Tromsdalen Teglverk - Sideversjonshistorikk

Hst002: Endret font i overskrift

2026-06-08T09:13:30Z

Endret font i overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 09:13
Linje 29:		Linje 29:
	Da virksomheten ble lagt ned, ble fyrhuset brukt som stall og fjøs , men i mai 1928 tok det fyr i bygningen og det brant ned til grunnen. I en avisomtale i avisa Nordlys den 8. mai 1928 fortelles det om denne brannen i Tromsdalen, der fyrhuset tilhørende Tromsdalen Teglverk som ikke hadde vært i drift på flere år brente ned, og at bygningen ble disponert av Martin Evjen som hadde en besetning på 7 - 8 kyr, en hest, noen griser og høns, og at disse ble berget ut. Gårdsavlingen og en del redskaper gikk med i brannen. Bygningen ble nedbrent, og den ble aldri satt opp igjen.		Da virksomheten ble lagt ned, ble fyrhuset brukt som stall og fjøs , men i mai 1928 tok det fyr i bygningen og det brant ned til grunnen. I en avisomtale i avisa Nordlys den 8. mai 1928 fortelles det om denne brannen i Tromsdalen, der fyrhuset tilhørende Tromsdalen Teglverk som ikke hadde vært i drift på flere år brente ned, og at bygningen ble disponert av Martin Evjen som hadde en besetning på 7 - 8 kyr, en hest, noen griser og høns, og at disse ble berget ut. Gårdsavlingen og en del redskaper gikk med i brannen. Bygningen ble nedbrent, og den ble aldri satt opp igjen.

			== Kildeliste ==

	~~'''~~Kildeliste~~'''~~

	Teglverket i Tromsdalen, Dag Stangnes, Tromsø-minner nr. 1 1984, utgitt av Tromsø Bymuseum		Teglverket i Tromsdalen, Dag Stangnes, Tromsø-minner nr. 1 1984, utgitt av Tromsø Bymuseum

Hst002: Endret overskrifter

2026-06-08T09:12:56Z

Endret overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 09:12
Linje 4:		Linje 4:
	I Tromsdalen i Tromsø kommune lå det tidligere et teglverk. Dette teglverket ble etablert i nærheten av Tromsdalselva. Det var konsul Th. B. Holst som kjøpte denne eiendommen i 1845, som lå på nordsiden av Tromsdalselva. Om lag ti år senere etablerte Holst en fabrikk som skulle produsere murstein, og fabrikken ble kalt "Mursteins Fabrikken". Det ble vanskelig å få innpass i markedet, men allikevel ble fabrikken utvidet på 1870 tallet. Etter hvert gikk det dårligere med driften av fabrikken, og den ble slått konkurs i 1878.		I Tromsdalen i Tromsø kommune lå det tidligere et teglverk. Dette teglverket ble etablert i nærheten av Tromsdalselva. Det var konsul Th. B. Holst som kjøpte denne eiendommen i 1845, som lå på nordsiden av Tromsdalselva. Om lag ti år senere etablerte Holst en fabrikk som skulle produsere murstein, og fabrikken ble kalt "Mursteins Fabrikken". Det ble vanskelig å få innpass i markedet, men allikevel ble fabrikken utvidet på 1870 tallet. Etter hvert gikk det dårligere med driften av fabrikken, og den ble slått konkurs i 1878.

	~~'''~~Eiere av Tromsdalen ~~Teglverk'''~~		== Eiere av Tromsdalen teglverk ==

	Teglverket ble kjøpt opp av firmaet Søren Holst & Co på auksjon da fra Th. B. Holst sitt konkursbo i 1878 for 18 500 kroner. De drev teglverket i seks år, og etter hvert gikk drifta dårlig, og teglverket gikk konkurs enda en gang i 1884. Konkursboet ble kjøpt opp av firmaet P. Hansen & Co på auksjon for 16 301 kroner. Disponenten for selskapet var John A. Giæver som drev selskapet frem til 1898, da ble teglverket solgt enda en gang for 40 000 kroner til Johan Rye Holmboe. Han dannet et aksjeselskap sammen med Hans Holmboe, Conrad Holmboe, Fritz Dreyer og Anton Evjen og de ga teglverket navnet " AS Tromsø Teglverk og Kalkstensfabrikk. Den samlede aksjekapitalen var 60 000 kroner fordelt på 5 aksjer. Det var Johan Rye Holmboe som var disponent for driften av teglverket frem til 1915 da Anton Evjen sin sønn, Martin Evjen overtok, og de kjøpte etter hvert opp aksjene, og eide teglverket alene helt til driften tok slutt i 1925.		Teglverket ble kjøpt opp av firmaet Søren Holst & Co på auksjon da fra Th. B. Holst sitt konkursbo i 1878 for 18 500 kroner. De drev teglverket i seks år, og etter hvert gikk drifta dårlig, og teglverket gikk konkurs enda en gang i 1884. Konkursboet ble kjøpt opp av firmaet P. Hansen & Co på auksjon for 16 301 kroner. Disponenten for selskapet var John A. Giæver som drev selskapet frem til 1898, da ble teglverket solgt enda en gang for 40 000 kroner til Johan Rye Holmboe. Han dannet et aksjeselskap sammen med Hans Holmboe, Conrad Holmboe, Fritz Dreyer og Anton Evjen og de ga teglverket navnet " AS Tromsø Teglverk og Kalkstensfabrikk. Den samlede aksjekapitalen var 60 000 kroner fordelt på 5 aksjer. Det var Johan Rye Holmboe som var disponent for driften av teglverket frem til 1915 da Anton Evjen sin sønn, Martin Evjen overtok, og de kjøpte etter hvert opp aksjene, og eide teglverket alene helt til driften tok slutt i 1925.

	~~'''~~Produksjon~~'''~~		== Produksjon ==

	Teglsteinen ble produsert av leire som ble tatt ut av et leirtak, og fraktet i vogner over en skinnegang over Tromsdalselva og over til fabrikken. Leiren ble etter hvert slått og kappet i en passende størrelse, og steinene ble trillet ut til tørkehusene hvor de skulle ligge til de ble tørre. Steinene ble deretter ført til brenneriet som var en rund bygning som var delt inn i 14 kammer, der hvert av disse kamrene kunne ta 6000 stein. Ved hjelp av trekk og spjeld, ble varmen flyttet fra det ene kammeret til det neste, og det tok omtrent 7 døgn å brenne ett kammer. Fra brenneriet ble steinen satt på en skinnegang og fraktet til lagrene. De ble deretter fraktet til Tromsø by hvor de ble solgt, eller direkte fraktet ut til ulike kunder.		Teglsteinen ble produsert av leire som ble tatt ut av et leirtak, og fraktet i vogner over en skinnegang over Tromsdalselva og over til fabrikken. Leiren ble etter hvert slått og kappet i en passende størrelse, og steinene ble trillet ut til tørkehusene hvor de skulle ligge til de ble tørre. Steinene ble deretter ført til brenneriet som var en rund bygning som var delt inn i 14 kammer, der hvert av disse kamrene kunne ta 6000 stein. Ved hjelp av trekk og spjeld, ble varmen flyttet fra det ene kammeret til det neste, og det tok omtrent 7 døgn å brenne ett kammer. Fra brenneriet ble steinen satt på en skinnegang og fraktet til lagrene. De ble deretter fraktet til Tromsø by hvor de ble solgt, eller direkte fraktet ut til ulike kunder.

Linje 16:		Linje 14:
	Etter at Johan Rye Holmboe overtok driften av teglverket ble produksjonen utvidet med en større produksjon enn tidligere, han skaffet nye maskiner, og produksjonen gikk raskere med et mer moderne utstyr. I høysesongen ble det produsert ca. 20000 stein om dagen, og brenneriet leverte ca. 6000 stein. i 1869 ble det produsert 126000 stein og 500 bakerovnsfliser på en sesong, mens det etter moderniseringen av anlegget ble produsert over 1 million murstein på en sesong.		Etter at Johan Rye Holmboe overtok driften av teglverket ble produksjonen utvidet med en større produksjon enn tidligere, han skaffet nye maskiner, og produksjonen gikk raskere med et mer moderne utstyr. I høysesongen ble det produsert ca. 20000 stein om dagen, og brenneriet leverte ca. 6000 stein. i 1869 ble det produsert 126000 stein og 500 bakerovnsfliser på en sesong, mens det etter moderniseringen av anlegget ble produsert over 1 million murstein på en sesong.

	~~'''~~Vegetasjon i Tromsdalen~~'''~~		== Vegetasjon i Tromsdalen ==

	Vegetasjonen i Tromsdalen var fjellbjørkskog og andre lauvtrær, og mye av dette ble hogd ned for å holde produksjonen i Teglverket i gang. Det ble felt store mengder skog hvert år, og deler av Tromsdalen var snauhogd i den tida da Teglverket var i drift mellom 1855 til 1925.		Vegetasjonen i Tromsdalen var fjellbjørkskog og andre lauvtrær, og mye av dette ble hogd ned for å holde produksjonen i Teglverket i gang. Det ble felt store mengder skog hvert år, og deler av Tromsdalen var snauhogd i den tida da Teglverket var i drift mellom 1855 til 1925.

	~~'''~~Hus og bygninger~~'''~~		== Hus og bygninger ==

	Det var mange hus og bygninger knyttet til teglverket i Tromsdalen, og det var rundt 1920 tallet rundt 18 - 20 bygninger på verket. Flere av disse husene var tørkehus, det var 11 stykk, og videre var det 4 store skjåer, og 7 rekketørkere. Det var 4 lager for ferdigbrent stein, hvor to av disse lå på selve verket, og ett ved kaia, og det var også ett i sjøen hvor båtene fra distriktet kunne hente ut stein. Det var en skinnegang fra brenneriet gjennom et lagehus og ned til kaia. Dette arbeidet var manuelt og ble skjøvet av to mann. I området lå det et bolighus for formannen, ei arbeidsbrakke og en stall til verkets to hester oppe på selve verket. På nordsiden av elva, var det et lite båthus og disponentens sommerbolig lå på Elvestrand. Den aller største bygningen var selve brenneriet, og fabrikken lå ved elvebredden, og det gikk en skinnegang til leirtaket, og det var en vannrenne som førte vann til turbinen. Ett stykke ut i sjøen hadde Teglverket et opplagshus på stolper hvor det kom store lektere for å laste murstein som de transporterte over til byen og andre steder.		Det var mange hus og bygninger knyttet til teglverket i Tromsdalen, og det var rundt 1920 tallet rundt 18 - 20 bygninger på verket. Flere av disse husene var tørkehus, det var 11 stykk, og videre var det 4 store skjåer, og 7 rekketørkere. Det var 4 lager for ferdigbrent stein, hvor to av disse lå på selve verket, og ett ved kaia, og det var også ett i sjøen hvor båtene fra distriktet kunne hente ut stein. Det var en skinnegang fra brenneriet gjennom et lagehus og ned til kaia. Dette arbeidet var manuelt og ble skjøvet av to mann. I området lå det et bolighus for formannen, ei arbeidsbrakke og en stall til verkets to hester oppe på selve verket. På nordsiden av elva, var det et lite båthus og disponentens sommerbolig lå på Elvestrand. Den aller største bygningen var selve brenneriet, og fabrikken lå ved elvebredden, og det gikk en skinnegang til leirtaket, og det var en vannrenne som førte vann til turbinen. Ett stykke ut i sjøen hadde Teglverket et opplagshus på stolper hvor det kom store lektere for å laste murstein som de transporterte over til byen og andre steder.

	~~'''~~Marked~~'''~~		== Marked ==

	Teglverket leverte teglstein til en rekke store byggeprosjekt i Tromsø by, og man regner med at de fleste av de gamle mursteinsbygningene i byen er murt med stein fra fabrikken. Tromsø Sparebank var den første store bygningen som det ble brent stein til. Andre bygg var Kongsbakken, Gyllenborg skole og den gamle postbygningen, som nå huser Nord - Norsk Kunstmuseum. Alle disse bygningene er oppført på begynnelsen av 1900 tallet. Steinen ble fraktet med pram fra Tromsdalen og over til byen, hvor det var tre utsalgssteder for salg av teglstein, dette var hos Joh. Rye Holmboe, Fritz Dreyer og Anton Evjen. Det var også et lite utsalg ved Teglverket der folk fra distriktet kunne kjøpe stein.		Teglverket leverte teglstein til en rekke store byggeprosjekt i Tromsø by, og man regner med at de fleste av de gamle mursteinsbygningene i byen er murt med stein fra fabrikken. Tromsø Sparebank var den første store bygningen som det ble brent stein til. Andre bygg var Kongsbakken, Gyllenborg skole og den gamle postbygningen, som nå huser Nord - Norsk Kunstmuseum. Alle disse bygningene er oppført på begynnelsen av 1900 tallet. Steinen ble fraktet med pram fra Tromsdalen og over til byen, hvor det var tre utsalgssteder for salg av teglstein, dette var hos Joh. Rye Holmboe, Fritz Dreyer og Anton Evjen. Det var også et lite utsalg ved Teglverket der folk fra distriktet kunne kjøpe stein.

	~~'''~~Sesongarbeid~~'''~~		== Sesongarbeid ==

	Arbeidet og produksjonen på Teglverket var sesongbasert, og produksjonen var i gang når elva ikke var frosset til. For det meste var det arbeidere fra fastlandet som jobbet på verket, Under de beste sesongene var det omlag 45 - 50 arbeidere, en formann og ei kokke. På helårsbasis var det ansatt 5 - 6 mann, og dette var som regel folk som bodde i Tromsdalen. Disse arbeiderne jobbet utover vinteren med brenning av stein. Denne brenningen kunne foregå hele høsten, og ut på årsskiftet, mens utskyting og nedkjøring av kalk fra kalksteinsbruddet i Lilleaksla ble gjennomført på vinterstid.På teglverket tjente arbeiderne på 1910 tallet, 25 øre timen, mens barn og ungdom under 18 år tjente 10 øre. Denne lønninga varierte etter etterspørsel, og rundt 1. verdenskrig kunne en arbeider tjene 100 kroner i uka. Arbeidstida var lang, og ved århundreskiftet var arbeidstida fra klokka 6 på morgenen til kl 18.00 på kvelden, og de hadde en mat og hvilepause på litt over 2 timer. Formannen på verket førte regnskap og utbetalte lønn til arbeiderne.		Arbeidet og produksjonen på Teglverket var sesongbasert, og produksjonen var i gang når elva ikke var frosset til. For det meste var det arbeidere fra fastlandet som jobbet på verket, Under de beste sesongene var det omlag 45 - 50 arbeidere, en formann og ei kokke. På helårsbasis var det ansatt 5 - 6 mann, og dette var som regel folk som bodde i Tromsdalen. Disse arbeiderne jobbet utover vinteren med brenning av stein. Denne brenningen kunne foregå hele høsten, og ut på årsskiftet, mens utskyting og nedkjøring av kalk fra kalksteinsbruddet i Lilleaksla ble gjennomført på vinterstid.På teglverket tjente arbeiderne på 1910 tallet, 25 øre timen, mens barn og ungdom under 18 år tjente 10 øre. Denne lønninga varierte etter etterspørsel, og rundt 1. verdenskrig kunne en arbeider tjene 100 kroner i uka. Arbeidstida var lang, og ved århundreskiftet var arbeidstida fra klokka 6 på morgenen til kl 18.00 på kvelden, og de hadde en mat og hvilepause på litt over 2 timer. Formannen på verket førte regnskap og utbetalte lønn til arbeiderne.

	~~'''~~Brann~~'''~~		== Brann ==

	Da virksomheten ble lagt ned, ble fyrhuset brukt som stall og fjøs , men i mai 1928 tok det fyr i bygningen og det brant ned til grunnen. I en avisomtale i avisa Nordlys den 8. mai 1928 fortelles det om denne brannen i Tromsdalen, der fyrhuset tilhørende Tromsdalen Teglverk som ikke hadde vært i drift på flere år brente ned, og at bygningen ble disponert av Martin Evjen som hadde en besetning på 7 - 8 kyr, en hest, noen griser og høns, og at disse ble berget ut. Gårdsavlingen og en del redskaper gikk med i brannen. Bygningen ble nedbrent, og den ble aldri satt opp igjen.		Da virksomheten ble lagt ned, ble fyrhuset brukt som stall og fjøs , men i mai 1928 tok det fyr i bygningen og det brant ned til grunnen. I en avisomtale i avisa Nordlys den 8. mai 1928 fortelles det om denne brannen i Tromsdalen, der fyrhuset tilhørende Tromsdalen Teglverk som ikke hadde vært i drift på flere år brente ned, og at bygningen ble disponert av Martin Evjen som hadde en besetning på 7 - 8 kyr, en hest, noen griser og høns, og at disse ble berget ut. Gårdsavlingen og en del redskaper gikk med i brannen. Bygningen ble nedbrent, og den ble aldri satt opp igjen.

Cnyborg på 8. jun. 2026 kl. 08:31

2026-06-08T08:31:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 08:31
Linje 67:		Linje 67:

	Teglverk.no https://teglverk.no/tromsdalen-teglverk/		Teglverk.no https://teglverk.no/tromsdalen-teglverk/

			{{Opprydding}}
			[[Kategori:Teglverk]]
			[[Kategori:Tromsø kommune]]

Groasto: lagt inn en kilde

2026-04-22T08:17:57Z

lagt inn en kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 08:17
Linje 65:		Linje 65:

	Avisa Nordlys 8.5. 1928		Avisa Nordlys 8.5. 1928

			Teglverk.no https://teglverk.no/tromsdalen-teglverk/

Groasto på 22. apr. 2026 kl. 08:02

2026-04-22T08:02:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Annonse fra Tromsdalens Teglværk i Tromsø Stiftstidende 14.02.1889.jpg\|alt=Annonse Tromsdalen Teglværk\|miniatyr\|annonse fra Tromsdalen Teglværk 14.2.1889]]		[[Fil:Annonse fra Tromsdalens Teglværk i Tromsø Stiftstidende 14.02.1889.jpg\|alt=Annonse Tromsdalen Teglværk\|miniatyr\|annonse fra Tromsdalen Teglværk 14.2.1889]]
	[[Fil:Teglverket i Tromsdalen.jpeg\|alt=Teglverket i Tromsdalen\|miniatyr\|PEM-THO-00422 Teglverket i Tromsdalen, Høegh samlingen Perspektivet museum ]]		[[Fil:Teglverket i Tromsdalen.jpeg\|alt=Teglverket i Tromsdalen\|miniatyr\|PEM-THO-00422 Teglverket i Tromsdalen, Høegh samlingen Perspektivet museum ]]
			[[Fil:20490132753 c990cd9633 o.jpg\|alt=Tromsdalen Teglverk \|miniatyr\|Teglverket i Tromsdalen, fotograf ukjent, Perspektivet museum sin fotosamling ]]
	I Tromsdalen i Tromsø kommune lå det tidligere et teglverk. Dette teglverket ble etablert i nærheten av Tromsdalselva. Det var konsul Th. B. Holst som kjøpte denne eiendommen i 1845, som lå på nordsiden av Tromsdalselva. Om lag ti år senere etablerte Holst en fabrikk som skulle produsere murstein, og fabrikken ble kalt "Mursteins Fabrikken". Det ble vanskelig å få innpass i markedet, men allikevel ble fabrikken utvidet på 1870 tallet. Etter hvert gikk det dårligere med driften av fabrikken, og den ble slått konkurs i 1878.		I Tromsdalen i Tromsø kommune lå det tidligere et teglverk. Dette teglverket ble etablert i nærheten av Tromsdalselva. Det var konsul Th. B. Holst som kjøpte denne eiendommen i 1845, som lå på nordsiden av Tromsdalselva. Om lag ti år senere etablerte Holst en fabrikk som skulle produsere murstein, og fabrikken ble kalt "Mursteins Fabrikken". Det ble vanskelig å få innpass i markedet, men allikevel ble fabrikken utvidet på 1870 tallet. Etter hvert gikk det dårligere med driften av fabrikken, og den ble slått konkurs i 1878.

Groasto: lagt inn kilde og tekst

2026-04-17T12:06:21Z

lagt inn kilde og tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 12:06
Linje 33:		Linje 33:
	'''Brann'''		'''Brann'''

	Da virksomheten ble lagt ned, ble fyrhuset brukt som stall og fjøs , men i mai 1928 tok det fyr i bygningen og det brant ned til grunnen. ~~Dyrene~~ ble ~~reddet~~ ut~~, men bygningen var~~ nedbrent,		Da virksomheten ble lagt ned, ble fyrhuset brukt som stall og fjøs , men i mai 1928 tok det fyr i bygningen og det brant ned til grunnen. I en avisomtale i avisa Nordlys den 8. mai 1928 fortelles det om denne brannen i Tromsdalen, der fyrhuset tilhørende Tromsdalen Teglverk som ikke hadde vært i drift på flere år brente ned, og at bygningen ble disponert av Martin Evjen som hadde en besetning på 7 - 8 kyr, en hest, noen griser og høns, og at disse ble berget ut. Gårdsavlingen og en del redskaper gikk med i brannen. Bygningen ble nedbrent, og den ble aldri satt opp igjen.

	og ~~det~~ ble aldri ~~reist~~ opp igjen.




Linje 66:		Linje 62:

	Grunnbok for Gnr. 17 / Bnr 1, Storsteinnes, digitalarkivet		Grunnbok for Gnr. 17 / Bnr 1, Storsteinnes, digitalarkivet

			Avisa Nordlys 8.5. 1928

Groasto: lagt inn tekster og kilder, historie under arbeid, oppdateres jevnlig

2026-04-17T11:49:57Z

lagt inn tekster og kilder, historie under arbeid, oppdateres jevnlig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 11:49
Linje 65:		Linje 65:
	Innersia 1, Tromsdalen til Ramfjorden, Nils Erik Bjørklund		Innersia 1, Tromsdalen til Ramfjorden, Nils Erik Bjørklund

	Grunnbok for Gnr. 17 / Bnr 1, Storsteinnes		Grunnbok for Gnr. 17 / Bnr 1, Storsteinnes, digitalarkivet

Groasto på 17. apr. 2026 kl. 10:06

2026-04-17T10:06:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 10:06
Linje 33:		Linje 33:
	'''Brann'''		'''Brann'''

	Da virksomheten ble lagt ned, ble fyrhuset brukt som stall og fjøs , men I mai ~~1925~~ tok det fyr i bygningen og det brant ned til grunnen. Dyrene ble reddet ut, men bygningen var nedbrent,		Da virksomheten ble lagt ned, ble fyrhuset brukt som stall og fjøs , men i mai 1928 tok det fyr i bygningen og det brant ned til grunnen. Dyrene ble reddet ut, men bygningen var nedbrent,

	og det ble aldri reist opp igjen.		og det ble aldri reist opp igjen.

Groasto på 17. apr. 2026 kl. 09:55

2026-04-17T09:55:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 09:55
Linje 64:		Linje 64:

	Innersia 1, Tromsdalen til Ramfjorden, Nils Erik Bjørklund		Innersia 1, Tromsdalen til Ramfjorden, Nils Erik Bjørklund

			Grunnbok for Gnr. 17 / Bnr 1, Storsteinnes

Groasto på 17. apr. 2026 kl. 08:56

2026-04-17T08:56:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 08:56
Linje 33:		Linje 33:
	'''Brann'''		'''Brann'''

	I mai 1925 tok det fyr i ~~brenneriet på Teglsteinsverket,~~ og det brant ned til grunnen, og det ble aldri reist opp igjen.		Da virksomheten ble lagt ned, ble fyrhuset brukt som stall og fjøs , men I mai 1925 tok det fyr i bygningen og det brant ned til grunnen. Dyrene ble reddet ut, men bygningen var nedbrent,

			og det ble aldri reist opp igjen.



Linje 59:		Linje 62:

	Tromsø gjennom 10 000 år, Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk : 1900-1945, Pål Christensen og Gunnar Pedersen, Tromsø kommune, 1995		Tromsø gjennom 10 000 år, Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk : 1900-1945, Pål Christensen og Gunnar Pedersen, Tromsø kommune, 1995

			Innersia 1, Tromsdalen til Ramfjorden, Nils Erik Bjørklund