Troms landsgymnas - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Midlertidig på Setermoen */ lenke

2026-06-13T22:21:43Z

Midlertidig på Setermoen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2026 kl. 22:21
Linje 13:		Linje 13:

	=== Midlertidig på Setermoen ===		=== Midlertidig på Setermoen ===
	Utvalget som skulle undersøke om det nordnorske landsgymnaset kunne starte umiddelbart, fant at dette var mulig til de laveste kostandene på [[Johnsens Hotell]] i [[Setermoen]]. 7. mai 1946 svarte statsråd [[Kaare Fostervoll]], som selv hadde vært rektor ved [[Firda videregående skole\|Firda Gymnas]], at departementet ville leie Johnsens Hotell «til millombels landsgymnas og ynskjer konferanse og synfaring». Statsråden besøkte både dette stedet og andre mulige kandidater allerede samme måned.		Utvalget som skulle undersøke om det nordnorske landsgymnaset kunne starte umiddelbart, fant at dette var mulig til de laveste kostandene på [[Johnsens Hotell]] i [[Setermoen]]. 7. mai 1946 svarte statsråd [[Kaare Fostervoll (1891–1981)\|Kaare Fostervoll]], som selv hadde vært rektor ved [[Firda videregående skole\|Firda Gymnas]], at departementet ville leie Johnsens Hotell «til millombels landsgymnas og ynskjer konferanse og synfaring». Statsråden besøkte både dette stedet og andre mulige kandidater allerede samme måned.

	Kontakt ble undertegnet med hotelleier fru Anna Johnsen 16. juni om leie av hotellet i to år, med mulighet til forlengelse, til en årlig leie av kroner 12 000 (2018: rundt 2,6 millioner). Leien omfattet hele hotellet med alt interiør, hvor det skulle være klasserom, kontor, internat med kjøkken og matsal, bortsett fra utleiers beskjedne private bolig i bygningen. I tilllegg leide departementet Idrettshuset av Bardu Idrettslag og lokalet til losjen Nytt Land. Disse lokalene ble tatt i bruk som undervisningsrom.		Kontakt ble undertegnet med hotelleier fru Anna Johnsen 16. juni om leie av hotellet i to år, med mulighet til forlengelse, til en årlig leie av kroner 12 000 (2018: rundt 2,6 millioner). Leien omfattet hele hotellet med alt interiør, hvor det skulle være klasserom, kontor, internat med kjøkken og matsal, bortsett fra utleiers beskjedne private bolig i bygningen. I tilllegg leide departementet Idrettshuset av Bardu Idrettslag og lokalet til losjen Nytt Land. Disse lokalene ble tatt i bruk som undervisningsrom.

PaulVIF: /* Elevene */

2025-04-05T10:57:11Z

Elevene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 10:57
Linje 33:		Linje 33:

	== Elevene ==		== Elevene ==
	~~Skkolen~~ skulle komme til å medvirke til at langt flere nordnorske bygdeungdommer fikk ta høyere utdannelse, og elevene hadde to linjevalg: reallinjen og engelsklinjen. I motsetning til de tidligste landsgymnasene, kom dette i en periode hvor utbyggingen av realskolene. Dette medførte at søkere med bestått [[middelskole]]- eller realskoeeksamen slapp de omfattende opptaksprøvene, noe søkere med [[framhaldsskole]]n måtte ta. Den siste opptaksprøven ble holdt høsten 1965, og i 1969 gikk de siste elevene ut av skolen i denne skoleformen.		Skolen skulle komme til å medvirke til at langt flere nordnorske bygdeungdommer fikk ta høyere utdannelse, og elevene hadde to linjevalg: reallinjen og engelsklinjen. I motsetning til de tidligste landsgymnasene, kom dette i en periode hvor utbyggingen av realskolene. Dette medførte at søkere med bestått [[middelskole]]- eller realskoeeksamen slapp de omfattende opptaksprøvene, noe søkere med [[framhaldsskole]]n måtte ta. Den siste opptaksprøven ble holdt høsten 1965, og i 1969 gikk de siste elevene ut av skolen i denne skoleformen.

	Ved alle landsgymnasene ble det benyttet hovedsakelig nynorsk, og på Troms landsgymnas benyttet både rektor og mange av lærerne denne språkformen. Men elevene sto fritt hva de ville velge som hovedmål og sidemål. Elevene var hovedsakelig bygdeungdom fra Nord-Norge, og skolen var en internatskole med et aktivt foreningsliv og fritidsaktiviteter som også ga ringvirkninger til lokalsamfunnet. Dette gjaldt både innen musikk og korsang, teater og revy, samt idrett.		Ved alle landsgymnasene ble det benyttet hovedsakelig nynorsk, og på Troms landsgymnas benyttet både rektor og mange av lærerne denne språkformen. Men elevene sto fritt hva de ville velge som hovedmål og sidemål. Elevene var hovedsakelig bygdeungdom fra Nord-Norge, og skolen var en internatskole med et aktivt foreningsliv og fritidsaktiviteter som også ga ringvirkninger til lokalsamfunnet. Dette gjaldt både innen musikk og korsang, teater og revy, samt idrett.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:12Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 47:		Linje 47:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Stenvold, Dagfinn: ''Troms offentlege landsgymnas'', Finnfjordbotn videregåande skule, 1997, ISBN 82-993940-0-7. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008061704058}}		* Stenvold, Dagfinn: ''Troms offentlege landsgymnas'', Finnfjordbotn videregåande skule, 1997, ISBN 82-993940-0-7. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061704058}}
	* Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): ''Landsgymnaset'', [[Det Norske Samlaget]], Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9		* Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): ''Landsgymnaset'', [[Det Norske Samlaget]], Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9
	* Hallgeir Elstad: [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/troms-offentlege-landsgymnas//29/85577/ Troms offentlege landsgymnas] i Allkunne		* Hallgeir Elstad: [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/troms-offentlege-landsgymnas//29/85577/ Troms offentlege landsgymnas] i Allkunne

PaulVIF: /* Midlertidig på Setermoen */

2023-08-20T13:15:39Z

Midlertidig på Setermoen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 13:15
Linje 17:		Linje 17:
	Kontakt ble undertegnet med hotelleier fru Anna Johnsen 16. juni om leie av hotellet i to år, med mulighet til forlengelse, til en årlig leie av kroner 12 000 (2018: rundt 2,6 millioner). Leien omfattet hele hotellet med alt interiør, hvor det skulle være klasserom, kontor, internat med kjøkken og matsal, bortsett fra utleiers beskjedne private bolig i bygningen. I tilllegg leide departementet Idrettshuset av Bardu Idrettslag og lokalet til losjen Nytt Land. Disse lokalene ble tatt i bruk som undervisningsrom.		Kontakt ble undertegnet med hotelleier fru Anna Johnsen 16. juni om leie av hotellet i to år, med mulighet til forlengelse, til en årlig leie av kroner 12 000 (2018: rundt 2,6 millioner). Leien omfattet hele hotellet med alt interiør, hvor det skulle være klasserom, kontor, internat med kjøkken og matsal, bortsett fra utleiers beskjedne private bolig i bygningen. I tilllegg leide departementet Idrettshuset av Bardu Idrettslag og lokalet til losjen Nytt Land. Disse lokalene ble tatt i bruk som undervisningsrom.

	Ved oppstarten høsten 1946 var det i tillegg til rektor bare en lærer i full stilling, Eilert Engebretsen som underviste i realfagene, meens rektor underviste i filologifagene. I tilegg hadde de to timelærere fra Bardu, en i sang og religion, og en i kroppsøving. I den varemangelen som fortsaatt eksisterte etter krigen, var det en stor utfordring å skaffe det aller mest nødvendige for skoledrift. Selv å få nok elektrisk kraft til matlaging og godt leselys i klasserom og de 30 elevhyblene var vanskelig. ~~Skolˡemateriell~~ fra [[Nasjonal Samling]]s [[statsgymnas på Gjøvik]] ble sendt nordover og var til god hjelp. I tillegg måtte det gjøres en del utbedrings- og påbyggingsarbeider på de leide lokalene, blant annet tre nye utedoer.		Ved oppstarten høsten 1946 var det i tillegg til rektor bare en lærer i full stilling, Eilert Engebretsen som underviste i realfagene, meens rektor underviste i filologifagene. I tilegg hadde de to timelærere fra Bardu, en i sang og religion, og en i kroppsøving. I den varemangelen som fortsaatt eksisterte etter krigen, var det en stor utfordring å skaffe det aller mest nødvendige for skoledrift. Selv å få nok elektrisk kraft til matlaging og godt leselys i klasserom og de 30 elevhyblene var vanskelig. Skolemateriell fra [[Nasjonal Samling]]s [[statsgymnas på Gjøvik]] ble sendt nordover og var til god hjelp. I tillegg måtte det gjøres en del utbedrings- og påbyggingsarbeider på de leide lokalene, blant annet tre nye utedoer.

	7. september 1946 var opptaksprøvene gjennomført og 30 elever ble tatt opp, og undervisningen startet 10. september. Etter et års tid og opptak av et nytt årstrinn, måtte skolen også leie Solås, et større kommunalt bygg som var under oppføring og egentlig skulle være eldrehjem. Dette ble brukt som internat for guttene og personalet. Jentene og noen gutter bodde i hotellbygningen.		7. september 1946 var opptaksprøvene gjennomført og 30 elever ble tatt opp, og undervisningen startet 10. september. Etter et års tid og opptak av et nytt årstrinn, måtte skolen også leie Solås, et større kommunalt bygg som var under oppføring og egentlig skulle være eldrehjem. Dette ble brukt som internat for guttene og personalet. Jentene og noen gutter bodde i hotellbygningen.

PaulVIF: /* Finnfjordbotn */

2023-08-20T08:21:36Z

Finnfjordbotn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 08:21
Linje 22:		Linje 22:

	=== Finnfjordbotn ===		=== Finnfjordbotn ===
	Da skolen flyttet til den tidligere miliærleier i Finnfjordbotn, var den fortsatt bebodd av ungdommer fra Finnmark og Svanvik skole hadde sine midlertidige lokaler her og disse ble relokalisert i Svanvik, til tross for at det var svært lite tilfredsstillende lokaler der etter nedbrenningen av Finnmark.		Da skolen flyttet til den tidligere miliærleier i Finnfjordbotn, var den fortsatt bebodd av ungdommer fra Finnmark og Svanvik skole hadde sine midlertidige lokaler her og disse ble relokalisert i [[Svanvik (Sør-Varanger)\|Svanvik]], til tross for at det var svært lite tilfredsstillende lokaler der etter nedbrenningen av Finnmark.

	Problemet for landsgymnaset var at at det ved opptakene i 1949 ikke var plass til de nye elevene, da skolen fra dette skoleåret ville ha elever på alle årstrinn. I mai 1949 startet nødvendige ombygger i militærleiren og dette var delvis ferdig da skolen begynte, ikke alle elevhyblene var klare. Dette ble løst ved at ikke alle elevene begynte samtidig, og noen hybler, som var tomannsrom, måtte huse tre elever den første tiden.		Problemet for landsgymnaset var at at det ved opptakene i 1949 ikke var plass til de nye elevene, da skolen fra dette skoleåret ville ha elever på alle årstrinn. I mai 1949 startet nødvendige ombygger i militærleiren og dette var delvis ferdig da skolen begynte, ikke alle elevhyblene var klare. Dette ble løst ved at ikke alle elevene begynte samtidig, og noen hybler, som var tomannsrom, måtte huse tre elever den første tiden.

Marianne Wiig: omkat.

2020-01-03T11:05:26Z

omkat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 11:05
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Bardu kommune]]		[[Kategori:Bardu kommune]]
	[[Kategori:Setermoen]]		[[Kategori:Setermoen]]
	[[~~kategori~~:Lenvik ~~kommune~~]]		[[Kategori:Senja kommune]]
			[[Kategori:Lenvik]]
	[[Kategori:Finnsnes]]		[[Kategori:Finnsnes]]
	[[Kategori:Etableringer i 1946]]		[[Kategori:Etableringer i 1946]]
	[[Kategori:Opphør i 1969]]		[[Kategori:Opphør i 1969]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Midlertidig på Setermoen */

2018-07-21T20:35:30Z

Midlertidig på Setermoen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2018 kl. 20:35
Linje 17:		Linje 17:
	Kontakt ble undertegnet med hotelleier fru Anna Johnsen 16. juni om leie av hotellet i to år, med mulighet til forlengelse, til en årlig leie av kroner 12 000 (2018: rundt 2,6 millioner). Leien omfattet hele hotellet med alt interiør, hvor det skulle være klasserom, kontor, internat med kjøkken og matsal, bortsett fra utleiers beskjedne private bolig i bygningen. I tilllegg leide departementet Idrettshuset av Bardu Idrettslag og lokalet til losjen Nytt Land. Disse lokalene ble tatt i bruk som undervisningsrom.		Kontakt ble undertegnet med hotelleier fru Anna Johnsen 16. juni om leie av hotellet i to år, med mulighet til forlengelse, til en årlig leie av kroner 12 000 (2018: rundt 2,6 millioner). Leien omfattet hele hotellet med alt interiør, hvor det skulle være klasserom, kontor, internat med kjøkken og matsal, bortsett fra utleiers beskjedne private bolig i bygningen. I tilllegg leide departementet Idrettshuset av Bardu Idrettslag og lokalet til losjen Nytt Land. Disse lokalene ble tatt i bruk som undervisningsrom.

	Ved oppstarten høsten 1946 var det i tillegg til rektor bare en lærer i full stilling, Eilert Engebretsen som underviste i realfagene, meens rektor underviste i filologifagene. I tilegg hadde de to timelærere fra Bardu, en i sang og religion, og en i kroppsøving. I den varemangelen som fortsaatt eksisterte etter krigen, var det en stor utfordring å skaffe det aller mest nødvendige for skoledrift. Selv å få nok elektrisk kraft til matlaging og godt leselys i klasserom og de 30 elevhyblene var vanskelig. ~~Skoleskolemateriell~~ fra [[Nasjonal Samling]]s [[statsgymnas på Gjøvik]] ble sendt nordover og var til god hjelp. I tillegg måtte det gjøres en del utbedrings- og påbyggingsarbeider på de leide lokalene, blant annet tre nye utedoer.		Ved oppstarten høsten 1946 var det i tillegg til rektor bare en lærer i full stilling, Eilert Engebretsen som underviste i realfagene, meens rektor underviste i filologifagene. I tilegg hadde de to timelærere fra Bardu, en i sang og religion, og en i kroppsøving. I den varemangelen som fortsaatt eksisterte etter krigen, var det en stor utfordring å skaffe det aller mest nødvendige for skoledrift. Selv å få nok elektrisk kraft til matlaging og godt leselys i klasserom og de 30 elevhyblene var vanskelig. Skolˡemateriell fra [[Nasjonal Samling]]s [[statsgymnas på Gjøvik]] ble sendt nordover og var til god hjelp. I tillegg måtte det gjøres en del utbedrings- og påbyggingsarbeider på de leide lokalene, blant annet tre nye utedoer.

	7. september 1946 var opptaksprøvene gjennomført og 30 elever ble tatt opp, og undervisningen startet 10. september. Etter et års tid og opptak av et nytt årstrinn, måtte skolen også leie Solås, et større kommunalt bygg som var under oppføring og egentlig skulle være eldrehjem. Dette ble brukt som internat for guttene og personalet. Jentene og noen gutter bodde i hotellbygningen.		7. september 1946 var opptaksprøvene gjennomført og 30 elever ble tatt opp, og undervisningen startet 10. september. Etter et års tid og opptak av et nytt årstrinn, måtte skolen også leie Solås, et større kommunalt bygg som var under oppføring og egentlig skulle være eldrehjem. Dette ble brukt som internat for guttene og personalet. Jentene og noen gutter bodde i hotellbygningen.

PaulVIF: /* Finnfjordbotn */

2018-07-19T17:45:22Z

Finnfjordbotn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 17:45
Linje 27:		Linje 27:

	Også undervisningsrommene var provisoriske og til dels mangelfulle, blant annet var det ingen andre muligheter til kroppsøving enn å være ute. Også varme- og sanitæranlegg var delvis ute av funksjon. Etter hvert kom det meste på plass, men det var aldri tilfredstillende standard på bygningene og en evig kamp for skoleledelsen ffor å sikre nødvendige forbedringer.		Også undervisningsrommene var provisoriske og til dels mangelfulle, blant annet var det ingen andre muligheter til kroppsøving enn å være ute. Også varme- og sanitæranlegg var delvis ute av funksjon. Etter hvert kom det meste på plass, men det var aldri tilfredstillende standard på bygningene og en evig kamp for skoleledelsen ffor å sikre nødvendige forbedringer.

			Det første kullet gikk ut i 1950, og var på 20 kandidater, hvorav tre kvinner. Antall kandidater doblet seg og kvinneandelen økte til 34 % i årene 1960 til 1969.

	I skoleåret 1949/1950 bodde det 73 elever på internat i leiren, mens det i skoleåret 1953/1954 bodde 110 elever der, et tall som holdt seg ut 1950-åra, mens det utover på 1960-tallet stadig ble færre, og høsten 1967 er tallet helt nede 28 i den nå stadig mer nedslitte leiren. Elevene som kunne det, bodde hjemme og dette ble stadig færre da kommunikasjonene ble bedre og skyssordninger kom på plass. Noen elever skaffet seg også eget husvære i nærheten. Skolen var fra 1965 i ferd med å bli omdannet til et ordinært lokalt gymnas.		I skoleåret 1949/1950 bodde det 73 elever på internat i leiren, mens det i skoleåret 1953/1954 bodde 110 elever der, et tall som holdt seg ut 1950-åra, mens det utover på 1960-tallet stadig ble færre, og høsten 1967 er tallet helt nede 28 i den nå stadig mer nedslitte leiren. Elevene som kunne det, bodde hjemme og dette ble stadig færre da kommunikasjonene ble bedre og skyssordninger kom på plass. Noen elever skaffet seg også eget husvære i nærheten. Skolen var fra 1965 i ferd med å bli omdannet til et ordinært lokalt gymnas.

PaulVIF på 14. jul. 2018 kl. 07:57

2018-07-14T07:57:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2018 kl. 07:57
Linje 50:		Linje 50:

	{{Artikkelkoord\|69.232\|N\|18.0958\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|69.232\|N\|18.0958\|Ø}}
	[[Kategori:~~Utdanning~~]]		[[Kategori:Videregående utdanning]]
	[[Kategori:Landsgymnas]]		[[Kategori:Landsgymnas]]
	[[Kategori:Bardu kommune]]		[[Kategori:Bardu kommune]]

PaulVIF: /* Kilder */

2018-07-04T08:27:53Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2018 kl. 08:27
Linje 46:		Linje 46:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Stenvold, Dagfinn: ''Troms offentlege landsgymnas'', Finnfjordbotn videregåande skule, 1997, ISBN 82-993940-0-7. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008061704058}}		* Stenvold, Dagfinn: ''Troms offentlege landsgymnas'', Finnfjordbotn videregåande skule, 1997, ISBN 82-993940-0-7. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008061704058}}
	* Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): ''Landsgymnaset'', [[Det Norske Samlaget]], Oslo 2007, ISBN 978-82-~~52171389~~		* Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): ''Landsgymnaset'', [[Det Norske Samlaget]], Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9
	* Hallgeir Elstad: [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/troms-offentlege-landsgymnas//29/85577/ Troms offentlege landsgymnas] i Allkunne		* Hallgeir Elstad: [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/troms-offentlege-landsgymnas//29/85577/ Troms offentlege landsgymnas] i Allkunne