Tromsøgodset - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms» til «Kategori:Troms fylke»

2024-01-01T09:30:10Z

Teksterstatting – «Kategori:Troms» til «Kategori:Troms fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:30
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Godssamlinger]]		[[Kategori:Godssamlinger]]

	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms fylke]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms og Finnmark fylke» til «»

2024-01-01T08:06:21Z

Teksterstatting – «Kategori:Troms og Finnmark fylke» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:06
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Etableringer i 1783]]		[[Kategori:Etableringer i 1783]]
	[[Kategori:Godssamlinger]]		[[Kategori:Godssamlinger]]
	~~[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]~~
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-19T08:29:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 08:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tromsøgodset''' var en godssamling i [[Troms]], med senter på Karnes i [[Lyngen]]. Godset hadde sin opprinnelse i krongodset i Nord-Norge, som i 1666 ble overdratt til [[Joachim Irgens (1611–1675)\|Joachim Irgens]].		'''[[Tromsøgodset]]''' var en godssamling i [[Troms]], med senter på Karnes i [[Lyngen]]. Godset hadde sin opprinnelse i krongodset i Nord-Norge, som i 1666 ble overdratt til [[Joachim Irgens (1611–1675)\|Joachim Irgens]].

	Da Joachim Irgens døde i 1675, var boet etter ham konkurs, og hans enke [[Cornelia Bickers]] kom i prosesser med en rekke kreditorer. [[Lagmann]] [[Gjert Lange]], som hadde vært forvalter for [[Irgensgodset]], fikk pant i alle eiendommene i [[Nord-Troms]], i alt ca. 120 gårdsnummer og 80 til 90 finnerydninger. Han satt med godset som pant i årene 1686-1705, men ved en høyesterettsdom i 1705 fikk Cornelia Bickers rådighet over godset igjen ved å løse ut Lange. Etter Bickers død ble hennes slektning, baron [[Jacob de Petersen]] og hans arvinger, eiere av godset. I 1751 solgte arvingene etter baron de Petersen godset til [[Johan Christian Hvid]]. Hans far [[Michael Hvid]] hadde forvaltet baron de Petersens gods fra 1716, og fortsatte som forvalter for sønnen til sin død 1757.		Da Joachim Irgens døde i 1675, var boet etter ham konkurs, og hans enke [[Cornelia Bickers]] kom i prosesser med en rekke kreditorer. [[Lagmann]] [[Gjert Lange]], som hadde vært forvalter for [[Irgensgodset]], fikk pant i alle eiendommene i [[Nord-Troms]], i alt ca. 120 gårdsnummer og 80 til 90 finnerydninger. Han satt med godset som pant i årene 1686-1705, men ved en høyesterettsdom i 1705 fikk Cornelia Bickers rådighet over godset igjen ved å løse ut Lange. Etter Bickers død ble hennes slektning, baron [[Jacob de Petersen]] og hans arvinger, eiere av godset. I 1751 solgte arvingene etter baron de Petersen godset til [[Johan Christian Hvid]]. Hans far [[Michael Hvid]] hadde forvaltet baron de Petersens gods fra 1716, og fortsatte som forvalter for sønnen til sin død 1757.
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms]]
			{{bm}}

Oasorgard: Litt redigering.

2020-09-27T12:02:45Z

Litt redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2020 kl. 12:02
Linje 3:		Linje 3:
	Da Joachim Irgens døde i 1675, var boet etter ham konkurs, og hans enke [[Cornelia Bickers]] kom i prosesser med en rekke kreditorer. [[Lagmann]] [[Gjert Lange]], som hadde vært forvalter for [[Irgensgodset]], fikk pant i alle eiendommene i [[Nord-Troms]], i alt ca. 120 gårdsnummer og 80 til 90 finnerydninger. Han satt med godset som pant i årene 1686-1705, men ved en høyesterettsdom i 1705 fikk Cornelia Bickers rådighet over godset igjen ved å løse ut Lange. Etter Bickers død ble hennes slektning, baron [[Jacob de Petersen]] og hans arvinger, eiere av godset. I 1751 solgte arvingene etter baron de Petersen godset til [[Johan Christian Hvid]]. Hans far [[Michael Hvid]] hadde forvaltet baron de Petersens gods fra 1716, og fortsatte som forvalter for sønnen til sin død 1757.		Da Joachim Irgens døde i 1675, var boet etter ham konkurs, og hans enke [[Cornelia Bickers]] kom i prosesser med en rekke kreditorer. [[Lagmann]] [[Gjert Lange]], som hadde vært forvalter for [[Irgensgodset]], fikk pant i alle eiendommene i [[Nord-Troms]], i alt ca. 120 gårdsnummer og 80 til 90 finnerydninger. Han satt med godset som pant i årene 1686-1705, men ved en høyesterettsdom i 1705 fikk Cornelia Bickers rådighet over godset igjen ved å løse ut Lange. Etter Bickers død ble hennes slektning, baron [[Jacob de Petersen]] og hans arvinger, eiere av godset. I 1751 solgte arvingene etter baron de Petersen godset til [[Johan Christian Hvid]]. Hans far [[Michael Hvid]] hadde forvaltet baron de Petersens gods fra 1716, og fortsatte som forvalter for sønnen til sin død 1757.

	I 1764 solgte Hvid Tromsøgodset videre til [[Johan Hysing]]. Hysing døde i 1769, og i 1770 (auksjonssjøte 1771) kjøpte hans bror [[Ahlert Hysing]] godset fra dødsboet. I 1772 solgte Ahlert Hysing godset videre til sin svoger [[Andreas Røst]]. Ved en kontrakt i 1774 ble [[Georg Ulrich Wasmuth]] eier av den søndre delen av godset, og ved en kontrakt i 1781 kjøpte han også den nordre delen av godset fra Røsts arvinger. Men Ahlert Hysing hadde i 1774 tilbakekalt skjøtet til Røst, og satt fremdeles hjemmelen til hele godset fordi det ikke var blitt utstedt noe skjøte, hverken til Røst eller Wasmuth.		I 1764 solgte Hvid Tromsøgodset videre til [[Johan Hysing]]. Hysing døde i 1769, og i 1770 (auksjonssjøte 1771) kjøpte hans bror [[Ahlert Hysing]] godset fra dødsboet. I 1772 solgte Ahlert Hysing godset videre til sin svoger [[Andreas Røst]]. Ved en kontrakt i 1774 ble [[Georg Henrich Ulrich Wedich Wasmuth]] eier av den søndre delen av godset, og ved en kontrakt i 1781 kjøpte han også den nordre delen av godset fra Røsts arvinger. Men Ahlert Hysing hadde i 1774 tilbakekalt skjøtet til Røst, og satt fremdeles hjemmelen til hele godset fordi det ikke var blitt utstedt noe skjøte, hverken til Røst eller Wasmuth.

	Ved kontrakt av 10. juni 1783 ble godset delt i tre, for å "dempe i Fødselen de Stridigheder der allerede have begynt at vise sig". Denne kontrakten ble undertegnet på Bentsjord, og dette "Bentsjord forliket" mellom "de Røstiske Arvinger", Georg Ulrich Wasmuth og Ahlert Hysing ved sønnen [[Johan Hysing d.y.]] ble inngått for å unngå "de store Bekostninger og mange Ubehageligheder som en vidløftig Prossess i Almindelighed medfører".		Ved kontrakt av 10. juni 1783 ble godset delt i tre, for å "dempe i Fødselen de Stridigheder der allerede have begynt at vise sig". Denne kontrakten ble undertegnet på Bentsjord, og dette "Bentsjord forliket" mellom "de Røstiske Arvinger", Georg Henrich Ulrich Wedich Wasmuth og Ahlert Hysing ved sønnen [[Johan Hysing d.y.]] ble inngått for å unngå "de store Bekostninger og mange Ubehageligheder som en vidløftig Prossess i Almindelighed medfører".
	* [[Hans Andreas Moursund]], som var gift med [[Elisabeth Wasmuth]], fikk den søndre tredjepart av godset ([[Maursundgodset\|Moursundgodset]] eller Bentsjordgodset) som besto av [[Hillesøy]] og [[Tromsø]] sogn, med i alt 64 våger 1 pund og 12 mark, utredet til 2589 rd 4 mark og 14 skilling. Hovedgården ble [[Bentsjord]] sør for Tromsø.		* [[Hans Andreas Moursund]], som var gift med [[Elisabeth Wasmuth]], fikk den søndre tredjepart av godset ([[Maursundgodset\|Moursundgodset]] eller Bentsjordgodset) som besto av [[Hillesøy]] og [[Tromsø]] sogn, med i alt 64 våger 1 pund og 12 mark, utredet til 2589 rd 4 mark og 14 skilling. Hovedgården ble [[Bentsjord]] sør for Tromsø.
	* Georg Ulrich Wasmuth fikk den midtre tredjepart av godset ([[Karnesgodset]]) som besto av [[Karlsøy]], [[Lyngen]] og [[Helgøy]] sogn, med i alt 43 våger 1 pund og 6 mark, utredet til 2670 rd 1 mark og 2 skilling. Hovedgården ble [[Karnes]] i Lyngen.		* Georg Henrich Ulrich Wedich Wasmuth fikk den midtre tredjepart av godset ([[Karnesgodset]]) som besto av [[Karlsøy]], [[Lyngen]] og [[Helgøy]] sogn, med i alt 43 våger 1 pund og 6 mark, utredet til 2670 rd 1 mark og 2 skilling. Hovedgården ble [[Karnes]] i Lyngen.
	* Ahlert Hysing fikk den nordre tredjepart av godset ([[Skjervøygodset]]) som besto av [[Skjervøy]] sogn med [[Kåfjorden]], med i alt 49 våger 2 pund og 18 mark, utredet til 3070 rd. Hovedgården ble [[Havnnes handelssted\|Havnnes]] på [[Uløya]].		* Ahlert Hysing fikk den nordre tredjepart av godset ([[Skjervøygodset]]) som besto av [[Skjervøy]] sogn med [[Kåfjorden]], med i alt 49 våger 2 pund og 18 mark, utredet til 3070 rd. Hovedgården ble [[Havnnes handelssted\|Havnnes]] på [[Uløya]].

Oasorgard: Lagt til kategori.

2020-09-22T19:32:41Z

Lagt til kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 19:32
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Etableringer i 1764]]		[[Kategori:Etableringer i 1764]]
	[[Kategori:Etableringer i 1783]]		[[Kategori:Etableringer i 1783]]
			[[Kategori:Godssamlinger]]
	[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms]]

Oasorgard: Ny side: '''Tromsøgodset''' var en godssamling i Troms, med senter på Karnes i Lyngen. Godset hadde sin opprinnelse i krongodset i Nord-Norge, som i 1666 ble overdratt til Joachim Irg…

2020-09-22T16:42:38Z

Ny side: '''Tromsøgodset''' var en godssamling i Troms, med senter på Karnes i Lyngen. Godset hadde sin opprinnelse i krongodset i Nord-Norge, som i 1666 ble overdratt til Joachim Irg…

Ny side

'''Tromsøgodset''' var en godssamling i [[Troms]], med senter på Karnes i [[Lyngen]]. Godset hadde sin opprinnelse i krongodset i Nord-Norge, som i 1666 ble overdratt til [[Joachim Irgens (1611–1675)|Joachim Irgens]].

Da Joachim Irgens døde i 1675, var boet etter ham konkurs, og hans enke [[Cornelia Bickers]] kom i prosesser med en rekke kreditorer. [[Lagmann]] [[Gjert Lange]], som hadde vært forvalter for [[Irgensgodset]], fikk pant i alle eiendommene i [[Nord-Troms]], i alt ca. 120 gårdsnummer og 80 til 90 finnerydninger. Han satt med godset som pant i årene 1686-1705, men ved en høyesterettsdom i 1705 fikk Cornelia Bickers rådighet over godset igjen ved å løse ut Lange. Etter Bickers død ble hennes slektning, baron [[Jacob de Petersen]] og hans arvinger, eiere av godset. I 1751 solgte arvingene etter baron de Petersen godset til [[Johan Christian Hvid]]. Hans far [[Michael Hvid]] hadde forvaltet baron de Petersens gods fra 1716, og fortsatte som forvalter for sønnen til sin død 1757.

I 1764 solgte Hvid Tromsøgodset videre til [[Johan Hysing]]. Hysing døde i 1769, og i 1770 (auksjonssjøte 1771) kjøpte hans bror [[Ahlert Hysing]] godset fra dødsboet. I 1772 solgte Ahlert Hysing godset videre til sin svoger [[Andreas Røst]]. Ved en kontrakt i 1774 ble [[Georg Ulrich Wasmuth]] eier av den søndre delen av godset, og ved en kontrakt i 1781 kjøpte han også den nordre delen av godset fra Røsts arvinger. Men Ahlert Hysing hadde i 1774 tilbakekalt skjøtet til Røst, og satt fremdeles hjemmelen til hele godset fordi det ikke var blitt utstedt noe skjøte, hverken til Røst eller Wasmuth.

Ved kontrakt av 10. juni 1783 ble godset delt i tre, for å "dempe i Fødselen de Stridigheder der allerede have begynt at vise sig". Denne kontrakten ble undertegnet på Bentsjord, og dette "Bentsjord forliket" mellom "de Røstiske Arvinger", Georg Ulrich Wasmuth og Ahlert Hysing ved sønnen [[Johan Hysing d.y.]] ble inngått for å unngå "de store Bekostninger og mange Ubehageligheder som en vidløftig Prossess i Almindelighed medfører".
* [[Hans Andreas Moursund]], som var gift med [[Elisabeth Wasmuth]], fikk den søndre tredjepart av godset ([[Maursundgodset|Moursundgodset]] eller Bentsjordgodset) som besto av [[Hillesøy]] og [[Tromsø]] sogn, med i alt 64 våger 1 pund og 12 mark, utredet til 2589 rd 4 mark og 14 skilling. Hovedgården ble [[Bentsjord]] sør for Tromsø.
* Georg Ulrich Wasmuth fikk den midtre tredjepart av godset ([[Karnesgodset]]) som besto av [[Karlsøy]], [[Lyngen]] og [[Helgøy]] sogn, med i alt 43 våger 1 pund og 6 mark, utredet til 2670 rd 1 mark og 2 skilling. Hovedgården ble [[Karnes]] i Lyngen.
* Ahlert Hysing fikk den nordre tredjepart av godset ([[Skjervøygodset]]) som besto av [[Skjervøy]] sogn med [[Kåfjorden]], med i alt 49 våger 2 pund og 18 mark, utredet til 3070 rd. Hovedgården ble [[Havnnes handelssted|Havnnes]] på [[Uløya]].

==Litteratur==
* Coldevin, Axel: ''Jordegods og storgårder i Nord-Norge''. Trondheim, 1943.
* Hauglid, Anders Ole: ''Balsfjorden og Malangens historie - fram til 1830-åra''. 1981.
* [https://snl.no/Troms%C3%B8godset Tromsøgodset] i ''[[Store norske leksikon]]''

[[Kategori:Eiendomsforhold]]
[[Kategori:Etableringer i 1764]]
[[Kategori:Etableringer i 1783]]
[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
[[Kategori:Troms]]