet).~~

	~~Samme resolusjon bestemte~~ at ~~Tromsø prestegjeld~~ skulle ~~deles~~ i ~~to: Tromsø (byen) og Tromsøysund~~ (~~landsognet). Ved~~ kgl.res. 10.11.1860 ~~ble dette satt i kraft~~. ~~Nå kom~~ Tromsøysund ~~inn som navn på kommunen.~~

	~~Kgl.res. 24.2.1872 bestemte at gårdene Bentsjord, Brokskar, Nord~~-og ~~Sør-Mjelde~~, ~~Logslet~~ (~~Lauksletta~~)~~, Kvalnes og Bakkejord fra 1~~.~~1.1873 skulle overføres~~ fra ~~Malangen annekssogn til Tromsøysund prestegjeld~~. ~~Gårdene~~ ble ~~altså overført fra Malangen herred (utskilt~~ fra ~~Balsfjord herred 1870)~~ til ~~Tromsøysund herred~~.

PerIvar på 3. sep. 2018 kl. 14:08

2018-09-03T14:08:16Z

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. sep. 2018 kl. 14:08
Linje 1:	Linje 1:
		Det lå to Tromsø-kommuner i Tromsø prestegjeld: Tromsø bykommune og Tromsø landkommune.

		Tromsø prestegjelds område ble redusert i utstrekning ved kgl.res. 22.2.1853, da gårdene Engenes, Greipstad, Sandøy, Buvik og Torsnes tilhørende Tromsø prestegjeld ble lagt til Hillesøy sogn.

		Ved kgl.res. 18.10.1856 ble annekssognene Balsfjord og Malangen utskilt som eget prestegjeld med Balsfjorden sogn som hovedsogn, dette prestegjeldet fikk da etter loven eget kommunalt styre. (Jfr. også kgl.res. 2.2.1852 (Departementstidende 1852 s. 194f) da Balsfjorden og Malangen ble anekssogn under Tromsø prestegjeld. Her er sognegrensene antydet).

		Samme resolusjon bestemte at Tromsø prestegjeld skulle deles i to: Tromsø (byen) og Tromsøysund (landsognet). Ved kgl.res. 10.11.1860 ble dette satt i kraft. Nå kom Tromsøysund inn som navn på kommunen.

		Kgl.res. 24.2.1872 bestemte at gårdene Bentsjord, Brokskar, Nord-og Sør-Mjelde, Logslet (Lauksletta), Kvalnes og Bakkejord fra 1.1.1873 skulle overføres fra Malangen annekssogn til Tromsøysund prestegjeld. Gårdene ble altså overført fra Malangen herred (utskilt fra Balsfjord herred 1870) til Tromsøysund herred.

PerIvar: Tømmer sida

2018-09-03T13:57:23Z

Tømmer sida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2018 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
	Kgl.res. 18.10.1856 skilte Balsfjord og Malangen annekssokn fra Tromsø prestegjeld som eget soknekall. Det som ble igjen av Tromsø prestegjelds landdistrikt skulle få status som eget prestegjeld når Tromsø sokneprestembete ble ledig. Bestemmelsen om opprettelsen av Tromsøysund prestegjeld ble satt i verk etter kgl.res. 10.10.1860 og presten tiltrådte året etter. Gårdene Bentsjord, Brokskar, Nord- og Sør-Mjelde, Løgstad, Kvalsnes og Bakkejord ble overført fra Malangen sokn i Balsfjord til Tromsøysund prestegjeld ved kgl.res. 24.2.1872. Tromsø-kirken, som stod på Prostneset, ble i 1861 revet og flyttet sør for bygrensen hvor den ble oppført som kirke for Tromsøysund menighet og vigslet 26.7.1863. Etter at Tromsøy/Elverøy var blitt eget soknekall (se nedenfor), ble kirken flyttet fra sin beliggenhet i nærheten av sykehuset til sin nåværende tomt på toppen av øya. Den nye Tromsøysund kirke, den såkalte Ishavskatedralen, ble innviet 19.12.1965. Kgl.res. 2.7.1864 bestemte at jordstykket Haug av Tromsø prestegård skulle kjøpes inn til tomt for prestebolig i Tromsøysund. Dessuten ble jordstykket Laureng kjøpt til - ifølge kgl.res. 3.12.1864. I 1963 ble Tromsøysund overført fra Troms prosti til Tromsø domprosti. Ifølge kgl.res. 27.8.1965 skulle det opprettes et nytt Kvaløy sokneprestembete. Det nye prestegjeldet skulle bestå av Hillesøy sokn i Lenvik (dvs. den nordre delen av det opprinnelige Hillesøy sokn - se ellers under Lenvik sokneprestembete) og deler av Tromsøysund sokn og prestegjeld. Den delen av Tromsøysund prestegjeld som lå på Tromsøya ble bestemt utskilt som eget soknekall, Tromsøy prestegjeld, ved kgl.res. 4.11.1966. Den samme resolusjonen bestemte dessuten at Ulsfjord sokn i Lyngen prestegjeld skulle overføres til Tromsøysund prestegjeld. Ifølge kgl. res. 23.1.1976 skulle Tromsøy prestegjeld endre navn til Elverhøy. Grønnåsen sokneprestembete ble samtidig utskilt fra Elverhøy som eget prestegjeld. Kroken sokneprestembete ble opprettet iht. kgl.res. 26.1.1979.

PerIvar: Ny side: Kgl.res. 18.10.1856 skilte Balsfjord og Malangen annekssokn fra Tromsø prestegjeld som eget soknekall. Det som ble igjen av Tromsø prestegjelds landdistrikt skulle få status som eget...

2018-09-03T13:56:27Z

Ny side: Kgl.res. 18.10.1856 skilte Balsfjord og Malangen annekssokn fra Tromsø prestegjeld som eget soknekall. Det som ble igjen av Tromsø prestegjelds landdistrikt skulle få status som eget...

Ny side

Kgl.res. 18.10.1856 skilte Balsfjord og Malangen annekssokn fra Tromsø prestegjeld som eget soknekall. Det som ble igjen av Tromsø prestegjelds landdistrikt skulle få status som eget prestegjeld når Tromsø sokneprestembete ble ledig. Bestemmelsen om opprettelsen av Tromsøysund prestegjeld ble satt i verk etter kgl.res. 10.10.1860 og presten tiltrådte året etter. Gårdene Bentsjord, Brokskar, Nord- og Sør-Mjelde, Løgstad, Kvalsnes og Bakkejord ble overført fra Malangen sokn i Balsfjord til Tromsøysund prestegjeld ved kgl.res. 24.2.1872. Tromsø-kirken, som stod på Prostneset, ble i 1861 revet og flyttet sør for bygrensen hvor den ble oppført som kirke for Tromsøysund menighet og vigslet 26.7.1863. Etter at Tromsøy/Elverøy var blitt eget soknekall (se nedenfor), ble kirken flyttet fra sin beliggenhet i nærheten av sykehuset til sin nåværende tomt på toppen av øya. Den nye Tromsøysund kirke, den såkalte Ishavskatedralen, ble innviet 19.12.1965. Kgl.res. 2.7.1864 bestemte at jordstykket Haug av Tromsø prestegård skulle kjøpes inn til tomt for prestebolig i Tromsøysund. Dessuten ble jordstykket Laureng kjøpt til - ifølge kgl.res. 3.12.1864. I 1963 ble Tromsøysund overført fra Troms prosti til Tromsø domprosti. Ifølge kgl.res. 27.8.1965 skulle det opprettes et nytt Kvaløy sokneprestembete. Det nye prestegjeldet skulle bestå av Hillesøy sokn i Lenvik (dvs. den nordre delen av det opprinnelige Hillesøy sokn - se ellers under Lenvik sokneprestembete) og deler av Tromsøysund sokn og prestegjeld. Den delen av Tromsøysund prestegjeld som lå på Tromsøya ble bestemt utskilt som eget soknekall, Tromsøy prestegjeld, ved kgl.res. 4.11.1966. Den samme resolusjonen bestemte dessuten at Ulsfjord sokn i Lyngen prestegjeld skulle overføres til Tromsøysund prestegjeld. Ifølge kgl. res. 23.1.1976 skulle Tromsøy prestegjeld endre navn til Elverhøy. Grønnåsen sokneprestembete ble samtidig utskilt fra Elverhøy som eget prestegjeld. Kroken sokneprestembete ble opprettet iht. kgl.res. 26.1.1979.