Trondheim katedralskole - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Elever */

2026-04-26T11:13:54Z

Elever

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 11:13
Linje 140:		Linje 140:
	\|[[Peter Fredrik Holst (1861–1935)\|Peter Fredrik Holst]]		\|[[Peter Fredrik Holst (1861–1935)\|Peter Fredrik Holst]]
	\|1880		\|1880
	\|Overlege og professor i indremedisin ~~1902-1930~~		\|Overlege og professor i indremedisin
	\|-		\|-
	\|[[Håkon IV Håkonsson]]		\|[[Håkon IV Håkonsson]]

Stigrp: /* Elever */ Holst

2026-04-26T11:13:29Z

Elever: Holst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 11:13
Linje 102:		Linje 102:

	{\|class="sortable wikitable"		{\|class="sortable wikitable"
	!Navn		!Navn
	!Avgangsår		!Avgangsår
	!Beskrivelse		!Beskrivelse
Linje 137:		Linje 137:
	\|1870		\|1870
	\|Statsminister, diplomat		\|Statsminister, diplomat
			\|-
			\|[[Peter Fredrik Holst (1861–1935)\|Peter Fredrik Holst]]
			\|1880
			\|Overlege og professor i indremedisin 1902-1930
	\|-		\|-
	\|[[Håkon IV Håkonsson]]		\|[[Håkon IV Håkonsson]]

PaulVIF: /* Elever */

2025-08-21T20:59:17Z

Elever

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 20:59
Linje 213:		Linje 213:
	\|1930		\|1930
	\|Arkitekt		\|Arkitekt
			\|-
			\|[[Peer Qvam (1911–1977)\|Peer Qvam]]
			\|1931
			\|Arkitekt
	\|}		\|}

Eivind Moskvil på 20. jun. 2025 kl. 12:26

2025-06-20T12:26:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Trondheim katedralskole.jpg\|Hovedbygningen i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 8, oppført i [[nyklassisisme]] i 1787, arkitekt: [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799).\| [[:Commons:User:Jensens]]\|2007~~}}{{Artikkelkoord\|63.4286466\|N\|10.3956786\|Ø~~}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trondheim katedralskole.jpg\|Hovedbygningen i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 8, oppført i [[nyklassisisme]] i 1787, arkitekt: [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799).\| [[:Commons:User:Jensens]]\|2007}}
	'''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring\|videregående skole]].</onlyinclude>		'''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring\|videregående skole]].</onlyinclude>

Linje 227:		Linje 227:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Artikkelkoord\|63.4286466\|N\|10.3956786\|Ø}}

Eivind Moskvil: Koord

2025-06-20T12:25:56Z

Koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Trondheim katedralskole.jpg\|Hovedbygningen i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 8, oppført i [[nyklassisisme]] i 1787, arkitekt: [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799).\| [[:Commons:User:Jensens]]\|2007}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trondheim katedralskole.jpg\|Hovedbygningen i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 8, oppført i [[nyklassisisme]] i 1787, arkitekt: [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799).\| [[:Commons:User:Jensens]]\|2007}}{{Artikkelkoord\|63.4286466\|N\|10.3956786\|Ø}}
	'''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring\|videregående skole]].</onlyinclude>		'''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring\|videregående skole]].</onlyinclude>

PaulVIF: /* Elever */

2025-06-06T13:02:07Z

Elever

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 13:02
Linje 105:		Linje 105:
	!Avgangsår		!Avgangsår
	!Beskrivelse		!Beskrivelse
			\|-
			\|[[Svend Borchmann Hersleb (1784–1838)\|Svend Borchmann Hersleb]]
			\|1802
			\|Første professor i teologi
	\|-		\|-
	\|[[Nikolai Astrup]]		\|[[Nikolai Astrup]]

Janes: /* Historie */

2025-04-26T21:26:14Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2025 kl. 21:26
Linje 12:		Linje 12:
	Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)\|Interimskolen]].		Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)\|Interimskolen]].

	Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799) og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. Over hovedinngangen står inskripsjonen «Monumentum pietatis Thomae Angeli» (~~monument~~ over Thomas Angells velgjørenhet). I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)\|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)\|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964.		Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799) og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. Over hovedinngangen står inskripsjonen «Monumentum pietatis Thomae Angeli» (Minne over Thomas Angells velgjørenhet). I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)\|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)\|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964.

	I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.		I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.

Janes: /* Historie */

2025-04-26T21:24:56Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2025 kl. 21:24
Linje 12:		Linje 12:
	Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)\|Interimskolen]].		Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)\|Interimskolen]].

	Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799) og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)\|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)\|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964.		Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799) og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. Over hovedinngangen står inskripsjonen «Monumentum pietatis Thomae Angeli» (monument over Thomas Angells velgjørenhet). I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)\|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)\|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964.

	I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.		I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Trondheim byleksikon 1996

2024-10-18T09:05:00Z

Robot: Erstatter mal: Trondheim byleksikon 1996

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:05
Linje 215:		Linje 215:
	* [https://snl.no/Trondheim_katedralskole Trondheim katedralskole] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Trondheim_katedralskole Trondheim katedralskole] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Trondheim katedralskole\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Trondheim katedralskole\|nb}}.
	* {{Trondheim byleksikon 1996}}		* Bratberg, Terje: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}.

	[[Kategori:Videregående utdanning]]		[[Kategori:Videregående utdanning]]

PaulVIF på 2. nov. 2023 kl. 19:12

2023-11-02T19:12:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 19:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Trondheim katedralskole.jpg\|Hovedbygningen [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 8, oppført i [[nyklassisisme]] i 1787, arkitekt: [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799).\| [[:Commons:User:Jensens]]\|2007}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trondheim katedralskole.jpg\|Hovedbygningen i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] 8, oppført i [[nyklassisisme]] i 1787, arkitekt: [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799).\| [[:Commons:User:Jensens]]\|2007}}
	'''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring\|videregående skole]].</onlyinclude>		'''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring\|videregående skole]].</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2025 kl. 21:26
Linje 12:		Linje 12:
	Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)\|Interimskolen]].		Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)\|Interimskolen]].

	Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799) og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. Over hovedinngangen står inskripsjonen «Monumentum pietatis Thomae Angeli» (~~monument~~ over Thomas Angells velgjørenhet). I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)\|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)\|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964.		Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799) og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. Over hovedinngangen står inskripsjonen «Monumentum pietatis Thomae Angeli» (Minne over Thomas Angells velgjørenhet). I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)\|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)\|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964.

	I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.		I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2025 kl. 21:24
Linje 12:		Linje 12:
	Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)\|Interimskolen]].		Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)\|Interimskolen]].

	Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799) og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)\|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)\|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964.		Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)\|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799) og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. Over hovedinngangen står inskripsjonen «Monumentum pietatis Thomae Angeli» (monument over Thomas Angells velgjørenhet). I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)\|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)\|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964.

	I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.		I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.