Trondheim tukthus - Sideversjonshistorikk

Finnrind: /* Bakgrunn */

2025-10-11T10:49:54Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2025 kl. 10:49
Linje 11:		Linje 11:
	Allerede fra 1600-tallet begynte man å plassere arbeidsføre straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der dødsstraff ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus.		Allerede fra 1600-tallet begynte man å plassere arbeidsføre straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der dødsstraff ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus.

	Trondheim hadde det såkalte ''Værkshuset'', som var en arbeidsanstalt for barn, både gutter og jenter. Det lå ved bybroen, (senere Corps de Garde) og ble etablert i 1638. Det ble lagt øde etter svenskenes innfall i 1657, men stod igjen klart i 1670. Dette brant imidlertid helt ned i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og byen fikk da behov for et nytt bygg. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet, og etter initiativ av stiftsamtmann [[Frederik Rantzau]] og biskop [[Erik Bredal]] påbød Kongen at det ble oppført et nytt «tukt- og forbedringshus» i byen.		Trondheim hadde det såkalte ''Værkshuset'', som var en arbeidsanstalt for barn, både gutter og jenter. Det lå ved bybroen, (senere Corps de Garde) og ble etablert i 1638. Det ble lagt øde etter svenskenes innfall i 1657, men stod igjen klart i 1670. Dette brant imidlertid helt ned i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og byen fikk da behov for et nytt bygg. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet, og etter initiativ av stiftsamtmann [[Frederik Rantzau]] og biskop [[Erik Bredal (1608–1672)\|Erik Bredal]] påbød Kongen at det ble oppført et nytt «tukt- og forbedringshus» i byen.

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad: /* Historie */

2025-10-01T06:38:37Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 06:38
Linje 27:		Linje 27:
	I andre etasje mot Kongens gate lå overinspektørens bolig og et lokale hvor det var salg av institusjonens produkter. Med enkelte endringer forble dette hoveddisponeringen i anlegget til langt ut på 1900-tallet. Langs ytterveggen i hvert arbeidsrom fantes tilbygg med priveter utstyrt med lufterør for å redusere lukt.		I andre etasje mot Kongens gate lå overinspektørens bolig og et lokale hvor det var salg av institusjonens produkter. Med enkelte endringer forble dette hoveddisponeringen i anlegget til langt ut på 1900-tallet. Langs ytterveggen i hvert arbeidsrom fantes tilbygg med priveter utstyrt med lufterør for å redusere lukt.

	Da Throndhjems Fæstnings Strafanstalt ble nedlagt i første halvår av 1879 ble lokalene der benyttet av tukthuset til en kvinneavdeling.		Da Throndhjems Fæstnings Strafanstalt ble nedlagt i første halvår av 1879, ble lokalene der benyttet av tukthuset til en kvinneavdeling.

	== Senere bruk ==		== Senere bruk ==
	I de siste ~~ti-årene~~ var dette ett av fire landsfengsel i Norge. Det ble som sådan nedlagt i november 1920. Lokalene holdt ikke lenger mål. Dette var da en anstalt for løsgjengere som ble satt i tvangsarbeid med mål om å forebygge tilbakefall på forbryterbanen. En periode etter nedleggelsen var det kretsfengsel her.		I de siste tiårene var dette ett av fire landsfengsel i Norge. Det ble som sådan nedlagt i november 1920. Lokalene holdt ikke lenger mål. Dette var da en anstalt for løsgjengere som ble satt i tvangsarbeid med mål om å forebygge tilbakefall på forbryterbanen. En periode etter nedleggelsen var det kretsfengsel her.

	I sørfløyen (som i dag har adresse [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] 60) ble det i 1920 innredet lokaler for lagretten i det tidligere kirkerommet for fengselskirken. Dette var en del av en full ominredning av bygningen til bruk for [[Gulating lagmannsrett\|Gula-]] og [[Frostating lagmannsrett]].		I sørfløyen (som i dag har adresse [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] 60) ble det i 1920 innredet lokaler for lagretten i det tidligere kirkerommet for fengselskirken. Dette var en del av en full ominredning av bygningen til bruk for [[Gulating lagmannsrett\|Gula-]] og [[Frostating lagmannsrett]].

Kallrustad: /* Historie */

2025-10-01T06:38:06Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 06:38
Linje 15:		Linje 15:
	== Historie ==		== Historie ==
	{{thumb\|Fangedrakt Trondheim.png\|Fangedrakt som sannsynlig ble brukt på 1800-tallet når de var på arbeid utenfor institusjonen. Den hadde bukser med tilsvarende vertikale striper.\|[[Justismuseet]]}}		{{thumb\|Fangedrakt Trondheim.png\|Fangedrakt som sannsynlig ble brukt på 1800-tallet når de var på arbeid utenfor institusjonen. Den hadde bukser med tilsvarende vertikale striper.\|[[Justismuseet]]}}
	Kongen ga tomta som en gave og hadde vært en del av [[Kommissarieløkken (Trondheim)\|Kommissarieløkken]]. Bygningen som ble reist for formålet har front mot Kongens gate og er laftet i to etasjer med stående panel og har saltak tekket med rød, krum tegl. På grunn av terrenghellingen framstår gatefasaden på en høy pusset grunnmur. Mot gata var et det høyt plankegjerde.		Kongen ga tomta som en gave og hadde vært en del av [[Kommissarieløkken (Trondheim)\|Kommissarieløkken]]. Bygningen som ble reist for formålet, har front mot Kongens gate og er laftet i to etasjer med stående panel og har saltak tekket med rød, krum tegl. På grunn av terrenghellingen framstår gatefasaden på en høy pusset grunnmur. Mot gata var et det høyt plankegjerde.

	De innsatte bestod for det meste av arbeidsføre fattige som ble tatt inn for å bli opplært til hardt arbeid og disiplin.		De innsatte bestod for det meste av arbeidsføre fattige som ble tatt inn for å bli opplært til hardt arbeid og disiplin.

Janes: /* Bakgrunn */

2025-09-30T18:58:38Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 18:58
Linje 11:		Linje 11:
	Allerede fra 1600-tallet begynte man å plassere arbeidsføre straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der dødsstraff ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus.		Allerede fra 1600-tallet begynte man å plassere arbeidsføre straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der dødsstraff ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus.

	Trondheim hadde det såkalte ''Værkshuset'', som var en arbeidsanstalt for barn, både gutter og jenter. Det lå ved bybroen, (senere Corps de Garde) og ble etablert i 1638. Dette brant imidlertid helt ned i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og byen fikk da behov for et nytt bygg. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet, og etter initiativ av stiftsamtmann [[Frederik Rantzau]] og biskop [[Erik Bredal]] påbød Kongen at det ble oppført et nytt «tukt- og forbedringshus» i byen.		Trondheim hadde det såkalte ''Værkshuset'', som var en arbeidsanstalt for barn, både gutter og jenter. Det lå ved bybroen, (senere Corps de Garde) og ble etablert i 1638. Det ble lagt øde etter svenskenes innfall i 1657, men stod igjen klart i 1670. Dette brant imidlertid helt ned i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og byen fikk da behov for et nytt bygg. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet, og etter initiativ av stiftsamtmann [[Frederik Rantzau]] og biskop [[Erik Bredal]] påbød Kongen at det ble oppført et nytt «tukt- og forbedringshus» i byen.

	== Historie ==		== Historie ==

Janes: /* Bakgrunn */

2025-09-30T18:56:30Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 18:56
Linje 11:		Linje 11:
	Allerede fra 1600-tallet begynte man å plassere arbeidsføre straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der dødsstraff ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus.		Allerede fra 1600-tallet begynte man å plassere arbeidsføre straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der dødsstraff ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus.

	Trondheim hadde det såkalte ''Værkshuset'', som var en arbeidsanstalt for barn, både gutter og jenter. Det lå ved bybroen, og ble etablert i 1638. Dette brant imidlertid helt ned i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og byen fikk da behov for et nytt bygg. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet, og etter initiativ av stiftsamtmann [[Frederik Rantzau]] og biskop [[Erik Bredal]] påbød Kongen at det ble oppført et nytt «tukt- og forbedringshus» i byen.		Trondheim hadde det såkalte ''Værkshuset'', som var en arbeidsanstalt for barn, både gutter og jenter. Det lå ved bybroen, (senere Corps de Garde) og ble etablert i 1638. Dette brant imidlertid helt ned i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og byen fikk da behov for et nytt bygg. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet, og etter initiativ av stiftsamtmann [[Frederik Rantzau]] og biskop [[Erik Bredal]] påbød Kongen at det ble oppført et nytt «tukt- og forbedringshus» i byen.

	== Historie ==		== Historie ==

Janes: /* Bakgrunn */

2025-09-30T18:53:59Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 18:53
Linje 11:		Linje 11:
	Allerede fra 1600-tallet begynte man å plassere arbeidsføre straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der dødsstraff ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus.		Allerede fra 1600-tallet begynte man å plassere arbeidsføre straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der dødsstraff ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus.

	Trondheim hadde det såkalte ''~~Verkshuset~~'', som var en arbeidsanstalt for ~~fattige kvinner~~. Det lå ved bybroen, og ~~var~~ etablert i ~~første halvdel av 1600-tallet~~. Dette brant imidlertid helt ned i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og byen fikk da behov for et nytt bygg. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet, og etter initiativ av stiftsamtmann [[Frederik Rantzau]] og biskop [[Erik Bredal]] påbød Kongen at det ble oppført et nytt «tukt- og forbedringshus» i byen.		Trondheim hadde det såkalte ''Værkshuset'', som var en arbeidsanstalt for barn, både gutter og jenter. Det lå ved bybroen, og ble etablert i 1638. Dette brant imidlertid helt ned i [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] og byen fikk da behov for et nytt bygg. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet, og etter initiativ av stiftsamtmann [[Frederik Rantzau]] og biskop [[Erik Bredal]] påbød Kongen at det ble oppført et nytt «tukt- og forbedringshus» i byen.

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad på 15. apr. 2025 kl. 07:06

2025-04-15T07:06:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 07:06
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Trondheim tukthus]]''', opprinnelig '''Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift''', fra 1885 '''Trondhjems straffeanstalt''' åpnet i en toetasjes [[empirestil\|empirebygning]] i [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 85 i [[Trondheim]] 1735 og med flere utvidelser fram til [[1788]].		'''[[Trondheim tukthus]]''', opprinnelig '''Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift''', fra 1885 '''Trondhjems straffeanstalt''' åpnet i en toetasjes [[empirestil\|empirebygning]] i [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 85 i [[Trondheim]] 1735 og med flere utvidelser fram til [[1788]].

	I årene 1909 til 1920 rommet bygningen '''Trondheim landsfengsel''' og fra 1920 til 1971 som '''Trondheim kretsfengsel avd. C'''. De siste årene, fra 1965 og til nedleggelsen ble anlegget brukt til soning for promilledømte.		I årene 1909 til 1920 rommet bygningen '''Trondheim landsfengsel''' og fra 1920 til 1971 som '''Trondheim kretsfengsel avd. C'''. De siste årene, fra 1965 og til nedleggelsen, ble anlegget brukt til soning for promilledømte.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Janes: /* Historie */

2025-04-15T06:24:13Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 06:24
Linje 27:		Linje 27:
	I andre etasje mot Kongens gate lå overinspektørens bolig og et lokale hvor det var salg av institusjonens produkter. Med enkelte endringer forble dette hoveddisponeringen i anlegget til langt ut på 1900-tallet. Langs ytterveggen i hvert arbeidsrom fantes tilbygg med priveter utstyrt med lufterør for å redusere lukt.		I andre etasje mot Kongens gate lå overinspektørens bolig og et lokale hvor det var salg av institusjonens produkter. Med enkelte endringer forble dette hoveddisponeringen i anlegget til langt ut på 1900-tallet. Langs ytterveggen i hvert arbeidsrom fantes tilbygg med priveter utstyrt med lufterør for å redusere lukt.

	Da Throndhjems Fæstnings Strafanstalt ~~(militærfengsel)~~ ble nedlagt i første halvår av 1879 ble lokalene der benyttet av tukthuset til en kvinneavdeling.		Da Throndhjems Fæstnings Strafanstalt ble nedlagt i første halvår av 1879 ble lokalene der benyttet av tukthuset til en kvinneavdeling.

	== Senere bruk ==		== Senere bruk ==

Janes: /* Historie */

2025-04-14T18:39:48Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 18:39
Linje 26:		Linje 26:
	{{thumb\|Trondhjems straffeanstalt.png\|Trondhjems straffeanstalt. Hele området var adskilt fra omverdenen av enten bygninger eller et høyt plankegjerde.\|[[Justismuseet]]\|1901-1912}}		{{thumb\|Trondhjems straffeanstalt.png\|Trondhjems straffeanstalt. Hele området var adskilt fra omverdenen av enten bygninger eller et høyt plankegjerde.\|[[Justismuseet]]\|1901-1912}}
	I andre etasje mot Kongens gate lå overinspektørens bolig og et lokale hvor det var salg av institusjonens produkter. Med enkelte endringer forble dette hoveddisponeringen i anlegget til langt ut på 1900-tallet. Langs ytterveggen i hvert arbeidsrom fantes tilbygg med priveter utstyrt med lufterør for å redusere lukt.		I andre etasje mot Kongens gate lå overinspektørens bolig og et lokale hvor det var salg av institusjonens produkter. Med enkelte endringer forble dette hoveddisponeringen i anlegget til langt ut på 1900-tallet. Langs ytterveggen i hvert arbeidsrom fantes tilbygg med priveter utstyrt med lufterør for å redusere lukt.

			Da Throndhjems Fæstnings Strafanstalt (militærfengsel) ble nedlagt i første halvår av 1879 ble lokalene der benyttet av tukthuset til en kvinneavdeling.

	== Senere bruk ==		== Senere bruk ==

Janes: /* Bakgrunn */

2025-04-14T18:34:04Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 18:34
Linje 7:		Linje 7:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{Utdypende artikkel\|Tukthus}}		{{Utdypende artikkel\|Tukthus}}
	Tukthusene som straffeform hadde som formål å være forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. Geistlig hørte anstalten fra starten av til Hospitalsstiftelsen som ansatte en prest til ~~dette~~ gjøremål. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det.		Tukthusene som straffeform hadde som formål å være forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. Geistlig hørte anstalten fra starten av til Hospitalsstiftelsen som ansatte en prest til sine gjøremål. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det.

	Allerede fra 1600-tallet begynte man å plassere arbeidsføre straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der dødsstraff ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus.		Allerede fra 1600-tallet begynte man å plassere arbeidsføre straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der dødsstraff ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus.