Trondenes Totalafholdsforening - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 17. jan. 2025 kl. 09:08

2025-01-17T09:08:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:08
Linje 38:		Linje 38:

	Det stilner, og vi finner ikke noe verken fra eller om laget før langt ut på høsten 1889. Men da inviterer disse seks til Afholdsmøde der både sakens meningsfeller og motstandere var velkommen:		Det stilner, og vi finner ikke noe verken fra eller om laget før langt ut på høsten 1889. Men da inviterer disse seks til Afholdsmøde der både sakens meningsfeller og motstandere var velkommen:
	Lærer Bergersen, kaiarbeider Jakobsen, lærer Aronsen, [[Ole Heide Aas\|lærer Aas]], lærer Markussen og redaktør Klinge. Vi skjønner at de seks mennene er fra forskjellige steder rundt om i det store Trondenes herred; [[Fauskevåg]], [[Breivika]], [[Grytøya]], [[Sama (Harstad)\|Sama]] og [[Harstad]]. Fem punkter ville bli tatt opp til diskusjon:		Lærer Bergersen, kaiarbeider Jakobsen, lærer Aronsen, [[Ole Heide Aas (1863–1941)\|lærer Aas]], lærer Markussen og redaktør Klinge. Vi skjønner at de seks mennene er fra forskjellige steder rundt om i det store Trondenes herred; [[Fauskevåg]], [[Breivika]], [[Grytøya]], [[Sama (Harstad)\|Sama]] og [[Harstad]]. Fem punkter ville bli tatt opp til diskusjon:
	* 1: Om statsmonopol ved Bergersen.		* 1: Om statsmonopol ved Bergersen.
	* 2: Om forbud ved Klinge.		* 2: Om forbud ved Klinge.

Gunnar E. Kristiansen på 19. aug. 2024 kl. 18:31

2024-08-19T18:31:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 18:31
Linje 16:		Linje 16:
	Det er ikke funnet noe referat fra møtet i mai 1887, men referat fra møtet i baptistmenighetens forsamlingshus i Balsfjord den 8. og 9. juli 1887, fortalte oss jo at også Fuskevaagenes forening var representert på møtet i Balsfjord. De referatene vi fant i Senjens Tidende for 30. juli 1887 og [[Nordposten]] den 2. august 1887 fortalte ikke noe om forhandlingenes gang ut over diverse resolusjoner, så hvorvidt lærer Markussen fra Fauskevåg og K. Eliassen fra Trondenes-foreningen fikk gjort seg gjeldende i noen av dagsordenens åtte saker vet vi ikke.		Det er ikke funnet noe referat fra møtet i mai 1887, men referat fra møtet i baptistmenighetens forsamlingshus i Balsfjord den 8. og 9. juli 1887, fortalte oss jo at også Fuskevaagenes forening var representert på møtet i Balsfjord. De referatene vi fant i Senjens Tidende for 30. juli 1887 og [[Nordposten]] den 2. august 1887 fortalte ikke noe om forhandlingenes gang ut over diverse resolusjoner, så hvorvidt lærer Markussen fra Fauskevåg og K. Eliassen fra Trondenes-foreningen fikk gjort seg gjeldende i noen av dagsordenens åtte saker vet vi ikke.

	[[K. T. Bergersen]], Johs. Jakobsen og P.O. Klinge sammenkalte til nytt folkemøte på kommunelokalet søndag 18. september 1887. Nå ville man diskutere Forbudsloven.<ref>Annonse: «Folkemøde» i Senjens Tidende 17. september 1887.</ref> De tre initiativtakerne var alle totalister; Bergersen fra Bredvik Totalafholdsforening, Jakobsen fra Trondenes Totalafholdsforening, mens redaktør Klinge var godtemplar, medlem av [[Losje «Asbjørn Selsbane»\|Loge «Asbjørn Selsbane»]]. Hvordan dette møtet artet seg etter foredraget som skulle holdes av en av de tre, vet vi heller ikke, men vi kan konstatere at Trondenes Totalafholdsforening ikke manglet arbeidsoppgaver. En notis i lokalavisa i november [[1897]] fortalte at Trondenes herredsstyrelse enstemmig hadde vedtatt å «bevilge øl- og vinrett for handelsstedene [[Gressholman\|Græsholmen]], [[Sandtorg\|Sandtorv]] og [[Skånland\|Skaanland]], samt gitt en ølrett til Harstadsøen».<ref>«Harstad den 19de november» i Senjens Tidende 19. november 1887.</ref>		[[Klaus Tobias Bergersen\|K. T. Bergersen]], Johs. Jakobsen og P.O. Klinge sammenkalte til nytt folkemøte på kommunelokalet søndag 18. september 1887. Nå ville man diskutere Forbudsloven.<ref>Annonse: «Folkemøde» i Senjens Tidende 17. september 1887.</ref> De tre initiativtakerne var alle totalister; Bergersen fra Bredvik Totalafholdsforening, Jakobsen fra Trondenes Totalafholdsforening, mens redaktør Klinge var godtemplar, medlem av [[Losje «Asbjørn Selsbane»\|Loge «Asbjørn Selsbane»]]. Hvordan dette møtet artet seg etter foredraget som skulle holdes av en av de tre, vet vi heller ikke, men vi kan konstatere at Trondenes Totalafholdsforening ikke manglet arbeidsoppgaver. En notis i lokalavisa i november [[1897]] fortalte at Trondenes herredsstyrelse enstemmig hadde vedtatt å «bevilge øl- og vinrett for handelsstedene [[Gressholman\|Græsholmen]], [[Sandtorg\|Sandtorv]] og [[Skånland\|Skaanland]], samt gitt en ølrett til Harstadsøen».<ref>«Harstad den 19de november» i Senjens Tidende 19. november 1887.</ref>

	== Foreningens møter ==		== Foreningens møter ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Foreningens møter */ Galleri

2024-08-19T08:08:37Z

Foreningens møter: Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 08:08
Linje 20:		Linje 20:
	== Foreningens møter ==		== Foreningens møter ==
	Det første møte kunngjort for Trondenes totalafholdsforening fant vi på trykk i Senjens Tidende den 8. juni 1888. Der fortalte annonsen at møtet skulle være «Søndag den 10de Juli Kl. 4 efterm.» og at «Medlemmerne anmodes paa det indstendigste om at afgive Møde. Adgang for alle».<ref>Annonse: «Bekjendtgjørelse» i Senjens Tidende 8. juni 1888.</ref> Vi kan godt se at dette møtet nok var innkalt for å drøfte og forberede kretsmøtet som Balsfjord-møtet i 1887 hadde bestemt skulle arrangeres i Trondenes i 1888.		Det første møte kunngjort for Trondenes totalafholdsforening fant vi på trykk i Senjens Tidende den 8. juni 1888. Der fortalte annonsen at møtet skulle være «Søndag den 10de Juli Kl. 4 efterm.» og at «Medlemmerne anmodes paa det indstendigste om at afgive Møde. Adgang for alle».<ref>Annonse: «Bekjendtgjørelse» i Senjens Tidende 8. juni 1888.</ref> Vi kan godt se at dette møtet nok var innkalt for å drøfte og forberede kretsmøtet som Balsfjord-møtet i 1887 hadde bestemt skulle arrangeres i Trondenes i 1888.
			<gallery>
			Fil:Annonse om avholdsmøte i kommunelokalet i Harstad 18. september i Senjens Tidende17.09.1887.jpg\| Avholdsmøte i kommunelokalet i Harstad 18. september 1887. Senjens Tidende 17. september 1887.
			Fil:Annonse om møte i Trondenes Totalafholdsforening 10.juli i Senjens Tidende 08.06.1888.jpg\|Møte i foreningen 10. juli 1888. Senjens Tidende 8.juni 1888.
			Fil:Annonse fra Trondenes Totalafholdsforening i Tromsø Amtstidende 04.01.1889.jpg\|Medlemsmøtet hos Johan Mikkelsen på Sama den 6. januar 1889 ble kunngjort i Tromsø Amtstidende 04. januar 1889.
			Fil:Annonse fra Trondenes Totalafholdsforening i Tromsø Amtstidende 17.07.1890.jpg\|Møte for å drøfte hva som kunne gjøres for å stanse den ulovlige omsetning av alkohol under markedet i Harstad. Tromsø Amtstidende 17. juli 1890.
			</gallery>
	24. og 29. juni 1888 annonserte Kredsbestyrelsen i Tromsø Kreds under Det norske Totalafholdsselskab henholdsvis i [[Tromsø Stiftstidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] at Kredsmødet for Tromsø Kreds skulle avholdes i Harstad onsdag den 11. og torsdag den 12. juli 1888.		24. og 29. juni 1888 annonserte Kredsbestyrelsen i Tromsø Kreds under Det norske Totalafholdsselskab henholdsvis i [[Tromsø Stiftstidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] at Kredsmødet for Tromsø Kreds skulle avholdes i Harstad onsdag den 11. og torsdag den 12. juli 1888.

Linje 49:		Linje 54:
	Midt i juli [[1890]] ble det igjen mobilisert. Trondenes Totalafholdsforening innbød da befolkningen til å diskutere hva som kunne gjøres for å hemme den omseggripende ulovlige alkoholomsetningen under Handelsstevnet (markedet). Foreningen hadde engasjert redaktør Klinge til å innlede, og man ønsket spesielt presten og legestanden velkommen til kommunelokalet.<ref>Annonse: «Trondenæs Totalafholdsforening» i Tromsø Amtstidende 17. juli 1890.</ref> Det er ikke funnet referat fra dette møtet, som ser ut til å ha vært det siste møtet i regi av Trondenes Totalafholdsforening. Derimot fant vi et oppslag i Tromsø Amtstidende som forteller om et meget godt besøkt marked, der det enkelte dager var kommet henimot 4000 besøkende. Handelen blomstret og folk moret seg – og: «Der sporedes iaar en bedre Orden end tidligere, hvilket formentlig maa tilskrives Folkets tiltagende Afsky for misbrug af berusende Drikke.»<ref>«Markedsberetning. Handelsstevnet i Harstad» i Tromsø Amtstidende 15. juni 1890.</ref> Så hvorfor da skrike opp om ulovlig alkoholomsetning?.		Midt i juli [[1890]] ble det igjen mobilisert. Trondenes Totalafholdsforening innbød da befolkningen til å diskutere hva som kunne gjøres for å hemme den omseggripende ulovlige alkoholomsetningen under Handelsstevnet (markedet). Foreningen hadde engasjert redaktør Klinge til å innlede, og man ønsket spesielt presten og legestanden velkommen til kommunelokalet.<ref>Annonse: «Trondenæs Totalafholdsforening» i Tromsø Amtstidende 17. juli 1890.</ref> Det er ikke funnet referat fra dette møtet, som ser ut til å ha vært det siste møtet i regi av Trondenes Totalafholdsforening. Derimot fant vi et oppslag i Tromsø Amtstidende som forteller om et meget godt besøkt marked, der det enkelte dager var kommet henimot 4000 besøkende. Handelen blomstret og folk moret seg – og: «Der sporedes iaar en bedre Orden end tidligere, hvilket formentlig maa tilskrives Folkets tiltagende Afsky for misbrug af berusende Drikke.»<ref>«Markedsberetning. Handelsstevnet i Harstad» i Tromsø Amtstidende 15. juni 1890.</ref> Så hvorfor da skrike opp om ulovlig alkoholomsetning?.
	[[Fil:Sang til avholdssaken av A.M. Gjertsen i Senjens Tidende 15.10.1887.jpg\|miniatyr\|Andreas Mikal Gjertsen laget denne hyldesten til Trondenes Totalafholdsforening]]		[[Fil:Sang til avholdssaken av A.M. Gjertsen i Senjens Tidende 15.10.1887.jpg\|miniatyr\|Andreas Mikal Gjertsen laget denne hyldesten til Trondenes Totalafholdsforening]]

	== Sluttord ==		== Sluttord ==
	Foran har vi sett at andre aktører også engasjerte seg i avholdssaken i Harstad i den tiden Trondenes Totalafholdsforening var i aktivitet. [[Trondenes Samtalelag]], som i sin tid ble initiert av og fikk som første formann redaktør Peter Oluf Klinge var en av disse andre:		Foran har vi sett at andre aktører også engasjerte seg i avholdssaken i Harstad i den tiden Trondenes Totalafholdsforening var i aktivitet. [[Trondenes Samtalelag]], som i sin tid ble initiert av og fikk som første formann redaktør Peter Oluf Klinge var en av disse andre:

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto av Ole Aas

2024-08-19T07:52:20Z

Satt inn foto av Ole Aas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 07:52
Linje 29:		Linje 29:

	Etter at regnskapet var opplest og vedtatt ble det foretatt valg på formann, to styremedlemmer og en suppleant: Formann ble kjøpmann Paul Figenschau, styremedlem; menighetsforstander O.B. Hansson og kjøpmann Eduard Erichsen. Suppleant: Kjøpmann [[Karl Hall]] – alle Tromsø. Flere små organisatoriske saker ble gjennomgått før møtet ble avsluttet med en anmodning til departementet om å få stoppet øl- og vinserveringen på [[Tromsø Amts Dampskibsselskab\|Tromsø Amts Dampskib]] – etter forslag fra representanten fra Balsfjord.<ref>«Harstad. Tromsø Kredsmøde» i Tromsø Amtstidende 13. juli 1888.</ref>		Etter at regnskapet var opplest og vedtatt ble det foretatt valg på formann, to styremedlemmer og en suppleant: Formann ble kjøpmann Paul Figenschau, styremedlem; menighetsforstander O.B. Hansson og kjøpmann Eduard Erichsen. Suppleant: Kjøpmann [[Karl Hall]] – alle Tromsø. Flere små organisatoriske saker ble gjennomgått før møtet ble avsluttet med en anmodning til departementet om å få stoppet øl- og vinserveringen på [[Tromsø Amts Dampskibsselskab\|Tromsø Amts Dampskib]] – etter forslag fra representanten fra Balsfjord.<ref>«Harstad. Tromsø Kredsmøde» i Tromsø Amtstidende 13. juli 1888.</ref>
			[[Fil:Ole Aas - lærer.jpg\|miniatyr\|Ole Heide Aas, oftest benevnt Ole Aas var en høyt respektert lærer, som tidlig ble høyt verdsatt innen avholdsbevegelsen.]]
	Neste møte i regi av Trondenes Totalafholdsforening som vi har funnet ble holdt hos [[Johan Mikkelsen]] på Sama den 6. januar 1889 kl. 1700.<ref>Annonse: «Bekjendtgjørelser» i Tromsø Amtstidende 4. januar 1889.</ref>		Neste møte i regi av Trondenes Totalafholdsforening som vi har funnet ble holdt hos [[Johan Mikkelsen]] på Sama den 6. januar 1889 kl. 1700.<ref>Annonse: «Bekjendtgjørelser» i Tromsø Amtstidende 4. januar 1889.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2024-08-19T07:41:49Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 07:41
Linje 48:		Linje 48:

	Midt i juli [[1890]] ble det igjen mobilisert. Trondenes Totalafholdsforening innbød da befolkningen til å diskutere hva som kunne gjøres for å hemme den omseggripende ulovlige alkoholomsetningen under Handelsstevnet (markedet). Foreningen hadde engasjert redaktør Klinge til å innlede, og man ønsket spesielt presten og legestanden velkommen til kommunelokalet.<ref>Annonse: «Trondenæs Totalafholdsforening» i Tromsø Amtstidende 17. juli 1890.</ref> Det er ikke funnet referat fra dette møtet, som ser ut til å ha vært det siste møtet i regi av Trondenes Totalafholdsforening. Derimot fant vi et oppslag i Tromsø Amtstidende som forteller om et meget godt besøkt marked, der det enkelte dager var kommet henimot 4000 besøkende. Handelen blomstret og folk moret seg – og: «Der sporedes iaar en bedre Orden end tidligere, hvilket formentlig maa tilskrives Folkets tiltagende Afsky for misbrug af berusende Drikke.»<ref>«Markedsberetning. Handelsstevnet i Harstad» i Tromsø Amtstidende 15. juni 1890.</ref> Så hvorfor da skrike opp om ulovlig alkoholomsetning?.		Midt i juli [[1890]] ble det igjen mobilisert. Trondenes Totalafholdsforening innbød da befolkningen til å diskutere hva som kunne gjøres for å hemme den omseggripende ulovlige alkoholomsetningen under Handelsstevnet (markedet). Foreningen hadde engasjert redaktør Klinge til å innlede, og man ønsket spesielt presten og legestanden velkommen til kommunelokalet.<ref>Annonse: «Trondenæs Totalafholdsforening» i Tromsø Amtstidende 17. juli 1890.</ref> Det er ikke funnet referat fra dette møtet, som ser ut til å ha vært det siste møtet i regi av Trondenes Totalafholdsforening. Derimot fant vi et oppslag i Tromsø Amtstidende som forteller om et meget godt besøkt marked, der det enkelte dager var kommet henimot 4000 besøkende. Handelen blomstret og folk moret seg – og: «Der sporedes iaar en bedre Orden end tidligere, hvilket formentlig maa tilskrives Folkets tiltagende Afsky for misbrug af berusende Drikke.»<ref>«Markedsberetning. Handelsstevnet i Harstad» i Tromsø Amtstidende 15. juni 1890.</ref> Så hvorfor da skrike opp om ulovlig alkoholomsetning?.
			[[Fil:Sang til avholdssaken av A.M. Gjertsen i Senjens Tidende 15.10.1887.jpg\|miniatyr\|Andreas Mikal Gjertsen laget denne hyldesten til Trondenes Totalafholdsforening]]
	== Sluttord ==		== Sluttord ==
	Foran har vi sett at andre aktører også engasjerte seg i avholdssaken i Harstad i den tiden Trondenes Totalafholdsforening var i aktivitet. [[Trondenes Samtalelag]], som i sin tid ble initiert av og fikk som første formann redaktør Peter Oluf Klinge var en av disse andre:		Foran har vi sett at andre aktører også engasjerte seg i avholdssaken i Harstad i den tiden Trondenes Totalafholdsforening var i aktivitet. [[Trondenes Samtalelag]], som i sin tid ble initiert av og fikk som første formann redaktør Peter Oluf Klinge var en av disse andre:

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde av Peter Oluf Klinge

2024-08-19T07:37:15Z

Satt inn bilde av Peter Oluf Klinge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 07:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Johan M. Jacobsen.jpg\|Johan M. Jacobsen var en av medlemmene i Trondenes Totalafholdsforening\|Ukjent}}		{{Thumb\|Johan M. Jacobsen.jpg\|[[Johan M. Jacobsen]] var en av medlemmene i Trondenes Totalafholdsforening\|Ukjent}}
	'''[[Trondenes Totalafholdsforening]]''' var et totalavholdslag tilsluttet [[Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab]]. Laget må ha vært etablert enten før eller midt på [[1880-tallet]]. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i [[Balsfjord kommune\|Balsfjord]] den 8. og 9. juli [[1887]]. Her framgår det at [[K. Eliassen]] representerte Trondenesforeningen på møtet.<ref>«Afholdssagen» i Senjens Tidende 30. juli 1887.</ref>		'''[[Trondenes Totalafholdsforening]]''' var et totalavholdslag tilsluttet [[Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab]]. Laget må ha vært etablert enten før eller midt på [[1880-tallet]]. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i [[Balsfjord kommune\|Balsfjord]] den 8. og 9. juli [[1887]]. Her framgår det at [[K. Eliassen]] representerte Trondenesforeningen på møtet.<ref>«Afholdssagen» i Senjens Tidende 30. juli 1887.</ref>

Linje 8:		Linje 8:

	I boka ''Det norske totalafholdsselskab'' av sogneprest [[A. Halvorsen]] som ble utgitt på totalavholdsselskapets forlag i forbindelse med alkoholkongressen i [[Kristiania]] i [[1890]] forteller Halvorsen blant annet om [[Asbjørn Kloster]]s altomfattende arbeid for avholdssaken der vi fester oss ved at «Han reiste om og holdt foredrag rundt hele landets kyst, fra [[Fredrikshald]] til Tromsø,(…)».<ref>«Asbjørn Kloster. – Den første totalafholdsforenings stiftelse» i Det Norske totalafholdsselskab 1859-1890. Side 8.</ref> Fra [[1877]] får selskapet (D.N.T.) statsbidrag til «virksomhed for afholdssagens fremme». Agentvirksomheten skjøt fart, og især merker man seg at «selskapet fikk sine første foreninger i det nordlige Norge idet Throndhjems, Tromsø og Hammerfest foruden endel andre foreninger deroppe etableredes».<ref>«Totalafholdsselskabet fra 1876 til 1879» i Det Norske totalafholdsselskab 1859-1890. Side 13.</ref>		I boka ''Det norske totalafholdsselskab'' av sogneprest [[A. Halvorsen]] som ble utgitt på totalavholdsselskapets forlag i forbindelse med alkoholkongressen i [[Kristiania]] i [[1890]] forteller Halvorsen blant annet om [[Asbjørn Kloster]]s altomfattende arbeid for avholdssaken der vi fester oss ved at «Han reiste om og holdt foredrag rundt hele landets kyst, fra [[Fredrikshald]] til Tromsø,(…)».<ref>«Asbjørn Kloster. – Den første totalafholdsforenings stiftelse» i Det Norske totalafholdsselskab 1859-1890. Side 8.</ref> Fra [[1877]] får selskapet (D.N.T.) statsbidrag til «virksomhed for afholdssagens fremme». Agentvirksomheten skjøt fart, og især merker man seg at «selskapet fikk sine første foreninger i det nordlige Norge idet Throndhjems, Tromsø og Hammerfest foruden endel andre foreninger deroppe etableredes».<ref>«Totalafholdsselskabet fra 1876 til 1879» i Det Norske totalafholdsselskab 1859-1890. Side 13.</ref>
			{{thumb\|Peter Oluf Klinge 2.jpg\|Redaktør [[Peter Oluf Klinge]] var godtemplar, men så nytten av et godt samvirke mellom avholdsorganisasjonene.}}
	Av dette kan vi i et hvert fall ikke utelukke at Trondenes Totalafholdsforening kan ha vært stiftet så tidlig som på [[1870-tallet]]. Geografisk omfattet foreningen blant annet handelsstedet [[Harstadsjøen]] dit [[Jakob Klæboe]] kom sist på [[1860-tallet]] og startet handelsvirksomhet omtrent samtidig som også [[Peder Lie Hansen]] etablerte seg i [[1871]], slik også trønderen [[Ole Huseby]] gjorde i [[1872]]. I perioden som fulgte gikk det sakte og slett ikke fort med utviklingen av strandstedet. Eksempelvis kom ikke det første «[[Handelsstevnet paa Harstad]]» før i [[1888]]. Det eneste «store» som hadde skjedd til da, var at en skrivelærer fra [[Trondheim]]; [[Peter Oluf Klinge]] hadde fått med seg et par framsynte menn til å etablere [[Senjens Tidende]]; Harstads første avis. Denne avisa kom med et prøvenummer like før jula [[1886]] og sin «førsteutgave» den 2. april 1887. Men; det faktum at handelsstevnet (Markedet) sommeren 1888 trakk over 3000 besøkende forteller oss at stedet hadde et rikt befolket omland. Slik ser vi at det meget vel kan ha vært etablert en totalavholdsforening i herredet en god del år før det årsmøtet vi foran har sett at Trondenes-foreningen deltok på i Balsfjord i 1887.		Av dette kan vi i et hvert fall ikke utelukke at Trondenes Totalafholdsforening kan ha vært stiftet så tidlig som på [[1870-tallet]]. Geografisk omfattet foreningen blant annet handelsstedet [[Harstadsjøen]] dit [[Jakob Klæboe]] kom sist på [[1860-tallet]] og startet handelsvirksomhet omtrent samtidig som også [[Peder Lie Hansen]] etablerte seg i [[1871]], slik også trønderen [[Ole Huseby]] gjorde i [[1872]]. I perioden som fulgte gikk det sakte og slett ikke fort med utviklingen av strandstedet. Eksempelvis kom ikke det første «[[Handelsstevnet paa Harstad]]» før i [[1888]]. Det eneste «store» som hadde skjedd til da, var at en skrivelærer fra [[Trondheim]]; [[Peter Oluf Klinge]] hadde fått med seg et par framsynte menn til å etablere [[Senjens Tidende]]; Harstads første avis. Denne avisa kom med et prøvenummer like før jula [[1886]] og sin «førsteutgave» den 2. april 1887. Men; det faktum at handelsstevnet (Markedet) sommeren 1888 trakk over 3000 besøkende forteller oss at stedet hadde et rikt befolket omland. Slik ser vi at det meget vel kan ha vært etablert en totalavholdsforening i herredet en god del år før det årsmøtet vi foran har sett at Trondenes-foreningen deltok på i Balsfjord i 1887.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto av Johan M. Jacobsen

2024-08-19T07:32:11Z

Satt inn foto av Johan M. Jacobsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
			{{Thumb\|Johan M. Jacobsen.jpg\|Johan M. Jacobsen var en av medlemmene i Trondenes Totalafholdsforening\|Ukjent}}
	'''[[Trondenes Totalafholdsforening]]''' var et totalavholdslag tilsluttet [[Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab]]. Laget må ha vært etablert enten før eller midt på [[1880-tallet]]. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i [[Balsfjord kommune\|Balsfjord]] den 8. og 9. juli [[1887]]. Her framgår det at [[K. Eliassen]] representerte Trondenesforeningen på møtet.<ref>«Afholdssagen» i Senjens Tidende 30. juli 1887.</ref>		'''[[Trondenes Totalafholdsforening]]''' var et totalavholdslag tilsluttet [[Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab]]. Laget må ha vært etablert enten før eller midt på [[1880-tallet]]. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i [[Balsfjord kommune\|Balsfjord]] den 8. og 9. juli [[1887]]. Her framgår det at [[K. Eliassen]] representerte Trondenesforeningen på møtet.<ref>«Afholdssagen» i Senjens Tidende 30. juli 1887.</ref>

Gunnar E. Kristiansen på 18. aug. 2024 kl. 18:38

2024-08-18T18:38:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2024 kl. 18:38
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Trondenes Totalafholdsforening]]		[[Kategori:Trondenes Totalafholdsforening]]
	[[Kategori:~~Tromsø krets~~]]		[[Kategori:Troms fylke av D.N.T.]]
	[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]		[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
	[[Kategori:Etableringer i 1870-åra]]		[[Kategori:Etableringer i 1870-åra]]
	[[Kategori:Opphør i 1880-åra]]		[[Kategori:Opphør i 1880-åra]]

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2024-08-18T18:35:17Z

Ny side

Ny side

'''[[Trondenes Totalafholdsforening]]''' var et totalavholdslag tilsluttet [[Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab]]. Laget må ha vært etablert enten før eller midt på [[1880-tallet]]. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i [[Balsfjord kommune|Balsfjord]] den 8. og 9. juli [[1887]]. Her framgår det at [[K. Eliassen]] representerte Trondenesforeningen på møtet.<ref>«Afholdssagen» i Senjens Tidende 30. juli 1887.</ref>

== Litt historikk ==
Foran tar vi som en selvfølge at totalavholdslaget i [[Trondenes kommune|Trondenes]] må ha blitt etablert en tid før det ble representert på kretsmøtet i Balsfjord i 1887. Det er imidlertid ikke lyktes å finne ut når laget ble stiftet, men vi ser at det var tilmeldt «Tromsø kreds», som ble stiftet i [[Tromsø]] i [[1882]]<ref>Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859, side 179. Oslo 1954. </ref>, noen uker etter at [[Det Norske Totalavholdsselskap]]s 15. generalmøte (landsmøte) var avviklet i Tromsø.<ref>Annonse «Totalafholdsforeningen» i Tromsø Stiftstidende 30. juli og 13. august 1882.</ref> Når Trondenes Totalafholdsforening var etablert kan vi altså ikke si for sikkert, men [[Tromsø Avholdslag|Tromsø Totalafholdsforening]], som ble stiftet 4. mars [[1866]] og opptatt som medlem av [[D.N.T.]] 11.januar [[1878]]<ref>Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859, side 181. Oslo 1954.</ref>, og som tok initiativet til å få stiftet Tromsø krets, må nødvendigvis ha hatt en del foreninger både i amtet og stiftet som plausible medlemmer av en slik kretsforening. I annonser før Det norske Totalafholdsselskabs 15. Generalmøde skulle holdes i Tromsø 26. og 27. juli 1882 lød teksten: «(…) Totalafholdsforeningerne inden Stiftet opfordres specielt til at sende Deputerede til dette, da Kredsforening agtes stiftet.(...)»<ref>Annonse «Det norske Totalafholdsselskabs 15de Generalmøde» i Tromsø Stiftstidende 25. juni og 9. juli 1882.</ref> Denne teksten inviterer altså også lag i [[Nordland fylke|Nordland]] og [[Finnmark fylke|Finnmark]] til å slutte opp om denne første nordnorske kretsforeningen som var under etablering i 1882. I følge en notis i avisa [[Finmarkens Amtstidende]] skal det ha blitt etablert en totalavholdsforening i [[Vardø]] med «en 60 Medlemmer» i [[1879]].<ref>«Fra Vardø skrives den 12te dennes» i Finmarkens Amtstidende 22. mars 1879.</ref> Ellers vet vi at det var etablert store foreninger i [[Bodø]], [[Mosjøen]] og andre sentra i Nordland. De kilder vi har hatt tilgjengelige viser imidlertid at finnmarkslaget kun fikk kort tid i kretsen, og ellers er verken finnmarkslaget eller foreninger fra Nordland representert i de kretsmøtene vi har hatt tilgang til fra 1886 og framover.

På kretsmøtet i Balsfjord møtte 18 utsendinger (deputerte) fra disse foreningene: [[Kvæfjord Totalafholdsforening]], [[Fauskevåg Avholdslag|Fuskevaagene Totalafholdsforening]], [[Sørreisa Avholdslag|Reisens Totalafholdsforening]], [[Øverbuygd Avholdslag|Øverbygdens Totalafholdsforening]], [[Mellembygdens Totalafholdsforening]], [[Lerstrandens Totalafholdsforening]], [[Øvre Bardo Totalafholdsforening]], [[Målselv Avholdslag|Maalselvens Totalafholdsforening]], [[Malangens Totalafholdsforening]], [[Balsfjord Avholdslag|Balsfjords Totalafholdsforening]] og Tromsø Totalafholdsforening.<ref>«Afholdssagen» i Senjens Tidende 30. juli 1887.</ref> Fra kretsstyret møtte formannen [[Eduard B. Erichsen]] som ble valgt til møtets ordfører med [[Ole B. Hansson|O.B. Hansson]] som vara. Det ble bestemt at styret fortsatt skulle ha sete i Tromsø, og ved valgene ble [[Paul Figenschau]] ny kretsformann som fikk disse med seg i styret: Eduard B. Erichsen, [[O. Eidissen]], [[Chr. Tobiessen]] og O.B. Hansson. Det ble og bestemt at neste kretsmøte skulle være i Trondenes. Som sedvanlig var det bønn både foran og etter hver økt i forhandlingene. Oppbyggelser og foredrag ble holdt av Chr. Tobiessen og O.B. Hansson.<ref>«Kredsmødet for Tromsø kreds i det norske Totalafholdsselskab» i Nordposten 2. august 1887.</ref>

I boka ''Det norske totalafholdsselskab'' av sogneprest [[A. Halvorsen]] som ble utgitt på totalavholdsselskapets forlag i forbindelse med alkoholkongressen i [[Kristiania]] i [[1890]] forteller Halvorsen blant annet om [[Asbjørn Kloster]]s altomfattende arbeid for avholdssaken der vi fester oss ved at «Han reiste om og holdt foredrag rundt hele landets kyst, fra [[Fredrikshald]] til Tromsø,(…)».<ref>«Asbjørn Kloster. – Den første totalafholdsforenings stiftelse» i Det Norske totalafholdsselskab 1859-1890. Side 8.</ref> Fra [[1877]] får selskapet (D.N.T.) statsbidrag til «virksomhed for afholdssagens fremme». Agentvirksomheten skjøt fart, og især merker man seg at «selskapet fikk sine første foreninger i det nordlige Norge idet Throndhjems, Tromsø og Hammerfest foruden endel andre foreninger deroppe etableredes».<ref>«Totalafholdsselskabet fra 1876 til 1879» i Det Norske totalafholdsselskab 1859-1890. Side 13.</ref>

Av dette kan vi i et hvert fall ikke utelukke at Trondenes Totalafholdsforening kan ha vært stiftet så tidlig som på [[1870-tallet]]. Geografisk omfattet foreningen blant annet handelsstedet [[Harstadsjøen]] dit [[Jakob Klæboe]] kom sist på [[1860-tallet]] og startet handelsvirksomhet omtrent samtidig som også [[Peder Lie Hansen]] etablerte seg i [[1871]], slik også trønderen [[Ole Huseby]] gjorde i [[1872]]. I perioden som fulgte gikk det sakte og slett ikke fort med utviklingen av strandstedet. Eksempelvis kom ikke det første «[[Handelsstevnet paa Harstad]]» før i [[1888]]. Det eneste «store» som hadde skjedd til da, var at en skrivelærer fra [[Trondheim]]; [[Peter Oluf Klinge]] hadde fått med seg et par framsynte menn til å etablere [[Senjens Tidende]]; Harstads første avis. Denne avisa kom med et prøvenummer like før jula [[1886]] og sin «førsteutgave» den 2. april 1887. Men; det faktum at handelsstevnet (Markedet) sommeren 1888 trakk over 3000 besøkende forteller oss at stedet hadde et rikt befolket omland. Slik ser vi at det meget vel kan ha vært etablert en totalavholdsforening i herredet en god del år før det årsmøtet vi foran har sett at Trondenes-foreningen deltok på i Balsfjord i 1887.

== Lagsaktiviteter ==
Liksom for å konfirmere hva vi foran har spekulert i, ser vi at redaktøren i den nylig etablerte Harstad-avisa Senjens Tidende, Peter Oluf Klinge, som kom med sitt første nummer 2 april 1887, allerede i mai 1887 inviterte til avholdsmøte i [[Trondenes kommune]]s «kommunelokale» i Harstad, søndag kl. 5. Møtet var for «alle totalafholdsforeninger og godtemplarlogen» der møtetemaet var «Er rusdrikhandelen i bygden nødvendig». Andre interesserte ble og innbudt.<ref>Annonse: «Afholdsmøde Søndag aften kl. 5» i Senjens Tidende 14. mai 1887.</ref> Når invitasjonen bruker betegnelsen «alle totalafholdsforeninger» betyr det alle totalavholdsforeninger i avisas nedslagsfelt, som da var Trondenes herred. Ved en grundig gjennomgang av mikrofilmer og digitaliserte aviser utgitt i Troms fylke fra tidlig i 1870-åra og fram til ut i [[1920-åra]] er vi kommet til at det i angjeldende annonse fra mai 1887 dreier seg om tre totalavholdsforeninger. Nemlig foreningene med nedslagsfelt i [[Melvik]], [[Sørvik]], [[Brokvik (grend)|Brokvik]], [[Halsebø]], [[Vollstad]] og [[Fauskevåg]] som dannet [[Fauskevåg Avholdslag|Fuskevaagenes Totalafholdsforening]], mens [[Kilhus]], [[Berg]], [[Hagan]], [[Sama (Harstad)|Sama]], [[Trondenes]]-halvøya, [[Harstadhamn]], [[Harstadsjøen]], [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]], [[Harstadbotn]], [[Gangsås]], [[Stangnes]] og [[Kanebogen]] dannet [[Trondenes Totalafholdsforening]]. Vi skal siden se at det for [[Kilbotn]], [[Forrahamn]], [[Kila]], [[Osnes]], [[Medkila]], [[Holtet]] og [[Breivik]] ble dannet [[Bredvik Totalafholdsforening]].

Det er ikke funnet noe referat fra møtet i mai 1887, men referat fra møtet i baptistmenighetens forsamlingshus i Balsfjord den 8. og 9. juli 1887, fortalte oss jo at også Fuskevaagenes forening var representert på møtet i Balsfjord. De referatene vi fant i Senjens Tidende for 30. juli 1887 og [[Nordposten]] den 2. august 1887 fortalte ikke noe om forhandlingenes gang ut over diverse resolusjoner, så hvorvidt lærer Markussen fra Fauskevåg og K. Eliassen fra Trondenes-foreningen fikk gjort seg gjeldende i noen av dagsordenens åtte saker vet vi ikke.

[[K. T. Bergersen]], Johs. Jakobsen og P.O. Klinge sammenkalte til nytt folkemøte på kommunelokalet søndag 18. september 1887. Nå ville man diskutere Forbudsloven.<ref>Annonse: «Folkemøde» i Senjens Tidende 17. september 1887.</ref> De tre initiativtakerne var alle totalister; Bergersen fra Bredvik Totalafholdsforening, Jakobsen fra Trondenes Totalafholdsforening, mens redaktør Klinge var godtemplar, medlem av [[Losje «Asbjørn Selsbane»|Loge «Asbjørn Selsbane»]]. Hvordan dette møtet artet seg etter foredraget som skulle holdes av en av de tre, vet vi heller ikke, men vi kan konstatere at Trondenes Totalafholdsforening ikke manglet arbeidsoppgaver. En notis i lokalavisa i november [[1897]] fortalte at Trondenes herredsstyrelse enstemmig hadde vedtatt å «bevilge øl- og vinrett for handelsstedene [[Gressholman|Græsholmen]], [[Sandtorg|Sandtorv]] og [[Skånland|Skaanland]], samt gitt en ølrett til Harstadsøen».<ref>«Harstad den 19de november» i Senjens Tidende 19. november 1887.</ref>

== Foreningens møter ==
Det første møte kunngjort for Trondenes totalafholdsforening fant vi på trykk i Senjens Tidende den 8. juni 1888. Der fortalte annonsen at møtet skulle være «Søndag den 10de Juli Kl. 4 efterm.» og at «Medlemmerne anmodes paa det indstendigste om at afgive Møde. Adgang for alle».<ref>Annonse: «Bekjendtgjørelse» i Senjens Tidende 8. juni 1888.</ref> Vi kan godt se at dette møtet nok var innkalt for å drøfte og forberede kretsmøtet som Balsfjord-møtet i 1887 hadde bestemt skulle arrangeres i Trondenes i 1888.

24. og 29. juni 1888 annonserte Kredsbestyrelsen i Tromsø Kreds under Det norske Totalafholdsselskab henholdsvis i [[Tromsø Stiftstidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] at Kredsmødet for Tromsø Kreds skulle avholdes i Harstad onsdag den 11. og torsdag den 12. juli 1888.

Allerede 13. juli kunne Tromsø Amtstidende publisere referat fra møtet. Her gikk det fram at møtet startet med «Afsyngelse af Salmen No. 1 i Landstads salmebog, hvorefter Bergersen holdt en hjertelig Bøn til Gud om, at han vilde lægge sin Velsignelse til den Gjærning som Forsamlingen var valgt til at varetage». Til å lede møtet ble kjøpmann [[Paul Figenschau]] fra Tromsø valgt som ordstyrer. Sekretær ble lærer [[Peter Christian Aronsen Lunde|P.C. Aronsen]] fra [[Indre Gryta Totalafholdsforening]] og som referenter valgte man lærer Nilsen fra Trondenes-foreningen og Jakobsen fra [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]]. Før forhandlingene startet ble det og bestemt at emissær [[Mons Olsen]] og redaktør Klinge fikk delta i forhandlingene – dog uten stemmerett. I mellomtiden hadde en deputasjon fra «losje Asbjørn Selsbane» ankommet. Den ble ledet av redaktør Klinge som frambar en hilsen fra losjen der hovedsaken var å ønske kretsmøtets forhandlinger hell og lykke, og samtidig ønsket om at møtet ville bidra til «et mæktig Samarbeide mellom de forskjellige Afholdsgrene her nord.(…)».

Et av dagsordenens punkt var om hvor skadelig bruken av alkohol er. Den ble innledet av emissær Olsen, som gikk sterkt ut med at både moral og sedelighet led mye under bruken av berusende drikk. Etter en lang debatt omkring temaet fremkom tre forslag til resolusjon hvor redaktør Klinges forslag ble vedtatt:
«'''Kredsforsamlingen udtaler, at den Indvending som ofte gjøres ligeoverfor Afholdsfolket, at det totale Afhold fra berusende Drikke ikke fremmer Moral og Sædelighed mere end Maadehold er ved daglige Erfaringer godtgjort at være fuldstændig feilagtige, idet den mest maadeholdne Brug af Rusdrikke let leder til Misbrug og Brud paa Moral og Sædelighed'''».

Etter at regnskapet var opplest og vedtatt ble det foretatt valg på formann, to styremedlemmer og en suppleant: Formann ble kjøpmann Paul Figenschau, styremedlem; menighetsforstander O.B. Hansson og kjøpmann Eduard Erichsen. Suppleant: Kjøpmann [[Karl Hall]] – alle Tromsø. Flere små organisatoriske saker ble gjennomgått før møtet ble avsluttet med en anmodning til departementet om å få stoppet øl- og vinserveringen på [[Tromsø Amts Dampskibsselskab|Tromsø Amts Dampskib]] – etter forslag fra representanten fra Balsfjord.<ref>«Harstad. Tromsø Kredsmøde» i Tromsø Amtstidende 13. juli 1888.</ref>

Neste møte i regi av Trondenes Totalafholdsforening som vi har funnet ble holdt hos [[Johan Mikkelsen]] på Sama den 6. januar 1889 kl. 1700.<ref>Annonse: «Bekjendtgjørelser» i Tromsø Amtstidende 4. januar 1889.</ref>

Det stilner, og vi finner ikke noe verken fra eller om laget før langt ut på høsten 1889. Men da inviterer disse seks til Afholdsmøde der både sakens meningsfeller og motstandere var velkommen:
Lærer Bergersen, kaiarbeider Jakobsen, lærer Aronsen, [[Ole Heide Aas|lærer Aas]], lærer Markussen og redaktør Klinge. Vi skjønner at de seks mennene er fra forskjellige steder rundt om i det store Trondenes herred; [[Fauskevåg]], [[Breivika]], [[Grytøya]], [[Sama (Harstad)|Sama]] og [[Harstad]]. Fem punkter ville bli tatt opp til diskusjon:
* 1: Om statsmonopol ved Bergersen.
* 2: Om forbud ved Klinge.
* 3: Om skolen og avholdssaken ved Markussen.
* 4: Alkoholens virkning på det menneskelige legeme ved Aronsen.
* 5: Om avholdsarbeidets berettigelse på sitt nåværende stadium og dets fremtidige konsekvenser ved Aas.
Til sist poengterte annonsen at leger og motstandere av temaene ble ønsket særlig velkommen.<ref>Annonse: «Bekjentgjørelser. Afholdsmøde» i Tromsø Amtstidende 27. oktober 1889.</ref>

Referat fra dette møtet fant vi i [[Tromsø Amtstidende|Amtstidende]] en ukes tid senere. Her går det fram at to av sakene som skulle vært behandlet; pkt. 4 og 5, ble utsatt til et seinere møte. Til lærer Bergersens innledning om statsmonopol fremmet redaktør Klinge et forslag som vant enstemmig tilslutning i det overfylte lokalet. Klinge poengterte at det ikke var lurt å gi staten monopol på brennevinshandelen, både av hensyn til hvilke følger det ville få for beskatningen men også at folkets direkte innflytelse på innskrenkingen av handel med rusdrikk derved ville bli vanskeliggjort.

Til saken om forbud var det igjen Klinge som fikk sitt forslag godkjent av forsamlingen. Her heter det blant annet at selv om det ble gjennomført forbud så ville samfunnet; land og folk, få betydelige fordeler, så mente man at det for tiden ikke var tjenlig å gå hele linja ut, men at man skulle aktsomt påse å støtte all innskrenkning av salget av alkohol. Det ble samtidig påpekt at staten måtte øke sin støtte til avholdsorganisasjonene. Ved valgene ble nødvendigheten av å få nominert og valgt kompromissløse avholdsfolk inn i så vel herredstyrer som Storting sett som veldig viktig.

I saken om avholdssaken og skolen fremmet innlederen; lærer Markussen forslaget som vant hele forsamlingens tillit til uttalelse: «I erkjennelsen av den skade som alkoholen forvolder må det være skolens oppgave å gi elevene opplysning om den skade rusdrikkene forvolder på sjel og legeme. Totalt avhold fra alkoholholdige drikker er det sikreste middel til å unngå den skade de forvolder.»<ref>«Afholdsmødet i Harstad» i Tromsø Amtstidende 10. november 1889.</ref>

Midt i juli [[1890]] ble det igjen mobilisert. Trondenes Totalafholdsforening innbød da befolkningen til å diskutere hva som kunne gjøres for å hemme den omseggripende ulovlige alkoholomsetningen under Handelsstevnet (markedet). Foreningen hadde engasjert redaktør Klinge til å innlede, og man ønsket spesielt presten og legestanden velkommen til kommunelokalet.<ref>Annonse: «Trondenæs Totalafholdsforening» i Tromsø Amtstidende 17. juli 1890.</ref> Det er ikke funnet referat fra dette møtet, som ser ut til å ha vært det siste møtet i regi av Trondenes Totalafholdsforening. Derimot fant vi et oppslag i Tromsø Amtstidende som forteller om et meget godt besøkt marked, der det enkelte dager var kommet henimot 4000 besøkende. Handelen blomstret og folk moret seg – og: «Der sporedes iaar en bedre Orden end tidligere, hvilket formentlig maa tilskrives Folkets tiltagende Afsky for misbrug af berusende Drikke.»<ref>«Markedsberetning. Handelsstevnet i Harstad» i Tromsø Amtstidende 15. juni 1890.</ref> Så hvorfor da skrike opp om ulovlig alkoholomsetning?.

== Sluttord ==
Foran har vi sett at andre aktører også engasjerte seg i avholdssaken i Harstad i den tiden Trondenes Totalafholdsforening var i aktivitet. [[Trondenes Samtalelag]], som i sin tid ble initiert av og fikk som første formann redaktør Peter Oluf Klinge var en av disse andre:

30. september 1888 ble det holdt massemøte i kommunelokalet i Harstad hvor forhandlingsemnet var «Skal der bevilges Øl- og Vinhandel iaar?» Samtalelaget ba myndige kvinner og menn om å møte til debatten.<ref>Annonse: «Massemøde» i Senjens Folkeblad 27. september 1888.</ref> Men dessverre har vi ikke funnet noe referat fra møtet.

Så ser vi og at avholdssaken rent generelt inspirerte folket. Skipstømmermann, fisker, gardbruker og instrumentmaker [[Andreas Mikal Gjertsen|A.M. Gjertsen]] viser med sin Afholdssang hvor høyt han – og andre – verdsatte totalavholdssaken.<ref>«Afholdssagen – Afholdssang» i Senjens Tidende 15.. oktober 1887.</ref>

Det gikk tre år fra de siste tegn fra Trondenes Totalafholdsforening før lokalavisene i Harstad igjen varslet om totalavholdsaktivitet i regionen. En mann som kalte seg [[Jørg Berge|J. Berge]], agent for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] var kommet til stedet og innbød til foredrag om avholdssaken i kommunelokalet.<ref>Annonse: «Afholdsforedrag» i Senjens Folkeblad 11. november 1893.</ref> Møtet var vellykket, og Berge rykket inn ny annonse om å ville stifte en avholdsforening.<ref>Annonse: «Afholdsmøde» i Tromsø Amtstidende 15. desember 1893.</ref> Dette ledet i sin tur til følgende kommentar fra redaktør Klinge: «Afholdsmødet Søndag bringes i Erindring. Det turde maaske nettop nu være paatide igjen at optage Afholdsarbejdet her paa Stedet. Mødet anbefales til talrig Tilslutning».<ref>«Afholdsmødet» i Tromsø Amtstidende 15. desember 1893.</ref>
I dag kjenner vi resultatet: [[Harstad Avholdslag]] ble stiftet 17. desember [[1893]]. Sannsynligvis med en del av Trondenes Totalafholdsforenings tidligere medlemmer.

== Kilder ==
* Digitaliserte aviser fra perioden juli 1886 til og med desember 1893 og klipp fra mikrofilm fra avisene Senjens Tidende, Senjens Folkeblad og Tromsø Amts Folketidende fra mai 1887, samt noen eksemplarer av Tromsø Amtstidende som ikke er blitt digitalisert.
* Johnsen, Hartvig: ''Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859''. Oslo 1954.
* Halvorsen, A.: ''Det Norske totalafholdsselskab 1859-1890''. Kristiania 1890
* ''Universitetsbibliotekets årbok fra 1893'', Christiania 1896.
* ''Beretning til Det norske Totalafholdsselskabs 34. generalmøde i Tromsø 10, 11, 12 og 13 Juli 1901'', Kristiania 1901.
* Braadland, Arne og Nils Høgevold: Det Norske Totalavholdsselskap 1859-1934, Oslo 1934.
* Christiansen, Haakon Odd, Arne Fjørtoft, Stein Fossgard, Per Fuglum og Jens Risdal: ''125 år for Alles Vel Det norske totalavholdsselskap 1859-1984'', Oslo 1984.

[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Trondenes Totalafholdsforening]]
[[Kategori:Tromsø krets]]
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Etableringer i 1870-åra]]
[[Kategori:Opphør i 1880-åra]]