Trondenes kirke - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Kilder */

2025-07-03T17:47:51Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 17:47
Linje 151:		Linje 151:
	* Solheim, Kari Harham: ''Trondenes kirke i middelalderen : en kunsthistorisk analyse'', Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen våren 1996		* Solheim, Kari Harham: ''Trondenes kirke i middelalderen : en kunsthistorisk analyse'', Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen våren 1996
	*Sørgård, Inge: ''Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest'': Var Trondenes kirke befestet i middelalderen?, Masteroppgave i arkeologi, UiTØ, våren 2005		*Sørgård, Inge: ''Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest'': Var Trondenes kirke befestet i middelalderen?, Masteroppgave i arkeologi, UiTØ, våren 2005
			* Avisa Trøndelagen no.84, 24.07.1913

	== Mer litteratur om Trondenes kirke ==		== Mer litteratur om Trondenes kirke ==

Janes: /* «Kirken den er et gammelt hus» */

2025-07-03T17:44:57Z

«Kirken den er et gammelt hus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 17:44
Linje 42:		Linje 42:
	== «Kirken den er et gammelt hus» ==		== «Kirken den er et gammelt hus» ==
	Bygningsarkeolog [[Ole Egil Eide]] har en hypotese om at kirken er oppført i etapper over en lang periode. Eide tar utgangspunkt i de mange undersøkelser som andre har gjort før ham. Og han skraper så å si vekk forestillingene om at kirka er yngre enn man før hadde antatt. Da de dendrokronologiske dateringer av det opprinnelige takverket i [[kor]]et på Trondenes-domen ble utførte på [[1990-tallet]], kom man nemlig fram til at dette tømmeret var felt i 1399–1400.		Bygningsarkeolog [[Ole Egil Eide]] har en hypotese om at kirken er oppført i etapper over en lang periode. Eide tar utgangspunkt i de mange undersøkelser som andre har gjort før ham. Og han skraper så å si vekk forestillingene om at kirka er yngre enn man før hadde antatt. Da de dendrokronologiske dateringer av det opprinnelige takverket i [[kor]]et på Trondenes-domen ble utførte på [[1990-tallet]], kom man nemlig fram til at dette tømmeret var felt i 1399–1400.

	Fortellingen sier at det i koret en gang har stått 12 rikt utskårne kannikstoler. En av disse hadde en inskripsjon på latin som oversatt betyr «Svein Erikssøn, degn i Nidaros gjorde dette verk ved sin venn Peter Botolfssøn i det herrens år 1465. Beder for dem». På korets nordre side var det anbrakt en stol med to seter. En for kongen og en for dronningen. Stolen var laget av eik på toppen prydet med et kronet våpenskjold som viste en hvit løve med kortskaftet håndøks på rød bunn. På søndre side like overfor kongens stol stod bispestolen. Ikke noe av dette finnes lengre.		Fortellingen sier at det i koret en gang har stått 12 rikt utskårne kannikstoler. En av disse hadde en inskripsjon på latin som oversatt betyr «Svein Erikssøn, degn i Nidaros gjorde dette verk ved sin venn Peter Botolfssøn i det herrens år 1465. Beder for dem». På korets nordre side var det anbrakt en stol med to seter. En for kongen og en for dronningen. Stolen var laget av eik på toppen prydet med et kronet våpenskjold som viste en hvit løve med kortskaftet håndøks på rød bunn. På søndre side like overfor kongens stol stod bispestolen. Ikke noe av dette finnes lengre.

	Kirkeskipets takverk måtte vært felt i to perioder; [[1434]] og [[1504]]–[[1505]]. Av dette var det at noen sluttet at kirka var om lag 200 år yngre enn man før hadde antatt.		Kirkeskipets takverk måtte vært felt i to perioder; [[1434]] og [[1504]]–[[1505]]. Av dette var det at noen sluttet at kirka var om lag 200 år yngre enn man før hadde antatt.
	Eide sammenligner både kirkens konstruksjoner og de forskjellige funksjoner den må ha hatt relatert til tidsbolkene som kan være aktuelle med andre tilsvarende kirker i andre strøk av landet og formoder med basis i hypotesen at fundamentene ble lagt like før eller omkring år [[1200]]. Byggingen stanset opp (kanskje under [[svartedauden]]), men er blitt videreført i flere bolker, der dagens takverk over koret kan dateres til ca [[1400]], mens takverket over skipet er konstruert i to bolker; hhv [[1430]] og ca [[1500]]. Eide er på ingen måte tilfreds med egne slutninger – og vil ha flere konkrete undersøkelser, især av takverket over [[sakristi]]et og murverket under pussen.		Eide sammenligner både kirkens konstruksjoner og de forskjellige funksjoner den må ha hatt relatert til tidsbolkene som kan være aktuelle med andre tilsvarende kirker i andre strøk av landet og formoder med basis i hypotesen at fundamentene ble lagt like før eller omkring år [[1200]]. Byggingen stanset opp (kanskje under [[svartedauden]]), men er blitt videreført i flere bolker, der dagens takverk over koret kan dateres til ca [[1400]], mens takverket over skipet er konstruert i to bolker; hhv [[1430]] og ca [[1500]]. Eide er på ingen måte tilfreds med egne slutninger – og vil ha flere konkrete undersøkelser, især av takverket over [[sakristi]]et og murverket under pussen.

Janes: /* «Kirken den er et gammelt hus» */

2025-07-03T17:44:11Z

«Kirken den er et gammelt hus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 17:44
Linje 41:		Linje 41:

	== «Kirken den er et gammelt hus» ==		== «Kirken den er et gammelt hus» ==
	Bygningsarkeolog [[Ole Egil Eide]] har en hypotese om at kirken er oppført i etapper over en lang periode. Eide tar utgangspunkt i de mange undersøkelser som andre har gjort før ham. Og han skraper så å si vekk forestillingene om at kirka er yngre enn man før hadde antatt. Da de dendrokronologiske dateringer av det opprinnelige takverket i [[kor]]et på Trondenes-domen ble utførte på [[1990-tallet]], kom man nemlig fram til at dette tømmeret var felt i 1399–1400. Kirkeskipets takverk måtte vært felt i to perioder; [[1434]] og [[1504]]–[[1505]]. Av dette var det at noen sluttet at kirka var om lag 200 år yngre enn man før hadde antatt.		Bygningsarkeolog [[Ole Egil Eide]] har en hypotese om at kirken er oppført i etapper over en lang periode. Eide tar utgangspunkt i de mange undersøkelser som andre har gjort før ham. Og han skraper så å si vekk forestillingene om at kirka er yngre enn man før hadde antatt. Da de dendrokronologiske dateringer av det opprinnelige takverket i [[kor]]et på Trondenes-domen ble utførte på [[1990-tallet]], kom man nemlig fram til at dette tømmeret var felt i 1399–1400.
			Fortellingen sier at det i koret en gang har stått 12 rikt utskårne kannikstoler. En av disse hadde en inskripsjon på latin som oversatt betyr «Svein Erikssøn, degn i Nidaros gjorde dette verk ved sin venn Peter Botolfssøn i det herrens år 1465. Beder for dem». På korets nordre side var det anbrakt en stol med to seter. En for kongen og en for dronningen. Stolen var laget av eik på toppen prydet med et kronet våpenskjold som viste en hvit løve med kortskaftet håndøks på rød bunn. På søndre side like overfor kongens stol stod bispestolen. Ikke noe av dette finnes lengre.
			Kirkeskipets takverk måtte vært felt i to perioder; [[1434]] og [[1504]]–[[1505]]. Av dette var det at noen sluttet at kirka var om lag 200 år yngre enn man før hadde antatt.
	Eide sammenligner både kirkens konstruksjoner og de forskjellige funksjoner den må ha hatt relatert til tidsbolkene som kan være aktuelle med andre tilsvarende kirker i andre strøk av landet og formoder med basis i hypotesen at fundamentene ble lagt like før eller omkring år [[1200]]. Byggingen stanset opp (kanskje under [[svartedauden]]), men er blitt videreført i flere bolker, der dagens takverk over koret kan dateres til ca [[1400]], mens takverket over skipet er konstruert i to bolker; hhv [[1430]] og ca [[1500]]. Eide er på ingen måte tilfreds med egne slutninger – og vil ha flere konkrete undersøkelser, især av takverket over [[sakristi]]et og murverket under pussen.		Eide sammenligner både kirkens konstruksjoner og de forskjellige funksjoner den må ha hatt relatert til tidsbolkene som kan være aktuelle med andre tilsvarende kirker i andre strøk av landet og formoder med basis i hypotesen at fundamentene ble lagt like før eller omkring år [[1200]]. Byggingen stanset opp (kanskje under [[svartedauden]]), men er blitt videreført i flere bolker, der dagens takverk over koret kan dateres til ca [[1400]], mens takverket over skipet er konstruert i to bolker; hhv [[1430]] og ca [[1500]]. Eide er på ingen måte tilfreds med egne slutninger – og vil ha flere konkrete undersøkelser, især av takverket over [[sakristi]]et og murverket under pussen.
	Skriftlige kilder kan kanskje bygge opp under «byggestanshypotesen», sier han – men samtidig tenker han at det kunne ha vært en mulig sammenheng mellom oppføringen av det han kaller «forsvarsverkene» og et avbrudd i byggingene.		Skriftlige kilder kan kanskje bygge opp under «byggestanshypotesen», sier han – men samtidig tenker han at det kunne ha vært en mulig sammenheng mellom oppføringen av det han kaller «forsvarsverkene» og et avbrudd i byggingene.

Janes: /* Stor og viktig kirke */

2025-07-03T17:30:39Z

Stor og viktig kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 17:30
Linje 54:		Linje 54:

	== Stor og viktig kirke ==		== Stor og viktig kirke ==
	<onlyinclude>Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende [[Kannik\|kannikgjeld]]et innenfor [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] [[erkestift]] i [[seinmiddelalderen]] og tilhørte ~~dekanenved~~ domkapitlet i Nidaros. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den [[Ortodoks kristendom\|ortodokse kirke]] i øst og [[same]]ne som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.</onlyinclude>		<onlyinclude>Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende [[Kannik\|kannikgjeld]]et innenfor [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] [[erkestift]] i [[seinmiddelalderen]] og tilhørte dekanen ved domkapitlet i Nidaros. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den [[Ortodoks kristendom\|ortodokse kirke]] i øst og [[same]]ne som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.</onlyinclude>
	[[Fil:Annonse fra Trondenes kirketilsyn i Tromsø Amtstidende 05.06. 1899.jpg\|miniatyr\|Fra Tromsø Amtstidende 5. juni 1899.]]		[[Fil:Annonse fra Trondenes kirketilsyn i Tromsø Amtstidende 05.06. 1899.jpg\|miniatyr\|Fra Tromsø Amtstidende 5. juni 1899.]]
	Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved [[Domkapitel\|domkapitlet]] i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til [[sognekirke]]ne og utnevnt en av sine egne til titulær [[sogneprest]]. Dette var tidens måte å organisere [[menighet]]ene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele [[Sør-Troms]] fra og med [[Kvæfjord]] i sør til og med [[Malangen]] i nord. Allerede så tidlig som [[1350]] hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. [[Hanseatene]]s avtakerapparat for [[tørrfisk]] i [[Bergen]] ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av [[Senja]]. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i [[Dyrøy]] som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i [[Vågsfjorden]] som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes.		Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved [[Domkapitel\|domkapitlet]] i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til [[sognekirke]]ne og utnevnt en av sine egne til titulær [[sogneprest]]. Dette var tidens måte å organisere [[menighet]]ene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele [[Sør-Troms]] fra og med [[Kvæfjord]] i sør til og med [[Malangen]] i nord. Allerede så tidlig som [[1350]] hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. [[Hanseatene]]s avtakerapparat for [[tørrfisk]] i [[Bergen]] ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av [[Senja]]. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i [[Dyrøy]] som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i [[Vågsfjorden]] som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes.

Janes: /* Stor og viktig kirke */

2025-07-03T17:30:21Z

Stor og viktig kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 17:30
Linje 54:		Linje 54:

	== Stor og viktig kirke ==		== Stor og viktig kirke ==
	<onlyinclude>Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende [[Kannik\|kannikgjeld]]et innenfor [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] [[erkestift]] i [[seinmiddelalderen]]. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den [[Ortodoks kristendom\|ortodokse kirke]] i øst og [[same]]ne som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.</onlyinclude>		<onlyinclude>Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende [[Kannik\|kannikgjeld]]et innenfor [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] [[erkestift]] i [[seinmiddelalderen]] og tilhørte dekanenved domkapitlet i Nidaros. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den [[Ortodoks kristendom\|ortodokse kirke]] i øst og [[same]]ne som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.</onlyinclude>
	[[Fil:Annonse fra Trondenes kirketilsyn i Tromsø Amtstidende 05.06. 1899.jpg\|miniatyr\|Fra Tromsø Amtstidende 5. juni 1899.]]		[[Fil:Annonse fra Trondenes kirketilsyn i Tromsø Amtstidende 05.06. 1899.jpg\|miniatyr\|Fra Tromsø Amtstidende 5. juni 1899.]]
	Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved [[Domkapitel\|domkapitlet]] i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til [[sognekirke]]ne og utnevnt en av sine egne til titulær [[sogneprest]]. Dette var tidens måte å organisere [[menighet]]ene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele [[Sør-Troms]] fra og med [[Kvæfjord]] i sør til og med [[Malangen]] i nord. Allerede så tidlig som [[1350]] hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. [[Hanseatene]]s avtakerapparat for [[tørrfisk]] i [[Bergen]] ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av [[Senja]]. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i [[Dyrøy]] som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i [[Vågsfjorden]] som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes.		Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved [[Domkapitel\|domkapitlet]] i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til [[sognekirke]]ne og utnevnt en av sine egne til titulær [[sogneprest]]. Dette var tidens måte å organisere [[menighet]]ene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele [[Sør-Troms]] fra og med [[Kvæfjord]] i sør til og med [[Malangen]] i nord. Allerede så tidlig som [[1350]] hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. [[Hanseatene]]s avtakerapparat for [[tørrfisk]] i [[Bergen]] ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av [[Senja]]. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i [[Dyrøy]] som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i [[Vågsfjorden]] som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes.

Stigrp: presisering, Gjessing ble professor først senere

2025-05-29T16:51:59Z

presisering, Gjessing ble professor først senere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2025 kl. 16:51
Linje 70:		Linje 70:
	Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken.		Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken.

	I [[1939]] startet det som skulle bli en større restaurering av kirkebygget. ~~Professor~~ [[Gutorm Gjessing]] fra [[Tromsø museum]] ble tilkalt da man i tok til med å fjerne gulvet ved hovedinngangen. Så kom [[krigen 1940/1945]] og alt arbeid ikke bare stanset; Trondenes kirke ble stengt - og ikke tatt i bruk før etter fredsslutningen i 1945 - men da kun med restaurering for øye, og den ble tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Også kirkeklokkene ble tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av [[smed]]ene Ingvart og [[Ottar Arne Iversen]]. Dessuten falt det i Ottars lodd å lage smijernsrekkverk ved inngangen til sakristiet i [[1950]], for slik å sikre prestene mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.		I [[1939]] startet det som skulle bli en større restaurering av kirkebygget. Konservator [[Gutorm Gjessing (1906–1979)\|Gutorm Gjessing]] fra [[Tromsø museum]] ble tilkalt da man tok til med å fjerne gulvet ved hovedinngangen. Så kom [[krigen 1940/1945]] og alt arbeid ikke bare stanset; Trondenes kirke ble stengt - og ikke tatt i bruk før etter fredsslutningen i 1945 - men da kun med restaurering for øye, og den ble tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Også kirkeklokkene ble tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av [[smed]]ene Ingvart og [[Ottar Arne Iversen]]. Dessuten falt det i Ottars lodd å lage smijernsrekkverk ved inngangen til sakristiet i [[1950]], for slik å sikre prestene mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.

	Da restaureringen startet, ble verdigjenstander fra kirka plassert i et dertil oppsatt bølgeblikkskur på Johan Mustapartas eiendom på Bergseng - mellom der Bergseng skole ble bygd i 1954 og Einar og Anna Reppens hus. I sistnevntes hus, som ble bygd i 1939, ble det plassert et piano som hørte kirka til. En annen nabo, Magnus Alvestad, var med i kirkestyret og hadde oppsyn med skuret.		Da restaureringen startet, ble verdigjenstander fra kirka plassert i et dertil oppsatt bølgeblikkskur på Johan Mustapartas eiendom på Bergseng - mellom der Bergseng skole ble bygd i 1954 og Einar og Anna Reppens hus. I sistnevntes hus, som ble bygd i 1939, ble det plassert et piano som hørte kirka til. En annen nabo, Magnus Alvestad, var med i kirkestyret og hadde oppsyn med skuret.

Cnyborg på 19. mar. 2025 kl. 14:06

2025-03-19T14:06:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 14:06
Linje 105:		Linje 105:
	*Jacob Marinus Hvoslef (f. 1821, d. 1894), prest i Tr.nes 1864-1874, også prost i Trondenes prosti. Senere sokneprest i Kragerø.		*Jacob Marinus Hvoslef (f. 1821, d. 1894), prest i Tr.nes 1864-1874, også prost i Trondenes prosti. Senere sokneprest i Kragerø.
	*Imanuel Ottesen (f. 1831, d. ?), prest i Tr.nes 1864-1874. også prost i Trondenes prosti.		*Imanuel Ottesen (f. 1831, d. ?), prest i Tr.nes 1864-1874. også prost i Trondenes prosti.
	*[[Wilhelm ~~Pholmann~~ Leslie Bull]] (f. 1838, d. 1896), prest i Tr.nes 1889-1889.		*[[Wilhelm Pohlmann Leslie Bull (1838–1907)\|Wilhelm Pohlmann Leslie Bull]] (f. 1838, d. 1896), prest i Tr.nes 1889-1889.
	*[[Peder Adolf Ingebrigtsen]] (f. 1854, d. 1897), prest i Tr.nes 1889-1897.		*[[Peder Adolf Ingebrigtsen]] (f. 1854, d. 1897), prest i Tr.nes 1889-1897.
	*Ove Christian Gude Due (f. 1856, d. 1932), prest i Tr.nes og Skånland 1897.		*Ove Christian Gude Due (f. 1856, d. 1932), prest i Tr.nes og Skånland 1897.

PaulVIF: /* Bøker - ordnet etter publikasjonsår */

2025-02-26T08:56:57Z

Bøker - ordnet etter publikasjonsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 08:56
Linje 154:		Linje 154:

	===Bøker - ordnet etter publikasjonsår===		===Bøker - ordnet etter publikasjonsår===
	* Ryjord, Nils: ''Trondenes kirke'', Kristiania 1911. (Særtrykk av Årsberetning / Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, 1911.		* [[Nils Ryjord (1875–1926)\|Ryjord, Nils]]: ''Trondenes kirke'', Kristiania 1911. (Særtrykk av Årsberetning / Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, 1911.
	* Ryjord, Nils: ''Trondenes kirke'', Harstad 1913.		* Ryjord, Nils: ''Trondenes kirke'', Harstad 1913.
	* Marstrander, P.: ''Trondenes kirke'', Harstad 1916.		* Marstrander, P.: ''Trondenes kirke'', Harstad 1916.
Linje 169:		Linje 169:
	* X (Brosjyre) : ''Trondenes kirke'', 199-?		* X (Brosjyre) : ''Trondenes kirke'', 199-?
	* [[Eidnes, Asbjørn]]: ''Trondenes kjerke : «den Kircke har noget at sige»'', Harstad 1993		* [[Eidnes, Asbjørn]]: ''Trondenes kjerke : «den Kircke har noget at sige»'', Harstad 1993
	* Eidnes, Asbjørn: ''Trondeneshalvøya i historia'', Harstad 1995		* Eidnes, Asbjørn: ''Trondeneshalvøya i historia'', Harstad 1995


	===Artikler===		===Artikler===

Finnrind: /* Prester i Trondenes sokn */ lenker

2024-10-28T17:07:26Z

Prester i Trondenes sokn: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2024 kl. 17:07
Linje 93:		Linje 93:

	== Prester i Trondenes sokn ==		== Prester i Trondenes sokn ==
	*[[Simon Kildal]] (d.e.) (f. 1701, d. 1761), prest Tr.nes 1745-1761, også prost Senjen.		*[[Simon Kildal (1701–1761)\|Simon Kildal]] (d.e.) (f. 1701, d. 1761), prest Tr.nes 1745-1761, også prost Senjen.
	*Hans Falster (f. 1715, d. 1789), prest i Tr.nes 1761-1789, også prost i Senjen. Danbrogordenen.		*Hans Falster (f. 1715, d. 1789), prest i Tr.nes 1761-1789, også prost i Senjen. Danbrogordenen.
	*[[Fredrik Christian Vogt Bernhoft]] (f. 1743, d. 1790.), utnevnt i 1790, fraba seg embetet pga helsen		*[[Fredrik Christian Vogt Bernhoft]] (f. 1743, d. 1790.), utnevnt i 1790, fraba seg embetet pga helsen
	*[[Esten Steen (1748–1803)\|Esten Steen]] (f. 1748 på Byneset ved Trondheim, d. 1803 på Trondenes), prest Tr.nes 1791-1802, også prost i Senjen.		*[[Esten Steen (1748–1803)\|Esten Steen]] (f. 1748 på Byneset ved Trondheim, d. 1803 på Trondenes), prest Tr.nes 1791-1802, også prost i Senjen.
	*Andreas Lyng (f.1760, d.1808), prest i Tr.nes 1803-1808.		*Andreas Lyng (f.1760, d.1808), prest i Tr.nes 1803-1808.
	*[[Simon Kildal]] (d.m.) (f. 1761, d. 1826), prest i Tr.nes 1809-1826, ogå prost i Senjen. Danebrogordenen.		*[[Simon Kildal (1761–1822)\|Simon Kildal]] (d.m.) (f. 1761, d. 1826), prest i Tr.nes 1809-1826, ogå prost i Senjen. Danebrogordenen.
	*Ludvig Daae (f. ?, d. 1831), prest i Tr.nes 1823-1831		*Ludvig Daae (f. ?, d. 1831), prest i Tr.nes 1823-1831
	*[[Simon Kildal]] (d.y.) (f. 1796, d. 1837), prest i Tr.nes 1824-1837, også prost i Senjen og stortingsmann.		*[[Simon Nicolai Kildal (1796–1837)\|Simon Kildal]] (d.y.) (f. 1796, d. 1837), prest i Tr.nes 1824-1837, også prost i Senjen og stortingsmann.
	*Johan Fredrik Holst (f.1803, d. ?), prest i Tr.nes 1838-1839. Deretter prest ved Kristiania Tugthus og Slaveri.		*Johan Fredrik Holst (f.1803, d. ?), prest i Tr.nes 1838-1839. Deretter prest ved Kristiania Tugthus og Slaveri.
	*Johan Konrad Müller (. 1796, d. ?), prest i Tr.nes 1839-1863, også prost i Senjen.		*Johan Konrad Müller (. 1796, d. ?), prest i Tr.nes 1839-1863, også prost i Senjen.

Finnrind: /* Prester i Trondenes sokn */ typo

2024-09-25T06:54:49Z

Prester i Trondenes sokn: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 06:54
Linje 95:		Linje 95:
	*[[Simon Kildal]] (d.e.) (f. 1701, d. 1761), prest Tr.nes 1745-1761, også prost Senjen.		*[[Simon Kildal]] (d.e.) (f. 1701, d. 1761), prest Tr.nes 1745-1761, også prost Senjen.
	*Hans Falster (f. 1715, d. 1789), prest i Tr.nes 1761-1789, også prost i Senjen. Danbrogordenen.		*Hans Falster (f. 1715, d. 1789), prest i Tr.nes 1761-1789, også prost i Senjen. Danbrogordenen.
	*[[Fredrik Christian Vogt Bernhoft]] (f. 1743, d. 1790.), utnevnt i 1790, fraba seg ~~emebetet~~ pga helsen		*[[Fredrik Christian Vogt Bernhoft]] (f. 1743, d. 1790.), utnevnt i 1790, fraba seg embetet pga helsen
	*[[Esten Steen (1748–1803)\|Esten Steen]] (f. 1748 på Byneset ved Trondheim, d. 1803 på Trondenes), prest Tr.nes 1791-1802, også prost i Senjen.		*[[Esten Steen (1748–1803)\|Esten Steen]] (f. 1748 på Byneset ved Trondheim, d. 1803 på Trondenes), prest Tr.nes 1791-1802, også prost i Senjen.
	*Andreas Lyng (f.1760, d.1808), prest i Tr.nes 1803-1808.		*Andreas Lyng (f.1760, d.1808), prest i Tr.nes 1803-1808.